Mor er bedre omsorgsperson

[Far til 2]

Ingen skal komme her og fortelle meg at en pappa har samme nære tilknytning til et spedbarn som en mamma. Samme hvor mange måneder han er hjemme fra jobb.

Vi som er mødre bærer barnet frem i vår egen kropp. Og er dermed mer knyttet til det når det kommer ut, enten vi ammer eller gir morsmelkerstatning.

Det du sier er at fordi dere fødte barnet så skal f... ikke barnet få like mye omsorg fra far som fra mor.

La oss se et annet problem fra en tilsvarende synsvinkel:

Fordi mor valgte å bli hjemme med barnet fremfor å jobbe skal hun f... ikke få samme mulighet som far mht lønn og karriere.

Likevel har kvinner et lovverk som påtvinger arbeidsgivere å velge kvinner som de kansje ellers ikke vil valgt.

Barn blir derimot fratatt enhver rett til å velge både under fødselspermisjonen og senere. Lovverket, som i utgangspunktet skulle ivareta barnets beste fordi de ellers kan risikere at dette ikke skjer, blir isteden totalt oversett sammen med fedrene. Kansje ikke så rart det er et stille opprør på gang.

[Honey Bee]

Far til 2: Det er vanskelig å ha en konstruktiv debatt med deg for du setter ting altfor på spissen.Du tar mye av det som blir skrevet og vrir det om til noe verre enn det det er.

Har forstått det slik at du er en "bråkebøtte",men til slutt blir alt en stillingskrig mellom mor og far i innleggene dine,og det er ikke det de fleste her inne er interessert i

[Far til 2]

Javel så du sier at jeg nekter faren til mitt barn å ha ungen?. Fint at du vet alt om kvinners situasjon angående dette da.

Og hvorfor dra frem fødselspermisjon?

Selvsagt skal mor ha den, det er jo ikke far som føder, er det vel?

Faren nektes jo ikke samvær selv om mor er den som er hjemme mest, når barnet er spedbarn og ammes!!

Da er vi enig så langt ihvertfall.

Det er mødre som nekter far større deler av fødselspermisjonen. Med dette sier du også at barnet ikke skal ha rett til mer tid med pappa det første året. Da er det kansje ikke så rart at myndighetene ser et behov for en strammere inndeling av denne permisjonstiden.

Ja klart at det er endel kvinner som gjør slikt, men det er jo ikke majoriteten!

Hvorfor bare dra frem de enkelte som gjør slikt?

Hva med oss som inderlig ønsker at faren skal ha samvær da? Det finnes jo flest av oss, det er jo det jeg mener!

Så det du sier er at siden under 50% av kvinner nekter barn samvær med fedrene så bør barn og fedre akseptere dette. Nå har ikke jeg tallene for hvor mange barn som er under 18 år (tall ligger sikkert på SSB.no), men om vi antar at det er snakk om ca 1 million så mener du at såfremt det er under 1/2 MILLION barn som opplever samværstrenering, så skal myndighetene ikke gjøre noe for de barna som utsettes for denne typen overgrep ?

Dette blir helt feil fokus slik jeg ser det, og viser for en hel verden at det ikke er fokus på barn ved samlivsbrudd.

Til endel mødre jaha?? Trodde det var en mann som hadde gjort undersøkelsen jeg???

Og hvem er det som synser her? Bare oss andre og ikke du da kanskje??

Jammen det er ikke gjort noen undersøkelse. Ihvertfall ingen undersøkelse som det refereres til i artikkelen. Det er med andre ord synsing.

Og hva skulle du frem til her?

At fedre dropper samværet er en kjent sak og kjempe mange barn der ute, kjenner ikke faren sin! Og det er ikke for at mor saboterer, men at far ikke bryr seg!

Så prøv å se fra begge sider eller er du så nedgrodd i din egen situasjon at du ikke kan se det?

Jeg ser ikke hvordan en skal tvinge uegnede samværsforeldre til å vise omsorg for barn. Jeg tror imidlertid det er mulig å gjøre noe for barn som opplever yegnede bostedsforeldre. Derfor tar jeg tak i det problemet som synes mest naturlig å fokusere på.

[Far til 2]

Far til 2: Det er vanskelig å ha en konstruktiv debatt med deg for du setter ting altfor på spissen.Du tar mye av det som blir skrevet og vrir det om til noe verre enn det det er.

