Bare de beste elevene fikk rose fra rektor!

[Solskinn]

Nå var det jo ikke snakk om et favoriserende miljø eller stadige påminnelser, det var en liten markering i forbindelse med en større seremoni. Skal ikke skolekoret kunne opptre av hensyn til de umusikalske elevene da, eller dansegruppa fordi det er en elev som ikke kan gå?

Jeg ser poenget ditt. jeg sier stadie påminnelser, fordi så mange blir påminnet om dette hver dag...

Jeg tenker at allmenfag måler såpass generelle ferdigheter i forhold til dansegruppa eller koret som opptrer. Skolen måler språk, intelligens, arbeidsevne, matematikkevne, sosialfag etc som er et mye breiere felt enn sangevne eller sportsevne.

[Gjest Kristin_]

Det er selvfølgelig helt riktig at de fleste ønsker seg en utdannelse. Men jeg synes at det er veldig bakvendt at det er en så utrolig sterk motvilje mot å anerkjenne folk som er flinke på skolen, når det gjøres på alle andre arenaer (eksempler har blitt gitt tidligere i tråden som bilder som henges opp på veggene på skolen, folk som får åpenlys skryt på grunn av sportslige eller musikalske talenter på skolen etc).

Hvorfor skal det å være skoleflink ha så til de grader lillebrorstatus i forhold til alle andre talenter? Argumentet "Elevene med så gode karakterer som det er snakk om her har sikkert vært superflinke og alle i klassen er nok klar over dette allerede" er ikke spesielt godt som argument til hvorfor vi bare skal fullstendig overse gode faglige prestasjoner. Talenter folk har på andre områder er vel kjent i omgangskretsen deres det også, men det brukes ikke som et argument for å hysje det bort.

[Solskinn]

Det er jeg ikke enig i. Hvis man har gjort en innsats som krever noe av en, så fortjener man ros og anerkjennelse. Hvorfor fortjener en som jobber hardt og får en 4'er ros, mens en som jobber hardt og får en 6'er ikke trenger det, fordi karakteren er nok?

Jeg har sakt at begge fortjener ros, ikke bare den med fireren.... Karakterene gjelder jo for begge, og begge har da fått sin belønning allerede mener jeg.

I sport, musikk etc har man ikke samme system hvor man får kontinuerlig tilbakemelding på sin prestasjon, og belønninger og medaljer har derfor en hennsikt innen disse sammenhengene.

[Solskinn]

Hvorfor skal det å være skoleflink ha så til de grader lillebrorstatus i forhold til alle andre talenter? Argumentet "Elevene med så gode karakterer som det er snakk om her har sikkert vært superflinke og alle i klassen er nok klar over dette allerede" er ikke spesielt godt som argument til hvorfor vi bare skal fullstendig overse gode faglige prestasjoner.

Det kommer nok av at vi er litt uenige i hva som ligger i en fagelig prestasjon. I et felt som så mange ønsker å delta i for å få seg en utdanning, mener jeg at man ikke behøver andre utmerkelser en karakterene som allerede finnes. Som nevnt slike systemer finnes ikke i sport for eksempel, og medaljer er eneste belønningen man får.

Meningen min har vel bare sitt opphav i at jeg mener at det innen et så vidt felt som skolen, hvor så mange ferdigheter måles, finnes mange former for fantastiske prestasjoner, og at de som får over 5 i snitt bare representerer en del av disse fantastiske prestasjonene.

Dere spør hvorfor fagelige prestasjoner skal forbigås,men jeg lurer på hvorfor alle de adnre fagelige suksessene også skal forbigås?

[Gjest Kristin_]

Mye av tråden har jo bare vært stempling av de skoleflinke enten som naturlige talenter som dermed har fått alt gratis og ikke fortjener det, eller som smiskere eller pugghester uten sosiale antenner. Og ja, det finnes utrolig mange fantastiske prestasjoner innenfor skolen, det har jeg ingen problemer med å skjønne. Heller ikke at ikke alle dem blir fanget opp av kriteriene fem i snitt eller ikke. Det er dog vanskelig, om ikke umulig, å fange opp ALT.

