Gå til innhold

Eg skal bli mamma!


Mirabella76

Anbefalte innlegg

No er visst kvalmen på full fart inn i kroppen min. :( Allerede då eg våkna i dag tidleg, var eg litt småkvalm - og det pleier eg aldri å vera. Viss kvalmen i det heile tatt dukkar opp, pleier den ikkje å koma før om ettermiddagen/kvelden. I går var eg heilt fin då eg var på jobb, men etter at eg og kjæresten min skulle i besøk i går ettermiddag, vart eg kvalm etter kjøreturen.

Kvalmen ville ikkje gi seg, så eg la meg på sofaen då me kom heim igjen. Kvalmen kom seg litt utover kvelden, så eg klarte å få i meg litt mat. Så skulle eg berre ta ein tablett før eg la meg. Eg har vore mykje plaga med urinveisinfeksjonar, så eg tar tablettar for å forhindra ein ny UVI. Tablettane er heilt ufarlige å ta når ein er gravid, og er med på å halda miljøet i urinveiane surt. Problemet er berre at tablettane er store, og har ein ekkel syrlig smak. Har tenkt på før at eg sikkert vil få problem med å ta tablettane viss eg blir plaga med kvalme under graviditeten, for eg synst uansett tablettane er ekle å svelga ned.

Då eg tok ein slik tablett i munnen i går kveld mens eg var litt kvalm, kasta eg opp med ein gang eg kjente den ekle smaken i munnen og fekk tabletten litt ned i halsen. :spy: Eg kasta opp litt to gangar til, rett etterpå. Skikkelig ekkelt var det! Eg som egentlig har vore ganske lite plaga med kvalme så langt, og så har eg allerede klart å kasta opp på grunn av kvalmen. :( Er så redd for at eg skal bli mykje plaga med kvalme framover, for eg kjenner at det blir gradvis litt og litt verre for kvar dag som går.

Eg veit at eg intenst ønska meg nokon symptom fram til eg var 7 veker på vei, fordi eg då kjente minimalt til graviditeten! Men eg innrømmer at det ikkje akkurat var kvalme eg hadde håpa på. Det finst jo så mange andre graviditetssymptom ein kan få! Kor har for eksempel dei ømme brysta og trøttheten blitt av? Det har eg ikkje merka noko til enda. Og det er jo vanlige graviditetssymptom. Hadde ikkje akkurat hatt noko imot å bytta ut kvalmen mot slike symptom!

Trudde faktisk at eg ikkje kom til å bli plaga med kvalme, sidan eg ikkje merka noko til det før etter at eg var 7 veker på vei. Men no begynner eg å tvila på at eg er så heldig. Mora mi var så heldig å aldri vera plaga med kvalme i nokon av sine 5 svangerskap, så eg håpa at eg slekta på henne. Søstera mi derimot, har vore veldig kvalm i 3-4 månader i begge svangerskapa sine. Håpar eg slepper det!

Ja ja, eg skal ikkje klaga. Får trøsta meg med at alt forhåpentligvis er i orden, no når eg har fått eit klart og tydelig symptom. Merkar at eg ikkje lenger er like bekymra for at noko kan vera gale, som eg var tidlegare. Men eg er fortsatt kjempespent på ultralyden på onsdag, for eg føler meg langt frå sikker på at alt er som det skal vera, før eg har sett ein bankande hjerte!

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hm, du får prøve å unngå tunge løft så godt du kan fremover da... Selv om det sikkert ikke er så lett i din jobb. Forhåpentligvis har du ikke ofte slike dager der du må gjøre så mye som er tungt! :)

Så kjekt at du har fått jordmor! Vil du gå mest til jordmor eller vil du gå både til lege og jordmor?

Ja, eg får prøva å unngå tunge løft så godt eg kan - sjølv om det ikkje er så enkelt. Blir lettare når dei andre på jobben min veit om at eg er gravid, for då tar dei hensyn til det. Heldigvis er det ikkje alle dagar som er like tunge fysisk, I går var ein veldig fin dag sånn, for då var det lite av slike tunge arbeidsoppgåver. :)

Veldig kjekt at eg har fått jordmor, ja! :) Eg har lyst til å gå både til lege og jordmor.

Akkurat det synes jeg er så rart med at legene ikke vil ha deg inn før det er gått tolv uker...

