Jump to content
Mirabella76

Eg skal bli mamma!

Recommended Posts

jente 79

:fnise: Sånn var svigerinnen min i begynnelsen av sitt siste svangerskap også. Kunne spise noen helt vannvittige mengder noen ganger :fnise:

Jeg fikk mindre matlyst etter jeg ble gravid jeg da... Men har jo litt å tære på da, så var egentlig helt greit.

Men jeg var også sånn at jeg kunne bli litt uggen hvis jeg hadde spist litt lite og spesielt når vi kjørte bil.

Måtte stoppe på veien en gang for at jeg måtte kjøpe mat :fnise: Utenom det var jeg aldri uggen.

Ser på dette som symptomer jeg :Nikke:

Ellers må du nok bare smøre deg med tålmodighet ja... Frustrerende å vente sånn, men må igjennom det alle sammen. Det går nok fint skal du se :-D

Bra at kjæresten din har begynt å snakke om bryllup igjen. Men litt overrasket over at han vil vente til sommeren... Da er det jo ganske tydelig at unnfangelsen har skjedd en god stund før bryllupet, men det er kanskje ikke noe problem lenger... :sjenert:

Hadde jo ikke vært verre enn å ta en tur på tinghuset evt en langhelg til utlandet for å få det papirmessige i orden. Så kan dere heller feire det litt seinere...

Men han tolker vel ting litt som det passer han...

Godt med bare to dager igjen før ferie. Kose deg og slappe av i påsken. Gled deg over ditt lille mirakel.

:klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Knøttet

:vinke:

Kjenner til å være sulten, ja! Jeg er slik at jeg ikke spiser relativt mye, og kort tid etterpå er sulten igjen. Mannen synes jeg er litt komisk :fnise: Tidligere i graviditeten tror jeg at jeg kanskje spiste små porsjoner, men ofte, men husker ikke heeelt :sjenert:

Glemte å si at jeg ble veldig uggen og kvalm/svimmel om jeg ikke spiste/spiser ofte nok, må spise ca hver time eller noe sånt...

Hvor langt er du på vei nå da? Når har du tenkt å kontakte lege og få første svangerskapskontroll? :)

God påske! :-D

Edited by Knøttet

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mirabella76
:fnise: Sånn var svigerinnen min i begynnelsen av sitt siste svangerskap også. Kunne spise noen helt vannvittige mengder noen ganger :fnise:

Jeg fikk mindre matlyst etter jeg ble gravid jeg da... Men har jo litt å tære på da, så var egentlig helt greit.

Men jeg var også sånn at jeg kunne bli litt uggen hvis jeg hadde spist litt lite og spesielt når vi kjørte bil.

Måtte stoppe på veien en gang for at jeg måtte kjøpe mat :fnise: Utenom det var jeg aldri uggen.

Ser på dette som symptomer jeg :Nikke:

Ellers må du nok bare smøre deg med tålmodighet ja... Frustrerende å vente sånn, men må igjennom det alle sammen. Det går nok fint skal du se :-D

Bra at kjæresten din har begynt å snakke om bryllup igjen. Men litt overrasket over at han vil vente til sommeren... Da er det jo ganske tydelig at unnfangelsen har skjedd en god stund før bryllupet, men det er kanskje ikke noe problem lenger... :sjenert:

Hadde jo ikke vært verre enn å ta en tur på tinghuset evt en langhelg til utlandet for å få det papirmessige i orden. Så kan dere heller feire det litt seinere...

Men han tolker vel ting litt som det passer han...

Godt med bare to dager igjen før ferie. Kose deg og slappe av i påsken. Gled deg over ditt lille mirakel.

:klem:

Ja, det er heilt utrulig kor mykje mat eg kan klara å stappa i meg på ein gang. :fnise: Jammen godt at eg er tynn i utgangspunktet, ellers hadde eg nesten blitt litt bekymra! Gjer ikkje så mykje om eg legg på meg nokon kilo, for å seia det slik.

Det å kjøra bil, er det verste eg kan gjera for tida - og spesielt å sitja på med andre. Blir småkvalm med ein gang! Og et eg ikkje rett før eg set meg i bilen, så er det ikkje noko særlig.

