Mor er bedre omsorgsperson

[Far til 2]

Syns du skal trå litt varsomt i forhold til hvilke egenskaper du tilegner kvinner.

Far bør ikke være sammen med barnet?Det er ikke en mening de fleste kvinner med oppegående fedre til barna sine har.

Når et par velger å gå fra hverandre er det ikke alltid slik at man kan få det slik man ønsker i forhold til samvær,det er dessverre en av konsekvensene.Hvis det beste for et lite barn er å ha et bosted med hyppig samvær av den andre foreldren,ja så må man gjøre det slik.For det er barnets beste som kommer først.

[/quote

La meg si det på en annen måte:

En del kvinner mener at barnet ikke bør ha så mye samvær med far fordi "det er slitsomt for barnet".Samværet begrenses med andre ord ved å påstå at barnet ikke har godt av å sove like mye hos foreldrene.Jeg har fortsatt til gode å se en forskningsrapport som bekrefter en slik påstand.

Likevel påstår noen at det er barnets beste med begrenset samvær. Ikke engang feminister som Raundalen tør komme med slike påstander ettersom det ikke kan dokumenteres. Derfor bruker han argumenter som "tradisjon".

[Far til 2]

Før dette blir en debatt om forsmådde fedre som ikke får se barna sine nok:

Jeg tror biologien kan spille en rolle. Denne artikkelen er sikkert satt litt på spissen for å skape debatt. Men jeg tror at fra første stund, så vil mor være en bedre omsorgsperson fordi kroppen hennes gjennom ni mnd har forberedt seg på å føde, amme og ta seg av et barn. Det er bare kvinner som kan gå gravide og amme. Så får menn heller synes det er urettferdig

Jeg er veldig enig i mye av det Caramba skriver. Om at i begynnelsen er faktisk mor viktigere enn far, pga ammingen. Og kroppen hennes er innstilt på nattevåk osv, i helt annen grad enn fars. Men etterhvert som barnet blir eldre, gjevnes forskjellene ut. Når denne første spebarnsperioden er over, er mor og far i utgangspunktet like gode omsorgspersoner, selvfølgelig avheningig av personlige forhold.

Derfor blir det også feil å nekte barnet samvær med far i ettertid slik noen mødre gjør. Å nekte like mye samvær fordi far ikke "kjenner barnet" like mye som mor blir dermed en argumentasjon som ivaretar mor mer enn barnet.

[Far til 2]

Gjennomsnittslig så tør jeg påstå at det stemmer at kvinner er bedre omsorgspersoner. Det er flere menn enn kvinner som fornekter ungene sine og som ikke stiller opp på lik linje som en mor.

Om dette er riktig vil jeg påstå at noe av årsakene til at fedre "fornekter" sine barn er at barn og fedre blir fratatt det meste samværet iløpet av den viktige tiden hvor barna bygger relasjoner til foreldrene.

Men menn har andre måter å vise omsorg på enn kvinner. Og barn trenger begge deler like mye. Bare så synd at enkelte ødelegger for de andre

Dette gjelder dessverre begge veier. Mødre ødelegger for barn. Fedre ødelegger for barn. Kjønn er ingen forutsetning for enerett på å undertrykke barns følelser og relasjoner. Derfor bør heller ikke kjønn være en forysetning for å opprettholde barns følelser og relasjoner til foreldrene.

[Honey Bee]

La meg si det på en annen måte:

En del kvinner mener at barnet ikke bør ha så mye samvær med far fordi "det er slitsomt for barnet".Samværet begrenses med andre ord ved å påstå at barnet ikke har godt av å sove like mye hos foreldrene.Jeg har fortsatt til gode å se en forskningsrapport som bekrefter en slik påstand.

Likevel påstår noen at det er barnets beste med begrenset samvær. Ikke engang feminister som Raundalen tør komme med slike påstander ettersom det ikke kan dokumenteres. Derfor bruker han argumenter som "tradisjon".

Dette er noe du tror....det handler ikke om å sove like mye hos den ene eller den andre,det handler om små barn som er uten den ene av foreldrene over lengre tid.Det er evner de ikke å forstå og det vil være mer til skade enn godt for dem.Forskning fastslår at små barn ikke forstår at mamma eller pappa er borte en uke eller mer.

Igjen hyppig samvær men begrens flyttingen...det er flyttingen som ofte er problemet,ikke mamma eller pappa.