Og argumentet om arbeidsinnsats og forbedring holder kun til en viss grad, fordi i det "virkelige liv" vil det være resultatene som gjelder. Det er også en viss fare for at firmaer bare ønsker å ansette folk som har B i snitt fra universitetet eller bedre, og sånn fungerer nå en gang verden.

Og husk at de som er veldig skoleflinke kanskje ikke har vunnet noen andre medaljer opp gjennom skolegangen. Jeg sier ikke alle, for jeg vet at det finnes en del idrettsutøvere på høyt nivå som også er veldig flinke på skolen, men for mange vil det faglige være den arenaen de virkelig kan hevde seg på. Hva er da galt med å innføre noen "medaljer" også der?

[regine]

Det meste annet - sport, kunst, musikk etc. som også ungdommer driver med BLIR belønnet. På en helt annen måte og på langt mer "utagerende" måter enn teoretisk flinkhet på skolen.

For svært mange flinke elever har det å være "skoleflink" nærmest vært et skjellsord. Og vi ser jo at dette lever i beste velgående her i tråden også. De som får gode karakterer får åpenbart ikke det FORDI de jobber for det, men fordi de har talent. Og det skal IKKE belønnes når det gjelder akademisk kunnskap. Resultatet av denne holdn ingen, og det at ros på skolen får man okke som, er - for en del - at de aldri kom lenger på en akademisk karriere, fordi de ikke har lært å strekke seg. De har ikke lært at en også må jobbe for å oppnå gode resultater, ikke bare surfe på "talent". Og dermed går samfunnet glipp av talenter som faktisk er et tap.

Jeg skjønner ikke at det skal være verre at den som er en kløpper i historie skal få ros for dette, enn at den som løper 60-metern grisefort skal belønnes for det! Ingen andre "henges ut" om den/de som virkelig ER flinke i noe, faktisk også berømmes for dette.

Reaksjonen fra den ene jenta viser jo tydelig hvor lite "kult" det er å være akademisk dyktig i Norge - hun ga uttrykk for at det var flaut. Og det er egentlig kjempetrist. Hun - og de andre som hadde et så bra snitt, burde jo være stolte over at de faktisk haddde oppnådd noe bra.

[Gjest Kristin_]

Jeg reagerte også på det, men tydeligvis er janteloven like regjerende på VGS som på ungdomsskolen. Det er ikke noe kult å være flink, det er pinlig.

[Solskinn]

Og argumentet om arbeidsinnsats og forbedring holder kun til en viss grad, fordi i det "virkelige liv" vil det være resultatene som gjelder. Det er også en viss fare for at firmaer bare ønsker å ansette folk som har B i snitt fra universitetet eller bedre, og sånn fungerer nå en gang verden.

...

Hva er da galt med å innføre noen "medaljer" også der?

Jeg mener det blir noe annet med univeritetsutdanning. Da har man i like stor grad valgt seg inn på det spesifikke tema man ønsker selv, i forhold tii allmenfag som er en mer generell vurdering av evner. Jeg kunne ikke velge vekk språk på vireregående, men har gjort det i utdanninga mi. Man kan velge vekk gym, eller matematikk om man har store vansker her, så universitetsutdanning blir mer på lik linge med sport mener jeg.

Jeg tror ikke at innføring av "medaljer" i skolesystemet vil medføre forandret syn på skoleferdigheter. Jeg mener enda at karakterer er nok, og kompanserer for de manglende medaljene som man ellers får i andre aktiviteter.

En generell holdningsforandring i henhold til det å være skoleflinkt er jeg fullstendig med på, men jeg tror ikke en slik sermoni eller andre former for medaljer vil medføre dette.

[Solskinn]

Jeg reagerte også på det, men tydeligvis er janteloven like regjerende på VGS som på ungdomsskolen. Det er ikke noe kult å være flink, det er pinlig.

