Mor er bedre omsorgsperson

[HeleneHarepus]

Mor trenger ikke slutte å amme dersom du leser linken en over postet: men det blir annerledes amming. Pumping er jo et annet alternativ for å la far komme på banen og vise sin omsorgsevne. Dessuten har mor rett på ammepause. Nå er det ikke alle dette passer for, dessuten er jeg i mot en tvang da hver familie bør foreta sine valg. Men bare sånn i prinsippet for diskusjonens skyld om menn og omsorgsevne som er dårligere enn mors.

[HeleneHarepus]

Jeg er stor tilhenger av å kutte kontantstøtten og bruke det til å utvide permisjonen til fordel for far

Men summen i kontantstøtte er da ikke nok til at far er hjemme for de fleste.

[Honey Bee]

Mor trenger ikke slutte å amme dersom du leser linken en over postet: men det blir annerledes amming. Pumping er jo et annet alternativ for å la far komme på banen og vise sin omsorgsevne. Dessuten har mor rett på ammepause. Nå er det ikke alle dette passer for, dessuten er jeg i mot en tvang da hver familie bør foreta sine valg. Men bare sånn i prinsippet for diskusjonens skyld om menn og omsorgsevne som er dårligere enn mors.

Siden jeg er en ivrig ammeentusiast må jeg poengtere at pumping ikke er heldig for melkeproduksjonen

[HeleneHarepus]

Så om mor er ammeentusiast har hun rett til å kreve fars omsorgstid redusert for å vise sin egen? :klø:

[Honey Bee]

Så om mor er ammeentusiast har hun rett til å kreve fars omsorgstid redusert for å vise sin egen? :klø:

Nei,har jeg sagt det?Men jeg ser ingen grunn til å redusere den tiden mor har nå.

[Caramba]

Mor trenger ikke slutte å amme dersom du leser linken en over postet: men det blir annerledes amming. Pumping er jo et annet alternativ for å la far komme på banen og vise sin omsorgsevne. Dessuten har mor rett på ammepause. Nå er det ikke alle dette passer for, dessuten er jeg i mot en tvang da hver familie bør foreta sine valg. Men bare sånn i prinsippet for diskusjonens skyld om menn og omsorgsevne som er dårligere enn mors.

Pumping fikk jeg aldri særlig dreisen på. Det er ikke så lett som det høres ut.

Poenget er at hvis du først ammer barnet ditt så kan du ikke alltid slutte sånn helt uten videre. Vi brukte feks over 4 mnd på å innføre fast føde og enda litt lenger tid på å få barnet til å drikke noe annet en morsmelk fra brystet. Flaske eller vann var rett og slett noe han ikke ville ha.

Med en 3-deling av permisjonen ville jeg måttet begynt tilvenningen til fast føde tidligere en de anbefalte 6 mnd, og hadde aldri i verden ammet ett år slik jeg har gjort nå. Ammepauser er vanskelig da vi bor et godt stykke unna min jobb.

Mulig du ikke synes amming er viktig, Helene H, men det gjør jeg og veldig mange andre foreldre.

[Far til 2]

Mente ikke å antyde at du ha gjort det.Men nå er det sånn at delt omsorg med en uke hos hver ikke er bra for de minste barna.Personlig har jeg prøvd varianten 3-4 dager hos hver fordi barna var for små til en hel uke.Det har jeg bare en kommentar til:STAKKARS BARN!!!!Her har de ingen mulighet til å finne roen hos hverken mor eller far,men blir kastet frem og tilbake.De 3-4 dagene var preget av sutring og frustrasjon hos oss begge.Det var både og far og jeg enig i,så det sluttet vi med og fikk mer fornøyde barn veldig raskt.

Jeg har også erfaring med delt omsorg for de to eldste barna mine som har en annen far.Nå er de velsignet med to oppegående foreldre og er ikke redd for å si det de mener.Etter 2 år med 50/50 vurderte 13 åringen det slik at tilværelsen var slitsom og h*n ønsket å bo ett sted.

50/50 er ofte best for de voksne,det må vi bare innrømme.For jeg er ganske sikker på at det kommer en debatt om noen år om hvorvidt denne samværsformen har vært for barnas beste.

Men selvfølgelig bør ikke foreldre som bruker barna for å straffe ex'en sin få lov til å ha en slik makt,men å gjøre delt omsorg lovfestet er ikke løsningen.

Vi har forskjellig erfaring, og det tilsier at vi må åpne for alternative løsninger.

Både min søster og jeg opplevde å vokse opp med felles omsorg (selv om vi valgte et annet alternativ en del år senere når vi var midt i ten-årene.

Min søster har valgt å tilby sine barn samme løsning, og de stortrives med dette.

Det jeg forsøker å si er at vi må åpne for flere alternativer enn det dagens løsning gjør i realiteten.

Vi vet at barn nektes felles omsorg, selv om samværsforelder er fullt ut oppegående. så lenge bostedsforelder nekter. Vi vet med andre ord at mindretallet kan presse gjennom sin løsning uten noen objektiv vurdering av barnets ønsker.