[Honey Bee]

Om dette er riktig vil jeg påstå at noe av årsakene til at fedre "fornekter" sine barn er at barn og fedre blir fratatt det meste samværet iløpet av den viktige tiden hvor barna bygger relasjoner til foreldrene.

Dette gjelder dessverre begge veier. Mødre ødelegger for barn. Fedre ødelegger for barn. Kjønn er ingen forutsetning for enerett på å undertrykke barns følelser og relasjoner. Derfor bør heller ikke kjønn være en forysetning for å opprettholde barns følelser og relasjoner til foreldrene.[/

Men allikevel blir alltid kvinnene fremhevet som problemet i innleggene dine..

Endret 5. mars 2008 av Honey Bee

[Far til 2]

Dette er noe du tror....det handler ikke om å sove like mye hos den ene eller den andre,det handler om små barn som er uten den ene av foreldrene over lengre tid.Det er evner de ikke å forstå og det vil være mer til skade enn godt for dem.Forskning fastslår at små barn ikke forstår at mamma eller pappa er borte en uke eller mer.

Igjen hyppig samvær men begrens flyttingen...det er flyttingen som ofte er problemet,ikke mamma eller pappa.

Jeg har ikke sagt noe om at barn bør være lenge borte fra foreldrene. Jeg har faktisk sagt det stikk motsatte. Og jeg har ikke snakket varmt om en uke hos hver av foreldrene denne tiden. Isteden har jeg i andre tråder snakket om dager hos hver av foreldrene.

Om foreldrene ikke er samboende har ikke barnet rett på samvær med far den tiden fødselspermisjonen er. Jeg kan ikke forså at det er en selvfølgeat noen barn skal få tid med faren iløpet av fødselspermisjonen, mens andre barn ikke skal ha denne rettigheten. Barna burde hatt de samme rettighetene.

Hvis vi snakker om fravær fra "den ene av foreldrene" i lengre tid, snakker vi sansynligvis samme språk. For når du ordlegger deg slik inkluderer du barnets rett til omsorg fra far. Det er bra. Problemet er å gjennomføre det om barnet ikke skal ha en slik rettighet i utgangspunktet (for det har ikke det idag).

[Far til 2]

Men allikevel blir alltid kvinnene fremhevet som problemet i innleggene dine..

Jeg kan godt kritisere fedre som fratar barnet rettigheter til samvær. Problemet er at jeg ikke vil nå frem til adresaten med et slikt budskap i et forum som KG.

[Gjest sorgenfri]

Men allikevel blir alltid kvinnene fremhevet som problemet i innleggene dine..

[Gjest sorgenfri]

Jeg kan godt kritisere fedre som fratar barnet rettigheter til samvær. Problemet er at jeg ikke vil nå frem til adresaten med et slikt budskap i et forum som KG.

motstridende, samtidig som det ikke gir noe svar til Biens GODE argument om innleggende dine!

[Gjest imli]

Derfor blir det også feil å nekte barnet samvær med far i ettertid slik noen mødre gjør. Å nekte like mye samvær fordi far ikke "kjenner barnet" like mye som mor blir dermed en argumentasjon som ivaretar mor mer enn barnet.

Det er jeg helt enig i. Jeg mener som du kanskje så i innlegget mitt, at når ammeperioden/første spebarnsperiode er over, er det ingenting i veien for at far kan være en like god omsorgsperson. Etter et evnt brudd da, synes jeg ikke det er noe i veien for at ungen skal bo hos far. Men delt omsorg er noe helt annet. Unger trenger et hjem. Om det er hos mor eller far er det samme, men å ha to hjem tror jeg ikke er bra for et lite barn.

[la Flaca]

De jentene her inne som har gått gravide vet hvilken enorm forandring man gjennomgår de 9 månedene. Hormonene gjør at hjernen på ei gravid dame omkobler veldig mye av aktiviteten som foregår oppe i topplokket til å handle om omsorg, medfølelse, ansvar, medmenneskelighet, romslighet, omprioriteringer osv osv. Man blir lettere rørt over det meste, og særlig ting som omhandler barn. Det er en hensikt med det, og det er at man skal bli maksimalt rustet til å bli en god mamma.

Jeg vil si at de prosessene som foregår i kvinnen mentalt under gravidtet (og amming) generelt gjør at man kan fylle en omsorgsrolle på en helt annen måte enn en mann. Det er forskjell på folk, men fra naturens side er det ihvertfall ment sånn. Så jeg har det samme perspektivet som biologen som uttaler seg her. Menn og kvinner er ikke like, selv om kulturen vår gjerne vil ha det til det.

ps: det vil ikke si at vi kvinner kan fylle mannens rolle når det kommer til å være en god far. Og pappa er like viktig for barnet!

