Konfirmasjon... men ikke konfirmert.

[AnonymBruker]

On 4/5/2008 at 3:22 PM, Guest Helen Parr said:

 

Dette er jeg helt enig i. Fest uten seremoni er en fordekt unnskyldning til å motta gaver, og det hadde vært uaktuelt hos oss.

 

På den andre siden har jeg vel så mye skepsis overfor de som faktisk velger konfirmasjon uten at det betyr noe som helst, med den forklaring at det er tradisjon.

 

Dessuten har jeg et ambivalent forhold til konfirmasjon gjennom HEF. Hva vi selv gjør om noen år, er jeg usikker på. Vi er hverken i statskirken eller noe annet sted.

Jeg er aktiv i kirken og ser ingen problem med å velge kirkelig konfirmasjon for tradisjonens skyld. Det er heller ikke hyklersk. Man kan ikke forvente at en 14-åring skal ha valgt et ferdig formulert tankesett. Mange finner en vei inn i miljøet i kirken gjennom konfirmasjonen uten nødvendigvis å kalle seg troende. Man får kjekke opplevelser og minner gjennom konfirmasjon i kirken.

Anonymkode: f226c...6ba

[AnonymBruker]

Skjønner at du føler deg lurt,  samtidig virker det som dette har blitt mer vanlig. Kjenner til flere som har valgt en markering av overgangen til " voksenlivet" og ikke nødvendigvis har hatt noen konfirmasjonsundervising. Eller har endt opp med så alternativt opplegg at man ikke nødvendigvis gjør der noe dårligere på egenhånd  

Så spørsmålet må heller bli om det kun er det som fullfører et kurs, som fortjener gaver. Eller om det er festen som utløser gavene? 

Jeg gir gave til de konfirmantene jeg er invitert i festen til.

Og jeg må si, at overgangen til de voksnes rekker, har blitt svært mangelfull i mine øyne. Mange unge mennesker fullfører dette overgangsrituale basert på tradisjon. Og de er ikke i nærheten av å inngå i de voksnes rekker. De inngår knapt i de voksnes rekker etter 18 årsdagen, selv om de formelt sett er myndige. Så hvor mye vekt man skal legge på selve kurset vet jeg ikke. Jeg fortsetter å gi gave utfra om jeg er invitert eller ikke. Så blander ikke jeg meg oppi hvordan å"konfirmanten" ble konfirmant. 

Anonymkode: 52047...a01

[AnonymBruker]

Hvis ungdommen ikke vil konfirmere seg, men bare ha et selskap, tenker jeg at det hadde vært bedre å vente til 18-årsdagen og feire den litt ekstra. Det er en mye mer logisk overgang fra barn til voksen.

Jeg har selv et fadderbarn som valgte å ikke konfirmere seg, men da var foreldrene ærlige og inviterte til middag med nær familie og faddere, de inviterte ikke til "konfirmasjon".

Anonymkode: 4a509...c31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis ungdommen ikke vil konfirmere seg, men bare ha et selskap, tenker jeg at det hadde vært bedre å vente til 18-årsdagen og feire den litt ekstra. Det er en mye mer logisk overgang fra barn til voksen.

Jeg har selv et fadderbarn som valgte å ikke konfirmere seg, men da var foreldrene ærlige og inviterte til middag med nær familie og faddere, de inviterte ikke til "konfirmasjon".

Anonymkode: 4a509...c31

Det var egentlig en ganske god ide. Det er jo ikke konfirmasjon om man ikke har konfirmert seg, så da kan man jo ikke invitere til en konfirmasjon. Men man kan invitere til fest for å feire overgangen til voksenlivet, og da er kanskje feiring av 18-års dagen mest naturlig. Man trenger ikke å feire akkurat den helgen (etter) de blir 18, for da skjønner jeg jo at de kanskje helst vil feire med venner. Men helgen før for eksempel… 

Jeg vet om ei som ikke ønsket å konfirmere seg, og der inviterte foreldrene de aller nærmeste på middag og kaker,  men det ble ikke noe stor feiring. Og da kan det jo være mye morsommere for ungdommen å heller få en større feiring med familie og slekt til 18-års dagen. 