Felles omsorg som utgangspunkt tvinger ikke barn til en slik løsning om barnet eller flertallet av de involverte er uenig i en slik løsning.

Felles omsorg som utgangspunkt gir med andre ord de samme valgmulighetene som idag, men i tillegg blir barne/flertallet hørt. Og fortsatt kan en gå til domstol for å begrense samværet.

Jeg forstår ikke hvorfor en slik løsning ikke skal være barnets beste når:

a) barnet gir klart uttrykk for at det ønsker en slik løsning.

b) Samværsforelder regnes som oppegående og støtter barnets ønsker om en slik løsning.

Hvorfor kan ikke dette beskrives som barnets beste ?

Det skulle være mulig å definere beskrankninger som tar hensyn til f.eks. boavstand mellom foreldrene, etc.

Å nekte felles omsorg fordi bostedsforelder ønsker å nekte det bør ikke være nok som argumentasjon. Det er det imidlertid idag. Dermed er det kun bostedsforelder som blir ivaretatt med dagens lovverk og praksis når situasjoner om alternative omsorgsløsninger blir vurdert.

[HeleneHarepus]

Jeg synes amming er viktig, men også fars rett til å vise omsorg (om han vil og mor lar ham få slippe til). Er i mot tvang. Liker heller ikke at noen kategorisk seeder mor som bedre omsorgsperson da jeg mener at det ikke alltid ligger i kjønnet og er derfor en farlig og uheldig stigmatisering. Men godt med en debatt.

[Caramba]

Jeg synes amming er viktig, men også fars rett til å vise omsorg (om han vil og mor lar ham få slippe til). Er i mot tvang. Liker heller ikke at noen kategorisk seeder mor som bedre omsorgsperson da jeg mener at det ikke alltid ligger i kjønnet og er derfor en farlig og uheldig stigmatisering. Men godt med en debatt.

Jeg mener heller ikke mor er en bedre omsorgsperson. Men jeg mener at moren er den beste omsorgspersonen i spedbarnsperioden fordi hun er biologisk innstilt på å ta seg av barnet sitt i starten. Du kan lese litt vitenskapelige fakta om dette på nettet hvis du gidder, jeg prøvde og google litt, men fant ikke noen på stående fot. Har en del bøker om temaet også, men det hjelper jo ikke her...

Endret 6. mars 2008 av Caramba

[Eureka]

Det må være tillatt å si at mor og far fyller ulike omsorgsbehov - og at disse behovene varierer med barnets alder.

Jeg er ikke enig i at mor automatisk er en bedre omsorgsperson, like lite som jeg er enig i at det går automatikk i at en baby trenger å være alene med far for å knytte kontakt med ham.

[Eureka]

Men jeg mener at moren er den beste omsorgspersonen i spedbarnsperioden fordi hun er biologisk innstilt på å ta seg av barnet sitt i starten.

Nettopp - med mindre det er noe spesielt med denne moren som gjør henne uegnet riktignok. Jeg skjønner ikke helt hvorfor så mange har så tungt for å forstå noe så basic.

[HeleneHarepus]

Men jeg mener at moren er den beste omsorgspersonen i spedbarnsperioden fordi hun er biologisk innstilt på å ta seg av barnet sitt i starten.

Hva med de som ikke kan amme? De med fødselsdepresjon? De som er syke og ikke kan ta seg av barnet? Legger ikke denne allmenne oppfattelsen om at mor er bedre en tyngre bør til den allerede tunge børen dette kan være for mor? Eller følelsen for far at selv han gjør sitt beste er ikke det god nok omorgsevne da mor ER bedre i følge en forsker og mange kvinners generelle oppfattelse. Ser du ikke det?

[Gjest Mysticgirl]

Om dette er riktig vil jeg påstå at noe av årsakene til at fedre "fornekter" sine barn er at barn og fedre blir fratatt det meste samværet iløpet av den viktige tiden hvor barna bygger relasjoner til foreldrene.

Selvfølgelig kan noen av årsakene være at mor nekter samvær, men ofte er det ikke det. Undersøkelsen sier jo ikke noe om grunnene til at menn er dårligere omsorgspersoner generellt.

Dette gjelder dessverre begge veier. Mødre ødelegger for barn. Fedre ødelegger for barn. Kjønn er ingen forutsetning for enerett på å undertrykke barns følelser og relasjoner. Derfor bør heller ikke kjønn være en forysetning for å opprettholde barns følelser og relasjoner til foreldrene.

Men du har jo nettopp selv tråkket på kjønn ved å si at grunnen er at kvinner sabotere samvær, noe som slettes ikke skjer i alle tilfeller.

[Honey Bee]

Vi har forskjellig erfaring, og det tilsier at vi må åpne for alternative løsninger.

Enig.

Jeg forstår ikke hvorfor en slik løsning ikke skal være barnets beste når:

a) barnet gir klart uttrykk for at det ønsker en slik løsning.

b) Samværsforelder regnes som oppegående og støtter barnets ønsker om en slik løsning.