Har forstått det slik at du er en "bråkebøtte",men til slutt blir alt en stillingskrig mellom mor og far i innleggene dine,og det er ikke det de fleste her inne er interessert i

Ikke jeg heller.

Derimot er jeg interesert i å få et fokus på de barna som ikke blir ivaretatt av dagens lovverk. Og jeg forsøker å få frem hvorfor disse barna ikke blir ivaretatt.

Jeg vil også påstå at det finnes mødre som misbruker det systemet vi har idag. Ikke fordi de er mødre, men fordi myndighetene har gitt dem en posisjon hvor det er ligitimt å misbruke sin makt.

Jeh har i en annen tråd fortalt hvordan jeg som samværsforelder kunne bli dømt for kidnapping om jeg hentet mine barn ihht samværsavtalen. Bostedsforelder, som brøt samværsavtalen og tok med seg barna gjorde imidlertid ikke noe ulovlig. Jeg forstår ikke hvordan myndighetene kan påstå at dette lovverket ivaretar barnas beste, og jeg er villig til å kjempe for et nytt og bedre lovverk.

Jeg tror det er denne kampmoralen noen mødre ikke føler seg komfortable med. Under mekling er det kansje 2 kvinner (mødre ?) mot en mann som kjemper for samvær med sine barn. Han blir gjerne et lett bytte. De menn som ikke gir seg blir sett på som bråkemakere og "lite samarbeidsvillig".

Egentlig burde jeg være glad for at jeg har omsorgen og "hvile på mine laurbær" ettersom jeg sitter i en posisjon som bostedsforelder. Men jeg har sett hvilke problemer dette kan gi for barn og ønsker å gjøre noe med det.

Kall meg gjerne naiv, men jeg tror faktisk til og med politikerene på sikt vil innse at dagens praksis ikke kan fortsette.

[Gjest Gjest]

Ikke jeg heller.

Derimot er jeg interesert i å få et fokus på de barna som ikke blir ivaretatt av dagens lovverk. Og jeg forsøker å få frem hvorfor disse barna ikke blir ivaretatt.

Jeg vil også påstå at det finnes mødre som misbruker det systemet vi har idag. Ikke fordi de er mødre, men fordi myndighetene har gitt dem en posisjon hvor det er ligitimt å misbruke sin makt.

Og dette har blitt grundig tilbakevist i en annen tråd!

Lovteksten(e) du henviser til er kjønnsnøytrale, og gir derfor ikke mødre andre eller flere rettigheter enn fedre!

Det finnes mødre som misbruker systemet, og det finnes fedre som misbruker systemet... kort sagt: det finnes et fåtall av foreldre som misbruker et system!

[Caramba]

Så det du sier er at det bare er de Skandinaviske landene (i hovedsak) som forstår at det er en belastning å føde. ?

Husk at kvinner i resten av europa har "sluttet" å føde barn, nettop fordi det vanskelig lar seg kombinere med yrkeslivet. Skandinaviske kvinner ligger på fødselestoppen i Europa. De sydeuropeiske landene, samt Tyskald og Russland er helt på bunn når det gjelder fødselsrater.

I England tar de etter oss og utvider fødselspermisjonen mer og mer, alikevel er det veldig vanlig i mange europeiske land at kvinnene slutter å jobbe i småbarnstiden. Har selv to høyt utdannede venniner i england som begge er hjemmeværende nå fordi de lange arbeidsdagene ikke lar seg kombinere med små barn. Jeg har også en fransk vennine som fikk tre måneders fødselspermsjon, en måned før fødselen og to etter. Hun sluttet naturlig nok også å jobbe.

Hvis vi ønsker at norske kvinner skal føde nok barn til å opprettholde befolkningsveksten så må man kunne kombinere fødsler og spedbarnstid med jobb. Ellers kan vi få europeiske tilstander med maks ett barn per familie og hjemmeværende mor, for dem som har råd til det.... Per i dag ligger norge på 1,8 barn per kvinne, så befolkningen går ned og vi må hente arbeidskraft utenfra i fremtiden. Disse tallene er enda mer dramatiske i sydeuropa med feks 1,1 barn per kvinne i Italia.

