Mor er bedre omsorgsperson

[Far til 2]

Jeg skjønner hva Far til 2 vil med sine innlegg: han mener at dersom far er mer på banen fra babystadie er det vanskeligere å sette den ene foreldren framfor den andre ved et evt brudd. Derfor mener han (korriger meg om jeg tar feil) at mor og far bør bli mer sidestilt slik at barna får være mest mulig med begge sine foreldre. Og dersom det er opp og vedtatt at mor er en bedre omsorgsperson, vil det vanskeliggjøre fars rolle mer. Eller? :klø:

Du får mye pepper, far til 2, men er overbevist om at tåler en støyt ellers ville du ikke brukt så mye energi her inne?

Joda. du har forstått meg rett.

Og jeg tåler en støyt. Når jeg stikker frem hodet med slike meninger som jeg har i et forum som KG må en tåle det . I noen tilfeller gir motstanden meg større vilje til å kjempe for barnas mulighet til samvær med begge foreldrene.

Jeg er overbevist om at mange av de flere tusen barna som idag blir fratatt samvær med sine fedre vil kjempe videre den dagen de blir foreldre. Det kan dessverre medføre at noen bostedsforeldre mister muligheter til kontakt med egne barnebarn, men slik tenker ikke en bostedsforelder som er mest opptatt av å begrense samværet/omsorgen.

[Gjest Gjest]

Men kan du ikke holde deg til det som saken egentlig dreier seg om? Nå driver du bare med å kuppe tråder med å snakke om kidnapping, bostedsløsninger osv, når det egentlig er snakk om fødselspermisjon?????????

Ja jeg er som sagt enig i enkelte ting, men her er det snakk om noe annet, fått det inn nå?

Jeg har to barn selv, skal vi snakke heller om hva det vil si å amme kansje? noe kvinner bruker å gjøre under en fødselspermisjon blandt annet. Hva med det fysiske og psykiske sliasjen det er for en kvinne å føde/amme et barn, pluss det å komme seg tl hektene igjen...... det er visst ikke interessangt for deg far til 2.

Bør kvinner slutte å amme slik at det kan begynne å joe 2 uker etter fødselen? slik at fedrene ikke skal føle seg utenfor....

Eller kansje svaret ditt bare er så kjekt: Ja he he jeg tåler en støyt, derfor er jeg på KG?

[Far til 2]

Ja far til 2 har rett i en god del av det han mener, det er ikke det. Men mange ganger klarer han ikke å holde seg til saken, men drar istedet for inn sin egen bitterhet, det finnes andre måter å få hjelp på.

Å jeg liker ikke at kvinner blir fremstilt som troll titt og ofte.... troll som kidnapper sine barn, nekter far samvær osv..... vet om mange fedre som ikke vil ha kontakt med barna sin. Det finnes troll adre veien også.

Det finnes utvilsomt troll begge veier. Dette bekreftes også i St.Meld.29 2002-2003 (som jeg har referert til så ofte) hvor det sies at mødre og fedre like ofte flytter så langt at samvær blir "umulig".

Men jeg mener at om det er bostedsforelder (som i utgangspunktet er beskrevet som best egnet omsorgsperson) som gjør dette, så bør sansynligvis slik flytting vurderes av andre (ettersom denne bostedsforelderen beviselig veldig ofte tenker på seg selv fremfor barnet).

Samtidig vet vi at det oftere er bostedsforelder som ønsker å begrense samværet med samværsforelder enn samværsforeldre som ikke tar ansvar (noen bostedsforeldre definerer dette med å ta ansvar ved å være "eksakt lik" bostedsforelder, men jeg har en videre beskrivelse av ansvarsfulle foreldre).

Forøvrig er jeg ikke bitter på egne vegne. Det føles imidlertid likevel bittert at barna skal bli fratatt viktige deler av barndommen slik mine barn ble. Og det skjedde fordi myndighetene støttet et lovverk som ivaretar foreldrene mer enn barna.