Det kan jo hende hun faktisk også mener at det finnes andre måter å være flink på i skolen og at hun ikke er for denne typen markeringer. Det står ikke at hun ble flau fordi hun var flink dirrekte.

Dessuten har vi ikke tradisjon for denne typen markeringer, og at det derfor oppleves som ligg merkelig. Det er også mulig at mange opplever sine prestasjoner på skolen som mer privat, og ikke ønsker en offentliggjøring på denne måten.

Men nå bare antar jeg, og snakker bare på vegne av meg selv.

[Gjest Blondie65]

For svært mange flinke elever har det å være "skoleflink" nærmest vært et skjellsord. Og vi ser jo at dette lever i beste velgående her i tråden også. De som får gode karakterer får åpenbart ikke det FORDI de jobber for det, men fordi de har talent. Og det skal IKKE belønnes når det gjelder akademisk kunnskap. Resultatet av denne holdn ingen, og det at ros på skolen får man okke som, er - for en del - at de aldri kom lenger på en akademisk karriere, fordi de ikke har lært å strekke seg. De har ikke lært at en også må jobbe for å oppnå gode resultater, ikke bare surfe på "talent". Og dermed går samfunnet glipp av talenter som faktisk er et tap.

Nå henger jeg ikke med deg lenger i det hele tatt. Skal det være slik at folk gjør en ekstra innsats for å forbedre sine naturlige talenter og strekke 5 i snitt til 5+/6 i snitt bare fordi de får en rose? Gjør de det ikke fordi de har evnene eller mulighetene, dispiplinen, oppbackingen hjemmefra, eller rett og slett fordi de forstår hvor viktig karakterer er? Skulle det å bli dratt frem og gitt en rose spore til ekstra innsats?

Og ja KLART DE SKAL FÅ ROS. For meg må de gjerne få et diplom som sier at de har utmerket seg. Men må dette gjøres som en seremoni der de aller fleste rødmer av flauhet?

I yrkeslivet har vi lært at vi skal sette oss mål som er målbare, realistiske, og gjennomførbare. Hvis man i utgangspunktet er ordblind eller av andre grunner sliter med fagene vil man aldri kunne oppnå et snitt på 5+ i karakter. Men de har valgt studieforberedende likevel fordi de ønsker å få en høyere utdannelse og de har arbeidet hardt for å komme dit - akkurat som de aller fleste med 5+ i snitt. Hvorfor skal innsatsen til de med 5+ i snitt fremheves som så veldig spesiell?

Det er selvsagt flott at det finnes - med eller uten naturtalent, med eller uten stor arbeidsinnsats, med eller uten betaling pr karakter fra foreldrene etc - elever som utmerker seg særskilt. Disse HAR ALLEREDE FÅTT sin belønning i form av fantastiske karakterer. Å dra dem frem for å vise dem frem som utstillingsvindu for skolen og utdanningssystemet når svært mange av deres medelever aldri kan nå dit (uansett arbeidsinnsats) synes jeg er kvalmt.

Når det gjelder idretts, musikk og andre kunstformer, så er det klart at det berømmes. Det gjøres ved premiering og medaljer. Teoretiske kunnskaper i skolen belønnes med karakterer på et vitnemål som man kan vise frem for hele verden hvis man vil. Verre er det ikke ...

(og så en roseseremoni, i beste "reality-tv" stil, alvorlig talt ...)

[Gjest Kristin_]

En generell holdningsforandring i henhold til det å være skoleflinkt er jeg fullstendig med på, men jeg tror ikke en slik sermoni eller andre former for medaljer vil medføre dette.

Men det er jo nettopp det det gjør! Som man kan se både ut fra diskusjonen og fra uttalelsen fra eleven som synes det var PINLIG at hun var blant de beste på skolen, er at det er helt sosialt uakseptabelt å være flink på skolen, og å premiere noen som er flinke. Uten å noensinne anerkjenne de som er flinke på skolen, vil det aldri bli "spiselig" å være skoleflink.

