Konfirmasjon... men ikke konfirmert.

[Gjest Gjest]

hun syntes det var feil om jeg skulle "straffes" med ikke å få gaver bare fordi at jeg valgte noe annet enn de andre..

Ulike valg har ulike konsekvenser. Det har ikke noe med "straff" å gjøre. Vil man ikke gifte seg så blir det ingen bryllupsfest heller. Den type "normal logikk" er en 15 åring absolutt moden for å lære seg.

[Tusenfryd]

Det er da mye mer ærlig å gjøre det slik enn alle de som hykler seg en uke på konfirmantleir hvor de ikke en gang snakker om Gud og Jesus, men minner mer om en speiderleir.

Hva man kaller det er vel likegyldig, en markering av ungdomstiden er fint uansett. Jeg er kjempeglad for at jeg og søstrene mine fikk beskjed fra våre foreldre at enten vi valgt kirke, humanistisk eller ikke noe, selskap skulle vi få. Det gjorde at vi kunne ta et ærlig valg. Det tilbudet skal mitt barn også få.

Klapp til ungdom som er ærlig mot seg selv og omverdenen - det er noe å tro på, ikke "konf for tradisjon og gaver" som jeg vedder at 75 % av konfirmantene tenker.

[tuji]

Det er da mye mer ærlig å gjøre det slik enn alle de som hykler seg en uke på konfirmantleir hvor de ikke en gang snakker om Gud og Jesus, men minner mer om en speiderleir.

Hva i alle dager vet vel du om det? Du får bli med meg på konfleir i sommer, du...

[Gjest]

Når jeg og venninene mine snakket sammen så virket det som om det meste de pratet om var gud og kristendom.

Jeg som gikk borgelige pratet litt om alt mulig. Abort, samliv, lover, samspill, homofili o.s.v. I tillegg skulle vi på en av disse flykningsleirene, de hvor man lever som flyktninger selv, men det ble dessverre avlyst.

Etter hva vi sammenlignet tror jeg at jeg som gikk borgelige lærte mer om livet på de 4 månedene jeg gikk, enn de som tok kristelig lærte på sine 8 måneder.

[Gjest ja ja]

Jeg syns faktisk mange av dem som velger kirkelig konfirmasjon er modige. Her jeg bor er det ikke kult i det hele tatt å velge kirkelig.

Kjenner ei som er 15 som har valgt kirkelig konfirmasjon. Ingen av familiemedlemmene er kristne og hun kunne gjort det enklere for seg selv med å velge borgelig konfirmasjon.

Den ene tanta og onkelen har åpenlyst sagt at de syns kirkelig konfirmasjon er helt på tryne. De mener konfirmasjon bare handler om penger. Begge ungene deres valgte hverken borgelig eller kirkelig konfirmasjon. Kanskje ikke så rart etter alt de har fått servert av foreldrene. Men stor fest for ungene hadde de, hele slekta var invitert. De skulle jo ikke lide fordi de valgte å ikke konfirmere seg. Og gavene var like store som til vanlig konfirmasjon.

[Gjest Bellatrix]

Her ner det tydeligvis mange misoppfatninger ute og går.

Så mange blinde mennesker det er her.

Må si at mine venner som sto i kirken var mer hyklerske en meg. Der sto de i et relgiøst hus og lovet foran gud og menighet å leve som gode kristene.

Var du der under seremmonien deres? Hvis du var der og var litt våken hadde du oppdaget at de ikke lovte noe som helst. Med mindre du er konfirmert for veldig veldig lenge siden.

Det er da mye mer ærlig å gjøre det slik enn alle de som hykler seg en uke på konfirmantleir hvor de ikke en gang snakker om Gud og Jesus, men minner mer om en speiderleir.

Jaha? Og hvor mange konfirmasjonsleirer og hvor mange speiderleirer har du vært på? Jeg har vært på flere av begge deler og erfart at disse tingene er vidt forskjellige. Ikke snakker om Gud og Jesus? Eh? What? Hvilken menighet er dette? Den kateketen burde vært sparket for lengst.