Joda, kansje jeg likevel er litt bitter. Men det er i tilfelle på barnas vegne og fordi systemet ikke gir rom for en bedring av barns oppvekstvilkår og ønsker om samvær med oppegående samværsforeldre.

Det er også vondt å se hvordan offentlige etater, som ikke skal fronte subjektive meninger, likevel nedprioriterer barn til fordel for foreldrene. Og det mest skremmende er at det gjøres så systematisk, men likevel så godt skjult.

Jeg tror på generelt grunnlag at overgrep mot barn ikke ville blitt akseptert i samme grad om det skjedde hos samværsforelder. I så tilfelle bekrefter det at lovverket ikke ivaretar barn slik det var tiltenkt.

[Far til 2]

Men kan du ikke holde deg til det som saken egentlig dreier seg om? Nå driver du bare med å kuppe tråder med å snakke om kidnapping, bostedsløsninger osv, når det egentlig er snakk om fødselspermisjon?????????

Ja jeg er som sagt enig i enkelte ting, men her er det snakk om noe annet, fått det inn nå?

Jeg har to barn selv, skal vi snakke heller om hva det vil si å amme kansje? noe kvinner bruker å gjøre under en fødselspermisjon blandt annet. Hva med det fysiske og psykiske sliasjen det er for en kvinne å føde/amme et barn, pluss det å komme seg tl hektene igjen...... det er visst ikke interessangt for deg far til 2.

Bør kvinner slutte å amme slik at det kan begynne å joe 2 uker etter fødselen? slik at fedrene ikke skal føle seg utenfor....

Eller kansje svaret ditt bare er så kjekt: Ja he he jeg tåler en støyt, derfor er jeg på KG?

Slik jeg oppfatter tråden (TS sitt første innlegg + artikkelen), så er det snakk om at mødre på generelt grunnlag er bedre omsorgspersoner enn menn.

Dette er jeg uenig i, bl.a. ved å henvise til at mange tusen barn årlig blir fratatt samvær med far. Jeg er også uenig i at far ikke bør ta del i fødselspermisjonen på lik linje med mor. Og jeg begrunner det bl.a. med at det bviselig blir brukt mot fedre på et senere tidspunkt (når samlivsbruddet er et faktum).

Jeg kan ikke se at mødre som ikke ammer er dårligere enn ammende mødre. Og jeg kan ikke se at fedre som naturlgvis ikke ammer) er noe dårligere enn mødre som ammer. Samtidig vet vi at det er unntakene av mødre som ammer lenger enn 6.mnd. Vi vet også at mødre ellers i Europa stort sett har kortere permisjoner enn det vi har i Norge, samtidig som at det sansynligvis er flere årsaker enn fødselspermisjonen som gjør at det fødes færre barn i andre Europeiske land. Hvis fødselspermisjonen skulle vært avgjørende ville det sansynligvis ikke vært nødvendig med 1-barns regelen som Kina har praktisert i mange år.

Jeg er dypt uenig med Terje Bongard om at menn på generelt grunnlag ikke er like gode omsorgspersoner, og jeg begrunner det med at det aldri er bevist at det er sånn. Biologiske forskjeller har med andre ord ikke vært noe grunnlag for å si at fedre ikke kan gjøre en like god jobb som mødre.

[Caramba]

Jeg har enda til gode å se en undersøkelse som sier at kvinner i Norge føder oftere enn andre pga fødselspermisjonen. Og frem til jeg har sett en bekreftelse på det du sier vil jeg anta at både økonomi, likeverd, arbeidsfordeling, religion, etc, etc, kan ha like mye eller mer å si på fødselsraten.