Når disse forholdene du her lister opp ligger til rette,er jo ikke delt omsorg noe problem

Endret 6. mars 2008 av Honey Bee

[Far til 2]

Da jeg argumenterte (i en annen tråd) at kjønn ikke burde være en faktor, at vi måtte se på individet, ikke kjønnet, var du uenig med meg, hvorfor har du forandret mening nå?

Jeg er ikke uenig.

Trådstarter referer imidlertid til kjønn når hun benytter titelen "Mor er bedre omsorgsperson". Jeg mener dette er feil, og at foreldre (uavhengig av kjønn) diskvalifiserer seg selv så lenge de gjennomfører handlinger som beviselig ivaretar foreldrenes ønsker fremfor barna.

Denne tråden ønsker imidlertid TS å fokusere på det hun mener er fedres manglende evne til omsorg sammenlignet med mødre. Jeg bare tar opp hansken.

[Caramba]

Hva med de som ikke kan amme? De med fødselsdepresjon? De som er syke og ikke kan ta seg av barnet? Legger ikke denne allmenne oppfattelsen om at mor er bedre en tyngre bør til den allerede tunge børen dette kan være for mor? Eller følelsen for far at selv han gjør sitt beste er ikke det god nok omorgsevne da mor ER bedre i følge en forsker og mange kvinners generelle oppfattelse. Ser du ikke det?

Om du ammer eller ikke spiller ingen rolle. Mor har gått gravid med dette barnet og det kjenner mor igjen samtidig som kroppen til moren forandrer seg slik at hun makter nattevåk og stell i starten. Det er også veldig viktig å fange opp dem med depresjoner fordi det går direkte utover spedbarnet. Den korte liggetiden på sykehusene er ikke like bra for alle som kunne trengt mye mer hjelp i den svært sårbare startfasen.

Jeg kjenner en far som måtte ta over da moren ble sengeliggende etter fødsel. Det er klart det gikk bra det også, men jeg prater altså om de BIOLOGISKE forskjellene.

[Far til 2]

Hvis det å være bastant er en henvisning til meg,så må jeg si at barn har forskjellige behov og at noe som fungerer for noen ikke nødvendigvis fungerer for andre.Er tilhenger av at barn skal ha mye samvær med begge foreldrene.

Et objektivt,"vitenskapelig",representativt og gjennomført utvalg vil,tror og håper jeg komme frem til at barn er og har individuelle behov,og at lovfestet delt omsorg ved samlivsbrudd ikke er til barnas beste.

Hvordan kan en ivareta barns individuelle behov med dagens løsning som et mindretall av de involverte er enig i, UTEN Å SPØRRE BARNET.

Dagens praksis viser at de bostedsforeldre som ønsker det kan i praksis nekte å ivareta barnets individuelle behov. Av samme grunn må dette lovverket endres til å ivareta barnet fremfor foreldrene.

[Far til 2]

Ved et samlivsbrudd kan man ikke få i pose og sekk,sånn er det bare..man kan ikke dele barn i to...da får vi heller ta en diskusjon om at par kanskje gir opp for fort og velger den enkleste løsningen med å gå fra hverandre.

Hva sier du egentlig i dette innlegget om vi sammenlikner det med andre innlegg du har hatt ?

Jeg forstår deg slik at du:

a) Er mot felles omsorg som utgangspunkt.

b) At barn og foreldre "ikke kan få i pose og sekk".

Jeg sitter da igjen med inntrykket av at den eneste som kan bli hørt (og få i pose og sekk er bostedsforelder mor. De andre kan ikke forvente å få samme påvirkningsmulighet mht omsorgen.

Er det riktig oppfattet ?

[Far til 2]

Nettopp - med mindre det er noe spesielt med denne moren som gjør henne uegnet riktignok. Jeg skjønner ikke helt hvorfor så mange har så tungt for å forstå noe så basic.

Sier dere at i land hvor det ikke er mer enn 6 mnd fødselspermisjon, så får barn oftere psykiske/fysiske skader fordi disse barna ikke får samvær med mor frem til 8.mnd.

[Honey Bee]

Hva sier du egentlig i dette innlegget om vi sammenlikner det med andre innlegg du har hatt ?

Jeg forstår deg slik at du:

a) Er mot felles omsorg som utgangspunkt.

b) At barn og foreldre "ikke kan få i pose og sekk".

Jeg sitter da igjen med inntrykket av at den eneste som kan bli hørt (og få i pose og sekk er bostedsforelder mor. De andre kan ikke forvente å få samme påvirkningsmulighet mht omsorgen.

Er det riktig oppfattet ?

Jeg er ikke imot felles omsorg,jeg er imot lovfestet delt omsorg/bosted.Man kan ikke tvinge barn til å bo to steder.At loven slik den fungerer idag ikke er bra er jeg langt på vei enig i.Å velge mellom dagens lov og delt omsorg/bosted,er som å velge pest eller kolera.

Du har ikke oppfattet meg riktig i forhold til at mor er den eneste som skal bli hørt.Barnefordelig er et stort og komplekst tema med to meget subjektive meninger om hva som er barnas beste.Å lovfeste delt omsorg/bosted tror jeg vil skape mer problemer enn det er med dagens lov.