Eg skal bli mamma!

[gjest*ts*]

No er det ikkje lenge att til du kan fortelje alt og alle om det Har de sagt noko til mannen sin familie endå?

[jente 79]

Kva var grunnen til at du fekk UL i veke 12? (Reknar med at du ikkje bestilte time privat, slik eg gjorde). Var det fordi du hadde mista ein gang før, kanskje?

Jeg fikk den tidlige ultralyden fordi jeg hadde mistet ja. Eller ikke fordi jeg hadde mistet, men fordi jeg ikke rakk å ha mensen før jeg ble gravid igjen.

Da hadde vi ingen mensdato å gå utifra, og selv om jeg hadde et ganske godt anslag på hvor langt jeg mente jeg var ville legen ha en dato å gå utifra.

Gjorde ikke meg noe å se vår lille krabat på skjermen

Alltid en utrolig følelse :rødme:

Det er nok slik at dei aller fleste som mistar kjenner det godt, ja. Prøver å unngå å lesa for mange skrekkhistoriar, men det er ikkje alltid så lett å la vera. Av og til "må" eg berre, for eg er så nysgjerrig av meg - og så angrar eg litt etterpå på at eg leste det...

Nei, vet det er vanskelig og tror det er greit å være forberedt til et visst nivå.

Jeg leste litt om spontanaborter før jeg mistet. Det gjorde i grunnen veldig godt når det først skjedde. Var veldig godt å vite at det sannsynligvis ikke var noe jeg kunne gjort annerledes, og at det mest sannsynlig hadde en veldig god grunn.

Men andre gangen jeg ble gravid leste jeg minst mulig. Prøvde å ikke glede meg for tidlig og ventet bare på at uke 12 var passert. Når den var passert og jeg hadde vært på ultralyden senket skuldrene seg, og etterhvert når jeg begynte å se magen vokste så begynte jeg å lese og glede meg igjen...

[Knøttet]

Husker at jeg også syntes det var ganske surrealistisk at jeg var gravid når jeg var like langt på vei som deg. Man har jo ikke noen håndfaste bevis på det på en måte... Var nesten redd for å si det til folk selv etter 12 uker, for jeg følte meg jo på en måte ikke gravid siden jeg ikke kjente babyen, ikke hadde kvalme osv... Dette til tross for at jeg hadde sett babyen sprelle på tidlig ultralyd og hørt hjertelyden.

Ha en fortsatt fin onsdag!

[Mirabella76]

12 veker i dag!!!

[Scheherazade]

Oioi, gratulerer så mye! Håper du klarer å slappe av nå da, og nyte tiden!

[Mirabella76]

Oioi, gratulerer så mye! Håper du klarer å slappe av nå da, og nyte tiden!

Takk for det!

Men det spørs om eg klarar å slappa av framover. Vart nemlig litt nervøs i går ettermiddag. Då eg kom heim frå jobb og gjekk på do, oppdaga eg litt brunfarga utflod i trusa. Det var veldig lite altså, men eg vart såklart bekymra likevel... Tidlegare i graviditeten har utfloden vore blank eller kvit, aldri slik som i går.

Var så redd for at det skulle koma meir, eller at eg skulle begynna å blø. Heldigvis har eg ikkje sett noko meir til den brunfarga utfloden sidan i går, så no virkar alt heilt greit igjen. Likevel er eg ganske bekymra for at episoden i går er eit tegn på at noko er gale med den lille i magen min. Det taklar eg rett og slett ikkje tanken på.

Gleda meg sånn til å passera 12 veker, men no klarar eg ikkje heilt å gleda meg over det. Dersom eg ikkje får meir slik utflod i løpet av dei neste dagane, så gjer eg ikkje noko med det foreløpig. Då ventar eg til eg skal på første svangerskapskontroll på tysdag, så nevner eg det for fastlegen min då.

Endret 25. april 2008 av Mirabella76

[~Mocca~]

Gratulerer så mye med tolv uker!

[Coxy]

12 uker

Gratulerer!!! Endelig!

