Konfirmasjon... men ikke konfirmert.

[Lemona]

Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å delta i denne type "konfirmasjon".

For en stor andel av ungdommene som konfirmeres, borgerlig eller i kirken, er det selskapet og det som følger med som er det som betyr noe. Og det synes jeg er helt greit.

Synes den ungdommen som har tatt det valget at han/hun ikke ønsker å følge en konfirmasjonundervisning som h*n ikke har noe forhold til, faktisk har tatt et valg som er langt mer voksent enn mange av de som bare følger tradisjonen i familien eller venneflokken.

At man allikevel ønsker å arrangere en selskaplighet for å markere overgangen til "voksenverden" ser jeg ikke noe galt i. At bruken av ordet konfirmasjon ikke er korrekt i denne sammenheng er jo greit nok, men det er vel brukt for at gjestene skal skjønne hva slags type feiring de er invitert til.

Synes det blir litt merkelig at det fremstilles som om konfirmasjonsselskap og gaver er belønning for å ha deltatt på konfirmasjonsleir/undervisning.

Man får være ærlig nok til å innrømme at langt de fleste konfirmeres på grunn av gavene. Hvilket måte hver enkelt velger å legge opp feiringen på er ikke interessant for meg. Jeg synes det er hyggelig å delta på denne type markering uanset.

[Honey Bee]

Hvis kristelig konfirmasjon er en bekreftelse på dåpen,så er den borgerlige konfirmasjonen en bekreftelse på navnefest kanskje?

Uansett er den human-etiske lære mer virkelighetsnær en den kristne lære,som de fleste konfirmanter egentlig ikke har noe forhold til.Human.etiske konfirmanter kan i det minste relatere til læren.Ære være de som står for meningene sine,og de som velger å ikke konfirmere seg.

[Gjest Gjest_Kine_*]

Borgerlig konfirmasjon hadde jo ikke eksistert hvis det ikke hadde vært for den kirkelige? Og hvorfor kaller man det konfirmasjon? Hva er det som bekreftes?

Det er viktig med et alternativ for de som ikke vil stå å hykle i kirken.

Bekreftelsen i Humanistisk konfimasjon handler om å støtte og styrke ungdommen på sin vei til voksenlivet.

[Gjest Zia]

Jeg er enig med absolutt alle som har svart i denne tråden.

[Noli]

Borgerlig konfirmasjon hadde jo ikke eksistert hvis det ikke hadde vært for den kirkelige? Og hvorfor kaller man det konfirmasjon? Hva er det som bekreftes?

Man bekrefter at man ønsker å tilhøre det human-etiske trossamfunnet. Problemet for meg ved konfirmasjon via HEF er at man ikke må være medlem for å få gjøre, slik burde det vært.

[Gjest Gjest-M-]

At enkelte her argumenterer at det er greit å ha et selskap for å markere overgangen til voksenlivet, og kalle det for konfirmasjon men uten selve konfirmasjonen, blir for dumt.

En 15-åring er langt fra voksen. Skal man ha et sånn selskap for å markere overgangen til voksenlivet, får man heller arrangere et heidundrande 18-årslag for sine barn. (Jeg mener ikke at en 18 åring er voksen heller, selv om de er myndige da, men det blir en annen diskusjon)

[Brunhilde]

Borgerlig konfirmasjon hadde jo ikke eksistert hvis det ikke hadde vært for den kirkelige? Og hvorfor kaller man det konfirmasjon? Hva er det som bekreftes?

Borgerlig konfirmasjon ville ikke eksistert hvis det ikke var for HEF.

Ja, jeg syns man bekrefter noe ved borgerlig konfirmasjon. Man bekrefter at man ønsker å gå inn i voksenlivet med det som mål å ha: evne til omtanke, respekt, toleranse og til å ta ansvar. Det er da ikke lite?

[Gjest Gjest]

En 15-åring er langt fra voksen. Skal man ha et sånn selskap for å markere overgangen til voksenlivet, får man heller arrangere et heidundrande 18-årslag for sine barn. (Jeg mener ikke at en 18 åring er voksen heller, selv om de er myndige da, men det blir en annen diskusjon)

I så fall må du også mene at kirkelig og borgerlig konfirmasjon er verdiløst, for hele poenget med disse er jo at man er voksen nok til å ta et valg og at man således markerer overgangen til voksenlivet.

[Gjest antigartner]

Hvis kristelig konfirmasjon er en bekreftelse på dåpen,så er den borgerlige konfirmasjonen en bekreftelse på navnefest kanskje?

1. Konfirmasjonen er, på tross av navnet, ikke en bekreftelse av dåpen lengre. Det har den ikke vært på årevis. Jeg vet ikke når kirken gikk bort fra bekreftelse av dåpsløftet i forbindelse med konfirmasjonen, men det er i alle fall over 20 år siden. (Jeg var i konfirmasjonsalder for 20 år siden, og dette lærte vi da.)

2. En barnedåp er ikke et rituale en har satt istand for å få gitt navn til en baby, men en seremoni for å markere at barnet er blitt medlem i et kirkesamfunn. En konfirmerer seg ikke for å bekrefte at en fikk et navn for ca 15 år siden, for å si det slik. Slik var det heller ikke på den tiden konfirmasjonen faktisk var en bekreftelse av dåpsløftet.

