Cipralex!

[Gjest Gjest]

Ser at det er flere av dere som har tatt blodprøve for å se om dere har høyt nok Seretonin nivå i blodet. Er dette vanlig?

Har brukt Paroxetin tidligere, men ble aldri tatt noen blodprøve. Sluttet på disse men fikk dessverre tilbakefall, og tålte ikke Paroxetin denne gangen, fikk da Cipralex. Legen har heller ikke sagt noe om hvor stor dose jeg skal ende opp på

Har nå brukt tablettene i 6 uker, 2 uker 5 mg og 4 uker 10 mg. Føler ikke at de har full virkning enda, for å si det fint. Kommer meg omtrent ikke ut av huset. Takler å følge i barnehage og hente, det å gå på butikken tar lang forberedelse, og om jeg har en riktig ille dag, må jeg ta Stesolid før jeg kommer meg avgårde

Veldig glad jeg fant denne tråden om Cipralex, og deres erfaringer

[Gjest Gjest]

Noen som vet om Cipralex har noen positiv effekt på angst forårsaket av barnemishandling?

Man har vel ikke lavt serotoninnivå som årsak til angst når den har andre enn medfødte årsaker, og har man ikke lavt nivå av seratonin som årsak hjelper vel ikke SSRI medisiner?

Jeg sliter noe j*vli med denne angsten som suger alle ressurser ut av meg, men benzodiazepiner hjelper, men nokså begrenset.

Begynte nettopp på Cipralex 20mg og merker ikke noen forskjell, men det er bare en ukes tid siden jeg begynte på dem.

[Gjest Gjest_Gjesten_*]

Noen som vet om Cipralex har noen positiv effekt på angst forårsaket av barnemishandling?

Man har vel ikke lavt serotoninnivå som årsak til angst når den har andre enn medfødte årsaker, og har man ikke lavt nivå av seratonin som årsak hjelper vel ikke SSRI medisiner?

Jeg sliter noe j*vli med denne angsten som suger alle ressurser ut av meg, men benzodiazepiner hjelper, men nokså begrenset.

Begynte nettopp på Cipralex 20mg og merker ikke noen forskjell, men det er bare en ukes tid siden jeg begynte på dem.

Begynte du rett på 20 mg???

[maia39]

Det var mitt spørsmål også. Begynte du rett på 20 mg?

Hva slags lege gjør det?

Selv begynte jeg på 5 mg, og brukte det i en måned, før jeg trappet opp til 10. Legen skal vurdere opptrapping igjen etter at jeg har brukt 10 i en måned (og det har jeg nå)

Jeg synes cipralex hjelper. Nå. Nå begynner jeg å merke ett skifte i stemningsleie og litt mer energi. Det tok vel ca 6 uker før jeg merket det.

Men jeg er mye kvalm og veldig trøtt. I tillegg føler jeg meg litt surrete innimellom.

Orgasmeproblemer har jeg ikke hatt. Men lyst-problemer har jeg. Har ikke på langt nær så mye drifter som jeg pleier. Og det tar litt lenger tid å få orgasme.

Noen nevnte angst i oppstart, og det hadde jeg mye av. Jeg følte at jeg var helt frynsete, og tok kontakt med legen min og sa at jeg ikke trodde jeg kom til å klare å fortsette. Han skrev da ut sobril og sa at jeg skulle ta den før det ble for ille. Han vet at jeg har angst for å ta piller. Og jeg er livredd for å bli avhengig. Men sobrilen hjalp den, alså....og jeg klarte å komme gjennom de første 14 dagene uten sammenbrudd.

Alt i alt så er kvalmen, manglende matlyst, mindre sexlyst og tretthet bedre enn det ravnsvarte hullet jeg var nedi. Jeg hadde vært der lenge også, pga min angst mot medisiner.

Kort og godt: Jeg har det bedre nå, og har til og med orket å gjennoppta treningen.

[Gjest Gjest]

Begynte du rett på 20 mg???

Jeg begynte på 10 mg for en tid tilbake, men sluttet etter en kort stund pga. manglende effekt og noe som jeg trodde var bivirkninger, men som bare var "placebo" effekt.

