Språkfeil som irriterer meg

[Gjest Gjest]

Mange her ikke på KG skriver "til dagen" eller "til uka". De mener da "pr dag/uke" eller "for hver dag/uke".

Dette er trolig dialekt et sted (??).

[The Kitten]

Jeg irriterer meg over folk som skriver "bønnenen" i tilfeller hvor det egentlig skal stå "bøndene".

Setningene får jo en helt annen mening da. "Bønnene må passe bedre på sauene sine…" Jeg visste ikke at bønner hadde evener til å passe på noe som helst jeg.

Det er selvfølgelig mulig at det er gjort med vilje, men likevel … Det irriterer meg.

Hilsen

The Kitten :banantroll:

[Gjest Krynkel]

Det forundrer meg at mange ønsker å forkorte ordet "per" (per i dag/pr. i dag) - når man forkorter noe skal man som kjent sette et punktum bak, og hvis man forkorter "per" blir det "pr.", ergo like mange tegn, så hva er da vitsen med å forkorte?

[Marikke]

"For en tid tilbake"

"Jeg har snakket med hun"

[The Kitten]

Jeg irriterer meg over folk som sier US and A.

Hilsen

The Kitten :banantroll:

[FoxyFish]

Jeg irriterer meg over folk som sier US and A.

Hilsen

The Kitten :banantroll:

Hehe, det gjør jeg og!

[Gjest Gjestfrid]

Jeg irriterer meg over folk som sier US and A.

Hilsen

The Kitten :banantroll:

Har jeg aldri hørt før.... hva er det? Er det folk som liksom skal si US of A? ha ha:p

[Gjest Gl@mB@be]

Mange her ikke på KG skriver "til dagen" eller "til uka". De mener da "pr dag/uke" eller "for hver dag/uke".

Dette er trolig dialekt et sted (??).

Er ikke dette typisk bergensere? :klø:

[Gjest Gjest]

Er ikke dette typisk bergensere? :klø:

Hva får deg til å tro det?

[Gjest Gl@mB@be]

Folk jeg har gått på skole med, som er fra Bergen, snakka sånn.

[Gjest Gjest]

Folk jeg har gått på skole med, som er fra Bergen, snakka sånn.

Da var det typisk dem , ikke bergensere generelt.

Jeg bor i Bergen , født og oppvokst her og har aldri hørt noen bruke "til uken" i den betydningen som her, faktisk så skjønner jeg ikke helt koblingen.

Her betyr "til uken", noe du for eksempel har planer om å gjøre kommende uke. Og med " til dagen" tatt helt ut av sammenhengen, ville jeg ha tolket det i retning av å handle inn til den store dagen , bryllup, gebursdag, fest eller likende. Altså noe helt annet.

[Gjest Gl@mB@be]

Da var det typisk dem , ikke bergensere generelt.

Jeg bor i Bergen , født og oppvokst her og har aldri hørt noen bruke "til uken" i den betydningen som her, faktisk så skjønner jeg ikke helt koblingen.

Her betyr "til uken", noe du for eksempel har planer om å gjøre kommende uke. Og med " til dagen" tatt helt ut av sammenhengen, ville jeg ha tolket det i retning av å handle inn til den store dagen , bryllup, gebursdag, fest eller likende. Altså noe helt annet.

Jeg påstod ikke at det var typisk bergensere, jeg trodde spørsmålstegnet gjorde dette klart.

De kunne f.eks. si "to ganger til dagen" i betydning to ganger om dagen.

[Gjest Gjest]

Jeg påstod ikke at det var typisk bergensere, jeg trodde spørsmålstegnet gjorde dette klart.

De kunne f.eks. si "to ganger til dagen" i betydning to ganger om dagen.

Og jeg svarte på spørsmålet ditt

Kanskje andre vet mer om hvilke dialekter hvor dette brukes , eller om det rett og slett er et fenomen som går igjen i forskjellige miljøer?

[Gjest Gjest]

Da jeg bodde fire år i Bergen var det med "til dagen/timen/uka/osv" noe av det som irriterte meg mest med dialekta der nede.. Og feilstilling av "til" i spørsmål som "skal du ha en til pose?" Det heter vel helst "skal du ha en pose til?" Dette sa alle kassemedarbeidere jeg støtte på i Bergen som hadde Bergensdialekt. Men jeg kan jo selvfølgelig ha hatt uflaks;)

[Gjest Gjest]

Da jeg bodde fire år i Bergen var det med "til dagen/timen/uka/osv" noe av det som irriterte meg mest med dialekta der nede.. Og feilstilling av "til" i spørsmål som "skal du ha en til pose?" Det heter vel helst "skal du ha en pose til?" Dette sa alle kassemedarbeidere jeg støtte på i Bergen som hadde Bergensdialekt. Men jeg kan jo selvfølgelig ha hatt uflaks;)

Jeg er fra Bergen, og jeg har til gode å høre noen andre enn østlendinger si "til uken" i betydningen "pr uke". Derimot blir "til uken" brukt mye i betydningen "neste uke", som i "det blir fint vær til uken". Det sies da vitterlig også i værmeldingen også "fint vær til helgen".