Greit det ikke er mye de kan sjekke og de kan gjøre lite hvis det skulle gå galt.

Men spesielt førstegangsfødende har jo gjerne en masse spørsmål... Synes en burde få en tidlig time bare for å gå igjennom hva en bør spise, hva en ikke bør spise, hvor tungt en bør løfte osv osv...

Tror ikke det er så veldig farlig om du bærer litt tungt, Mirabella. Etter hva jeg har skjønt har det mye med hva kroppen din er vant til. Når den er vant til sånne løft, og det er den jo gjerne siden du jobber i barnehage er det greiere enn om en av oss kontor rottene plutselig skulle løfte unger en hel dag...

Ha en fin dag :klem:

Synst det er litt dumt ja, eg eg ikkje får legetime før veke 12. Som du seier så er eg jo førstegangsgravid, og då burde ein iallfall ha fått mulighet til å velga å koma til første kontroll litt tidlegare. Men no er det heldigvis berre 4 veker igjen til eg er i veke 12, og det er jo ikkje så altfor lenge til!

Eg er faktisk ikkje vant til så tunge løft som eg hadde den dagen eg nevnte. Det hender jo innimellom, men eg løfta meir enn normalt den dagen. Trur eg får bli flinkare til å seia frå når eg føler at eg har fått nok. Eg har vore litt plaga med vondt i ryggen innimellom, så eg kan jo kanskje skylda på det. ;)

Er nok ikke noe farlig å løfte ungene nei, du er jo vant til det. At du får litt vondt når du løfter, kan være litt psykologisk også. Jeg har også en sånn "løfte-jobb", der ting kan være ganske tunge, og jeg følte jeg fikk vondt noen ganger da jeg løfta, men tror det bare var inbildning, på en måte...

Men det er greit å være forsiktig da - men mest for din egen del, det går an å løfte på seg både bekkenløsning og ryggvondt.

Ha en fin fredag!

Det er nok ikkje farlig å løfta på ungane, nei - så lenge eg ikkje tar meir i enn eg føler at eg kan klara. Den eine dagen følte eg faktisk at eg tok litt for hardt i, for eg merka det godt i magen. Og det var nok ikkje psykologisk, nei - for eg pleier aldri å få innbilte symptom. Eg kjente konstant etter symptom fram til eg var i veke 7, men eg merka ingenting for det! Og fortsatt går eg rundt og ventar på symptom som trøtthet og ømme bryst, sidan eg veit at det er vanlege symptom - men det dukkar ikkje opp for det! Så det eg kjente i magen min då eg løfta mykje den dagen, var nok reelle symptom. Skal prøva å vera litt forsiktig framover, for eg følte at eg tok litt for hardt i den dagen.

Gratulerer Mirabella 76, dette blir spennande! Og no får vi jo tru at det blir gifting til sommaren, og sambuarskap. Eg vil kanskje berre rå dykk til å finne noko nytt saman, uavhengig av om sambo brur med bror sin eller ikkje. Det er kjekt å starte på nytt saman, og det gjer det litt lettare å møblere og slikt, når det ikkje er noko som alt har sin faste plass. Lykke til!

Tusen takk for det, gjest*ts* - og velkommen til gravidboka mi! :klemmer: Spesielt nick du har forresten, du framstår jo som ein gjest, sjølv om du er registrert her inne. ;)

Så kjekt at du skriv nynorsk! :) Er ikkje så mange av oss nynorskbrukarar her inne!

Satsar på at me blir gift i løpet av sommaren, ja. Og eg ønskjer også veldig at me skal finna oss ein ny plass å bu saman, og at det ikkje blir slik at eg må flytta inn til kjæresten min. Men me får sjå kva det blir til.

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror som de andre, at det ikke er noe farlig med de løftene du har på jobben. Det er jo folk som har unger fra før av, og de løfter jo på ungene sine. Så lenge det ikke er bekkenløsning og slikt, så tror jeg ikke det skal være noe problem. Bare pass på å ikke overanstreng deg!

Det er nok ikkje farlig, nei - så lenge eg føler at eg ikkje overanstrenger meg! Men eg følte faktisk at eg overanstrengte meg litt den dagen, så eg skal prøva så godt eg kan å unngå det igjen.

8 uker allerede :)

:hoppe:

Har dere "sammenflyttings-planer" da?