Men det spørs om eg klarar å slappa av framover. Vart nemlig litt nervøs i går ettermiddag. Då eg kom heim frå jobb og gjekk på do, oppdaga eg litt brunfarga utflod i trusa. Det var veldig lite altså, men eg vart såklart bekymra likevel... Tidlegare i graviditeten har utfloden vore blank eller kvit, aldri slik som i går.

Kanskje det bare var litt bæsj...?! *håpe*

[Mirabella76]

Hmm, merkelig.. hehe.. Greit å ha den da, så vi ser hvor langt du er :smile:

Er såå moro at du nå er 12 uker, om to dager da, men 12!!!!!

Er det ikke deilig å være ferdig med den verste delen? Nå er det bare herlig tid i vente, kjenne babisen, magen vokser..

Ja, ring heller sykehuset enn legen, og de har jo ikke minst åpent hele døgnet :-D

Ticker må eg ha, ja!

Har som sagt passert 12 veker i dag, og det er egentlig heilt herlig! Hade det ikkje vore for at eg er litt bekymra no, pga det i går. Så det er vel ikkje sikkert at den verste delen er over heilt enda.

Håpar virkelig eg får oppleva ein veksande mage, kjenna spark, og alt det andre fine eg har i vente dersom dette går bra.

No er det ikkje lenge att til du kan fortelje alt og alle om det Har de sagt noko til mannen sin familie endå?

Eg har allerede fortalt ganske mange at eg er gravid! Familien til kjæresten min er det verre med, dei veit fortsatt ingenting. Eg har fått klar beskjed av kjæresten min om at han fortel det når han føler seg klar for det, og at eg må gi han den tida han treng. Så eg har funne ut at det beste er å la vera å masa på han om det.

Jeg fikk den tidlige ultralyden fordi jeg hadde mistet ja. Eller ikke fordi jeg hadde mistet, men fordi jeg ikke rakk å ha mensen før jeg ble gravid igjen.

Da hadde vi ingen mensdato å gå utifra, og selv om jeg hadde et ganske godt anslag på hvor langt jeg mente jeg var ville legen ha en dato å gå utifra.

Gjorde ikke meg noe å se vår lille krabat på skjermen

Alltid en utrolig følelse :rødme:

Nei, vet det er vanskelig og tror det er greit å være forberedt til et visst nivå.

Jeg leste litt om spontanaborter før jeg mistet. Det gjorde i grunnen veldig godt når det først skjedde. Var veldig godt å vite at det sannsynligvis ikke var noe jeg kunne gjort annerledes, og at det mest sannsynlig hadde en veldig god grunn.

Men andre gangen jeg ble gravid leste jeg minst mulig. Prøvde å ikke glede meg for tidlig og ventet bare på at uke 12 var passert. Når den var passert og jeg hadde vært på ultralyden senket skuldrene seg, og etterhvert når jeg begynte å se magen vokste så begynte jeg å lese og glede meg igjen...

Ok, då skjønnar eg kvifor du fekk ein tideg utralyd.

Skjønnar godt at du ikkje klarte å gleda deg ordentlig over graviditeten før du hadde passert 12 veker, når du hadde mista ein gang før. Var det eg og tenkte, at når eg hadde passert 12 veker så kunne eg begynna å gleda meg ordentlig! Men så vart det ikkje heilt slik likevel, for no sit eg her og er bekymra. Typisk at noko slikt skulle skje akkurat no når eg passerte 12 veker, og eg egentlig berre skulle vera glad og optimistisk.

Husker at jeg også syntes det var ganske surrealistisk at jeg var gravid når jeg var like langt på vei som deg. Man har jo ikke noen håndfaste bevis på det på en måte... Var nesten redd for å si det til folk selv etter 12 uker, for jeg følte meg jo på en måte ikke gravid siden jeg ikke kjente babyen, ikke hadde kvalme osv... Dette til tross for at jeg hadde sett babyen sprelle på tidlig ultralyd og hørt hjertelyden.

Ha en fortsatt fin onsdag!

Ja, det er virkelig vanskelig å skjønna at eg virkelig er gravid, når eg verken har fått mage eller kjenner liv enda! Eg har jo veldig lite symptom i tillegg, så eg føler meg egentlig ikkje gravid (kun litt innimellom, når eg er kvalm og kjenner stikking/strekking i magen).

