Gå til innhold

Bidragspliktig


Fremhevede innlegg

Skrevet
Du må gjerne mene at staten skal forsørge dine barn, og ikke BP.  ALLE foreldre i norge får noe støtte fra staten, (barnetrygd) fordi staten mener det er viktig at vi føder barn, og at staten i et velferdssamfunn skal bidra noe. Det betyr ikke at foreldrene fritas for forsørgerplikten!

Hva du mener med denne setningen går over min forstand.

Det staten eventuelt bidrar til er BARNET. Ikke bidragsmottaker. Det som pr i dag er tilfelle er ellers at staten forskutterer en del av det BP skulle vært med på i forsørgelsen for sitt barn. Dette gjør også staten fordi man mener at BARN skal ha noen rettigheter.

Dessverre så er det nå engang sånn at den som har satt barn til verden skal være med å forsørge dem. Selv om h*n ikke bor sammen med barna. Jeg skjønner at en del BP ikke greier å fatte at de IKKE forsørger BM men derimot sine egne BARN når de må betale bidrag. Og jeg ser at en del mener at dette er blodig urettferdig.

Og da lurere jeg på - tenker dere på BARNA oppi det hele, eller kun på deres egne egosistiske behov ????

Korriger meg gjerne: men jeg har oppfattet det slik at staten betaler stønad til den forsørgende forelderen, altså til vergens navn, som igjen skal bruke stønaden til barnets beste. Staten bidrar med stønad til foreldre, som skal bruke støtten til barnets beste, og da gis stønad til verge og ikke til barn. Det samme gjelder bidrag til underhold av barn, og noe av dette kan vergen bruke til underhold av seg selv også.

Studielån blir ikke regnet som inntekt av en bank. Når en part i parforhold velger å ta utdannelse vil dette påvirke eventuell felles økonomisk hverdag, og derfor synes jeg det virker merkelig at bidragspliktig ikke får redusert bidraget til å stå i stil med bidragsevne hvis denne endrer seg av tapt inntektsgrunnlag.

Etter mitt syn blir dette merkelig og uforståelig, men jeg er hverken bidragspliktig eller bidragsmottaker av noe slag så det er mulig det er elementer her som jeg ikke ser.

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Men det var greit at de som familie med ett barn ble rammet økonomisk når mannens X skulle studere? Hvor er logikken din?

Eh... bidragssaken er en sak mellom mannen og hans eks, om hans nye familie "rammes" av at han må betale bidrag, så er ikke det eksens feil. Men mannens.

Skrevet
Til siste gjest. jeg vet hva jeg skrev i mitt første innlegg - men hvorfor skal man alltid tenke negativt og slenge med leppa før en VET? Jeg kan ikke skjønne at det ble lest slik du leser det, men det er min mening.

Kjære deg, jeg siterer gjerne en gang til, og jeg kan ikke skjønne at det kan tolkes annerledes enn at du gjerne vil vite om din mann nå slipper unna med lavere bidrag. Hva skulle det ellers bety? At du var bekymret på vegne av hans særkullsbarn? Det tror jeg neppe...

""Min mann blir eneforsørger i huset nå som jeg skal bli student, vi har 1 felles barn.

Kan dette gi noe utslag på bidraget han betaler til sitt særkullsbarn?

Blir kjempeglad om noen kan svare meg:) "

Gjest alenemamma
Skrevet
Eh... bidragssaken er en sak mellom mannen og hans eks, om hans nye familie "rammes" av at han må betale bidrag, så er ikke det eksens feil. Men mannens.

Eh??

Hvordan blir dette ene og alene mannens feil :klø:

Skrevet
Eh??

Hvordan blir dette  ene og  alene  mannens feil :klø:

Det er da vel ikke eksens feil at mannen har såpass lav inntekt at det går utover hans nye familie at han betaler en ekstra sjettedel?

Skrevet
Det er da vel ikke eksens feil at mannen har såpass lav inntekt at det går utover hans nye familie at han betaler en ekstra sjettedel?

Nei, men det er hennes feil at hun ikke har en egen inntekt slik at han slipper å betale hele underholdet. For de fleste er det naturlig å kunne ta vare på seg selv...

Skrevet
For en del lavpannede innlegg......

Altså: BEGGE foreldrene er ansvarlige for å sørge for SINE barn.

Det ER å ta hensyn til barna om en omsorgsforelder ønsker å utdanne seg, fordi dette på litt lengre sikt vil gjøre vedk. BEDRE i stand til å forsørge barnet.