:klemmer:

Ja, tenk 8 veker allerede! :-D

Eg og kjæresten min har ikkje snakka meir om å flytta saman enda, men eg håpar me snart finner ut av det.

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, eg får prøva å unngå tunge løft så godt eg kan - sjølv om det ikkje er så enkelt. Blir lettare når dei andre på jobben min veit om at eg er gravid, for då tar dei hensyn til det. Heldigvis er det ikkje alle dagar som er like tunge fysisk, I går var ein veldig fin dag sånn, for då var det lite av slike tunge arbeidsoppgåver. :)

Veldig kjekt at eg har fått jordmor, ja! :) Eg har lyst til å gå både til lege og jordmor.

:Nikke: Blir mye lettere på jobben når de du jobber med vet du er gravid! Når har du tenkt å si det? Vil du vente til etter uke 12, eller etter at du har sett alt står bra til på ultralyden?

Jeg går også både til lege og jordmor, og er hittil fornøyd med det :) Liker legen min veldig godt, hun tar meg alvorlig, og virker veldig forståelsesfull og grei. Jordmoren har jeg bare vært til to ganger, men er fornøyd med henne også- dessuten så har jo jordmødre ofte mer peiling og bedre tid enn leger :)

Godt å høre at du ikke er så bekymret lengre! Blir kjempespennende på ultralyden, gleder meg til rapport! :-D

God helg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:Nikke: Blir mye lettere på jobben når de du jobber med vet du er gravid! Når har du tenkt å si det? Vil du vente til etter uke 12, eller etter at du har sett alt står bra til på ultralyden?

Jeg går også både til lege og jordmor, og er hittil fornøyd med det :) Liker legen min veldig godt, hun tar meg alvorlig, og virker veldig forståelsesfull og grei. Jordmoren har jeg bare vært til to ganger, men er fornøyd med henne også- dessuten så har jo jordmødre ofte mer peiling og bedre tid enn leger :)

Godt å høre at du ikke er så bekymret lengre! Blir kjempespennende på ultralyden, gleder meg til rapport! :-D

God helg! :)

Ja, det blir nok mykje lettare når dei andre på jobben får vita at eg er gravid. Eg har egentlig lyst til å venta med å fortelja det på jobben, til eg har passert veke 12. Men om eg blir mykje plaga med kvalme i tida framover slik at eg ikkje greier å gå på jobb kvar dag, så blir eg sjølvsagt nødt til å fortelja det tidlegare. Har tenkt å fortelja den nærmaste familien min at eg er gravid, når ultralyden er overstått. Håpar virkelig alt står bra til - og gjer det ikkje det, så skal familien min også få vita om det. Men eg vil venta med å fortelja det til eg kan seia det ansikt til ansikt, så det er likevel ikkje sikkert at det blir rett etter ultralyden.

Synst det å gå både til lege og jordmor, virkar som ein bra alternativ! Håpar eg får ei grei jordmor, sidan eg ikkje er overbegeistra for legen min.

Fortsatt god helg! :)

Kvalme er ikke noe særlig nei :riste: Håper du ikke får det så altfor ille.

God helg :klemmer:

Kvalme er ikkje noko særlig, nei. I dag har faktisk kvalmen vore ganske ille. Har vore kvalm heile dagen. Derfor har eg haldt meg i sofaen mesteparten av dagen. Og då eg reiste meg opp i stad for å laga meg litt kveldsmat, vart eg ståande lenge over vasken og brekka meg. :( Kom berre opp litt slim, men ikkje spy heldigvis - men det var like før.

Heilt merkelig med denne kvalmen, som plutselig har kome kastande over meg i løpet av dei siste dagane. Eg har gått frå å vera null kvalm, til å bli veldig kvalm. Får virkelig ikkje håpa at det fortset slik, for då kjem eg til å få store problem med å gå på jobb.

No tar eg iallfall kvelden, og så kryssar eg fingrane for ein kvalmefri dag i morgon! :tommelopp:

Ha ei fortsatt fin helg! :)

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:hoppe: for 8 uker :hoppe:

Dette går unna. Blir spennende med ultralyd på onsdag, men når kvalmen har kommet sånn så er nok sikkert alt som det skal være.

Vanskelig det med når en skal fortelle. Blir sikkert artig :-D

Ha en fin søndag :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumt at du har blitt så kvalm!! :( Har sliti litt noen dager jeg også, men i dag er jeg heldigvis helt fin. (Bank i bordet!)