Jeg får fikk medisinene fra hjemmesykepleien så jeg fortsatte og få medisinene i noen måneder uten å bruke dem.

Så har jeg lest en del om disse medisinene og bestemte meg for å ta av den "haugen" jeg har av cipralexen.

Jeg har uvanlig sterk toleranse for alle medisiner og 20 mg er ikke noe problem, ingen bivirkninger. Det jeg trodde var bivirkninger på 10 mg var bare resultat av angsten, i dette tilfellet angst for bivirkninger.

Legen sa også når jeg startet med dem først at det var aktuellt å øke etter en tid til 20 mg.

Ikke noe eksempel til etterfølgelse dette men en noe uortodoks dog harmløs måte å gjøre ting på

[SnillMito]

Det er skremmende at legemiddelindustrien får så mange normale mennesker til å ta disse pillene. Er det verdt å bruke hundrevis av kroner hver måned, være ute av stand til å oppnå en virkelig orgasme, ute av stand til å føle eurfori og de sjeldne, men uerstattelige øyeblikkende av ren glede, kun på grunn av en liten "depresjon"? Det morsomste er at denne "depresjonen" på langt mer effektivt vis kunne bli behandlet ved forbedring av kosthold, hyppig og riktig trening, større grad av sosialisering i hverdagen, målsetting og oppnåelse av disse, osv. Tenk dere om både to og tre ganger før dere lar en lege prakke dette på dere. Han/hun velger bare letteste utvei, og har neppe virkelig gått disse medikamentene i dybden - neste pasient står og tripper på venterommet.

Endret 30. oktober 2007 av SnillMito

[Snasen]

Det er skremmende at legemiddelindustrien får så mange normale mennesker til å ta disse pillene. Er det verdt å bruke hundrevis av kroner hver måned, være ute av stand til å oppnå en virkelig orgasme, ute av stand til å føle eurfori og de sjeldne, men uerstattelige øyeblikkende av ren glede, kun på grunn av en liten "depresjon"? Det morsomste er at denne "depresjonen" på langt mer effektivt vis kunne bli behandlet ved forbedring av kosthold, hyppig og riktig trening, større grad av sosialisering i hverdagen, målsetting og oppnåelse av disse, osv. Tenk dere om både to og tre ganger før dere lar en lege prakke dette på dere. Han/hun velger bare letteste utvei, og har neppe virkelig gått disse medikamentene i dybden - neste pasient står og tripper på venterommet.

følg med. vi som ikke er for cipralex har egentlig ikke lov til å svare her.

[Gjest Lykkeliky]

Det er skremmende at legemiddelindustrien får så mange normale mennesker til å ta disse pillene. Er det verdt å bruke hundrevis av kroner hver måned, være ute av stand til å oppnå en virkelig orgasme, ute av stand til å føle eurfori og de sjeldne, men uerstattelige øyeblikkende av ren glede, kun på grunn av en liten "depresjon"? Det morsomste er at denne "depresjonen" på langt mer effektivt vis kunne bli behandlet ved forbedring av kosthold, hyppig og riktig trening, større grad av sosialisering i hverdagen, målsetting og oppnåelse av disse, osv. Tenk dere om både to og tre ganger før dere lar en lege prakke dette på dere. Han/hun velger bare letteste utvei, og har neppe virkelig gått disse medikamentene i dybden - neste pasient står og tripper på venterommet.

Du vet ikke hva du snakker om, tydeligvis. Du aner ikke hva en dyp depresjon er og burde ikke uttale deg slik du gjør! Mange får en depresjon pga. for lite serotonin i hjernen. Når du er virkelig deprimert har du ingen øyeblikk med ren glede, alt er svart og du vil bare at alt skal ta slutt. Du er ikke istand til å nyte orgasmer eller eufori. Alt er mørkt og du ser ingen glede i noe. Slutt å uttal deg om ting du ikke har greie på!

[Snasen]

Fy faen... er det mulig å skrive noe så dumt? Legen gir ikke ut disse pillene sånn uten videre. Dette er for folk som sliter. Enten med krafig angst og/eller depresjon. Livet er et helvete for oss som sliter psyktisk. SYnes det er flott at de har funnet opp en medisin som faktisk virker. Ville du skrevet det samme i en tråd som hander om hjerteproblemer eller diabetes?