Eg har jo vore på tidleg UL eg og, men det føltest egentlig som om eg berre såg eit bilde av eit lite foster på ein skjerm, uten at det angjekk meg. Var rett og slett ganske vanskelig å klara å innsjå at det faktisk var inni meg det var eit lite foster med eit hjerte som banka i vei.

Håpar meir enn noko anna i verden at eg får oppleva å sjå eit levande foster på ordinær UL, og at eg får høyra hjertelyden!

Ønskjer deg ei fin helg!

Endret 25. april 2008 av Mirabella76

[Mirabella76]

Gratulerer så mye med tolv uker!

Tusen takk for det!

12 uker

Gratulerer!!! Endelig!

Kanskje det bare var litt bæsj...?! *håpe*

Takk skal du ha!

Det var deinitivt ikkje bæsj, nei. Hadde det no enda vore så vel!

Endret 25. april 2008 av Mirabella76

[jente 79]

Gratulerer med 12 uker!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg syntes også det var utrolig uvirkelig å se den lille krabaten på skjermen. Spesielt første gangen, men litt rart hver gang...

Sprøtt at det foregår inni en selv på en måte...

Tror ikke du trenger å bekymre deg for mye for litt brunlig utflod. Det kan ha en naturlig forklaring også. Mange som kan få en liten blødning etter litt f.eks. Det er visst ekstra følsomt der nede.

Får håpe kjæresten din er klar til å fortelle det snart da. Er litt dumt om familien hans er de siste som får vite noe.

Ha en fin lørdag

[Mirabella76]

Gratulerer med 12 uker!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg syntes også det var utrolig uvirkelig å se den lille krabaten på skjermen. Spesielt første gangen, men litt rart hver gang...

Sprøtt at det foregår inni en selv på en måte...

Tror ikke du trenger å bekymre deg for mye for litt brunlig utflod. Det kan ha en naturlig forklaring også. Mange som kan få en liten blødning etter litt f.eks. Det er visst ekstra følsomt der nede.

Får håpe kjæresten din er klar til å fortelle det snart da. Er litt dumt om familien hans er de siste som får vite noe.

Ha en fin lørdag

Tusen takk for det, du! :-D

Ultralyden var ein uvirkelig opplevelse, ja. Klarte nesten ikkje å tru på at det var inni meg det lille levande fosteret låg.

Håpar den brunlige utfloden ikkje er noko å bekymra seg for. Heldigvis har eg ikkje sett noko meir farga utflod sidan torsdag. Men det har nok ingenting med samleie å gjera, for kjæresten min har vore på jobb i Nordsjøen i snart 3 veker no. Eg har heller ikkje "rota rundt" oppi der på eiga hand. Derfor synst eg det er litt ekkelt å tenka på at det kom litt brunlig utflod i trusa, sjølv om det var veldig lite. Eg har heller ikkje kjent noko til verken kvalmen, strekkingar i magen eller andre symptom, på nesten ei heil veke. Og det likar eg ikkje heilt.

Men eg kan vel ikkje gjera anna enn å venta til svangerskapkontrollen på tirsdag, og høyra kva fatlegen min meinar om det. Eg er berre så livredd for at noko skal vera gale.

Håpar virkelig at kjæresten min snart føler seg klar for å fortelja familien sin at eg er gravid. For det følest egentlig litt feil at eg har fortalt det til så mange allerede, mens hans familie fortsatt ikkje veit nokonting.

Ha ein fin lørdag, du og!

Endret 26. april 2008 av Mirabella76

[Gjest imli]

Hei hei

Gratulerer med 12 uker, dette går nok veien skal du se

[Gjest Ballerina]

Gratulerer med tolv uker!

[jente 79]

Dette går nok sikkert veien.

Kanskje du er så heldig å få høre hjertelyden hos legen din. Dessverre er det ikke så lett å høre hjertelyden så tidlig. Hos meg klarte de ikke å høre hjertelyden på de kontrollene jeg var på før jeg hadde hatt ordinær ultralyd.