Endret 7. mars 2008 av Caramba

[Dalila]

Jeg så forresten i går på nyhetene at en ekspert på utviklingspsykologi gikk ut og advarte mot å "bytte" nærmeste omsorgsperson til barn under ett år. Vedkommende mente at det beste for barnet var at èn person var hovedomsorgsgiver første leveår, altså mor, og med far som god og nær støttespiller.

Å frata barnet sin nærmeste, altså mor, ville kunne gi et usikkert, forvirret og deprimert barn med tilknytningsproblemer.

Dette gjelder kanskje ikke majoriteten av barn, men skal vi bare se bort i fra det, for at FAR skal få dekket behovene sine?

[Honey Bee]

Dette gjelder kanskje ikke majoriteten av barn, men skal vi bare se bort i fra det, for at FAR skal få dekket behovene sine?

Det er noen som mener det her ja

[HeleneHarepus]

Men det som en farlig med å generalisere er at det er ting som faller utenom. Mor med fødselsdepresjon er som oftest mindre omsorgsfulle enn friske mødre. Ikke generaliser!

[Gjest Yihaa]

-------

Jeg er på ingen måte enig i alt Far til 2 sier, men det er klart han har en rett til en mening i en debatt, og å balansere synet på mødre/fedre som omsorgspersoner og i fordelingssaker.

Endret 7. mars 2008 av Helen

[Caramba]

Jeg er på ingen måte enig i alt Far til 2 sier, men det er klart han har en rett til en mening i en debatt, og å balansere synet på mødre/fedre som omsorgspersoner og i fordelingssaker.

Signerer denne. Fint å holde debatten på et mest mulig seriøst nivå, uten personangrep.

[Far til 2]

Og dette har blitt grundig tilbakevist i en annen tråd!

Lovteksten(e) du henviser til er kjønnsnøytrale, og gir derfor ikke mødre andre eller flere rettigheter enn fedre!

Det finnes mødre som misbruker systemet, og det finnes fedre som misbruker systemet... kort sagt: det finnes et fåtall av foreldre som misbruker et system!

Jeg sier ikke at de misbruker systemet pga kjønn. Jeg sier at de misbruker systemet pga funksjon. Og jeg setter spørsmålstegn ved politikere som opprettholder et lovverk som medfører at titusner av barn savner sine samværsforeldre.

[Gjest ¤bella¤]

Bare fordi èn mann sier dette, betyr ikke at det stemmer.

Stå på alle fedre!

[HeleneHarepus]

Jeg er enig i noe og uenig i noe de aller fleste skriver her i tråden. Jeg er i mot generalisering. Jeg er i mot tvang av delingen av permisjon. Jeg er i mot personhets. Jeg er for individuelle hensyn. Jeg er for at mor og far bestemmer hva som er best for sin lille familie. Jeg er for at alle får skrive så mye/lite de vil om et emne som opptar dem. Jeg er for amming, men ikke bruk puppen som argument for å lempe far bort om han ønsker en større del av permisjonen. Innse at der finnes mange mødre med fødselsdepresjoner som får enda større skyldfølelse over at de ikke strekker til fordi "alle" mødre har bedre omsorgsevne enn dem (der de ligger og far yter mer omsorg enn dem). Ikke si at det som passer for deg og dine ikke kan passe for andre. Ikke si at omsorgsevne er kun bassert på kjønn da kvinner han en livmor de har bært fram barnet i. Sånn raskt summert fra min side!

[Far til 2]

...

...

Hvis vi ønsker at norske kvinner skal føde nok barn til å opprettholde befolkningsveksten så må man kunne kombinere fødsler og spedbarnstid med jobb. Ellers kan vi få europeiske tilstander med maks ett barn per familie og hjemmeværende mor, for dem som har råd til det.... Per i dag ligger norge på 1,8 barn per kvinne, så befolkningen går ned og vi må hente arbeidskraft utenfra i fremtiden. Disse tallene er enda mer dramatiske i sydeuropa med feks 1,1 barn per kvinne i Italia.

Jeg har enda til gode å se en undersøkelse som sier at kvinner i Norge føder oftere enn andre pga fødselspermisjonen. Og frem til jeg har sett en bekreftelse på det du sier vil jeg anta at både økonomi, likeverd, arbeidsfordeling, religion, etc, etc, kan ha like mye eller mer å si på fødselsraten.