Når jeg og venninene mine snakket sammen så virket det som om det meste de pratet om var gud og kristendom.

Jeg som gikk borgelige pratet litt om alt mulig. Abort, samliv, lover, samspill, homofili o.s.v. I tillegg skulle vi på en av disse flykningsleirene, de hvor man lever som flyktninger selv, men det ble dessverre avlyst.

Etter hva vi sammenlignet tror jeg at jeg som gikk borgelige lærte mer om livet på de 4 månedene jeg gikk, enn de som tok kristelig lærte på sine 8 måneder.

Og hvos mange konfirmasjonsopplegg i kirken har du fulgt? Ja, det snakkes selvfølgelig om Gud og kristendom, men man lærer faktisk mye om andre ting også.

[Gjest Bellatrix]

Det er da mye mer ærlig å gjøre det slik enn alle de som hykler seg en uke på konfirmantleir hvor de ikke en gang snakker om Gud og Jesus, men minner mer om en speiderleir.

Hva man kaller det er vel likegyldig, en markering av ungdomstiden er fint uansett. Jeg er kjempeglad for at jeg og søstrene mine fikk beskjed fra våre foreldre at enten vi valgt kirke, humanistisk eller ikke noe, selskap skulle vi få. Det gjorde at vi kunne ta et ærlig valg. Det tilbudet skal mitt barn også få.

Klapp til ungdom som er ærlig mot seg selv og omverdenen - det er noe å tro på, ikke "konf for tradisjon og gaver" som jeg vedder at 75 % av konfirmantene tenker.

Skal du gi dem en bryllupsfeiring uten at de gifter seg også? Bare fordi de er midt i 20-årene og alle andre gifter seg, liksom?

[Gjest]

Og hvos mange konfirmasjonsopplegg i kirken har du fulgt? Ja, det snakkes selvfølgelig om Gud og kristendom, men man lærer faktisk mye om andre ting også.

Godt mulig de andre løy til meg, men de sa at uansett hva de pratet om hadde alt et overkristelig preg. Hovedtyngden var om kristendommen og jesus sa de hvertfall. Og alt for lite om det andre i forhold til f.eks hva jeg lærte.

[Gjest Bellatrix]

Godt mulig de andre løy til meg, men de sa at uansett hva de pratet om hadde alt et overkristelig preg. Hovedtyngden var om kristendommen og jesus sa de hvertfall. Og alt for lite om det andre i forhold til f.eks hva jeg lærte.

Ok. Jeg ble konfirmert i kirken og har vært konfirmatleder i flere år. Hva som skjedde i menighetene til dine venninner kan ikke jeg svare på, men der jeg har vært har vi vært innom temaene abort, kriminalitet, samliv og mange andre samfunnsmessige temaer.

Endret 7. april 2008 av Bellatrix

[Gjest]

Ok. Jeg ble konfirmert i kirken og har vært konfirmatleder i flere år. Hva som skjedde i menighetene til dine venninner kan ikke jeg svare på, men der jeg har vært har vi vært innom temaene abort, kriminalitet, samliv og mange andre samfunnsmessige temaer.

De var vistnok innom det, men med et sterkt kirkelig preg uten mulighet til å si hva de ville. F.eks at abort var synd, sex før ekteskapet var synd o.s.v. Om de diskuterte det så fikk de bare beskjed om at det var feil. Veldig strengt blir det kanskje da. Og de hadde ikke mye om det.

[Rosalie]

De var vistnok innom det, men med et sterkt kirkelig preg uten mulighet til å si hva de ville. F.eks at abort var synd, sex før ekteskapet var synd o.s.v. Om de diskuterte det så fikk de bare beskjed om at det var feil. Veldig strengt blir det kanskje da. Og de hadde ikke mye om det.