Jeg datt ut når du begynte og sammenligne fysiske og psykiske sykdommer.

En fysisk sykdom etterfølges også ofte av en psykisk.

Ja, det kan også skje med en psykisk sykdom, men er da en form for lidelse innen psykologien hvis vi skal snakke sånn.

Jo. Mange leger gir de ut helt uten videre, men ingen har egentlig sagt at det gjelder deg vel?

[SnillMito]

Cipralex og lignende medikamenter omsettes for nærmere sytti millarder årlig i USA alene - men er egentlig folk lykkeligere? Ikke tro at det ikke er big business

[Gjest Gjest]

Javel? Skal jeg ønske at alle som skal gi meg "gode" råd ang min situasjon skal bli døve?

Endret 31. oktober 2007 av Tabby

[Gjest Lykkeliky]

Javel? Skal jeg ønske at alle som skal gi meg "gode" råd ang min situasjon skal bli døve?

Hvis de later som om de hvet hvordan det er, og tydeligvis ikke har peiling, så hvorfor ikke???

Jeg kommenterer ikke saker som f.eks. hvordan det er å være døv eller blind fordi jeg ikke vet hvordan det er. Så enkelt er det! Grunnen til at jeg vil at han skal merke det på kroppen selv, er at han uttaler seg uten å vite noe om det, og han "rakker" ned på de som har opplevd det.

[Gjest gjesten*]

Det er skremmende at legemiddelindustrien får så mange normale mennesker til å ta disse pillene. Er det verdt å bruke hundrevis av kroner hver måned, være ute av stand til å oppnå en virkelig orgasme, ute av stand til å føle eurfori og de sjeldne, men uerstattelige øyeblikkende av ren glede, kun på grunn av en liten "depresjon"? Det morsomste er at denne "depresjonen" på langt mer effektivt vis kunne bli behandlet ved forbedring av kosthold, hyppig og riktig trening, større grad av sosialisering i hverdagen, målsetting og oppnåelse av disse, osv. Tenk dere om både to og tre ganger før dere lar en lege prakke dette på dere. Han/hun velger bare letteste utvei, og har neppe virkelig gått disse medikamentene i dybden - neste pasient står og tripper på venterommet.

Da må jo jeg bare få spørre om det er normalt å ikke kunne gå på butikken å kjøpe melk, fordi man rett og slett ikke klarer å gå inn pga angst, eller om det er normalt å ikke kunne gå til frisøren å klippe håret, fordi at man blir så vannvittig dårlig, spyr og får diare +++++ alle andre kroppslige reaksjoner. Tror ikke det nei

Og ja jeg går tur hver dag, og tror nok ikke det er så veldig masse usunt jeg putter i meg. Men istedet for å bare slenge ut en kommentar angt kosthold, kom med eksempler på hva som kan bedre angsten da , tar gjerne imot råd jeg, er jo ikke sånn at man har lyst til å ta piller, men må man så må man. Er ihvertfall bedre enn å leve i konstant frykt for å gå utenfor sin egen dør.

Var meg som skrev innlegget over her ang dosering av medisin også. Fikk vite av legen i går at jeg skal opp i 20mg, så nå tar det nok ca 1 mnd før jeg har full effekt. 10 mg er dessverre ikke nok til å "hente meg opp igjen".

[Gjest Gjest]

Det er skremmende at legemiddelindustrien får så mange normale mennesker til å ta disse pillene. Er det verdt å bruke hundrevis av kroner hver måned, være ute av stand til å oppnå en virkelig orgasme, ute av stand til å føle eurfori og de sjeldne, men uerstattelige øyeblikkende av ren glede, kun på grunn av en liten "depresjon"? Det morsomste er at denne "depresjonen" på langt mer effektivt vis kunne bli behandlet ved forbedring av kosthold, hyppig og riktig trening, større grad av sosialisering i hverdagen, målsetting og oppnåelse av disse, osv. Tenk dere om både to og tre ganger før dere lar en lege prakke dette på dere. Han/hun velger bare letteste utvei, og har neppe virkelig gått disse medikamentene i dybden - neste pasient står og tripper på venterommet.