Gleder meg til UL'en din! :)

Også må du skaffe deg en ticker snart! :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det blir nok mykje lettare når dei andre på jobben får vita at eg er gravid. Eg har egentlig lyst til å venta med å fortelja det på jobben, til eg har passert veke 12. Men om eg blir mykje plaga med kvalme i tida framover slik at eg ikkje greier å gå på jobb kvar dag, så blir eg sjølvsagt nødt til å fortelja det tidlegare. Har tenkt å fortelja den nærmaste familien min at eg er gravid, når ultralyden er overstått. Håpar virkelig alt står bra til - og gjer det ikkje det, så skal familien min også få vita om det. Men eg vil venta med å fortelja det til eg kan seia det ansikt til ansikt, så det er likevel ikkje sikkert at det blir rett etter ultralyden.

Synst det å gå både til lege og jordmor, virkar som ein bra alternativ! Håpar eg får ei grei jordmor, sidan eg ikkje er overbegeistra for legen min.

Fortsatt god helg! :)

:Nikke: Skjønner at du ikke vil si det til jobben din før du har passert uke 12. Det ville ikke jeg heller, men jeg følte jeg måtte gjøre det fordi jeg ble tilbydt fastjobb der og da ville jeg ikke si det etterpå i tilfelle sjefen ville tro jeg hadde lurt henne... Hun hadde sikkert ikke trodd det, men vi er en så liten bedrift med så få ansatte at hvis jeg hadde blitt uvenner med sjefen kunne det blitt veldig ubehagelig :sjenert: Dessuten så var jeg jo litt dårlig noen perioder også, og da er det jo enklere at sjefen vet hvorfor.

Høres ut som en god plan å fortelle det til familien etter ultralyden. Da kan dere sikkert vise bilde også! :-D Er nok best å si det ansikt til ansikt ja :Nikke:

En fortsatt god helg til deg også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lissi32
Endelig helg! :) Det har vore ei travel jobbveke, og eg har hatt masse tankar i hovudet. No skal eg berre slappa av, og kosa meg med tanken på at eg er gravid! ;)

Eg har fortsatt ingen gravidititssymptom, unntatt bittelitt stikkingar i magen innimellom. Har ikkje merka noko til verken trøtthet, kvalme, humørsvingningar eller andre symptom. Lurer på når eg virkelig begynner å kjenna at eg er gravid!

I går møtte eg kjæresten min igjen for første gang på over 2 veker, for han har vore på jobb. Veldig kjekt å sjå han igjen, og ekstra spesielt no når eg har ein liten spire i magen min, som er vår. ;)

Av ein eller annan grunn begynte kjæresten min å snakka om permisjon! Synst det er litt tidleg å diskutera slikt enda, men men. Det som iallfall overraska meg, var at kjæresten min ville at me skulle ta halve permisjonen kvar! Det vil ikkje eg. Eg synst at eg skal ta hovudpermisjonen, og så kan kjæresten min ta dei vekene fedrer har rett på. Det er fleire grunnar til det. For det første er det eg som skal føda, amma o.l. - og eg kan liksom ikkje tenka meg at eg føler meg klar til å gå tilbake i full jobb igjen etter berre eit halvt års permisjon. Den andre grunnen, er at det ikkje vil lønna seg for oss økonomisk. Kjæresten min har 3 gangar høgare lønn enn meg - og det betyr at det lønner seg for oss at eg tar hovudpermisjonen. For om eg får utbetalt berre 80% lønn, så utgjer det ikkje så mange tusen i månaden. Men om kjæresten min berre skal få 80% lønn, om han tar halve permisjon, så forsvinner det ganske mange tusen!

Eit anna poeng er jo at kjæresten min har veldig mykje fri i utgangspunktet. Turnusen hans er 4 veker fri, 2 veker på jobb, 4 veker fri, 2 veker på jobb osv. I tillegg kjem kurs og seminar i friperiodane. Mens eg har vanleg jobb måndag til fredag kvar veke. Det betyr at dersom eg tar hovedpermisjonen, så får både eg og kjæresten min veldig mange veker heime saman begge to, i lag med den lille. Men om kjæresten min tar halve permisjonen, så blir han heime heile tida, mens eg kun er heime i helgene, halve permisjonstida.