Dette var det mange undersøkelser om for den som googler nettet..... Jeg synes forresten sammenhengen er åpenbar, jeg da. Det er kvinnene som må stimulerers til å få barn, det gjør de ikke hvis de ikke får tilrettelegging fra arbeidslivet. (Kina er vel strengt tatt ikke et land vi kan sammenligne oss med, de sliter ikke akkurat med at befolkningen dør ut)

http://www.ssb.no/ssp/utg/200106/03/

Det finnes ingen entydige svar på hvorfor de nordiske landene ligger på et høyere fruktbarhetsnivå enn land lenger sør og øst i Europa. I de nordiske landene står normen om en selvstendig forsørgerrolle for kvinnene sterkt, noe som innebærer en forventning om at kvinner forsetter å jobbe etter at de har fått barn, og at hverdagen består av en kombinasjon av barneomsorg og yrkesdeltakelse. For kvinner i Norden er dette muliggjort gjennom at samfunnet langt på vei har tilrettelagt for en slik kombinasjon. I mange av de sydeuropeiske landene er ikke en slik kombinasjon like selvfølgelig, og mange må gi opp sin jobbkarriere når de får barn. Det vil derfor være rimelig at flere velger yrkesdeltakelse på bekostning av barneomsorg, når spørsmålet om å få barn er et enten-eller-spørsmål enn når det er et både-og.

En undersøkelse fra 2004 utarbeidet av The Robert Bosch Foundation viser at kvinner generell ønsker seg flere barn, enn de har. De typiske begrunnelsene for ikke å få flere barn, er de økonomiske kostnadene samt bekymring for barnets framtid.

Skikkelige forhold for kvinner på svangerskapspermisjon, særlig fokus på enslige morer samt etableringen av effektive barselregler for begge foreldre, framheves som noen avgjørende initiativ, som kan bidra til å få fødselstallet opp.

http://www.euinfo.no/eu.php?id=419&eu=...edd_for_barn%3F

Høy utdannelse og yrkesdeltagelse blant kvinner har ikke fått norske fødselstall til å stupe nå, slik det gjorde på 70-tallet.

Men i andre land forteller undersøkelser at kvinner har problemer med å kombinere karrière og familieliv med flere barn, kanskje fordi hverken arbeidsliv eller myndigheter legger forholdene til rette.

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1316787.ece

http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Rapporter/...isk+framtid.htm

På en måte kan man kanskje si at det individuelle og det relasjonelle kollapser i hverandre; det å få barn blir en del av den individuelle selvrealiseringen. I motsetning til kvinner i andre europeiske land, som tar det som en selvfølge at de må velge mellom barn og selvrealisering, er det å kombinere «det beste av to verdener» selvfølgelig for norske kvinner. Til en viss grad er det også mulig, takket være velferdsstatens ordninger.

http://kilden.forskningsradet.no/c17251/ar....html?tid=44998

Phu!!!! Rolig dag på jobben i dag, gitt:-)

[Honey Bee]

Samtidig vet vi at det er unntakene av mødre som ammer lenger enn 6.mnd.

Hvor finner du denne informasjonen?

[Caramba]

Samtidig vet vi at det er unntakene av mødre som ammer lenger enn 6.mnd.

Det var vel litt skivebom, far til 2?

Liv Tønjum, helsesøster med mastergrad og forlagsredaktør i Fagbokforlaget

Hele 97 % av norske mødre ammer barna sine ved 1 måneds alder. Når barna er blitt 3 måneder gamle, ammer fortsatt 88 % av mødrene og hele 80 % ammer etter 6 måneder.

http://www.sykepleien.no/article.php?articleID=582

Jeg ammer fortsatt en 14 mnd baby. Alle i barselgruppen min ammet til barna var over året. Alle venniner med barn ammet i nesten ett år... osv osv osv

[Honey Bee]

Det var vel litt skivebom, far til 2?

http://www.sykepleien.no/article.php?articleID=582

Jeg ammer fortsatt en 14 mnd baby. Alle i barselgruppen min ammet til barna var over året. Alle venniner med barn ammet i nesten ett år... osv osv osv

Så flott at du har lite å gjøre på jobben idag

[Caramba]

Så flott at du har lite å gjøre på jobben idag

Nå har jeg dårlig samvittighet og må se å gjøre noe fornuftig her før helga

[Gjest Mayamor]

Personlig fullammet jeg begge barna til de var 4-5 mnd.