[Gjest imli]

De jentene her inne som har gått gravide vet hvilken enorm forandring man gjennomgår de 9 månedene. Hormonene gjør at hjernen på ei gravid dame omkobler veldig mye av aktiviteten som foregår oppe i topplokket til å handle om omsorg, medfølelse, ansvar, medmenneskelighet, romslighet, omprioriteringer osv osv. Man blir lettere rørt over det meste, og særlig ting som omhandler barn. Det er en hensikt med det, og det er at man skal bli maksimalt rustet til å bli en god mamma.

Jeg vil si at de prosessene som foregår i kvinnen mentalt under gravidtet (og amming) generelt gjør at man kan fylle en omsorgsrolle på en helt annen måte enn en mann. Det er forskjell på folk, men fra naturens side er det ihvertfall ment sånn. Så jeg har det samme perspektivet som biologen som uttaler seg her. Menn og kvinner er ikke like, selv om kulturen vår gjerne vil ha det til det.

ps: det vil ikke si at vi kvinner kan fylle mannens rolle når det kommer til å være en god far. Og pappa er like viktig for barnet!

Enig i mye av dette

[Far til 2]

motstridende, samtidig som det ikke gir noe svar til Biens GODE argument om innleggende dine!

Det kommer an på hvilken kommentar du tenker på.

Om jeg ikke er fornøyd med kvaliteten på matvarene jeg har kjøpt hos Rimi nytter det ikke å klage til Rema og omvendt. I dette forumet er det veldig få menn, og muligheten til å påvirke de menn som fratar barn mulighet for omsorg fra far vil jeg, nesten 100% sikkert, ikke møte her inne. Derfor blir kritikken rettet mot de som her inne kan påvirke barns rett til omsorg fra far.

[Gjest "gjest"]

Bitterhet er sinnsykt uwsexy.

[HeleneHarepus]

Spedbarn som får morstillegg på flaske; har de dårligere omsorgsmor enn sine brystbarns venner?

JEG mener ikke det, men skjønner noen hvor jeg vil?

[Gjest Gjest]

Jeg blir litt oppgitt når enkelte ikke ser det faktum at det selvfølgelig finnes individuelle forskjeller, hederlige unntak fra "regelen" osv., basert på helt andre ting enn biologi,

Det er lite relevant å ramse opp f.eks sin mannlige partners styrke i forhold til egne barn når det det er snakk om faktisk er biologi og evolusjon. Vi forandrer oss som en konsekvens av miljøet vi lever i, også når det gjelder dette temaet. At det for mange gjør seg gjeldende f.eks i forhold til kjønnsroller og omsorg for barn, er jo innlysende. Likevel er det viktig å ha i bakhodet at de forskjellene som faktisk eksisterer mellom kjønnene på dette området har sine helt naturlige årsaker. Hos noen par er forskjellene store (som hos oss) - hos andre knapt merkbare.

Terje Bongard har aldri ment at alle kvinner alltid er best omsorgspersoner - han snakker om gjennomsnittet, basert på biologi, og han mener dette faktisk er relevant når vi diskuterer f.eks en tredeling av fødselspermisjon.

Jeg hørte ham som sagt på radio (P4) i morges, og det var en langt mer nyansert fremstilling av det hele enn den som kommer fram fra artikkelen det linkes til her.

Tillater meg å minne om dette - siden det nå skal detaljdiskuteres hvorvidt det er forskjell på ammende/ikke ammende mødre.

[Gjest Gjest]

Det kommer an på hvilken kommentar du tenker på.

Om jeg ikke er fornøyd med kvaliteten på matvarene jeg har kjøpt hos Rimi nytter det ikke å klage til Rema og omvendt. I dette forumet er det veldig få menn, og muligheten til å påvirke de menn som fratar barn mulighet for omsorg fra far vil jeg, nesten 100% sikkert, ikke møte her inne. Derfor blir kritikken rettet mot de som her inne kan påvirke barns rett til omsorg fra far.

Digresjon, men:

Dette hadde vært utrolig mye mer troverdig om det ikke alltid, i alle innlegg fra far til 2, var et underliggende kvinnehat og morshets. Uansett hvordan en far beskrives i innlegg fra noen her inne, så er han - iflg. far til 2 - misforstått, han "får" ikke sin rett og dermed er hans handlinger forståelige, han har intet ansvar for situasjonen eller for sin egen oppførsel overfor mor og barn. Tvilen skal ALLTID komme far til gode.