Dessuten er jo egentlig ikkje kjæresten min nokon familiemann, og det er jo eg som har ønska meg barn så intenst! Så eg kan liksom ikkje tenka meg at han vil trivast med å gå heime med barnet vårt åleine i eit halvt år - og måtte ta hovudansvar for skifting av bæsjebleiier, ein unge som hyler og skriker, og krever han kvart sekund. Eg kjenner kjæresten min! Han innbiller seg at han skal få fri om han tar halve permisjonen, og at ungen sover mesteparten av tida. Eg prøvde å fortelja han at slik er det ikkje. Eg veit kor lite tålmodighet kjæresten min har, og eg trur rett og slett ikkje han egnar seg som heimeværande pappa. Meinar ikkje at eg ikkje trur han blir ein god pappa, for det blir han nok - men eg trur nok alt i alt det er best at eg tar hovudpermisjonen. Eg skal nok klara å bearbeida kjæresten min litt, slik at han går med på at eg tar hovedpermisjonen. ;)

Eg og kjæresten min diskuterte også navn i går. Me har tidlegare snakka om eit jentenavn me begge synst er fint, og som me kan tenka oss å bruka om me får ei jente. Guttenavn sliter me foreløpig litt meir med å finna. Men eg trøstar meg med at me har veldig god tid enda, på å finna ut av det! :) Eg kjøpte ei navnebok i dag, så det gjer forhåpentligvis jobben litt lettare!

Dette syns jeg du gjør utrolig dumt i, å nekte han å ta permisjon. Du sier han ikke er noen familiemann, men det er jo du som hindrer han. Nettopp på denne måten vil han bli det, han vil få god kontakt med barnet sitt og vil se hva som er å gjøre i hus og hjem angående det å gå hjemme.

Jeg syns det er superego av deg å si at han ikke egner seg som hjemmeværende, er du en kontrollfreak? Tørr du ikke slippe babyen din (siden det var du som ønsket deg barn som du skriver) alene med han?

Dette høres ikke bra ut og jeg ble sjokkert over det du skriver. At han er villig til å ta et slikt ansvar er jo supert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ballerina
Dette syns jeg du gjør utrolig dumt i, å nekte han å ta permisjon. Du sier han ikke er noen familiemann, men det er jo du som hindrer han. Nettopp på denne måten vil han bli det, han vil få god kontakt med barnet sitt og vil se hva som er å gjøre i hus og hjem angående det å gå hjemme.

Jeg syns det er superego av deg å si at han ikke egner seg som hjemmeværende, er du en kontrollfreak? Tørr du ikke slippe babyen din (siden det var du som ønsket deg barn som du skriver) alene med han?

Dette høres ikke bra ut og jeg ble sjokkert over det du skriver. At han er villig til å ta et slikt ansvar er jo supert!

Har du lest andre innlegg i denne eller noen av de andre dagbøkene til Mirabella eller? :klø:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:vinke:

Hei, Mirabella! Typisk at kvalmen skulle dukke opp likevel :fnise: Ikke meningen å le av at du er dårlig, altså! Men det er jo bare typisk, da, at det skulle dukke opp "with a vengeance" når du bekymret deg over mangel på symptomer. Håper det gir seg litt snart - i hvert fall sånn at du ikke får problemer med å dra på jobben :)

Fortsatt god søndagskveld! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lissi32
Har du lest andre innlegg i denne eller noen av de andre dagbøkene til Mirabella eller? :klø:

Ja ganske mye. Jeg vet han er kristen og liker drikke, at de ikke bor sammen enda osv osv... Men å frata mannen muligheten til å være hjemme med sitt eget barn er kjempedumt.

Det er ikke bare Mirabella som får barn, de er to om det, hun må ikke glemme det og la han få lov å ta sin del.

Å bestemme på forhånd at han ikke er en familiemann går ikke ann. Han må få lov å være med på dette! Mange menn forandrer seg totalt når de får barn.

Jeg mener for hennes del vil hun få det vanvittig bra med å la han skjønne hvor mye jobb det er med hus og hjem og barn. Skal de ha 4-6 barn så bør hun la han slippe til. Det er for mye jobb for en person. Virker nesten på meg som det er barna som er viktigst her. Mannen er bare til for produksjon. Nesten blitt en besettelse når man vil ha 6 barn men faren er ingen familiemann. :kaffe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå jobber kjæresten til Mirabella i Nordsjøen da... Så han får dermed ganske mye tid hjemme uansett i forhold til en som jobber hver dag.