Begyndte da med grøt.

Eldstemann ville ikke mer da han var 9 mnd, yngstemann avvendte jeg da han var 15 mnd.

Det er ikke mange som fullammer 6mnd+ barn vel? :klø:

Selv om jeg vet at de finnes, og at enkelte ammer til barna begynner på skolen - men det er en helt annen debatt som har vært oppe mange ganger før...

Jeg har vært hjemme med begge mine gutter da det har passet oss og vår situasjon best:

Med eldstemann var jeg i en jobb som jeg sa opp pga turnus 2 mnd borte fra hjemmet og 2 mnd hjemme, noe jeg ikke klarte etter jeg ble mor. Far var mye sykemeldt og ble ryggoperert da gutten vår var 11 mnd; så det sier seg selv at far ikke kunne tatt ut permisjon. På denne måten fikk vi ut mest mulig penger av ordningen, barnet ble ivaretatt og dette var en fin løsning.

Med yngstemann er faren selvstendig næringsdrivende og vi mistet 6 uker da han ikke hadde mulighet til å "bare" gå hjemme i farspermisjon da det ville ikke vært noe firma å gå tilbake til dersom han var borte så lenge. Jeg jobber nå hjemmenfra etter å ha vært hjemmeværende og dagmamma de første årene etter minsten ble født. Igjen; dette er en løsning som passet for oss og vår situasjon.

Er glad for at vi hadde valg og kunne styre vår familie slik vi ville det. Her er fedrene til begge mine gutter gode omsorgspersoner på en annerledes måte enn meg. Jeg vil påstå at jeg er mindre distre og matcher klærene bedre enn begge mine ekser, men tror at de ville taklet det helt fint om jeg slapp dem til.

[Caramba]

Det er ikke mange som fullammer 6mnd+ barn vel? :klø:

Selv om jeg vet at de finnes, og at enkelte ammer til barna begynner på skolen - men det er en helt annen debatt som har vært oppe mange ganger før...

Jeg svarte generellt om amming, ikke fullamming.... Det er nok ikke så mange som fullammer barna lenger en 6 mnd, nei. Det er heller ikke særlig anbefalt.

[Gjest Gjest]

Hva med å la voksne folk få velge selv? Min mann er også i jobb hvor ingen jobbing=mye mindre penger. Jeg blir hjemme, fordi det er ølkonomisk forsvarlig i vår familie, og jeg vet at far ikke er lei seg av den grunn.

[Gjest Gjest]

Ja slik er det nok best at hver familie må kunne velge selv hva som er best for dem. Å dele fødselspermisjon i to er ikke nødvendigvis det beste.

Åja du far til 2, de fleste har vel fått med seg hva du mener om arns rettigheter.

Du er sikkert en helt perfekt far du!

[Gjest Gjest]

Ja slik er det nok best at hver familie må kunne velge selv hva som er best for dem. Å dele fødselspermisjon i to er ikke nødvendigvis det beste.

Åja du far til 2, de fleste har vel fått med seg hva du mener om arns rettigheter.

Du er sikkert en helt perfekt far du!

Du glemte dette:

[Gjest Gjest]

Slik jeg oppfatter tråden (TS sitt første innlegg + artikkelen), så er det snakk om at mødre på generelt grunnlag er bedre omsorgspersoner enn menn.

Dette er jeg uenig i, bl.a. ved å henvise til at mange tusen barn årlig blir fratatt samvær med far. Jeg er også uenig i at far ikke bør ta del i fødselspermisjonen på lik linje med mor. Og jeg begrunner det bl.a. med at det bviselig blir brukt mot fedre på et senere tidspunkt (når samlivsbruddet er et faktum).