Tålmodighet er nok ikkje det eg har mest av, og iallfall ikkje no i desse dagar! Føler at det er så lenge å venta, før eg får vita om alt er som det skal vera med den lille spiren i magen min.

Virkar ikkje lenger som om det er noko problem at eg er gravid uten at me er gift. Eg trur det som er viktig for kjæresten min no, er at me er gift før babyen blir født. Ikkje veit eg kvifor han forandrar meiningane sine heile tida. For meg hadde det ikkje vore noko problem om me fekk barn og flytta saman, uten å vera gift. Men sidan kjæresten min ikkje "kan" vera sambuar, så synst eg egentlig at me berre kunne ha gifta oss med ein gang! For som du seier, så er det nok med ei langhelg, dersom me skal gifta oss åleine i utlandet. Men me får no sjå kva som skjer.

Det skal bli herlig med påskeferie! :) Eg gledar meg veldig over mitt lille mirakel - men samtidig er eg litt redd for å begynna å gleda meg altfor mykje enda, sidan sjansen er ganske stor for at det kan gå gale så tidleg. Så eg held nok litt igjen enda.

:vinke:

Kjenner til å være sulten, ja! Jeg er slik at jeg ikke spiser relativt mye, og kort tid etterpå er sulten igjen. Mannen synes jeg er litt komisk :fnise: Tidligere i graviditeten tror jeg at jeg kanskje spiste små porsjoner, men ofte, men husker ikke heeelt :sjenert:

Glemte å si at jeg ble veldig uggen og kvalm/svimmel om jeg ikke spiste/spiser ofte nok, må spise ca hver time eller noe sånt...

Hvor langt er du på vei nå da? Når har du tenkt å kontakte lege og få første svangerskapskontroll? :)

God påske! :-D

Litt slitsomt å vera sulten heile tida, men viss eg ikkje får verre symptom enn det, så skal eg vera veldig fornøyd! Eg også blir småkvalm om eg ikkje et ofte, men svimmelhet har eg ikkje vore plaga med.

Eg er litt over 6 veker på vei no! :) Har kontakta både lege, gynekolog og jordmor allerede - men eg får ikkje time til kontroll nokon av plassane før i veke 12. :sukk: Synst det er så mange som får første svangerskapskontroll lenge før veke 12, men ikkje eg! Det einaste legen min sa, var at dersom eg fekk blødningar e.l., så måtte eg ta kontakt, så skulle eg få koma med ein gang. Men om ingenting spesielt skjer, så blir det ikkje nokon kontroll før i veke 12.

God påske til deg og, Knøttet! :kose:

Edited by Mirabella76

Share this post


Link to post
Share on other sites
jente 79

Tror de fleste er utålmodige de første ukene... :sjenert:

Legen min ville heller ikke ha meg inn før uke 12. Argumentet var at skulle noe skje kunne de ikke gjøre noe likevel...

Egentlig veldig lite interessant med legetime før det også... Det skal mye til for at de hører hjertet. Så da blir det bare utfylling av papirer og de vanlige sjekkene.

Er du veldig usikker og vil ha en bekreftelse på at det er liv går det jo an å ta en ultralyd i uke 7. Men spørs om legen din vil gi deg henvisning. Må gjerne ha en grunn til det, så alternativet da er en privat ultralyd.

Er nok kanskje fordi du er tynn at du har fått så matlyst. min svigerinne er også veldig tynn. Så de første 10 kg hun gikk opp var bare veldig kledelige.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Ballerina

Måtte le litt når jeg leste om alt det du spiser! Må være litt herlig å være gravid også og bare kunne spise hva som helst, for det må man jo om man er gravid og er sulten :ler:

Synes det er bra at din kjære vil gifte seg! Det viser jo at han er på vei. Litt vel tregt kanskje, men dog - han er på vei. Skjønner deg at du vil gifte deg uten mage, men jeg synes gravide bruder er fine jeg :)

:klemmer:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest imli

Bra kjæresten vil gifte seg. Men blir litt irritert på ham altså - han er jammen redd for å forplikte seg! Utsetter og utsetter... Håper virkelig det blir noe av!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Knøttet