Er enig med deg at det er en fordel at menn tar mer av permisjonen. Men synes det er greit at Mirabella vil ha hoveddelen av permisjonen...

Med amming og annet som skal til så krever det en del å få kabalen til å gå opp hvis far skal ta hoveddelen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lissi32
Nå jobber kjæresten til Mirabella i Nordsjøen da... Så han får dermed ganske mye tid hjemme uansett i forhold til en som jobber hver dag.

Er enig med deg at det er en fordel at menn tar mer av permisjonen. Men synes det er greit at Mirabella vil ha hoveddelen av permisjonen...

Med amming og annet som skal til så krever det en del å få kabalen til å gå opp hvis far skal ta hoveddelen...

Joda jeg skjønner det praktiske rundt dette, men å bestemme på forhånd at han ikke er bra nok til jobben syns jeg var trist å lese da mange forandrer seg totalt da de får barn. Men om han jobber i nordsjøen så er det jo ikke så mange perioder han egentlig må ta fri da, og kanskje han tjener nok likevel til at dette blir mulig? Jeg vet ikke, bare syns det hørtes urettferdig ut. Man skal lete lenge etter de mannfolka som frivillig vil gå hjemme med hus og barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda jeg skjønner det praktiske rundt dette, men å bestemme på forhånd at han ikke er bra nok til jobben syns jeg var trist å lese da mange forandrer seg totalt da de får barn. Men om han jobber i nordsjøen så er det jo ikke så mange perioder han egentlig må ta fri da, og kanskje han tjener nok likevel til at dette blir mulig? Jeg vet ikke, bare syns det hørtes urettferdig ut. Man skal lete lenge etter de mannfolka som frivillig vil gå hjemme med hus og barn.

Så vidt jeg forstod fra det aktuelle innlegget til Mirabella, så var mye av motivasjonen til kjæresten for å være hjemme begrunnet i at det skulle være deilig med "fri" så lenge. Det er vel ikke det beste utgangspunktet.

Jeg er imidlertid veldig enig i at det er viktig å slippe til mannen. Mange mammaer har vel litt problemer med dette, da de ikke synes det han gjør er godt nok, fordi ting ikke gjøres akkurat slik de selv ville gjort. (Mye mulig jeg blir en slik mor selv, men skal jobbe hardt for å la være :jepp: )

For Mirabella og kjæresten synes jeg det logiske ville være at hun tar det meste av permisjonen. Kjæresten vil jo likevel være mye hjemme, og økonomisk lønner det seg at han forsetter å jobbe. Når kjæresten i TILLEGG ikke er en familiemann, og innbiller seg at det er "fri" å være hjemme med barn, da synes det som veldig logisk for meg å dele permisjonen slik Mirabella ønsket.

Selvagt kan kjæresten forandre seg, men når så mange ting peker i en retning, så tror jeg de fleste ville valgt den løsningen... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Ballerina
Så vidt jeg forstod fra det aktuelle innlegget til Mirabella, så var mye av motivasjonen til kjæresten for å være hjemme begrunnet i at det skulle være deilig med "fri" så lenge. Det er vel ikke det beste utgangspunktet.

Jeg er imidlertid veldig enig i at det er viktig å slippe til mannen. Mange mammaer har vel litt problemer med dette, da de ikke synes det han gjør er godt nok, fordi ting ikke gjøres akkurat slik de selv ville gjort. (Mye mulig jeg blir en slik mor selv, men skal jobbe hardt for å la være :jepp: )

For Mirabella og kjæresten synes jeg det logiske ville være at hun tar det meste av permisjonen. Kjæresten vil jo likevel være mye hjemme, og økonomisk lønner det seg at han forsetter å jobbe. Når kjæresten i TILLEGG ikke er en familiemann, og innbiller seg at det er "fri" å være hjemme med barn, da synes det som veldig logisk for meg å dele permisjonen slik Mirabella ønsket.

Selvagt kan kjæresten forandre seg, men når så mange ting peker i en retning, så tror jeg de fleste ville valgt den løsningen... :)

Må signere denne! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fisk73

Ville bare innom og gratulere deg med graviditeten :)

Håper alt står bra til med deg, og at ikke kvalmen har tatt overhånd... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...