Språkfeil som irriterer meg

[Gjest Gjest]

Det kunne ikke falt meg inn å si Oslo uten ch-lyden, det blir helt feil for meg siden jeg er fra nord

Oslo med ch er standard i Oslo også.

[Bokalven]

Folk som uttaler Oslo som Ochlo.

Eller at Asle blir hetende Achle.

Og Russland. Som folk bare kaller Ruchland.

Hvis jeg ikke klarer å forklare meg godt nok, så tenk på det engelske ordet ruch.

...og jeg griner på nesa av folk som uttaler det med tynn l. Det er dialekt (evt. sosiolekt). Det er med andre ord ikke feil.

"Arne skal i hvertfall hjelpe til!" får en annen mening enn om "Arne skal i hvert fall hjelpe til!"

Enig?

Ja, det første eksempelet gir overhodet ingen mening. Ordet "hvertfall" eksisterer ikke, hverken på nynorsk eller bokmål. Se ordboka.

Endret 16. juni 2008 av lunacia

[Maneo]

'Å' og 'og' -feil plager meg.

[Gjest Gjest]

Jeg er også enig med de to over meg.

Én ting er hva folk sier i dialektene sine, det har vi ikke så mye med, men det er kun to offisielle norske skriftspråk her i landet og da må man forvente at folk holder seg til et av disse når de uttrykker seg skriftlig.

Men sånn apropos dialekter og talefeil så har jeg et spørsmål. En eksa av meg sa "sjulling" i stedet for kylling, noe som irriterte meg grenseløst!!! Er det noen her som kan bekrefte hans påstand om at slik var dialekten? Jeg mener nemlig fortsatt at det er en talefeil

En del steder i Rogaland sier man "sjulling".

[Gjest Eurodice]

"Arne skal i hvertfall hjelpe til!" får en annen mening enn om "Arne skal i hvert fall hjelpe til!"

Enig?

Enig. Her er det ikke snakk om forhandlinger . Men det riktige er allikevel å skrive i hvert fall.

Endret 16. juni 2008 av Belladonna

[Tjolahopp]

"Arne skal i hvertfall hjelpe til!" får en annen mening enn om "Arne skal i hvert fall hjelpe til!"

Enig?

Nei ... det får en annen mening fordi det første ikke er et ord

[Frøken Freken]

I de ordbøkene jeg har, står det bare bitteliten. Den ene datteren min sier pitteliten, skjønner ikke hvor hun har det fra. Jeg kan ikke i farten huske at jeg har hørt noen andre sier det.

Jeg sier pitteliten om noe som er lite og skjørt. For eksempel, se på den pittelille babyen. Ellers er det bitteliten. Ganske teit egentlig, men, hehe:)

[Gjest Gjest]

Jeg irriterer meg over folk som bruker "hennes" og "hans" på steder hvor det skal være "sin".

Når man skal formidle at en jente har spurt sin egen søster om noe, heter det "hun spurte søsteren SIN", ikke "Hun spurte søsteren HENNES".

[Gjest Gjest]

Jeg irriterer meg over folk som bruker "hennes" og "hans" på steder hvor det skal være "sin".

Når man skal formidle at en jente har spurt sin egen søster om noe, heter det "hun spurte søsteren SIN", ikke "Hun spurte søsteren HENNES".

Det der er det utrolig mye av nå, også i media. Leste blant annet om en mann som ble sittende fast i en kum i hagen "hans". Da vil jeg gjerne vite hvem som eide den hagen, jeg da

[Gjest Casey]

Enig. Her er det ikke snakk om forhandlinger . Men det riktige er allikevel å skrive i hvert fall.

Heter det "alikevel" eller "likevel"?

[Gjest Eurodice]

Heter det "alikevel" eller "likevel"?

Begge deler er riktig, dvs. det heter allikevel (med to l-er)

[Gjest Laks]

Når folk skriver "enig med du". Argh! Og at folk konsekvent skriver "ett" i stedet for "et".

[Gjest Gjest]

En feil som går igjen er:

"I forhold til"

Feil: Jeg vil gjøre noe i forhold til situasjonen i skolen(typisk uttalese fra en politiker)

Riktig: Jeg vil gjøre noe med situasjonen i skolen eller skole x er god i forhold til skole y. (dvs "i forhold til" blir brukt riktig som en sammenligning, og ikke overflødig, malplassert og meningsløst ord)

Ahhhh. Det var deilig!

[Gjest Gjest]

En feil som går igjen er:

"I forhold til"

Feil: Jeg vil gjøre noe i forhold til situasjonen i skolen(typisk uttalese fra en politiker)

Riktig: Jeg vil gjøre noe med situasjonen i skolen eller skole x er god i forhold til skole y. (dvs "i forhold til" blir brukt riktig som en sammenligning, og ikke overflødig, malplassert og meningsløst ord)

Ahhhh. Det var deilig!

Korrigerer meg selv: uttalelse, tastefeil

[Gjest Gjest]

Masse lykke til .

[Gjest Eurodice]

Når folk skriver "enig med du". Argh! Og at folk konsekvent skriver "ett" i stedet for "et".

Enig med deg! Jeg må si jeg heller ikke begriper hvorfor mange ser ut til ikke å vite forskjellen mellom "et" og "ett". Det kan ofte være forvirrende, synes jeg da, å skjønne hva folk mener. Et eksempel fra samlivsspalten her, en overskrift (etter hukommelsen): Er jeg egoistisk som bare vil ha et barn? Det fremgår ved videre lesing at hun mener ETT, men det er ikke uten videre innlysende bare ved å se på overskriften.

Noe annet som også går igjen, er feil bruk av personlige pronomen, for eksempel meg og kjæresten ...., henne istedenfor hun, og for den saks skyld også omvendt, jeg har snakket med hun, overdreven bruk av garpegenitiv. Skrekkeksempel han sin/sitt (hans), hun sin/sitt (hennes).

Dette får være nok i denne omgangen

Endret 21. juni 2008 av Belladonna

[Gjest ikkeikek]

Vet det er en slurvefeil, men begynner å bli drittlei av å lese ordet "ikek" når det skal stå "ikke".

[FoxyFish]

Vet det er en slurvefeil, men begynner å bli drittlei av å lese ordet "ikek" når det skal stå "ikke".

Sånne feil irriterer jeg meg faktisk ikke over. Med mindre det er i en offentlig sammenheng så klart.

[Gjest ikkeikek]

Sånne feil irriterer jeg meg faktisk ikke over. Med mindre det er i en offentlig sammenheng så klart.

Nei. Føler meg litt prippen, og skulle ønske jeg ikke gjorde det.

Men jeg leser ordene veldig bokstavelig for meg selv, og da blir ikek distraherende for resten av setningen.

[Gjest Gjest_nysgjerrigper_*]

Det irriterer meg når folk skriver

- nyskjerrig

- nysjerrig

- nykjerrig (jeg håper forresten ikke at noen ville drømme om å skrive det på denne måten!)

NYSGJERRIG!!!!!!!!