[Far til 2]

Hvis det er så stor forskjell på menn og kvinner som noen ønsker å tror bør vi kansje innrette oss etter det. Det første vi bør gjøre noe med er sannsynligvis arbeidsfordeling på hjemmefronten. For det synes som om de fleste mødre er fornøyd med at fedre ikke involverer seg i barna på lik linje med mødrene.

Jeg ser at mange menn er lurt til å tro at vi er likeverdige når det gjelder oppgaver hjemme. jeg trodde faktisk kvinnekampen i slutten av 60-årene var noe kvinner faktisk mente (dvs at fedre kom tidlig hjem for å ta del i husarbeid, omsorgsarbeid, etc). Det er mulig dette var feil, og at menn kun var ønsket til husarbeid mens omsorgsarbeidet burde mor ta fordi far var uegnet til dette. Og når kvinner ropte på lik lønn trodde jeg de mente det var fordi de var like viktige arbeidsressurser. Mulig jeg tok feil på dette punktet også.

Eller er det slik at når det gjelder omsorgsarbeid er mor best egnet, mens når det gjelder husarbeid og karriere så er vi likeverdige.

Om det siste er tilfelle bør vel forskjellene bli tydlig allerede når det gjelder oppdragels, etc. En kan med andre ord ikke forvente at en storebror ivaretar yngre søsken (men det kan vi tydligvis med storesøster).

For meg synes det bare som om det er vi menn som ikke har forstått at vi er uønsket som omsorgspersoner (dvs, ikke helt; for vi er ønsket om vi kan være far på mors måte). Forøvrig bør vi holde oss til rengjøring, etc når det gjelder husarbeid.

Jeg lurer faktisk noen ganger på om vi menn virkelig er så dumme at vi kan lures om og om igjen, eller om vi etterhvert vil kreve vår rett til å ta del i omsorgen for egne barn. Hvis vi fortsetter å lære sønner at de ikke skal ta del i omsorgen fordi vi ikke takler dette like bra som mødre, tror jeg det blir mange barn som om 20-30 år blir uten kontakt med sine fedre.

[Far til 2]

Digresjon, men:

Dette hadde vært utrolig mye mer troverdig om det ikke alltid, i alle innlegg fra far til 2, var et underliggende kvinnehat og morshets. Uansett hvordan en far beskrives i innlegg fra noen her inne, så er han - iflg. far til 2 - misforstått, han "får" ikke sin rett og dermed er hans handlinger forståelige, han har intet ansvar for situasjonen eller for sin egen oppførsel overfor mor og barn. Tvilen skal ALLTID komme far til gode.

Da har du ikke vært lenge nok her inne til å lese alle mine innlegg.

[Honey Bee]

Jeg har ikke sagt noe om at barn bør være lenge borte fra foreldrene. Jeg har faktisk sagt det stikk motsatte. Og jeg har ikke snakket varmt om en uke hos hver av foreldrene denne tiden. Isteden har jeg i andre tråder snakket om dager hos hver av foreldrene.

Mente ikke å antyde at du ha gjort det.Men nå er det sånn at delt omsorg med en uke hos hver ikke er bra for de minste barna.Personlig har jeg prøvd varianten 3-4 dager hos hver fordi barna var for små til en hel uke.Det har jeg bare en kommentar til:STAKKARS BARN!!!!Her har de ingen mulighet til å finne roen hos hverken mor eller far,men blir kastet frem og tilbake.De 3-4 dagene var preget av sutring og frustrasjon hos oss begge.Det var både og far og jeg enig i,så det sluttet vi med og fikk mer fornøyde barn veldig raskt.

Jeg har også erfaring med delt omsorg for de to eldste barna mine som har en annen far.Nå er de velsignet med to oppegående foreldre og er ikke redd for å si det de mener.Etter 2 år med 50/50 vurderte 13 åringen det slik at tilværelsen var slitsom og h*n ønsket å bo ett sted.

50/50 er ofte best for de voksne,det må vi bare innrømme.For jeg er ganske sikker på at det kommer en debatt om noen år om hvorvidt denne samværsformen har vært for barnas beste.

Men selvfølgelig bør ikke foreldre som bruker barna for å straffe ex'en sin få lov til å ha en slik makt,men å gjøre delt omsorg lovfestet er ikke løsningen.