Jeg kan ikke se at mødre som ikke ammer er dårligere enn ammende mødre. Og jeg kan ikke se at fedre som naturlgvis ikke ammer) er noe dårligere enn mødre som ammer. Samtidig vet vi at det er unntakene av mødre som ammer lenger enn 6.mnd. Vi vet også at mødre ellers i Europa stort sett har kortere permisjoner enn det vi har i Norge, samtidig som at det sansynligvis er flere årsaker enn fødselspermisjonen som gjør at det fødes færre barn i andre Europeiske land. Hvis fødselspermisjonen skulle vært avgjørende ville det sansynligvis ikke vært nødvendig med 1-barns regelen som Kina har praktisert i mange år.

Jeg er dypt uenig med Terje Bongard om at menn på generelt grunnlag ikke er like gode omsorgspersoner, og jeg begrunner det med at det aldri er bevist at det er sånn. Biologiske forskjeller har med andre ord ikke vært noe grunnlag for å si at fedre ikke kan gjøre en like god jobb som mødre.

Først og fremst må jeg si at jeg ikke visste at Kina var et land i Europa...

Jeg mener at fedre kan være like godt omsorgspersoner som mødre, men kan du forklare meg en ting: hvorfor har det vært (og fremdeles er) så mange utslitte nybakte mødre med sorte ringer under øynene, og samtidig tilsvarende antall fedre som klager på at de ikke får knyttet bånd med barnet?

Dette svaret hadde nok passet best under generaliseringer, for det blir satt ganske så på spissen, men...

Jeg har diskutert dette med mange nybakte fedre som hevder at de ikke får nok tid med barnet.

Da setter jeg opp følgende regnestykke for hvordan det KAN se ut når mor er i permisjon, og far er ute i jobb.

En mann er på jobb 8 timer 5 dager i uken... dette er 40 timer.

En uke består av 168 timer. Han har da 128 timer til å tilbringe sammen med barnet, minus de timene i løpet av døgnet barnet ammes...

Vi kan si at et ammemåltid tar gjennomsnittlig 30 minutter, 6-8 ganger i døgnet.

Det vil si 4 timer i døgnet, 7 dager i uken... 28 timer pr uke går bort til amming.

Spedbarnets "våkentid" er gjerne 1/3 av døgnet, altså 8 timer, og mesteparten (2/3) av våkentiden er på ettermiddag, kveld og natt...

Dette øker etterhvert som barnet blir større, men jeg tar utganspunkt i spedbarnet her...

Mor har altså 1/3 av barnets våkentid (ca 2,5 timer i døgnet)alene, mens far har mulighet til å delta i 2/3 av barnets våkentid (ca 5 timer i døgnet)

Far går altså glipp av 40 timer uken, og 17,5 timer våkentid pr uke, men har til gjengjeld mulighet til å tilbringe minst 100 timer pr uke sammen med barnet for å "knytte bånd", hvorav 35 timer er våkentid.

Men hvordan utnytter enkelte menn tiden de har for å være sammen med barnet sitt?

Dette er de alle enige i, MEN så kommer argumentene:

Mennene må jo sove minst 6 timer sammenhengende om natten, for HAN skal jo på jobb neste dag, og det er jo ingen vits i at han står opp om natten, for mor må jo amme uansett, og det er jo ikke vits at de begge sliter seg ut...

(at mor ikke får sove sammenhengende mer enn 3-4 timer i mange uker/måneder er jo ikke hans problem, hun kan jo bare sove når barnet sover...)

Med dette argumentet "mister" far plutselig minst 5 timer våkentid i uken av egen fri vilje.

Og hvis han da i tillegg må ha en time "på ryggen" etter en lang, slitsom arbeidsdag..., forsvinner nye 5 timer som han kunne tilbrakt sammen med barnet, og også brukt til å avlaste mor.