Derfor vil heller ikke ikke en borgerlig konfirmasjon være en bekreftelse av en borgerlig navnefest.

[Gjest Gjest]

1. Konfirmasjonen er, på tross av navnet, ikke en bekreftelse av dåpen lengre. Det har den ikke vært på årevis. Jeg vet ikke når kirken gikk bort fra bekreftelse av dåpsløftet i forbindelse med konfirmasjonen, men det er i alle fall over 20 år siden. (Jeg var i konfirmasjonsalder for 20 år siden, og dette lærte vi da.)

Hva er konfirmasjon da? Og hvorfor bruke dette navnet hvis det er helt misvisende?

Uansett synes jeg egentlig at konfirmasjonen burde flyttes til man er litt eldre. De færreste 15-åringer har lest nok om religion, filosofi og livssyn til å ta et gjennomtenkt valg. Dessuten ville sannsynligvis foreldrene fått mindre innflytelse på valget, noe som ville vært en god ting.

[Gjest antigartner]

Man bekrefter at man ønsker å tilhøre det human-etiske trossamfunnet. Problemet for meg ved konfirmasjon via HEF er at man ikke må være medlem for å få gjøre, slik burde det vært.

Nei, en borgerlig konfirmasjon er ikke en bekreftelse av at en ønsker å være medlem i HEF.

Det er en overgangsseremoni, som markerer at konfirmanten har deltatt i humanistiske konfirmasjonsforberedelser.

En konfirmerer seg det året en fyller 15. I og med at de fleste konfirmasjoner finner sted på våren, har gjerne under halvparten av konfirmantene rukket å fylle 15 år ved konfirmasjonstidspunktet. HEF tar ikke opp barnemedlemmer, og den livssynsmessige myndighetsalderen i Norge er 15 år. Derfor står konfirmantene fritt til å velge om de vil melde seg inn i HEF etter konfirmasjonen. Borgerlige konfirmanter kan også være døpt i kirken, men ikke hatt anledning til å melde seg ut ennå, all den tid de ikke er fylt 15 år ved konfirmasjonstidspunktet. En kan uansett ikke være medlem både i den norske kirke og i HEF.

[Gjest Lily1]

Borgerlig konfirmasjon hadde jo ikke eksistert hvis det ikke hadde vært for den kirkelige? Og hvorfor kaller man det konfirmasjon? Hva er det som bekreftes?

Ritualer og festligheter for å markere overgangen fra barn til voksen har ekstistert også i førkristelig-tid...

For eksempel gikk gutten over til å bli opplært som mann når han hadde lagt ned sitt første byttedyr. Det samme med jenta gikk over til å bli kvinne når hun fikk sin første menstruasjon...

Da var tiden inne til å slutte med barnelekene, og bli opplært til voksenlivets ansvar og plikter.

Jeg ser på konfirmasjonstiden som en tid for læring. Man lærer om voksenlivets ansvar og plikter, ungdommene lærer om respekt, ansvar, toleranse, tro og tvil, konsekvenser av egne valg osv... forskjellen mellom borgerlig og kirkelig konfirmasjon er at den ene har en kristen vinkling, mens den andre har en humanetisk vinkling, men de etiske temaene som tas opp er de samme.

Jeg respekterer også de som ikke ønsker å konfirmere seg, men en konsekvens av det valget er jo at de ikke blir konfirmerte, og kan derfor ikke ha et konfirmasjonsselskap...

En annen markering ser jeg som sagt ikke problemet med, men igjen: det er bruken av ordet konfirmasjon jeg reagerer på.

[Gjest Fren]

...

Endret 7. oktober 2008 av Fren

[Gjest antigartner]

Hva er konfirmasjon da? Og hvorfor bruke dette navnet hvis det er helt misvisende?

Uansett synes jeg egentlig at konfirmasjonen burde flyttes til man er litt eldre. De færreste 15-åringer har lest nok om religion, filosofi og livssyn til å ta et gjennomtenkt valg. Dessuten ville sannsynligvis foreldrene fått mindre innflytelse på valget, noe som ville vært en god ting.

I følge kirken.no, er det Gud som bekrefter overfor konfirmanten...

Se lenken:

http://www.kirken.no/?event=showArticle&FamID=206

Jeg er ikke helt uenig i at konfirmasjonstidspunktet kanskje kunne vært senere, dvs at konfirmantene kunne vært etpar år eldre.

[Gjest Gjest]

Da jeg sto foran valget å konfirmere meg eller ikke for maaaange år siden ;-), valgte jeg å ikke konfirmere meg i det hele tatt. Det var et veldig bevisst valg fra min side. Jeg var ikke kristen, så kirkelig konfirmasjon var uaktuelt, og jeg ønsket igrunn ikke en rituell seremoni uansett hva slags det var. Dermed ble det ingenting selv om alle vennene mine konfirmerte seg. Da jeg tok valget om å gjøre det annerledes enn andre følte jeg meg selvstendig og tøff - jeg kjente at det var en voksen handling! Bare det vokset jeg faktisk ganske mye på.