Hm, rar lege du har... Tror leger er veldig forskjellige på akkurat det området der. Min lege er veldig forståelsesfull og hyggelig og jeg fikk komme inn til svangerskapskontroll i uke 5 eller 4 faktisk! :overrasket: Ikke at de gjør så mye på den første kontrollen, men det var godt å få kommet til legen og fått det bekreftet på en måte, følte at det var mer virkelig også :Nikke:

Føler du at det er alt for lenge til uke 12 ville jeg tatt en privat ultralyd... Men det er jo ikke noe som tyder på at noe er galt da, dette skal gå bra! :klemmer:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mirabella76
Tror de fleste er utålmodige de første ukene... :sjenert:

Legen min ville heller ikke ha meg inn før uke 12. Argumentet var at skulle noe skje kunne de ikke gjøre noe likevel...

Egentlig veldig lite interessant med legetime før det også... Det skal mye til for at de hører hjertet. Så da blir det bare utfylling av papirer og de vanlige sjekkene.

Er du veldig usikker og vil ha en bekreftelse på at det er liv går det jo an å ta en ultralyd i uke 7. Men spørs om legen din vil gi deg henvisning. Må gjerne ha en grunn til det, så alternativet da er en privat ultralyd.

Er nok kanskje fordi du er tynn at du har fått så matlyst. min svigerinne er også veldig tynn. Så de første 10 kg hun gikk opp var bare veldig kledelige.

Merkar at eg blir meir og meir utålmodig etterkvart som tida går! Hadde vore så godt å fått vita korleis ting stod til i magen min.

Eg har tenkt på å kanskje bestilla time til privat ultralyd etter påske, så får eg sjå om det blir noko av eller ikkje.

Godt mulig at grunnen til at eg er så sulten, er fordi eg er så tynn. Kroppen min treng vel kanskje å ha eit lite lager til babyen som veks inni magen min? ;)

Måtte le litt når jeg leste om alt det du spiser! Må være litt herlig å være gravid også og bare kunne spise hva som helst, for det må man jo om man er gravid og er sulten :ler:

Synes det er bra at din kjære vil gifte seg! Det viser jo at han er på vei. Litt vel tregt kanskje, men dog - han er på vei. Skjønner deg at du vil gifte deg uten mage, men jeg synes gravide bruder er fine jeg :)

:klemmer:

Det er godt å vera sulten, men også litt slitsomt! Kjipt når eg har ete masse mat, og så er eg like sulten igjen rett etterpå. :fnise:

Eg trur kjæresten min vil gifta seg, ja. Men har føler seg nok ikkje 100% klar for det enda, sidan han vil at me skal venta til sommaren.

Bra kjæresten vil gifte seg. Men blir litt irritert på ham altså - han er jammen redd for å forplikte seg! Utsetter og utsetter... Håper virkelig det blir noe av!

Ingen tvil om at kjæresten mi er redd for å forplikta seg, sjølv om har på langt nær fryktar det på same måten som før! Trur han på ein måte har lyst til at me skal bli ein familie, men så synst han også at tanken på det er litt skummel.

Hm, rar lege du har... Tror leger er veldig forskjellige på akkurat det området der. Min lege er veldig forståelsesfull og hyggelig og jeg fikk komme inn til svangerskapskontroll i uke 5 eller 4 faktisk! :overrasket: Ikke at de gjør så mye på den første kontrollen, men det var godt å få kommet til legen og fått det bekreftet på en måte, følte at det var mer virkelig også :Nikke:

Føler du at det er alt for lenge til uke 12 ville jeg tatt en privat ultralyd... Men det er jo ikke noe som tyder på at noe er galt da, dette skal gå bra! :klemmer:

Virkar som om legar er veldig ulike, ja! Det var liksom ikkje aktuelt at eg skulle koma på kontroll før veke 12, så lenge det ikkje var noko som tyda på at eitt eller anna var gale.

Får sjå kor tålmodig eg er. Føler eg at det blir for lenge å venta heilt til veke 12, så bestiller eg ein time til privat UL før!

Edited by Mirabella76

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mirabella76

I dag har eg ein litt dårlig dag, ein bekymringsdag. :(

Då eg var på veg heim frå jobb, begynte eg å tenka på at eg ikkje har vore spesielt sulten i dag. Eg har egentlig berre vore normalt sulten, og eg har ikkje følt meg uggen i det heile tatt.