Det er tullete å mene at barnet skal tvangsflyttes om mor skal ta utdannelse - det er et lite MENNESKE vi snakker om, ikke en ting som kan skaltes og valtes med.

Det er tragisk at de nye bidragsreglene er lagt opp slik at det blir vanvittig mye bråk fordi "x gjør slik og sånn og da må jeg betale mer".

Dessuten så er det fortsatt slik at  som BP har en alle muligheter til å sno seg unna å betale et rødt øre - men som BM så MÅ man være i stand til å forsørge barnet uansett. Selv om en i alle de år får 0 fra den andre forelder - ikke fordi vedk. ikke kan men fordi han ikke vil.

Javist er det et menneske. Men skal vi nekte dette mennesket omsorg fra begge foreldrene bare fordi en av foreldrene ønsker å nekte dette mennesket slik omsorg.

Skal vi selv ta ansvar for våre handlinger å prioritere barnets mulighet til en bedre tilværelse hos andre, eller skal vi krampaktig holde på rettigheter som ikke har barnet i fokus ?

Hvis jeg som bostedsforelder drikker opp pengene jeg har kan jeg ikke regne med å beholde omsorgen for barnet. Hvis jeg spiller bort pengene kan jeg ikke forvente å beholde omsorgen for barnet.

Hvis jeg ønsker å slippe utgiftene til barnet for en periode fordi jeg vil prioritere anderledes synes det som om du mener at andre bør ta det økonomiske ansvaret uten at det går utover min rett til eneomsorg for barnet.

DET er egoisme det.

Skrevet
Hei!

Min mann flyttet fra meg og mine tre barn i mai. Han ønsker ikke 50/50-ansvar. Bortsett fra det er vel alderen for at barn skal høres i slike saker satt ned fra 12 til 8 år. Det var i alle fall det vi fikk vite da vi var på megling i forbindelse med separasjonen. Min eks ble veldig overrasket da jeg sa at jeg hadde spurt ungene om de kunne tenke seg å bo en uke hos hver av oss og om hva de eventuelt kunne tenke seg. De ønsket å bo sammen med meg. Årsaken var ikke at jeg er en så fantastisk mor, men at de ønsker å bo der vennene deres bor.

...

...

Dette er jeg helt enig i.

Jeg tror det er VELDIG FÅ BARN !!! som blir spurt hvor de vil bo. Isteden blir de påtrykt en løsning fra en av forelderene. I dette tilfellet var det far som tvang barna til en løsning de kansje kunne ønsket var anderledes såfremt far hadde bosatt seg i umiddelbar nærhet.

Skrevet
Skal staten betale for at BP snor seg unna? Er barnets livsopphold STATENS ansvar?

Barna er naturligvis ikke statens ansvar. Men om heller ikke bostedsforelder ønsker å ta dette ansvaret fordi hun/han ønsker å prioritere anderledes bør vi innse at barnet har en selvskreven rett til å bli boende hos den andre forelderen om denne ønsker å ta ansvar.

Det kan ikke være slik at så fort bostedsforelder ikke ønsker å ta det økonomiske ansvaret (f.eks. om det er ønskelig om utdannelse eller nye barn) må dette økonomiske ansvaret skyves over på samværsforelder uten endringer forøvrig.

Skrevet
Eller som fartil2 foreslår: At BP kommer inn og tar barna fra BM.

Det er ikke snakk om å ta barna fra BM. Det er snakk om å tilby barna en alternativ oppvekst med bedre økonomi enn det BM kan tilby.

Vi må komme bort fra en praksis som tilsier at så fort BM setter seg på en stol skal BY reise seg å fylle lommene til BM med penger.

Skrevet
...

...

Du må gjerne mene at staten skal forsørge dine barn, og ikke BP.  ALLE foreldre i norge får noe støtte fra staten, (barnetrygd) fordi staten mener det er viktig at vi føder barn, og at staten i et velferdssamfunn skal bidra noe. Det betyr ikke at foreldrene fritas for forsørgerplikten!

Hva du mener med denne setningen går over min forstand.

Det staten eventuelt bidrar til er BARNET. Ikke bidragsmottaker. Det som pr i dag er tilfelle er ellers at staten forskutterer en del av det BP skulle vært med på i forsørgelsen for sitt barn. Dette gjør også staten fordi man mener at BARN skal ha noen rettigheter.

Dessverre så er det nå engang sånn at den som har satt barn til verden skal være med å forsørge dem. Selv om h*n ikke bor sammen med barna. Jeg skjønner at en del BP ikke greier å fatte at de IKKE forsørger BM men derimot sine egne BARN når de må betale bidrag. Og jeg ser at en del mener at dette er blodig urettferdig.