Og kanskje de ønsker å trene litt, eller kanskje møte venner, evt holde vedlike en hobby osv...

Dette går igjen utover de resterende 50 timer som han har til disposisjon sammen med barnet, og antall timer samvær under barnets våkentid blir tilsvarende redusert.

Så kommer det aller siste argumentet: mor lar meg ikke slippe til...

Vel... dette er de samme mennene som på alle andre områder i livet sier at de aldri spør om å få lov til noe som helst, de gir beskjed om at de tar seg retten til å gjøre noe...

Hvorfor gjelder ikke dette også når det gjelder samvær med eget barn?

Hvorfor må de da plutselig spørre om lov når de ikke gjør det ellers?

Fedre kan så visst være like gode omsorgspersoner som mor, men veldig mange menn (ikke alle) overlater frivillig mye av tiden de kunne ha vært sammen med barnet til mor, for å slippe å ofre en del av sin egen bekvemmelighet og søvn!

Og før du halshugger meg helt: dette er ikke min personlige erfaring. Jeg har en mann som tok sin del, og kanskje mer til fordi han ønsket å tilbringe mest mulig tid sammen med barna, men jeg har av de diskusjonene jeg har hatt med andre menn skjønt at ikke alle menn er som ham...

[Gjest Gjest]

Du må gjerne ha din mening om det som blir sagt, men når motstandere går til personangrep slik som i dette innlegget mener jeg de har gått tom for andre argumenter.

Eller så bruker vi kreftene våre og argumentene våre et sted det gjør en reell forskjell i stedet for å kaste bort timesvis på KG... Kanskje du burde bruke alle fritmene du åpenbart har til å jobbe i en organisasjon, bli politiker, eller noe annet mer håndfast, hvis engasjementet ditt er ekte?

Du forsurer iallfall enhver debatt om temaet her inne, har ikke endret holdning siden du startet for mange år siden (kom deg videre i livet, for all del) og det finnes utrolig mange ressurssterke menn som bruker tiden sin til å være gode fedre, ta sitt ansvar - og de gjør det uten hindringer i lovverket. De bor i samme land som deg.

Det virker utrolig snålt på meg at du høres ut som om du lever i et østblokkland eller noe, når majoriteten av de parene jeg vet om iallfall, både privat og på jobb, får ting til å fungere som bare det. Jada, litt gruff i en overgangsperiode, og så finner de ut mens de går veien hva som fungerer for barna og seg selv.

Kanskje "engasjementet" ditt hadde kunnet blitt brukt til noe dersom vinklingen hadde vært på kompetente fedre, i stedet for å være bitter på fåtallet, av inkompetente mødre?

Tviler i aller høyeste grad på dine påståtte motiver for å velge KG som slagmark - det står ikke til troendes, rett og slett. Hadde du ønsket å påvirke, opplyse og endre hadde du brukt kreftene dine andre steder. Eller så mangler du bare kunnskap, og ikke dokumenterer du påstandene som er nedsettende om kvinner heller. Mulig du kan Stortingsmeldinger på rams, men hjelper ikke så mye på realitetsperspektivet...

[Far til 2]

En undersøkelse fra 2004 utarbeidet av The Robert Bosch Foundation viser at kvinner generell ønsker seg flere barn, enn de har. De typiske begrunnelsene for ikke å få flere barn, er de økonomiske kostnadene samt bekymring for barnets framtid.

Skikkelige forhold for kvinner på svangerskapspermisjon, særlig fokus på enslige morer samt etableringen av effektive barselregler for begge foreldre, framheves som noen avgjørende initiativ, som kan bidra til å få fødselstallet opp.

Dette bekrefter akkurat det jeg mente. det er flere årsaker til at fødselsratene er lavere i andre land. Bl.a. økonomi.