Jo da jeg er enig med deg. Problemet er bare at mange ikke er mottagelige for hverken terapi eller å forandre livet sitt uten at de får medisin som hjelper dem litt opp av den tyngste grøfta først. De emsojonelle problemene blir så store og overtalende at de tar opp all tankekraft og energi slik at det ikke er noe til overs for å planlegge riktig kosthold, trening etc. For mange kan medisinen hjelpe slik at de kan klarne tankene litt og klare å se at de har behov for terapi OG selvhjelp vi adet du beskriver

Selv har jeg et riktig så bra kosthold(proteiner til hvert måltid, spiser 4 ganger til dagen minimum), trener tre ganger i uka og går på skolen hver dag, liekvel gråt jeg hver dag, kjennte ALDRI lykke, hadde ingen form for sexlyst, ogket aldri gå ut ut over trenign og skole fordi jeg stort sett bare sov. Jeg gjorde alt riktig men likevel så jeg ingen mening med noe av dette, ingen mening i livet jeg gjorde alt rett men gikk likevel rundt som en robåt uten annet en sorg og negative følelser i livet. Jeg klarte faktisk å få A på eksamen og vedligkeholde både ekteskap og vennskap i denne perioden, men ingenting v det gjode meg likevel lykkelig, ikke eg gang gavd det meg et snev av glede. At jeg egentlig ønsket å gjøre hele tiden var å gråte, jeg gråt hvert sekund jeg var alene (og forsøkte derfor å ikke være alene så mye som overhode mulig) jeg gråt i dusjen,når jeg var på toalettet mens jeg var på besøk hos andre, gråt når jeg la meg, gråt når jeg stod opp om morgenen.

Nå har jeg (etter et år med misslykket terapi) fått medisiner, og verden ser bedre ut. Jeg er enda ikke lykkelig, pillene gjør meg ikke lykkelig, men jeg gråter ikke mer, jeg klarer å kjenne glede, og litt etter litt vil jeg klare å igjen kjenne lykke over å få A på eksamen, lykke av å være med gode venner, lykke etter en deilig treningsøkt. Disse tingene MÅ til for at jeg skal kjenne lykke jeg må leve rett og være aktiv og sosial, pillene kan ikke gjøre meg lykkelig, men uten pillene ville jeg ikke vært i stand til å kjenne lykken likevel for uten dem ville ikke en gang det å føde et barn gjøre at jeg var i stand til å produsere lykkehormonene. (eller i stand til å reagere på dem)

[Gjest Gjest]

Man kan jo faktisk måle at deprimerte har for lite serotonin da. Dette har man også sett ved obduksjon av mange selvmordsoffre, at de har lave nivåer av serotonin, så dette er jo ikek tøys.

Ja jeg er en fagperson, og jeg er gald for at jeg har lært så mye at jeg vet at mange psykiske problemer også henger sammen med hormoner i kroppen slik at de har en dirrekte legemslig fysisk komponent slik som andre sykdommer.

Det er klart at medisinene deles ut for lett, men for dem som faktisk ikke har lave nivåer av serotonin/noradrenalin vil ikke disse medisinene fungere uansett, så de som opplever virkning av disse medikamentene har faktisk en så dyp depresjon at de har kroppslige virkninger av det. Er det ikke bra at man da kan medisinere dette slk at passienten er i stand til å ta bedre tak i livet sitt og de problemene de klart har? Uten medisinene hadde mange ikke klrat dette, fordi den hormondeflikten de har gjør dette nært sakt umulig.

Det er også bevist at en kombinasjon av medikamenter OG behandling er det som gir best resultat. Men skal man velge bare et av alternativene er det behandling som alene har ebst virkning, og bedre virkning enn medisiner alene. Dette er det mange leger som ikke er klar over, og derfor bare skriver ut medisin uten å henvise til psykolog. Men dette er et problem man må ta legestanden for og ikke passientene, da de klart lytter til legen sin. På den andre siden er det heller ikke lett å få komme til psykolog her i landet, med mindre man er alvårlig syk, eller har økonomi til å gå privat. Det er derfor bra at man har medisiner til å hjelpe menneskene mens de står i årelange køer slik at ikke ta livet av seg mens de venter. Videre er det mange som får nok hjelp av medisinene til at de klarer å behandle seg selv og klarer å ta tak i ting selv, dette er også bra for det kutter ned på køene som allerede er for lange.