Men sammen med foreldrene mine, som selvsagt støttet meg i valget, fant vi ut at vi skulle ha en markering av 15-årsdagen min sammen med storfamilien, - de som ellers ville blitt invitert i en evt. konfirmasjon. Det var ikke fordi jeg skulle få flest mulig gaver, men fordi det er sjelden vi alle møtes og vi skulle gjøre det til en litt større greie enn andre bursdager.

Jeg forventet ikke dyre gaver, men fikk gaver a la konfirmasjonsgaver allikevel fordi alle visste at jeg hadde valgt å feire 15-årsdagen istedet for å konfirmere meg. Av foreldrene mine fikk jeg det samme som da søsteren min konfirmerte seg.

Som voksen ville jeg også kjøpt en fin gave til et familiemedlem som skulle ha et alternativ til konfirmasjon.

Hvorfor må alle ha en rituell markering i regi av kirke/organisasjoner når de er i konf-alder? Hvorfor fortjener ikke de som ikke går på kurs også å ha en markering av overgangen til voksen-alder? MÅ man absolutt gå på kurs i kirken/vi HEF og være på seremoni for å fortjene en feiring/gaver? Hvorfor??

Til TS: nei, jeg ville heller ikke kalt det konfirmasjon - for å kalle det for det føler jeg at man bør gå gjennom en av de rituelle markeringene.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det burde være så utenkelig at en 15-åring vil ha fest på samme måte som "alle andre" og jeg synes det er mer ansvarlig å velge å ikke gå inn i et trosamfunn om det føler riktig. Det kan godt belønnes med fest og gaver, siden det ellers vil føles som en straff. "Du må enten kalle deg humanetiker eller kristen for å få ha noen fest."

Jeg synes faktisk at det er greit at noen velger å bare ha en markering fremfor å skulle seile under falskt flagg.

Jeg ble forøvrig tvunget til konfirmasjon, jeg ville ikke konfirmeres i kirken.. Og fikk beskjed om at det var ikke noe som het borgerlig konfirmasjon, altså at det var bare noe som var funnet opp, den kristne var det eneste alternativet. Jeg sa meg villig til droppe hele selskapet, pengene og gavene foreldrene lokket med fikk heller bare være. Jeg fikk ikke ta det valget.

Jeg er så lite redd for å skille meg at at jeg hadde glatt droppet alt sammen, men det var vel for pinlig for foreldrene mine.

Nå er det slik at i den alderen er det fryktelig pinlig å skille seg ut og om en blir "belønnet" med en del tusen så er det ganske dumt å ikke konfirmere seg. Nei jeg er glad for at noen faktisk går mot strømmen og lar ungdommen velge uten å ta fra den godene ved en konfirmasjon.

[Gjest Gjest]

Til TS: nei, jeg ville heller ikke kalt det konfirmasjon - for å kalle det for det føler jeg at man bør gå gjennom en av de rituelle markeringene.

Nei nettop! Selve Konfirmasjonen er selve handlingen/ritualet.

Dåpen er heller ikke selskapet etterpå, men selve handlingen der barnet får vann i hodet og blir velsignet...

En vielse er heller ikke bryllupsselskapet, men handlingen der man lover å holde sammen, være trofaste osv

Selskapet etter konfirmasjonen, dåpen, vielsen osv er bare for å feire/markere at en konkret handling har blitt utført.

Derfor bør en ikke kalle et selskap uten den forutgående rituelle handlingen for konfirmasjon.

[Gjest Zia]

Nei nettop! Selve Konfirmasjonen er selve handlingen/ritualet.

Dåpen er heller ikke selskapet etterpå, men selve handlingen der barnet får vann i hodet og blir velsignet...

En vielse er heller ikke bryllupsselskapet, men handlingen der man lover å holde sammen, være trofaste osv

Selskapet etter konfirmasjonen, dåpen, vielsen osv er bare for å feire/markere at en konkret handling har blitt utført.

Derfor bør en ikke kalle et selskap uten den forutgående rituelle handlingen for konfirmasjon.

Enig her også.

[Gjest Gjest]

På denne måten er det jo mange unge som blir stengt utenfor fellesskapet. Det er mange ungdommer som ikke er kristne men som heller ikke ønsker å tilslutte seg raddisene i HEF.

[Gjest Gjest-M-]

I så fall må du også mene at kirkelig og borgerlig konfirmasjon er verdiløst, for hele poenget med disse er jo at man er voksen nok til å ta et valg og at man således markerer overgangen til voksenlivet.

Om jeg syns det er verdiløst eller ikke, spiller ingen rolle, for realiteten er at det handler ikke om noen konkret overgang til voksenlivet. Ved en kirkelig konfirmasjon bekrefter man dåpsløftet, en human-etisk konfirmasjon stadfester læreprossessen man har vært gjennom.

I "gamle dager" var konfirmasjon en overgang til voksenlivet, etter som man da måtte ut i tjeneste. Slik er det jo ikke lenger, derfor handler ikke konfirmasjon lenger om det.