Det kommer veldig an på personen som holder konfirmasjonsundervisningen. Vi begynte med en kvinnelig prest som i grunnen tilhørte middelalderens kristendom, og da var det mye pugging av læresetninger, trosbekjennelsen til den katolske kirke og slikt. Så fikk vi presten som hadde vært i fødselspermisjon, og hun snakket mye om tro og tvil, vi diskuterte samfunnet, arvesynden, samliv, samspill mellom ulike religioner og kulturer.

Kan nevne som en kuriositet at da broren min konfirmerte seg, så holdt presten ei konfirmasjonstale som gav min meget konservativt religiøse farmor bakoversveis. Han snakket om kjærlighet, sex, forhold og følelser, og det å stole nok på seg selv til å tørre og ta egne valg. Da han konfirmerte seg var det faktisk to av de han konfirmerte seg sammen med som ble døpt uka før konfirmasjon.

[Gjest Gjest]

Hvis du var der og var litt våken hadde du oppdaget at de ikke lovte noe som helst.

Jeg husker i hvert fall at vi måtte si trosbekjennelsen et par ganger i løpet av konfirmasjonstiden.

"Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger." Kunne nok ikke sagt det samme i dag, all den tid det er Satan som lager all den kule musikken.

[Gjest Gjest]

Jeg husker i hvert fall at vi måtte si trosbekjennelsen et par ganger i løpet av konfirmasjonstiden.

Det gjøres ved enhver gudstjeneste -av de som vil. Det er ingen som går rundt å kaster ut de som bare står og holder kjeft

Noen spesiell "trosbekjennelsersopplesning" for konfirmanter gjøres IKKE under konfirmasjonsgudstjenesten.

[Gjest Gjest]

I følge mange her så er det ikke måte på hvor uforpliktende konfirmasjonen er; man avgir intet løfte på noen slags måte, sies det. Hvis det virkelig er sant at det hele er blitt så utvannet ser jeg i grunnen ikke hva som er poenget med konfirmasjonen i det hele tatt. Det virker for meg som om dessert-generasjonen har forandret opplegget så det skal passe alle, selv de som ikke er spesielt kristne.

Jeg er ikke kristen selv, men jeg har mer respekt for de som faktisk tar et ordentlig valg i stedet for å strekke strikken så langt det er mulig. Det er jo snart ingenting igjen av kristendommen.

Hvis det er forbønnen som er det vesentlige så holder det vel egentlig med dåpen. Hvorfor forandret de det forresten fra å være en bekreftelse av dåpen? For en idiotisk idé.

[Gjest Gjest]

I følge mange her så er det ikke måte på hvor uforpliktende konfirmasjonen er; man avgir intet løfte på noen slags måte, sies det.

Selvfølgelig avgir man ingen løfter når man konfirmerer seg. Tror du blander med bryllup.. Det er da man lover ting.

Hvis det virkelig er sant at det hele er blitt så utvannet ser jeg i grunnen ikke hva som er poenget med konfirmasjonen i det hele tatt. Det virker for meg som om dessert-generasjonen har forandret opplegget så det skal passe alle, selv de som ikke er spesielt kristne.

Nå kjenner jeg ikke til at konfirmasjon noen sinne har inneholdt et løfte, den utvanningen har du nok diktet opp selv

I "gamle dager" måtte man svare på spørsmål fra bibelhistorien, en slags "høring". Konfirmasjonen var altså noe man måtte "bestå".

[Gjest Lily1]

Jeg syns faktisk mange av dem som velger kirkelig konfirmasjon er modige. Her jeg bor er det ikke kult i det hele tatt å velge kirkelig.

Etter å ha lest en del av innleggene her inne der spesielt de kirkelige konfirmantene blir karakteriserte som hyklerske, grådige osv som konfirmerer seg kun for gavene, må jeg nesten si meg enig i denne...

Jeg tror ikke så dårlig om ungdommen som så mange her tydeligvis gjør, men la oss nå for diskusjonens skyld si at de har rett, og at konfirmantene kun konfirmerer seg for selskapet og gavene, og at selskapet og gavene er en belønning.

