Cipralex!

[Gjest Tabby]

Tråden er ryddet, se reglene.

Tabby, mod

[Gjest Lykkeliky]

Tråden er ryddet, se reglene.

Tabby, mod

Og der var ett av mine innlegg sensurert...... for noe tull, skjønner overhodet ikke hva jeg skrev som var så ille at det måtte sensureres!

[Gjest Gjest_Sofus_*]

Burde ikke du ha noen andre piller enn cipralex egentlig?

Du har jo virkelige problemer etter som du skriver, og jeg kan ikke forestille meg at cipralex fungerer på sånne problemer i det hele tatt? eh?

kanskje du gjør det for alt jeg vet, og at cipralex er et suplement, men hvor mange folk som knasker slike piller føler seg så dårlig som deg tror du?

Hva slags metoder har du prøvd før du startet med cipralex forresten?

Tar bare cipralex for øyeblikket, supplert med stesolid om jeg skal noe spesiellt. Har ingen formening om hvor mange som er mindre dårlig enn meg som tar piller, så der kan jeg dessverre ikke svare deg. Ut i fra det som står i felleskatalogen, skal cipralex også hjelpe ved angst

Har fra før, som jeg skrev tidligere, gått til psykolog i 2 år og brukte paroxetin. Sluttet med disse, da jeg og legen trodde jeg var på pluss siden igjen. Diverse ting som har skjedd i sommer, har gjort at jeg da fikk kraftig tilbakefall.

Går i dag fast til psykolog ved siden av at jeg tar cipralex

[Gjest Gjest_Sofus_*]

Kunne være interessant å spørre hvor lang tid du har brukt 10 mg, og eventuellt hvor lang tid det tok for deg før du merket noen bedring, hvis du har opplevd noen bedring?

Har opplevd noe bedring først denne uken, har da brukt 5 mg 2 uker, for så å bruke 10 mg 4 uker. Men har ett stykke igjen før jeg fungerer bra ja. Klarer i dag om jeg har en bra dag, å komme meg på nærmeste daglivare butikk.

[Gjest Gjest]

Har opplevd noe bedring først denne uken, har da brukt 5 mg 2 uker, for så å bruke 10 mg 4 uker. Men har ett stykke igjen før jeg fungerer bra ja. Klarer i dag om jeg har en bra dag, å komme meg på nærmeste daglivare butikk.

Javel, lykke til videre

[Gjest Gjest]

Burde ikke du ha noen andre piller enn cipralex egentlig?

Du har jo virkelige problemer etter som du skriver, og jeg kan ikke forestille meg at cipralex fungerer på sånne problemer i det hele tatt? eh?

forresten?

Cipralex fungerer veldig godt mot angst. Men det viser jo godt hvor mye peiling fu har på det du snakker om da, disse er velidg annerkjennt dsom behandling for angst. Så kanskje du kan trekke det ut av denne tråden så sannt du kritiserer oss uten å ha noen som helst peiling på hva du snakker om.

Og jo veldig mange som tar denne typen piller har så sterke problemer, jeg var gjesten som tidligere skrev at jeg trente, spiste godt, klarte meg godt på skolen, hadde gode relasjoner etc, emn alt jeg egentlig ville gjøre var å gråte, når jeg la meg når jeg stod opp, når jeg dusjet, satt på busen, på do. Jeg gikk i terapi i et år som ikke virket. Så jo mange har så alvårlige problemer, jeg er heller ikke det alvårligste tilfellet jeg kjenner til heller. Jeg vet om de suicidale, de sterkt selvskadende, de narkomane etc.

Jeg spør igjen om det er mulig å dele denne tråden. Dette er klart utenomsnakk fordi det faktisk ikke er dette tråden handler om, og det trekker tråden vekk fra hva hensikten bak å starte den var.

[Gjest Gjest_Sofus_*]

Noen som vet hva som skjer om dosen en tar med Cipralex er for høy?

Er ikke det at jeg tror jeg tar for høy dose, men bare lurte på det

[Gjest gjest som har sluttet med cipral]

Godt jeg fant igjen denne tråden.