Endret 31. oktober 2007 av Tabby

[Gjest Gjest]

Får man lavt serotonininnhold av mishandling som leder til invalidiserende angst i etterkant?

Jeg tror ikke jeg har lavt innhold av serotonin for jeg var ett svært lykkelig menneske frem til min fars mishandling førte til at lykken måtte vike plass for angst, særlig sosial angst og posttraumatisk angst naturlig nok.

Er Cipralex og lignende medisiner til noen nytte hvis man ikke har lavt serotonininnhold i hjernen?

(...grøss, hva skal man isåfall ta av medisiner, det er lite som hjelper mot angst på markedet...)

[Snasen]

Da må jo jeg bare få spørre om det er normalt å ikke kunne gå på butikken å kjøpe melk, fordi man rett og slett ikke klarer å gå inn pga angst, eller om det er normalt å ikke kunne gå til frisøren å klippe håret, fordi at man blir så vannvittig dårlig, spyr og får diare +++++ alle andre kroppslige reaksjoner. Tror ikke det nei

Og ja jeg går tur hver dag, og tror nok ikke det er så veldig masse usunt jeg putter i meg. Men istedet for å bare slenge ut en kommentar angt kosthold, kom med eksempler på hva som kan bedre angsten da , tar gjerne imot råd jeg, er jo ikke sånn at man har lyst til å ta piller, men må man så må man. Er ihvertfall bedre enn å leve i konstant frykt for å gå utenfor sin egen dør.

Var meg som skrev innlegget over her ang dosering av medisin også. Fikk vite av legen i går at jeg skal opp i 20mg, så nå tar det nok ca 1 mnd før jeg har full effekt. 10 mg er dessverre ikke nok til å "hente meg opp igjen".

Burde ikke du ha noen andre piller enn cipralex egentlig?

Du har jo virkelige problemer etter som du skriver, og jeg kan ikke forestille meg at cipralex fungerer på sånne problemer i det hele tatt? eh?

kanskje du gjør det for alt jeg vet, og at cipralex er et suplement, men hvor mange folk som knasker slike piller føler seg så dårlig som deg tror du?

Hva slags metoder har du prøvd før du startet med cipralex forresten?

Endret 31. oktober 2007 av Snasen

[Gjest Lykkeliky]

Burde ikke du ha noen andre piller enn cipralex egentlig?

Du har jo virkelige problemer etter som du skriver, og jeg kan ikke forestille meg at cipralex fungerer på sånne problemer i det hele tatt? eh?

kanskje du gjør det for alt jeg vet, og at cipralex er et suplement, men hvor mange folk som knasker slike piller føler seg så dårlig som deg tror du?

Hva slags metoder har du prøvd før du startet med cipralex forresten?

Cipralex fungerer veldig godt på slike problemer, og jeg blir forbanna når jeg leser innleggene du skriver, også vet du ikke engang hva cipralex hjelper mot!!! Jeg har to små barn som jeg var nær ved å forlate (orket ikke leve mer) også skal jeg bli rakket ned på av uvitende mennesker som deg????

[Gjest Gjest]

Var meg som skrev innlegget over her ang dosering av medisin også. Fikk vite av legen i går at jeg skal opp i 20mg, så nå tar det nok ca 1 mnd før jeg har full effekt. 10 mg er dessverre ikke nok til å "hente meg opp igjen".

Kunne være interessant å spørre hvor lang tid du har brukt 10 mg, og eventuellt hvor lang tid det tok for deg før du merket noen bedring, hvis du har opplevd noen bedring?

[Snasen]

Cipralex fungerer veldig godt på slike problemer, og jeg blir forbanna når jeg leser innleggene du skriver, også vet du ikke engang hva cipralex hjelper mot!!! Jeg har to små barn som jeg var nær ved å forlate (orket ikke leve mer) også skal jeg bli rakket ned på av uvitende mennesker som deg????

edit: hæ? rakket ned på av meg?

Endret 31. oktober 2007 av Snasen