Tenk om den ekstreme sulten min og småkvalmen eg har hatt innimellom, også er vekke no? Stikkingane eg hadde i magen, varte jo berre i 5 dagar, og eg har ikkje kjent meir til det sidan. Og eg har ingen andre symptom.

Eg stoppa på butikken då eg var på vei heim frå jobb, og fortsette å tenka på dette. Og plutselig kjente eg ein sterk angstfølelse, og var livredd for at noko skulle vera gale med spiren i magen min. :( Eg kjente at tårene pressa på, og eg måtte konsentrera meg for å ikkje begynna å grina inne på butikken.

Tenkte på at eg heile tida har klamra meg til håpet om at alt er i orden, fordi eg har vore så sulten, og har sett på det som eit symptom. Men tenk om det ikkje er noko graviditetssymptom likevel, og at eg berre har hatt ein periode der eg har vore veldig sulten? Tusen tankar gjekk gjennom hovudet mitt, og eg følte meg skikkelig bekymra.

Vart litt roligare då eg kom heim, og leste ein statistikk over kor stor prosent sjanse det er for at det går bra til ulike tider i svangerskapet. For den var jo veldig oppløftande! Men samtidig tenker eg på noko eg leste i går, og som gjorde sterkt inntrykk på meg. I går leste eg nemlig i dagboka til Mocca, om korleis ho mista den lille spiren sin. Det gjorde meg pissredd, og eg er skikkelig bekymra for at noko liknande skal skje med meg. Heldigvis er Mocca gravid igjen no, og det er kjempekoselig! :) Men eg synst det er forferdelig at nokon skal måtte oppleva å gå rundt i vekevis og tru at dei er gravide, og så er fosteret dødt. Grusomt er det, rett og slett.

Etter dagens pessimisme og bekymringar, har eg bestemt meg for å bestilla time til privat ultralyd rett etter påske, dersom symptoma ikkje tar seg opp. Det er eg nødt til, for det er ikkje bra å gå rundt og bekymra seg slik eg gjer no. Og skulle det visa seg at noko er gale, så vil eg vita det så fort som mulig, for då er det lettare å takla. Jo lenger det går, jo verre blir det. Men eg håpar og ber om at den lille spiren min har det bra, for det betyr alt for meg!

Edited by Mirabella76

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Ballerina

Høres lurt ut og bestille privat ultralyd hvis du er så bekymret :) Ikke noe bra å gå rundt å være usikker!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Knøttet

Det er nok bedre å bestille ultralyd enn at du går og bekymrer deg ja :Nikke:

Angående at du ikke har vært så sulten i dag så var jeg også slik. Er som regel veldig ofte sulten og spiser ofte, men enkelte dager er jeg ikke såå sulten, og når det skjedde i begynnelsen ble jeg bekymret. Så jeg tror det er vanlig:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
jente 79

Uff, da skjønner godt du blir bekymret når det er så etterlengtet.

Men symptomer kommer og går... Jeg må innrømme det at de første ukene jeg var gravid skjønte jeg plutselig veldig godt de historiene en hører om folk som ikke vet at de er gravide før det har gått flere måneder.

Jeg kjente sjelden noe, og det var veldig opp og ned hvor mye jeg kjente...

Du må huske at Moccas situasjon er veldig spesiell. Min trøst de første ukene var jo nettopp at jeg kjente det veldig godt den gangen jeg aborterte...

Men det er en mulighet. Har skjedd flere og dessverre ingen måte å finne det ut på så tidlig...

Som min lege også sa, skjer det noe er det ingenting de kan gjøre med det.. Men klart sannsynligheten for at alt går bra er ganske mye større når man har sett et bankende hjerte.

En privat ultralyd er nok ikke så dumt. Det er ikke godt å bekymre seg sånn.

Men dette går nok veien skal du se. Du må huske at alle de vellykkede svangerskapene som har vært gjennomført også.

Det er ingen grunn til å tro det skal være noe gærent med deg.

:klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mirabella76
Høres lurt ut og bestille privat ultralyd hvis du er så bekymret :) Ikke noe bra å gå rundt å være usikker!

Berre normalt sulten i dag og, og ingen andre symptom. :( No har eg bestemt meg heilt sikkert for å bestilla time privat til tidleg UL etter påske. Merkar at eg ikkje klarar å tru på alt alt er i orden, når eg ikkje har nokon symptom - så det er nok det beste å få bestilt meg ein time, ja.