Jeg har gått på cipralex fra februar og sluttet nå i forrige uke. Har trappet ned jevnt og trutt, sluttet på en halv tbl. annenhver dag. Det gikk egentlig helt fint. Problemet er at nå disse dagene uten tbl. har jeg vært så innmari svimmel. Har litt angst, men vet jo ikke om dette er seponeringsangst eller reell angst. Er der noen som har sluttet med cipralex og som vet hvor lenge dette evt. varer?????

[Gjest Gjest]

Godt jeg fant igjen denne tråden.

Jeg har gått på cipralex fra februar og sluttet nå i forrige uke. Har trappet ned jevnt og trutt, sluttet på en halv tbl. annenhver dag. Det gikk egentlig helt fint. Problemet er at nå disse dagene uten tbl. har jeg vært så innmari svimmel. Har litt angst, men vet jo ikke om dette er seponeringsangst eller reell angst. Er der noen som har sluttet med cipralex og som vet hvor lenge dette evt. varer?????

cirka 1 mnd til 6 uker er det verste over

[Gjest Kristiansand]

Hei!

Jeg har brukt cipralex 5mg i snart 7 mnder mot tvangstanker/handlinger, og det har blitt en kjempeforandring siden jeg begynte.

Da jeg begynte hadde jeg hatt tvangstanker i mange år, men de hadde forverret seg så mye at det ødela hverdagen min. Hadde absolutt ingen tro på at jeg noen gang skulle kunne klare å kvitte meg med dem, og trodde iallefall ikke at en tabelett skulle kunne hjelpe meg.

MEN, jeg tok feil! Det at jeg startet på dem en god stund før sommerferien tror jeg spilte inn på en positiv måte, fordi jeg fikk mer tid til megselv, og dermed kunne jeg jobbe med megselv samtidig som medisinen virket.

Nå har jeg nesten ikke tvangstanker/handlinger igjen, og de fleste av problemene som var skalert fra7 og opp til 10 er nå nede i 2.

Helt fantastisk. Hadde heller ingen bivirkninger, utenom at jeg gjespet unormalt mye ukene før cipralex'n begynte å virke. Dette sluttet da medisinen ga effekt.

[Gjest Gjest]

Helt fantastisk. Hadde heller ingen bivirkninger, utenom at jeg gjespet unormalt mye ukene før cipralex'n begynte å virke. Dette sluttet da medisinen ga effekt.

Hvor lang tid tok det fra du begynte med medisinene til de begynte å gi noen positiv effekt for deg?

Jeg har brukt Cipralex i fire uker idag mot generalisert angst, sosial angst og tvangstanker, men jeg merker ingen forskjell, heller ingen bivirkninger, nothing.

Håper det snart kan begynne å skje noe oppi toppetasjen her..

[*Svima*]

Brukte Cipralex for noen år siden mot depresjon. Hjalp ikke så veldig på depresjonen, men den fjernet sosialangsten min. Og sosialangsten kom ikke tilbake når jeg sluttet etter 6 mnd heller:) Bivirkningene mine: søvnproblemer, angst/uro og masse gjesping de første ukene, og småskjelvinger i hendene og i kjeven. Kan hende skjelvingene kom fordi jeg etterhvert brukte veldig store doser. Har ikke brukt antidepressiva de siste årene siden det ikke virker så bra på meg. Får heller ECT-behandling, som er det eneste som "tar" depresjonene mine.

[Gjest Gjest]

Hvor lang tid tok det fra du begynte med medisinene til de begynte å gi noen positiv effekt for deg?

Nå er det ikke meg du spør men jeg svarer likevel. Det tok ganske lang tid med meg fordi jeg ikke merket effekt før jeg kom opp mot 15-20 mg, og hadde gått på dette en stund. Kan tenke meg det tok ca 4 uker i alle fall.

På en annen type antidepressiva (Efexor) gikk det mye kortere tid en 10 dager ca før jeg merket en ganske klar effekt, så dette er nok ganske individuellt.

[Gjest Gjest]

Nå er det ikke meg du spør men jeg svarer likevel. Det tok ganske lang tid med meg fordi jeg ikke merket effekt før jeg kom opp mot 15-20 mg, og hadde gått på dette en stund. Kan tenke meg det tok ca 4 uker i alle fall.

På en annen type antidepressiva (Efexor) gikk det mye kortere tid en 10 dager ca før jeg merket en ganske klar effekt, så dette er nok ganske individuellt.