[Gjest Gjest]

Hallo far til 2, dette er ikke en debatt om barnefordeling i den forstand som du snakker om. Var det ikke snakk om fødselspermisjon?????????

Hvorfor snakker du da om kidnappingssaker og barn som ikke får se sine fedre da? Det har jo ingenting med fordeling av fødselspermisjon å gjøre......

Hvorfor noe som jeg lurer veldig på snakker du om noe annet?? har du virkelig ikke argumenter å komme med i det som saken egentlig dreier seg om?

Kan du svare på det? Jeg mener å lese at det er flere her inne som lurer på det.

[Far til 2]

Jeg så forresten i går på nyhetene at en ekspert på utviklingspsykologi gikk ut og advarte mot å "bytte" nærmeste omsorgsperson til barn under ett år. Vedkommende mente at det beste for barnet var at èn person var hovedomsorgsgiver første leveår, altså mor, og med far som god og nær støttespiller.

Å frata barnet sin nærmeste, altså mor, ville kunne gi et usikkert, forvirret og deprimert barn med tilknytningsproblemer.

Dette gjelder kanskje ikke majoriteten av barn, men skal vi bare se bort i fra det, for at FAR skal få dekket behovene sine?

Jeg skal ikke påstå at alle andre tar feil og jeg har rett. Men jeg synes det er synd om dette innføres ettersom barn da blir fratatt de 6 ukene de har med far. Nå er det ikke noe nytt at enkelte "forståsegpåere" ønsker å snu utviklingen slik at barn og fedre blir fratatt det lille samværet de har, men utifra en personlig overbevisning mener jeg at dette viser at "fagfolk" ikke ser hva deres anbefallinger medfører for barn og barns relasjoner til far.

[HeleneHarepus]

Jeg skjønner hva Far til 2 vil med sine innlegg: han mener at dersom far er mer på banen fra babystadie er det vanskeligere å sette den ene foreldren framfor den andre ved et evt brudd. Derfor mener han (korriger meg om jeg tar feil) at mor og far bør bli mer sidestilt slik at barna får være mest mulig med begge sine foreldre. Og dersom det er opp og vedtatt at mor er en bedre omsorgsperson, vil det vanskeliggjøre fars rolle mer. Eller? :klø:

Du får mye pepper, far til 2, men er overbevist om at tåler en støyt ellers ville du ikke brukt så mye energi her inne?

[Far til 2]

Hallo far til 2, dette er ikke en debatt om barnefordeling i den forstand som du snakker om. Var det ikke snakk om fødselspermisjon?????????

Hvorfor snakker du da om kidnappingssaker og barn som ikke får se sine fedre da? Det har jo ingenting med fordeling av fødselspermisjon å gjøre......

Hvorfor noe som jeg lurer veldig på snakker du om noe annet?? har du virkelig ikke argumenter å komme med i det som saken egentlig dreier seg om?

Kan du svare på det? Jeg mener å lese at det er flere her inne som lurer på det.

Det er fordi jeg mener at det å frata barn retten til samvær med far det første året bare er en videreføring av dagens praksis hvor barn blir fratatt samvær med far senere.

Dette begrunner jeg bl.a. med at mange mødre (og enkelte "fagfolk") mener at barn bør ha begrenset omsorg fra en forelder de ikke hadde daglig samvær med det første året. Det som gjøres er med andre ord en snikinnføring av sterkere argumenter for at barn ikke bør få omsorg fra far senere i livet.

Og som jeg har nevnt vil vi med dagens lovverk og begrenset omsorg mellom barn og far det første året, styrke bostedsforeldres muligheter til å kidnappe egne barn uten at barnets behov for samvær blir en del av argumentasjonen. Det er altså viktigere å frata barn omsorg fra far helt fra fødselen, enne det er å styrke barnets rett til omsorg fra far senere i livet.

[Gjest Gjest]

Ja far til 2 har rett i en god del av det han mener, det er ikke det. Men mange ganger klarer han ikke å holde seg til saken, men drar istedet for inn sin egen bitterhet, det finnes andre måter å få hjelp på.

Å jeg liker ikke at kvinner blir fremstilt som troll titt og ofte.... troll som kidnapper sine barn, nekter far samvær osv..... vet om mange fedre som ikke vil ha kontakt med barna sin. Det finnes troll adre veien også.