Det sier seg selv at skoleflinke ikke vil få noe spesiell status når skolesystemet har holdningen at de flinke skal bare presses gjennom samme pensum som alle andre, blir brukt som urodempere og reservelærere, og skolene ikke kan anerkjenne dem på noen som helst måte uten at det blir bråk.

En "roseseremoni" kan virke litt kleint ja, det er jeg enig i. Det hadde gått an å få et diplom.

Endret 27. juni 2007 av Kristin_

[regine]

Dessverre er det slik i dagens Norge at det mange steder anses som "teit" og ukult å være "skoleflink". Jfr. innlegg i denne tråden også.

Dermed vil en del elever som har potensiale til et snitt på mellom 5 og 6 ikke jobbe noe særlig for å få det, fordi de blir uglesett av sine medelever (og tydeligvis samfunnet rundet).

At man får en anerkjennelse for å ha oppnått et slikt snitt syns jeg faktisk er helt på sin plass, allmenfaglig linje er tross alt den mest teoretiske studeiretningen på vgs. Et slikt gjennomsnitt får man heller ikke ved å "seile gjennom", iallfall ikke de fleste av oss. At dette på noe vis forkleiner innsatsen til andre, som sliter mer med skolegangen, forstår jeg virkelig ikke.

[Solskinn]

Det sier seg selv at skoleflinke ikke vil få noe spesiell status når skolesystemet har holdningen at de flinke skal bare presses gjennom samme pensum som alle andre, blir brukt som urodempere og reservelærere, og skolene ikke kan anerkjenne dem på noen som helst måte uten at det blir bråk.

Det er jo akkurat der jeg mener at spesialundervisning for de flinke elevene, eget pensum etc kommer inn. Dette vil ledde til at disse kan forbedre seg og utvikle sine talenter. Dette har en hensikt. Å stille dem ut forran andre på en sermoni oppfyller ikke sin tenkte hensikt her mener jeg. Det er mer grunnleggende forandringer i skoleverket som må til og ikke belønninger.

En tilsendt diplom for spesiell utførelse kunne kanskje fungert, eller "laud" som det het før på universitetet. Jeg er for at man skal rose de flinke, men mener at det å være flink på skolen er så mye mer enn over fem i snitt. Så mange unike prestasjoner vil da forbigåes.

Jeg mener likevel at karakterene fungerer etter sin hensikt som belønning, og disse elevene vil nok i de fleste tilfeller få gode utdanninger og en god stabil status i yrkeslivet som er belønningen man får for god akademisk utførelse.

[Gjest Blondie65]

Dere som mener at disse fortjener belønning i form av offentliggjøring av snittkarakteren, det kunne vært interessant å vite om dere mener at det å få 5+ i snittkarakter er noe som alle kan oppnå?

[Daria]

Nå henger jeg ikke med deg lenger i det hele tatt. Skal det være slik at folk gjør en ekstra innsats for å forbedre sine naturlige talenter og strekke 5 i snitt til 5+/6 i snitt bare fordi de får en rose? Gjør de det ikke fordi de har evnene eller mulighetene, dispiplinen, oppbackingen hjemmefra, eller rett og slett fordi de forstår hvor viktig karakterer er? Skulle det å bli dratt frem og gitt en rose spore til ekstra innsats?

En tydeligere ankjennelse og sosial aksept for at det er greit å være skoleflink vil antagelig hjelpe og inspirere en del. For all del, mange synes det er gøy å lære, ønsker gode karaktere og har allerde satt seg utdanningsmål, men for en del er sosialt innpass og det å passe inn viktigere, og de prioriterer vekk skolen. Jeg har hørt om flere naturlig flinke elever som lyver om karakterene sine eller gjør det dårlig på prøver med vilje fordi de er lei å ha rykte som streber, for dem vil det antageliog være stor hjelp i å se at det er litt aksept og heder knyttet til det å være skoleflink.