Javel, takk for svar

Jeg begynner å tvile litt på om Cipralex er noe for meg gitt. Har gått på høy dose nå i over fire uker og jeg merker ingen forskjell.

Jeg vil om så prøve fire uker til før jeg eventuellt prøver Efexor i stede

[Gjest StineSola]

Jeg kan gjøre en av to.

Ta medisinen og

-være bekymret for at den kan skade kroppen, for det er jo ikke bare fest for kroppen å innta denne pillen(hilsen pakningsvedlegget under "bivirkninger")

-være redd for å få selvmordstanker(også hilsen pakningsvedlegget), for jeg er lenger nede enn jeg trodde noen kunne være, og det uten å ha selvmordstanker. Dumt å få de nå liksom.

-ikke vite at det var JEG som gjorde meg frisk, men tabletter.

-bli for påvirket av medisiner slik at jeg ikke kan klare å trene så hardt som jeg vil(danser MYE og redd for at tablettene setter meg i sofaen)

Ta tiden til hjelp

-skvise ut litt håp hver dag, livet er en gave faktisk, og hver dag vi lever er et magisk øyeblikk. Og uansett hvor lavt nede vi er, finnes det noen som trenger vår hjelp, være seg venninne, gammel dame over vei eller et barn på faddergiro til misjonsalliansen.

-håpe at sammen med psykiateren min kan jeg, i museskritt, klare å takle de tingene som er gjort mot meg(voldtekter, vold, feilbehandling på sykehus som har gitt meg en dødelig sykdom, som det ikke finnes kur for)

-godta og respektere livet som det gies meg, og ved å flytte blikket ut av min egen navle klare smått og pent å komme meg på bena igjen

-bli en velsignelse for andre, for jeg er ikke lenger opptatt av MEGMEGMEG, jeg kan godt blåse i at jeg ikke ble mest sexy på festen, og heller nyte at på søndager hjelper jeg syke folk med å vaske huset dems, og om jeg blir frisker kan jeg reise ut til et uland og jobbe med barn der

-dette er alle naturlige goder som kommer når du møter motstand i det fryktelig egosentrerte og sykelig opptatt av suksess og lykke ssamfunnet vi vokser opp i.

Som dere sikkert skjønner, itillegg til angst og insomni og depresjon er jeg livredd meds, fordi det er ikke noe mål for meg å bli følelskald, ikke en grad kaldere en gang. Jeg elsker livet og jeg elsker at jeg elsker livet. Jeg er deprimert(hilsen psykiater i Norge og England), men jeg er faktisk glad i de vonde tankene også. Noen som skjønner meg her? De er jo liksom en del av den man er de og. Og ja, de skaper mye problemer, men de gjør jo også at en får perspektiv og respekt for livet. Jeg er litt bekymret for at en pille bare får deg til å gi litt f, og at du mister den tunge, ja, men uhyre store livserfaringen det er å gå igjennom noe vondt naturelt.

Ville bare dele mine tanker, og del gjerne tilbake:)

[liv]

mannen har brukt de siden mars, dvs 9 mnd men merker fortsatt ikke så mye, prøver de i kombinasjon med andre typer men fortsatt ingen bedring. Han går til psykolog ved siden av.

[Gjest Gjest]

Som dere sikkert skjønner, itillegg til angst og insomni og depresjon er jeg livredd meds, fordi det er ikke noe mål for meg å bli følelskald, ikke en grad kaldere en gang. Jeg elsker livet og jeg elsker at jeg elsker livet. Jeg er deprimert(hilsen psykiater i Norge og England), men jeg er faktisk glad i de vonde tankene også. Noen som skjønner meg her? De er jo liksom en del av den man er de og. Og ja, de skaper mye problemer, men de gjør jo også at en får perspektiv og respekt for livet. Jeg er litt bekymret for at en pille bare får deg til å gi litt f, og at du mister den tunge, ja, men uhyre store livserfaringen det er å gå igjennom noe vondt naturelt.