Det er nok bedre å bestille ultralyd enn at du går og bekymrer deg ja :Nikke:

Angående at du ikke har vært så sulten i dag så var jeg også slik. Er som regel veldig ofte sulten og spiser ofte, men enkelte dager er jeg ikke såå sulten, og når det skjedde i begynnelsen ble jeg bekymret. Så jeg tror det er vanlig:)

Ja, det er uten tvil bedre å bestilla time til UL, enn å gå rundt og bekymra seg heile tida - det er det eg og har funne ut!

Hadde eg hatt andre symptom i tillegg, så hadde eg ikkje brydd meg om at den ekstreme sulten ikkje var der kvar dag. Men det er den totale mangelen på andre symptom, som gjer meg så bekymra. Føler meg rett og slett ikkje gravid, og det er ein kjip følelse. :gråte:

Uff, da skjønner godt du blir bekymret når det er så etterlengtet.

Men symptomer kommer og går... Jeg må innrømme det at de første ukene jeg var gravid skjønte jeg plutselig veldig godt de historiene en hører om folk som ikke vet at de er gravide før det har gått flere måneder.

Jeg kjente sjelden noe, og det var veldig opp og ned hvor mye jeg kjente...

Du må huske at Moccas situasjon er veldig spesiell. Min trøst de første ukene var jo nettopp at jeg kjente det veldig godt den gangen jeg aborterte...

Men det er en mulighet. Har skjedd flere og dessverre ingen måte å finne det ut på så tidlig...

Som min lege også sa, skjer det noe er det ingenting de kan gjøre med det.. Men klart sannsynligheten for at alt går bra er ganske mye større når man har sett et bankende hjerte.

En privat ultralyd er nok ikke så dumt. Det er ikke godt å bekymre seg sånn.

Men dette går nok veien skal du se. Du må huske at alle de vellykkede svangerskapene som har vært gjennomført også.

Det er ingen grunn til å tro det skal være noe gærent med deg.

:klem:

Ja, klart at symptom kan koma og gå. Men det er som sagt det at eg omtrent ikkje har hatt symptom i det heile tatt, som er problemet. Og no forsvinner det einaste symptomet eg har hatt dei siste vekene, og eg har ikkje fått nokon nye. Synst det er ganske bekymringsfullt, for å vera heilt ærlig.

Eg veit at det ikkje er noko å gjera med det uansett, dersom ein mistar tidleg. Så det er ikkje det at eg trur noko kunne ha vore gjort dersom eg hadde vore til kontroll tidleg, om eg mistar. Det er berre det at eg ikkje orkar tanken på at spiren min kan vera død, og så veit eg det ikkje! Tenk å gå rundt i vekevis og tru at ein er gravid, og så har det ikkje vore liv på veldig lenge. Det må vera heilt grusomt! Då vil eg mykje heller få vita at det har gått gale med ein gang, slik at eg kan innstilla meg på å begyna på nytt igjen så fort som mulig.

Klart eg veit at dei aller fleste svangerskap endar bra, men så er det jo også dei som ikkje gjer det. Hadde eg hatt masse symptom, så hadde eg ikkje brydd meg om å få tatt ein tidleg UL, så lenge eg ikkje hadde blødningar - for då hadde eg rekna med at alt var normalt. Men slik det er no, føler eg at det beste er å få tatt ein UL, før det går altfor lang tid.

Edited by Mirabella76

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

jente 79

Alt er nok i orden skal du se. Men greit å sjekke. Ikke noe ålreit å ha det sånn...

Men som sagt, jeg har hatt mange dager hvor jeg ikke har følt meg det granne gravid. Så prøv å ikke bekymre deg altfor mye, selv om jeg skjønner det er vanskelig.'

Reiser snart på ferie jeg. Så du får ha en god påske.

Kose deg, prøve å glemme tankene dine. Så får du nok se en liten cashewnøtt med et bankende hjerte etter påsken.

:klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mirabella76
Alt er nok i orden skal du se. Men greit å sjekke. Ikke noe ålreit å ha det sånn...