Det med "en til pose" er helt vanlig å si. "jeg skal ha ett til kakestykke". "en til" brukes i betydningen "enda et". Men om dette er typisk for Bergen aner jeg ikke, jeg trodde det var helt vanlig alle veier, jeg.

[Gjest Gl@mB@be]

Jeg er fra Bergen, og jeg har til gode å høre noen andre enn østlendinger si "til uken" i betydningen "pr uke". Derimot blir "til uken" brukt mye i betydningen "neste uke", som i "det blir fint vær til uken". Det sies da vitterlig også i værmeldingen også "fint vær til helgen".

Det med "en til pose" er helt vanlig å si. "jeg skal ha ett til kakestykke". "en til" brukes i betydningen "enda et". Men om dette er typisk for Bergen aner jeg ikke, jeg trodde det var helt vanlig alle veier, jeg.

Jeg er fra Østlandet, og jeg har aldri i min levetid hørt noen si "til uken" i betydning pr uke. Dette var imidlertid noe av det første jeg hengte meg opp i når jeg kom til Bergen.

[Gjest Gjest]

Jeg er fra Bergen, og jeg har til gode å høre noen andre enn østlendinger si "til uken" i betydningen "pr uke". Derimot blir "til uken" brukt mye i betydningen "neste uke", som i "det blir fint vær til uken". Det sies da vitterlig også i værmeldingen også "fint vær til helgen".

Det med "en til pose" er helt vanlig å si. "jeg skal ha ett til kakestykke". "en til" brukes i betydningen "enda et". Men om dette er typisk for Bergen aner jeg ikke, jeg trodde det var helt vanlig alle veier, jeg.

Ja jeg skjønner betydningen av det, men det er FEIL! Det heter "jeg skal ha et kakestykke til", med "til" til slutt. Andre veien er sånn småbarn snakker, type "Jeg vil ha en til sjokolade".. Noe som er helt greit når det er småbarn som ikke vet bedre det er snakk om. Men når voksne folk snakker sånn... *grøss og gru*

Når det gjelder "jeg jobber tre ganger til uken", så har jeg ikke hørt dette fra noen ehentlig som jeg kan huske, men "tre ganger for uken" hørte jeg stadig vekk fra bergensere når jeg bodde i Bergen. På østlandet har jeg kun hørt "i".

[Gjest antigartner]

En ting jeg har lagt merke til i det siste, er at voksne, forhåpentligvis oppegående, mennesker i relativt framtredende stillinger sier "etterpå det" istedenfor "deretter" når de skal forklare rekkefølgen i en prosedyre.

Senest i går var det en informasjonsperson fra Veritas som brukte dette uttrykket i forbindelse med forklaring av hvordan godkjenning av tivolier og karuseller foregår i Norge. (Det var et forsøk fra media på å skape generell krisestemning og panikk etter ulykken i Liseberg.)

Etterpå det? Hva slags uttrykk er egentlig det? I mine ører høres det ut som noe som burde vært luket vekk fra et barns muntlige framstilling allerede i tiårsalderen, ikke noe som et voksent menneske uttrykker i media, verken skriftlig eller muntlig.

[Gjest Gjest]

Ja jeg skjønner betydningen av det, men det er FEIL! Det heter "jeg skal ha et kakestykke til", med "til" til slutt. Andre veien er sånn småbarn snakker, type "Jeg vil ha en til sjokolade".. Noe som er helt greit når det er småbarn som ikke vet bedre det er snakk om. Men når voksne folk snakker sånn... *grøss og gru*

Når det gjelder "jeg jobber tre ganger til uken", så har jeg ikke hørt dette fra noen ehentlig som jeg kan huske, men "tre ganger for uken" hørte jeg stadig vekk fra bergensere når jeg bodde i Bergen. På østlandet har jeg kun hørt "i".

Du forstår vel at DIALEKT aldri kan bli FEIL i språksammeheng?

Det er forskjell på skriftlig og muntlig tale, dette burde voksne mennesker vite.

[Gjest Gjest]

Jeg irriterer meg over folk som skriver "intrisert" eller "intresert", folk som ikke vet forskjell på "da" og "når", "og" og "å". Folk som skriver innlegg uten komme eller punktum, og/eller bare store bokstaver. folk som konsekvent kun skriver enkel konsonant der det skal være dobbeklkonsonant. I det hele tatt når voksne folk skriver som om de aldri ble ferdig med første klasse, da blir jeg irritert. Dysleksi er ingen unnskyldning, bare en vanskelighet man må jobbe med.