At det er fokus på enslige mødre mht fødselspermisjonen er også basert på det faktum at fedrene tradisjonelt sett ikke stiller opp som ønskelig. hadde fedre som opplevde tidlig samlivsbrudd fått samme mulighet som mødrene til å delta i omsorgen for spedbarn vil set sansynligvis vært langt flere fedre som stiller opp, ikke minst fordi undersøkelsen tydligvis referer til barselsregler for begge foreldrene.

Dette var det mange undersøkelser om for den som googler nettet..... Jeg synes forresten sammenhengen er åpenbar, jeg da. Det er kvinnene som må stimulerers til å få barn, det gjør de ikke hvis de ikke får tilrettelegging fra arbeidslivet. (Kina er vel strengt tatt ikke et land vi kan sammenligne oss med, de sliter ikke akkurat med at befolkningen dør ut)

http://www.ssb.no/ssp/utg/200106/03/

http://www.euinfo.no/eu.php?id=419&eu=...edd_for_barn%3F

Denne undersøkelsen sier bl.a.

Dessuten pekes det B. la. på følgende faktorer:

* Velutdannede morer skal finne en vanskelig balansegang mellom karriere og barn

* Forandringer i kulturelle og individuelle verdier

* Færre ekteskap og et stigende antall skilsmisser

Forøvrig vises det til mulighet for barnepass og økonomiske støtteordninger for studenter og unge foreldre.

Det står derimot ingenting om at fødselsratene er lave fordi barn ikke bør ha omsorg fra far det første året eller fordi fødselen har vært så tøff at mor bør ha all tid med barnet selv.

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1316787.ece

Heller ikke denne undersøkelsen kan si noe sikkert om årsaken til nedgang i antall fødsler. Heller tvert imot.

Undersøkelsen sier bl.a.

Ingen klare svar.

Til tross for at det er drevet intense studier av hvorfor situasjonen er blitt slik, har hverken forskere eller politikere klare svar. Høy utdannelse og yrkesdeltagelse blant kvinner har ikke fått norske fødselstall til å stupe nå, slik det gjorde på 70-tallet.

Men i andre land forteller undersøkelser at kvinner har problemer med å kombinere karrière og familieliv med flere barn, kanskje fordi hverken arbeidsliv eller myndigheter legger forholdene til rette.

http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Rapporter/...isk+framtid.htm

Denne "undersøkelsen" (påstanden fra Norges EU-delegasjon) sier det samme som ovenfor og ingenting om at mødre må beholde fødselspermisjonen for seg selv. Det heter bl.a.:

Kommisjonen oppfordrerer medlemslandene (og dette er et nasjonalt ansvar) til å legge forholdene bedre til rette for at kvinner kan delta mer aktivt i yrkeslivet (EU snitt: 55%) gjennom bedre barnehagedekning, bedre tilpasset og mer fleksibel arbeidstid for småbarnsforeldre og utvidet foreldrepermisjon.

http://kilden.forskningsradet.no/c17251/ar....html?tid=44998

Denne saken fra Forskningsrådet bekrefter i det store og hele det samme som sies i undersøkelsene ovenfor. Det er altså ikke mors enerett på fødselspermisjonen som gjøre at det fødes flere barn i Norge enn de fleste andre land.

Undersøkelsen fra Forskningsrådet sier bl.a.:

De relativt høye norske fødselstallene knyttes ofte til gode velferdsordninger rundt svangerskap og barneomsorg. Men er det forklaring nok?

– De gode ordningene forklarer hvorfor det er økonomisk mulig for norske kvinner å få barn, men det forklarer ikke hvorfor så mange ønsker det og velger det, sier antropolog Malin Noem Ravn ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU i Trondheim.

[Gjest Gjestefaen]

Du forsurer iallfall enhver debatt om temaet her inne, har ikke endret holdning siden du startet for mange år siden (kom deg videre i livet, for all del) og det finnes utrolig mange ressurssterke menn som bruker tiden sin til å være gode fedre, ta sitt ansvar - og de gjør det uten hindringer i lovverket. De bor i samme land som deg.