Men som sagt, jeg har hatt mange dager hvor jeg ikke har følt meg det granne gravid. Så prøv å ikke bekymre deg altfor mye, selv om jeg skjønner det er vanskelig.'

Reiser snart på ferie jeg. Så du får ha en god påske.

Kose deg, prøve å glemme tankene dine. Så får du nok se en liten cashewnøtt med et bankende hjerte etter påsken.

:klem:

Håpar virkelig alt er i orden, men eg føler stort behov for å få sjekka det no! Klarar ikkje få vekk tanken om at eg ikkje føler meg gravid. Eg veit at sjansen er mykje større for at alt er i orden, enn at det ikkje er det - for statistikken er absolutt på mi side! Samtidig er det viktig for meg å få eit sikkert svar på om alt er i orden eller ikkje, sidan eg går rundt meg ein slik uro inni meg. No skal eg prøva så godt eg kan å berre kosa meg og nyta påsken, og leggja vekk bekymringane mine for ei stund. Så får eg heller la vera å engsta meg over ultralyden etter påske.

Ønskjer deg ein riktig god påske, jente 79! :klem: Eg og kjæresten min skal vera hos hans foreldre første halvdel av påsken, og hos mine foreldre siste halvdelen. Blir herlig med påskeferie! :jepp:

Edited by Mirabella76

Share this post


Link to post
Share on other sites
Carebear1

Hei Mirabella!

Jeg skjønner godt at du er bekymret - hadde det vært meg hadde jeg gått på en vegg de første tre månedene til man faktisk vet mer sikkert at alt er i orden!

Men, det at du ikke har noen symptomer trenger absolutt ikke bety at noe er galt!!

Tror det er maaaaange som har det sånn! Så prøv så godt du kan og trekk pusten i påsken og stol på at alt er i orden - du er jo ikke mange ukene enda, så symptomer kan fort komme i bøtter og spann, og da kommer du sikkert til å lengte tilbake til de symptomfri dagene :fnise:

Edited by Melania

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mirabella76
Hei Mirabella!

Jeg skjønner godt at du er bekymret - hadde det vært meg hadde jeg gått på en vegg de første tre månedene til man faktisk vet mer sikkert at alt er i orden!

Men, det at du ikke har noen symptomer trenger absolutt ikke bety at noe er galt!! Da min søster var gravid (hun hadde forøvrig og blitt diagnosert med PCO, men ble gravid uten pergo) kjente hun heller ingenting i starten.

Tror det er maaaaange som har det sånn! Så prøv så godt du kan og trekk pusten i påsken og stol på at alt er i orden - du er jo ikke mange ukene enda, så symptomer kan fort komme i bøtter og spann, og da kommer du sikkert til å lengte tilbake til de symptomfri dagene :fnise:

Trudde at alt berre skulle bli lykke og glede når eg endelig vart gravid, men sånn er det dessverre ikkje. Føler at denne ventetida er utrulig slitsom. Eg anar ikkje om den lille i magen min har det bra, og eg har ingen graviditetssymptom for tida. Det er rett og slett til å bli gal av!!!

Håpar virkelig at eg får vita at alt er i orden, når eg bestiller time til UL etter påske, for då kan eg endelig begynna å gleda meg forsiktig over graviditeten!

Klart at det ikkje treng å bety noko at eg ikkje har nokon symptom. Eg kan jo berre vera heldig, og ha lite plager. Men så kan jo også grunnen til at eg har lite/ingen symptom, vera fordi noko er gale. Og det er det eg er så livredd for! Eg har også lest at personar med PCO(S) har ein litt større risiko for abort enn andre, og det gjer jo ikkje akkurat bekymringane mindre! Iallfall fint å høyra at søstera di heller ikkje haddde nokon symptom i starten, men at alt var i orden likevel. :)

Skal gjera alt eg kan for å slappa av og kosa meg i påsken, og prøva å tenka minst mulig! :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Nabodama
Trudde at alt berre skulle bli lykke og glede når eg endelig vart gravid, men sånn er det dessverre ikkje. Føler at denne ventetida er utrulig slitsom. Eg anar ikkje om den lille i magen min har det bra, og eg har ingen graviditetssymptom for tida. Det er rett og slett til å bli gal av!!!