Anonymkode: ca55e...24b

[AnonymBruker]

Det kalles nonfirmasjon og er helt greit synes jeg 

Anonymkode: 9488a...3ed

[AnonymBruker]

Da blir det bare ett helt vanlig selskap da. Litt rart synes jeg 

Anonymkode: c035d...36c

[AnonymBruker]

Kan det være det er en god grunn for hun ikke har fulgt konfirmasjonsundervisning? Sosial angst, diverse diagnoser osv? Jeg er selv i slekt med en konfirmant som avsto fra undervisning pga diverse diagnoser. Ja synes det var litt rart, men samtidig kan ikke ungdommen for de ulike hinder hen er født med, så sånn sett synes jeg det var greit å ha et lite selskap og gi gave. Livet har ikke vært enkelt, så vel fortjent egentlig. 
 

 

Anonymkode: 16a73...821

[AnonymBruker]

Tja, jeg tror neppe at det alltid er ungdommen som tar valget. Noen foreldre forventer nok at barna konfirmeres, uansett hvilken måte det gjøres på. Og barna kan nok tro det er forventet av de. For ikke å snakke om "press" om å gjøre det samme som "alle andre". 

Egentlig syns jeg at det å konfirmere seg året man blir 15år er tull. Man er ikke voksen. Og tenk hvor mange som konfirmeres kristelig bare fordi det er "tradisjon", men de vet egentlig ikke om de er kristen/kan stå inne for det. For ikke å snakke om de som ønsker å konfirmere seg på grunn av gavene/pengegaver. 

Hvis man kan sammenligne, så hadde vi privat "velkommen til verden-selskap" for vår sønn. Vi er ikke kristen, og vi ønsket ikke noe høytidelig opplegg. Vi ønsket kun å samle nærmeste familie (fordi familiene nå "spleises"). Og de aller fleste i familiene våres ønsket at vi skulle holde dåp/navnefest (men vi kalte ikke selskapet for det, da det ikke var dåp/navnefest). Vi ønsket i midlertidig ikke gaver, kun selskap. Men de fleste kom likevel med gave. Sønnen vår får selv velge om og hvor han eventuelt vil konfirmeres. På samme måte som privat "velkommen til verden-selskap", tenker jeg at privat "konfirmasjon" er ok. Ville nok ikke kalt det konfirmasjon da, men kanskje noe annet passende? Men det bør gjøres fordi ungdommen ønsker å samle familie, og f.eks ønsker å holde en tale og takke de som betyr noe. Gaver bør ikke være hovedfokus, selv om jeg tipper noen likevel gir noe. 

En annen ting man skal tenke på er at kanskje ikke alle er komfortabel med å stå foran et stort publikum i konfirmasjon. Noen kan slite med et eller annet som ikke alle vet, og derfor hoppes det over det som er høytidelig. 

Men igjen, 14-15år er for tidlig. Det skulle heller vært vanlig å feire 18årsdag på den måten. Dessuten vil gaver/penger komme mer til nytte da. Og 18åringer er mer moden, og faktisk "voksen". Det er en viktigere overgang enn 14-15år. 

Anonymkode: f5a8a...972

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan det være det er en god grunn for hun ikke har fulgt konfirmasjonsundervisning? Sosial angst, diverse diagnoser osv? Jeg er selv i slekt med en konfirmant som avsto fra undervisning pga diverse diagnoser. Ja synes det var litt rart, men samtidig kan ikke ungdommen for de ulike hinder hen er født med, så sånn sett synes jeg det var greit å ha et lite selskap og gi gave. Livet har ikke vært enkelt, så vel fortjent egentlig. 
 

 

Anonymkode: 16a73...821

Mitt barn har også diverse diagnoser (blant annet sosial angst), men fikk ta hjemmeundervisning. Så det finnes heldigvis tilrettelegging og alternativ undervisning når man skal konfirmeres også.