De har i det minste tatt et standpunkt! De har vist at de er villige til å gjøre en innsats, og dermed også ofre mye av sin tid på noe som de anser for å være kjedelig og unyttig for å oppnå et gode!

Men hva da med de som ønsker selskaper og gavene, men ikke konfirmasjonen. Hvilken innsats har de gjort for å oppnå et gode? Hva har de ofret?

Og bare som et tankekors: det er temmelig utrolig hva som kreves av våre unge håpefulle.

Så mange ungdommer blir her stemplet som hyklere fordi de konfirmerer seg kirkelig uten å være kristne, men hva med de som gifter seg i kirken uten å være kristne? Er ikke de da like hyklerske når de kan stå i kirken og love for "Gud og menighet" at de skal "elske og ære, og være trofaste til døden skiller oss ad"... ?

Endret 7. april 2008 av Lily1

[Gjest Lily1]

Selvfølgelig avgir man ingen løfter når man konfirmerer seg. Tror du blander med bryllup.. Det er da man lover ting.

Nå kjenner jeg ikke til at konfirmasjon noen sinne har inneholdt et løfte, den utvanningen har du nok diktet opp selv

I "gamle dager" måtte man svare på spørsmål fra bibelhistorien, en slags "høring". Konfirmasjonen var altså noe man måtte "bestå".

Overhøring (eller overhøvling som vi kalte det ) finnes mange plasser i landet også i dag i ulike former.

[Kosemose]

Det er da flere som inviterer til navnefest for barna sine i stedet for dåp. Noen deltar på en seremoni, mens andre bare holder et selskap.

Ville dere ikke deltatt eller gitt gave ved en slik anledning heller?

Hvis noen venner eller familie arrangerte et selskap for å feire at de hadde fått en baby, så ville jeg selvsagt kommet, og gjerne tatt med en liten gave også. Jeg syns virkelig det er verdt å feire et nytt liv, enten det er gjennom dåp, gjennom navnefest eller bare gjennom et "velkommen til verden"-selskap!

Men jeg har mer problem med borgerlig konfirmasjon eller enda verre; konfirmasjonsselskap uten noe som helst tilknytning til noe. Hva er det man feirer da? At vedkommende går i 9. klasse? Hvilket skille er det på før/etter konfirmasjonsalder i våre dager? Nei, da ville jeg heller spart de fine gavene og gitt det til vedkommendes myndighetsdag!

Mine barn kommer til å få velge om de vil konfirmere seg eller ikke. Type borgerlig konfirmasjon eller konfirmasjonsselskap uten noe er ikke aktuelt. Hvis de velger bort konfirmasjon er det helt greit, og da kommer vi heller til å lage en større markering på myndighetsdagen.

min mor arrangerte en ikkekonfirmasjons fest for meg, for at jeg ikke skulle være den eneste som ikke hadde selskap i klassen. hun syntes det var feil om jeg skulle "straffes" med ikke å få gaver bare fordi at jeg valgte noe annet enn de andre..

Er fravær av gaver en straff? Hva skrev dere i invitasjonene da? Vår datter har valgt å ikke konfirmere seg, men vi ber inn til selskap slik at hun likevel skal få de gavene hun har krav på fra familien?

[LilleBille]

Man kan da ikke invitere til konfirmasjon når det ikke er snakk om hverken borgelig eller kristen sådan..

Men det går da vel likevel an å markere at ungdommen er på vei til å bli voksen - og sette h*n i sentrum feks. med å feire 16-årsdagen på en litt mer høytidelig måte.

[Gjest Gjest]

Nå kjenner jeg ikke til at konfirmasjon noen sinne har inneholdt et løfte, den utvanningen har du nok diktet opp selv

Før i tiden bekreftet konfirmanten dåpsløftet, men dette gikk Den norske kirke bort fra i 1981.