Håpar virkelig at eg får vita at alt er i orden, når eg bestiller time til UL etter påske, for då kan eg endelig begynna å gleda meg forsiktig over graviditeten!

Klart at det ikkje treng å bety noko at eg ikkje har nokon symptom. Eg kan jo berre vera heldig, og ha lite plager. Men så kan jo også grunnen til at eg har lite/ingen symptom, vera fordi noko er gale. Og det er det eg er så livredd for! Eg har også lest at personar med PCO(S) har ein litt større risiko for abort enn andre, og det gjer jo ikkje akkurat bekymringane mindre! Iallfall fint å høyra at søstera di heller ikkje haddde nokon symptom i starten, men at alt var i orden likevel. :)

Skal gjera alt eg kan for å slappa av og kosa meg i påsken, og prøva å tenka minst mulig! :)

Hei igjen:)

Det er viktig det du sier der, at du prøver å slappe av og tenke minst mulig på at ting kan gå galt. For å være banal, tenk om vi hver gang vi skal ut og kjøre bil, tenker på alle bilulykkene som skjer? Men vi er jo ikke det, for de skjer tross alt sjeldent.

Nå er dette første gangen du er gravid, prøv å la være å tenke negativt nå, tenk heller positivt. Det går mest sannsynlig helt fint.

Jeg, og mange flere, hadde ikke symptomer i det hele tatt, men det var ikke noe i veien for det.

Ha ei fin og avslappende påske, Mirabella.....og kos deg mye!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest imli

Stemmer i med de andre her; det går sannsynligvis bra.

Og gjør det ikke det, er det desverre ingenting noen kan gjøre... Det er derfor mange leger ikke vil ha folk på kontroll før uke 12. Men vi satser på at alt er bra med den lille spira di, Mirabella! :tommelopp:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mirabella76
Hei igjen:)

Det er viktig det du sier der, at du prøver å slappe av og tenke minst mulig på at ting kan gå galt. For å være banal, tenk om vi hver gang vi skal ut og kjøre bil, tenker på alle bilulykkene som skjer? Men vi er jo ikke det, for de skjer tross alt sjeldent.

Nå er dette første gangen du er gravid, prøv å la være å tenke negativt nå, tenk heller positivt. Det går mest sannsynlig helt fint.

Jeg, og mange flere, hadde ikke symptomer i det hele tatt, men det var ikke noe i veien for det.

Ha ei fin og avslappende påske, Mirabella.....og kos deg mye!

Ja, det er veldig sant det du seier. Det er ikkje bra verken for meg eller den lille spiren min, at eg går rundt og bekymrar meg så mykje. Klart at alt kan vera i orden sjølv om eg ikkje har nokon symptom - og det er eg vel berre nødt til å tru på, heilt til det motsatte eventuelt er bevist. Men eg blir berre så redd og bekymra, når eg har venta på dette i så mange år - for eg orkar ikkje tanken på at det skal gå gale. Eg har jo faktisk klart å bli veldig glad i den lille i magen min allerede. :hjertesmil:

Eg skal prøva å slappa av og kosa meg i påsken, og berre nyta å ha fri! :)

Stemmer i med de andre her; det går sannsynligvis bra.

Og gjør det ikke det, er det desverre ingenting noen kan gjøre... Det er derfor mange leger ikke vil ha folk på kontroll før uke 12. Men vi satser på at alt er bra med den lille spira di, Mirabella! :tommelopp:

Det er størst sjanse for at alt er bra med den lille spiren min, ja - så eg skal prøva å vera optimistisk.

Eg veit at det ikkje er noko legane kan gjera dersom det skjer noko gale med embryoet før veke 12. Så grunnen til at eg vil ha tidleg UL, er ikkje fordi eg trur at legane kan hindra ein abort. Grunnen til at eg vil ha ein UL, er for å sleppa å gå rundt og bekymra meg, og ikkje vita. Og så vil eg ikkje risikera å koma til min første kontroll i veke 12, og få vita at det ikkje har vore noko liv på vekevis. Har det gått gale, så vil eg vita det så fort som mulig - og ikkje gå rundt og tru at eg er gravid, dersom eg ikkje er det!

Men la oss virkelig håpa at alt er bra med den lille, og at ultralyden viser eit sprell levande lite vesen. :hjerte:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå brukerangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...