Anonymkode: ca55e...24b

[AnonymBruker]

Selvsagt er dette greit. Vi mennesker har alltid feiret viktige tidspunkt i livet, og brukt dem som en anledning til å samle de viktige folkene i livet vårt. At disse ritene har blitt mer standardisert gjør ikke at andre varianter av dem er mindre verdifulle. Vi mennesker trenger disse samlingene, det er vikig for oss. 
 

Neste år skal vi ha navnefest, for å feire et nytt liv i vår familie. At det kalles navnefest henger jeg meg ikke oppi, og vi skal bare feire hjemme med familie og nære venner. 

Anonymkode: a384c...d54

[sommermor]

Da hadde jeg spart de pengene. For jeg hadde ikke gitt gave i konfirmasjon der ungdommen faktisk ikke var konfirmert.

[AnonymBruker]

Enig med dem som syns 15 år uansett er for tidlig å feire overgangen fra barn til voksen. Det er utdatert. Handler nok om at ungdom i den alderen fikk mer ansvar og arbeidsoppgaver fra 15 årsalderen før i tiden. Men hva med å markere overgangen fra å være barn…til ungdom. Altså markere at tiden som barn er over?❤️

Anonymkode: 5c81f...333

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.5.2023 den 4.08):

15 år senere, hvor står vi i denne debatten nå?

Drar opp en gammel tråd fordi jeg brukte søkte opp tema da jeg nylig var oppi samme problematikk. 

Jeg ble bedt i konfirmasjonen til datteren til en god venninne. Har ikke hatt så mye kontakt siste 2 årene, men ble svært glad for å bli invitert fordi jeg har kjent konfirmanten fra hun var liten og har følt meg som litt ‘tante for henne. Hun har liten familie og dermed slo jeg litt på stortromma når det kom til gave. Ga henne en raus gave som om hun skulle være mitt tantebarn.

Så kom konfirmasjonen. Det var lagt opp som en konfirmasjon med bunader, god mat og kakebord. Ikke minst gavebord. Det ble likevel fort avklart at konfirmanten ikke hadde stått konfirmasjon, verken borgerlig eller kristelig. Hun ble bare feiret. Og de kalte det konfirmasjon.

Følte meg litt lurt. Ikke minst fordi jeg hadde gitt så stor gave. 
 

Så har jeg fått noen runder med meg selv og kommet fram til at vi tross alt lever i 2023. De færreste er kristne og konfirmasjon er vel kanskje egentlig nokså utdatert? For hva feirer vi sånn egentlig? Markerer at man nå er moden nok til å ta en eget religiøst valg? Er man egentlig det som 15 åring? Moden er man vel knapt som 18 åring.

Hva tenker dere om konfirmasjoner… som ikke er konfirmasjoner?

Anonymkode: 5c81f...333

Aldri hørt om noen som har hatt konfirmasjon uten å faktisk bli konfirmert. Men man kan jo selvfølgelig feire andre ting, f.eks ferdig med grunnskolen 

Anonymkode: dae98...5a4

[AnonymBruker]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er aktiv i kirken og ser ingen problem med å velge kirkelig konfirmasjon for tradisjonens skyld. Det er heller ikke hyklersk. Man kan ikke forvente at en 14-åring skal ha valgt et ferdig formulert tankesett. Mange finner en vei inn i miljøet i kirken gjennom konfirmasjonen uten nødvendigvis å kalle seg troende. Man får kjekke opplevelser og minner gjennom konfirmasjon i kirken.

Anonymkode: f226c...6ba

Jeg syns det er synd det er så vanskelig å være "kulturelt kristen" i Norge. Jeg bodde mange år i USA, og møtte mange som hadde et forhold til sin lokale menighet (av ulike religioner, inkludert jøder og kristne), men uten å selv være spesielt troende. Men det var fremdeles en viktig del av identitet, kultur, lokalsamfunn osv. 

Det er jo egentlig ironisk at grunnen til at jeg føler det ville vært hyklersk å gjøre det samme i Norge, er at den lutherske kristendommen framhever personlig tro som det viktigste. Og det har tydelig sunket inn, til den grad at de av oss som ikke regner oss som troende heller ikke føler vi har noe å gjøre i kirken. 

Anonymkode: 43063...02b