Jeg må tilstå at jeg syns at det er enkelte gjester som også forsurer enhver debatt om temaet her inne. Og som heller ikke har endret mening og som også snakker kun ut fra egen erfaring. Og som ikke innser at for mange, både menn og kvinner, så er det noen som sliter mer enn andre for å få til et samvær, selv om egen erfaring tilsier noe annet. Noen kan ha dårlige erfaringer selv om jeg selv ikke har hatt det.

Det virker utrolig snålt på meg at du høres ut som om du lever i et østblokkland eller noe, når majoriteten av de parene jeg vet om iallfall, både privat og på jobb, får ting til å fungere som bare det. Jada, litt gruff i en overgangsperiode, og så finner de ut mens de går veien hva som fungerer for barna og seg selv.

Kanskje "engasjementet" ditt hadde kunnet blitt brukt til noe dersom vinklingen hadde vært på kompetente fedre, i stedet for å være bitter på fåtallet, av inkompetente mødre?

[Far til 2]

Først og fremst må jeg si at jeg ikke visste at Kina var et land i Europa...

Jeg mener at fedre kan være like godt omsorgspersoner som mødre, men kan du forklare meg en ting: hvorfor har det vært (og fremdeles er) så mange utslitte nybakte mødre med sorte ringer under øynene, og samtidig tilsvarende antall fedre som klager på at de ikke får knyttet bånd med barnet?

...

...

Hvorfor ønsker så mange fedre mer tid med barnet hvis det er så slitsomt ? De fleste yngre fedre har hatt 3-6 ukers fødselspermisjon, og ingen jeg har snakket med vil være foruten. Det kan ikke være såååå ille.

[Far til 2]

...

Du forsurer iallfall enhver debatt om temaet her inne, har ikke endret holdning siden du startet for mange år siden (kom deg videre i livet, for all del) og det finnes utrolig mange ressurssterke menn som bruker tiden sin til å være gode fedre, ta sitt ansvar - og de gjør det uten hindringer i lovverket. De bor i samme land som deg.

Forsurer jeg debattene fordi jeg ikke er enig, eller fordi jeg ikke har endret mening ?

...

Kanskje "engasjementet" ditt hadde kunnet blitt brukt til noe dersom vinklingen hadde vært på kompetente fedre, i stedet for å være bitter på fåtallet, av inkompetente mødre?

Fokus er ment å være på politikere og andre som aksepterer at barnets beste er av underordnet betydning. Men når bostedsforeldre (som oftest mødre) blir tilkjent muligheter som beviselig ikke støtter opp om barnets beste synes jeg det må være mulig å påpeke dette, - selv om det blir et av kjønnene som får gjennomgå mest i mine innlegg (å kritisere uegnede fedre vil sansynligvis ikke nå frem til addresaten om det skrives her på KG).

Tviler i aller høyeste grad på dine påståtte motiver for å velge KG som slagmark - det står ikke til troendes, rett og slett. Hadde du ønsket å påvirke, opplyse og endre hadde du brukt kreftene dine andre steder. Eller så mangler du bare kunnskap, og ikke dokumenterer du påstandene som er nedsettende om kvinner heller. Mulig du kan Stortingsmeldinger på rams, men hjelper ikke så mye på realitetsperspektivet...

Jeg tror endringen må skje blandt folk flest om politikerene skal få opp øynene. Og en slik endring er på vei til å skje, bl.a. ved at felles omsorg er den raskest voksende omsorgsformen vi har idag. Om jeg husker rett går %-vis antall aleneforeldre nedover både når det gjelder mødre og fedre. Det synes jeg lover godt og er en god indikasjon på at folk flest er mer oppegående enn politikerene som ønsker å bestemme hvilken omsorgsløsning vi skal påtvinge "Hans og Grete". Disse politikerene kjenner jo ikke "Hans og Grete" og burde derfor ikke tvinge disse barna til en spesifik omsorgsløsning.