[Knøttet]

Jeg opplevde også brunlig utflod, i uke 10 eller noe sånt, og ble veldig bekymret. Men med meg skjedde det flere ganger, over kanskje tre-fire dager og selv om det var lite så kontakte jeg legen for å høre. Heldigvis har jeg en veldig forståelsesfull og sympatisk lege, som i tillegg er gravid selv så det kan være derfor hun har vært så grei... Hun gikk med på å å sjekke hjertelyden, selv om det var litt tidlig (uke 10) og hvis hun ikke fant den, som var helt normalt, skulle hun ta en gu på meg for å sjekke om det så bra ut der og så sende meg på ultralyd. Som du vet så gikk det kjempefint her, og det gjør det med deg også! Man får visst skjørere slimhinner når man er gravid, og det er lettere å begynne å blø.

Håper legen din er sympatisk og vil prøve å høre etter hjertelyden! Jordmoren min sa hun faktisk brukte ¨prøve å høre etter hjertelyden allerede i uke 8, og i de feste tilfeller fant hun den også!

Forresten, gratulerer med 12 uker! :-D

Endret 26. april 2008 av Knøttet

[Mirabella76]

Hei hei

Gratulerer med 12 uker, dette går nok veien skal du se

Takk for det!

Ja, eg kryssar fingrane for at det går rette veien!

Gratulerer med tolv uker!

Tusen takk!

Dette går nok sikkert veien.

Kanskje du er så heldig å få høre hjertelyden hos legen din. Dessverre er det ikke så lett å høre hjertelyden så tidlig. Hos meg klarte de ikke å høre hjertelyden på de kontrollene jeg var på før jeg hadde hatt ordinær ultralyd.

Håpar meir enn noko anna at dette skal gå bra. Har tenkt å be fastlegen min om å lytta etter hjertelyden når eg skal på kontroll på tirsdag, så håpar at ho vil gjera det. Eg veit at det ikkje er lett å høyra hjertelyden så tidleg, men det er iallfall verdt eit forsøk.

Endret 27. april 2008 av Mirabella76

[Mirabella76]

Jeg opplevde også brunlig utflod, i uke 10 eller noe sånt, og ble veldig bekymret. Men med meg skjedde det flere ganger, over kanskje tre-fire dager og selv om det var lite så kontakte jeg legen for å høre. Heldigvis har jeg en veldig forståelsesfull og sympatisk lege, som i tillegg er gravid selv så det kan være derfor hun har vært så grei... Hun gikk med på å å sjekke hjertelyden, selv om det var litt tidlig (uke 10) og hvis hun ikke fant den, som var helt normalt, skulle hun ta en gu på meg for å sjekke om det så bra ut der og så sende meg på ultralyd. Som du vet så gikk det kjempefint her, og det gjør det med deg også! Man får visst skjørere slimhinner når man er gravid, og det er lettere å begynne å blø.

Håper legen din er sympatisk og vil prøve å høre etter hjertelyden! Jordmoren min sa hun faktisk brukte ¨prøve å høre etter hjertelyden allerede i uke 8, og i de feste tilfeller fant hun den også!

Forresten, gratulerer med 12 uker! :-D

Opplevde du også brunlig utflod altså? Så godt å høyra! Vart litt letta over å lesa det, for alt har jo gått fint med deg. Godt å vita at det kan gå bra, sjølv om ein opplever slikt. Eg har ikkje merka noko meir til den brunlige utfloden sidan torsdag, så det er iallfall godt. Men det er klart at det er viktig å få slikt sjekka for sikkerhets skyd, for i verste fall kan det jo vera eit tegn på at noko er gale.

Håpar legen min er like grei som din, og at ho lyttar etter hjertelyden og tar ein gynekologisk undersøkelse. Og at ho sender meg til utralyd, dersom ho er usikker på om at er i orden. Interessant å høyra at jordmora di klarte å finna hjertelyden allerede i veke 8, i dei aller fleste tilfeller. Tyder på at ho må vera dyktig!

Tusen takk for gratulasjon!