Hvorfor er det så mye verre å anerkjenne et godt karaktersnitt og dermed god innsats gjennom hele skoleåret enn det er å ha premieutdeling på obligatoriske aktivitetsdager?

[Solskinn]

Hvorfor er det så mye verre å anerkjenne et godt karaktersnitt og dermed god innsats gjennom hele skoleåret enn det er å ha premieutdeling på obligatoriske aktivitetsdager?

Akkurat det er jeg enig i. Dette hadde vi ikke på mine skoler, man kunne ta merker ved utførelse( på samme måte som karakterer), men disse ble ikke utdelt offentlig. Da gikk man på kontoret og hentet dem. På aktivitetsdagene fikk alle diplom, uavhengig av utførelse.

Om dette foerkommer syntes jeg ikke det er noe mer ok, en denne sermonien som diksuteres her.

[regine]

Dere som mener at disse fortjener belønning i form av offentliggjøring av snittkarakteren, det kunne vært interessant å vite om dere mener at det å få 5+ i snittkarakter er noe som alle kan oppnå?

Nei, det tror jeg ikke. Og hvorfor skulle det være det? Det er da ikke oppnåelig for alle å vinne skirennet/bli tatt ut på fotballaget/få hengt opp tegningen sin heller. Hvorfor er det verre å premiere de som er akademisk flinke enn andre?

Forøvrig ligger ikke belønningen i å "få offentlggjort snittkarakteren", men i en anerkjennelse av at god jobbing/innsats faktisk gir uttelling. Feks i form av en offentlig anerkjennelse, som igjen kan være med på å høyne statusen på akademiske prestasjoner.

[Gjest Kristin_]

En tilsendt diplom for spesiell utførelse kunne kanskje fungert, eller "laud" som det het før på universitetet. Jeg er for at man skal rose de flinke, men mener at det å være flink på skolen er så mye mer enn over fem i snitt. Så mange unike prestasjoner vil da forbigåes.

Helt enig med deg med at et diplom hadde vært en god idé. Jeg mener dog at den norske skolen ikke anerkjenner de flinke elevene, og det gjør at det ikke gir noen som helst status å være flink. Ja selvsagt, de gode karakterene er veldig fine å ha, men sett all den negative oppmerksomheten folk med gode karakterer gjerne får i løpet av skoletiden, hadde det faktisk ikke vært så dumt med en positiv oppmerksomhet til slutt. Men som jeg sa tidligere, det er helt umulig å fange opp absolutt alt, og det er selvsagt dumt. Samtidig vil det alltid være noen som ligger rett under grensen, uansett hvordan du setter den.

[Tabris]

Det jeg mener skolen burde blitt bedre på, er å legge vekt på evnene til hvert enkelt individ. Noen har talent for matte, noen er veldig flinke i språk, andre utmerker seg i søm eller sløyd. Da kan man vektlegge mer utviklingen av det man har talent for, samtidig som man passer på at man ikke henger for mye etter i de andre fagene.

Da er det helt på sin plass å gi anerkjennelse for innsats og bra resultater, enten det er fordi man får 6 i Historie eller fordi man har bygd et nydelig dukkehus.

[onyx]

Dermed vil en del elever som har potensiale til et snitt på mellom 5 og 6 ikke jobbe noe særlig for å få det, fordi de blir uglesett av sine medelever (og tydeligvis samfunnet rundet).

Ja, dettE stemmer nok også. Selv fikk jeg helt greie gjennomsnittlige karakterer på skolen uten å gjøre særlig annet enn å følge med i timene og gjøre obligatorisk innleveringsarbeider. Og det var tydligvis helt greit og tydligvis bra nok. Jeg ble aldri oppmuntret på noe vis til å gjøre det bedre, selv om det helt sikkert var veldig tydelig for alle at jeg kunne om jeg jobbet mer. Men svake elever fikk hele tiden støtte og oppmuntring til å yte bedre...

Det er helt ok å være gjennomsnittlig flink i Norge, men tydligvis skal man ikke bli for flink heller. Skjønn det den som kan...