Ville bare dele mine tanker, og del gjerne tilbake:)

Jeg skjønner absoludt hva du mener. Jeg var livredd for at pykiatern skulle si at jeg behøvde og burde vurdere medisiner. Jeg sov ikke natta før jeg skullle dit, for jeg var så redd for at jeg hadde nå så langt ned at jeg behøde det. Jeg viste godt at jeg behøvde medisiner, jeg hadde vist det i et halvt år, men likevel hadde jeg på ingen måte lystå begynne. Jeg hadde gått et år i terapi, forsøkt absouldt alt men livet ble bare verre og verre. I min situasjon er det stress utenfra (sorg i henhold til familieproblemer, selvmord hos andre, rus etc hos andre) som gjør at mitt liv blir så påvirket. Livet mitt er omringet av død og jeg har ingen kongtroll over det.

Den dagen jeg satt med pakken forran meg satt jeg i fem timer og så på tabletten før jeg klarte å ta dem. Jeg var livredd for at de skulle gjøre meg følelsesløs, for de få gledene jeg hadde var det eneste jeg hadde å leve for.

I dag en del måneder etterpå har jeg for første gang vært i godt humør i tre dager i strekk. Jeg har klrat å kjenne på en glede i livet, jeg har klart å se at livet faktisk er bra av og til. Jeg har klart å smile og le, til tross for at ting ikke er perfekt. Jeg var redd for å bli følelsesløs, men det jeg nå kjenner er at jeg var følelsesløs, det å kunne kjenne en genuin glede igjen er en virkelig lykkerus, jeg har ikke kjennt en slik glede på to år(ikke en gang når jeg giftet meg) og i dag er det snøen, en så liten og triviell ting, som bringer frem glede.

Jeg måtte rett og slett innse at jeg ikke klarte det selv. Det var tøfft, det var et nederlag, men det nederlaget ofrer jeg gjerne for å kjenne alle følelsene mine igjen. Hvem hadde trod at tårer faktisk kunne være gode, jeg har evne til å bli rørt, glad og trist igjen. Alene hadde jeg ikke klart dette, fordi det er så mange ting i livet mitt som påvirker som jeg ikke har kontroll over. Det å annerkjenne at man ikke har kontroll er ikke kjekkt. Jeg skulle virkelig ønske at jeg klarte dette uten medisin, men jeg vet at om jeg ikke hadde medisin hdde jeg nok vært innlagt nå, i stedet for å være ute å leke i sneen.

Det negative er at jeg ikke lenger får behandling, ikke offentli eller privat. Ingen i området har faktisk den kompetansen som behøves for å ta i mot meg. Hadde jeg ikke hatt medisinene som gjør meg i stand til å håndere problemene selv vet jeg ikke hvor jeg hadde gjort av meg. Problemene er der enda, og må løses men nå ser jeg dem og håper jeg skal klare å løse dem, medisinene har gitt meg mot til å tro at jeg skal klare det, og gitt meg livslysten tilbake. Jeg er veldig bitter for at det ikke finnes noen annen hjelp til meg, men med den energien jeg nå har fått kan jeg klare å bite tennene sammen og jobbe selv der ingen andre er i stand til å hjelpe.

Nå skal jeg ut å nyte den vakkre verden. Lykke til alle sammen. Det finnes lys i enden av tunellen. For to måneder siden hadde jeg glemt hva lys i det hele tatt var, nå finner jeg det i de minste ting.

[Gjest Gjest]

mannen har brukt de siden mars, dvs 9 mnd men merker fortsatt ikke så mye, prøver de i kombinasjon med andre typer men fortsatt ingen bedring. Han går til psykolog ved siden av.

Har han testet andre typer? Det finnes tre forskjellige klasser av antidepressiva, og det er mulig at den klassen han har ikke er den riktige for ham.

[Gjest Gjest]

gått på cipralex 2 ganger for angst og depresjon. virket ikke i det hele tatt, skjønner ikke hvorfor legen påstår den skal være så bra mot angst også.

[Gjest Gjest]

gått på cipralex 2 ganger for angst og depresjon. virket ikke i det hele tatt, skjønner ikke hvorfor legen påstår den skal være så bra mot angst også.

Men den fungerer godt for angst hos noen, det at den ikke fungerer på deg betyr ikke at den ikke fungerer i det hele tatt.

Det var dumt at den ikke fungerte, men du kan kanskje prøve noen av de andre typene medikamenter, det finnes tre typer og SSRI medikamentene (som cipralex er) er bare en mulighet, og det er mulig en av de andre gruppene fungerer bedre på deg. Dette er helt individuellt, og det er normalt at man må forsøke flere medikamenter før man finner et som passer best for en selv.

Lykke til.