Endret 27. april 2008 av Mirabella76

[Knøttet]

Opplevde du også brunlig utflod altså? Så godt å høyra! Vart litt letta over å lesa det, for alt har jo gått fint med deg. Godt å vita at det kan gå bra, sjølv om ein opplever slikt. Eg har ikkje merka noko meir til den brunlige utfloden sidan torsdag, så det er iallfall godt. Men det er klart at det er viktig å få slikt sjekka for sikkerhets skyd, for i verste fall kan det jo vera eit tegn på at noko er gale.

Håpar legen min er like grei som din, og at ho lyttar etter hjertelyden og tar ein gynekologisk undersøkelse. Og at ho sender meg til utralyd, dersom ho er usikker på om at er i orden. Interessant å høyra at jordmora di klarte å finna hjertelyden allerede i veke 8, i dei aller fleste tilfeller. Tyder på at ho må vera dyktig!

Tusen takk for gratulasjon!

Jepp, hadde brunlig utflod i flere dager jeg. Var noen dager innimellom det ikke kom noe som helst, men det varte iallfall i flere dager. Tror det er ganske vanlig, egentlig. Likevel er det jo veldig fint å få det sjekket hos legen, tror de fleste leger er forståelsesfulle på det området. Er jo ikke så lett å være førstegangsgravid og bekymret!

Krysser fingrene for at legen din er hyggelig og sympatisk!

Ble litt overrasket over at jordmoren min brukte å finne hjertelyden på de fleste i uke 8, legen min ville jo ikke prøve før i uke 10-12 og hun fant den på kanskje 60% eller noe sa hun. Det kommer jo an på hvordan morkaka ligger om man finner hjertelyden eller ikke, om den ligger bak kan det ta lengre tid å finne den.

[Mirabella76]

Dette har vore ei skikkelig sløvehelg, men det har eg virkelig hatt behov for!

Begynte med bekymringar på torsdag, fordi eg oppdaga litt brunlig utflod i trusa. Var dødstrøtt då eg la meg torsdagskvelden. Eg hadde lagt meg altfor seint dei siste kveldane, og følte meg trøtt og sliten. Då mobilen min ringte grytidleg fredags morgon, var eg så trøtt at eg knapt kom meg opp av senga. Og fredagen vart ein veldig travel dag på jobb, så eg var dødssliten då dagen endelig var over.

Orka absolutt ingenting då eg kom heim. Følte meg heilt ødelagt. I tillegg er eg forkjølt. Låg berre på sofaen, og gleda meg til eg skulle leggja meg. La meg tidleg, og stod ikkje opp for kl. 13.30 neste dag! Men trur du eg var utkvilt for det? Neida! Heile gårsdagen gjekk eg rundt i ørska, og følte meg fortsatt like trøtt og sliten som dagen før. Haldt meg i sofaen stort sett heile dagen. Vart litt kvalm då eg var på badet om kvelden, og så kasta eg plutselig opp. Då gjekk eg rett og la meg!

I dag følte eg meg litt meir utkvilt då eg våkna. Men eg er fortsatt litt trøtt og sliten. Eg er nødt til å forbereda noko til jobben i morgon, men eg blir heilt matt berre eg tenker på det. Kva er det egentlig med meg for tida?

Min teori er at grunnen til at eg er så trøtt og sliten, kjem av fleire ulike ting. For det første er eg litt forkjølt. I tillegg har eg gått rundt og bekymra meg ganske mykje dei siste dagane, pga den brunlige utfloden eg oppdaga på torsdag. Noko anna er at eg har fått for lite søvn i veka som gjekk, og det har vore travelt på jobb. Og så tenker eg at kanskje eg tåler mindre stress enn til vanleg, no når eg er gravid. Kanskje eg ikkje lenger taklar å ha full jobb? Og så kan det kanskje henda at trøttheten eg opplever no, har noko å gjera med at eg er gravid. Eg har jo ikkje vore plaga med trøtthet tidlegare i svangerskapet, men kanskje det kjem først no?

Ikkje lett å vita kva som er grunnen til at eg er så ekstremt trøtt og sliten for tida, det blir jo berre spekulasjonar. Men kanskje nokon av teoriane mine kan stemma? Håpar iallfall ikkje det fortset slik, for då kjem sofaen til å bli min beste venn i tida framover.

Endret 27. april 2008 av Mirabella76