Og da lurere jeg på - tenker dere på BARNA oppi det hele, eller kun på deres egne egosistiske behov ????

Om jeg var BY og skulle valgt å sette meg på skolebenken håper jeg da inderlig at jeg ville bygd opp bidragsgjeld fordi jeg skal delta i utgiftene ved barnet.

Om BM setter seg på skolebenken forventer jeg det samme ettersom BM også er økonomisk ansvarlig for barnet.

Gjest Gjest_lurer_*
Skrevet

Takk far til 2, du har tatt deg tid til å svare de enkelte innleggene her, vil bare si at jeg synes du argumenterer bra!

Skrevet
Om jeg var BY og skulle valgt å sette meg på skolebenken håper jeg da inderlig at jeg ville bygd opp bidragsgjeld fordi jeg skal delta i utgiftene ved barnet.

Om BM setter seg på skolebenken forventer jeg det samme ettersom BM også er økonomisk ansvarlig for barnet.

BY slipper unna helt å betale bidrag om h*n tjener under ca. 175 000 pr. år. Da slipper h*n både å betale bidrag og pådra seg gjeld. BM derimot slipper aldri helt unna dette. Uansett blir h*n hun satt til å betale 1/6.

Og har BM ganske normal inntekt får ikke h*n heller særlig i forskuddsbidrag fra staten. Så i og for seg står all forsørgelse på BM.

Skrevet
Javist er det et menneske. Men skal vi nekte dette mennesket omsorg fra begge foreldrene bare fordi en av foreldrene ønsker å nekte dette mennesket slik omsorg.

Skal vi selv ta ansvar for våre handlinger å prioritere barnets mulighet til en bedre tilværelse hos andre, eller skal vi krampaktig holde på rettigheter som ikke har barnet i fokus ?

Hvis jeg som bostedsforelder drikker opp pengene jeg har kan jeg ikke regne med å beholde omsorgen for barnet. Hvis jeg spiller bort pengene kan jeg ikke forvente å beholde omsorgen for barnet.

Hvis jeg ønsker å slippe utgiftene til barnet for en periode fordi jeg vil prioritere anderledes synes det som om du mener at andre bør ta det økonomiske ansvaret uten at det går utover min rett til eneomsorg for barnet.

DET er egoisme det.

:overrasket::overrasket::overrasket::overrasket::overrasket::overrasket:

For noe sprøyt. Drikker du opp dine penger så har det langt større konsekvenser for dine barn enn at du ikke har penger til å forsørge dem. Du bedriver da omsorgssvikt fordi du - som fyllik, ikke er i stand til å se dine barns behov.

Tar du utdannelse derimot, vil det bety noen år med trangere økonomi, men på sikt innebærer det at du øker din evne til å bidra økonomisk. I tillegg går ikke studier mer utover omsorgsevnen for barn enn det å stå i jobb gjør.

Å mene at barnet er en kasteball, som etter foreldrenes forgodtbefinnende kan flyttes hit og dit, det er ergoisme. Det er å sette sine behov først, ikke barnets. At du gjerne vil ha vekk barna dine for at du skal få leve som du vil, er ditt problem og ditt valg. Omsorg for barna er det ikke.

Gjest regine
Skrevet
BY slipper unna helt å betale bidrag om h*n tjener under ca.  175 000 pr. år. Da slipper h*n både å betale bidrag og pådra seg gjeld. BM derimot slipper aldri helt unna dette. Uansett blir h*n hun satt til å betale 1/6.

Og har BM ganske normal inntekt får ikke h*n heller særlig i forskuddsbidrag fra staten. Så i og for seg står all forsørgelse på BM.

:klappe::klappe::klappe:

Akkurat sånn er det.

uansett hvordan en del her inne forsøker å vri diskusjonen over på egoistiske mødre og stakkars fedre, så er det ovennevnte en av de virkelig store problemene med bidragsreglene.

Skrevet
BY slipper unna helt å betale bidrag om h*n tjener under ca.  175 000 pr. år. Da slipper h*n både å betale bidrag og pådra seg gjeld. BM derimot slipper aldri helt unna dette. Uansett blir h*n hun satt til å betale 1/6.

Og har BM ganske normal inntekt får ikke h*n heller særlig i forskuddsbidrag fra staten. Så i og for seg står all forsørgelse på BM.

Det er vel en sannhet med modifikasjoner.

BM kan bli hjemmeværende resten av livet og dermed helt unngå å betale noe av oppholdsutgiftene. BY vil neppe ta utdannelse så lenge.

Skrevet
Eh... bidragssaken er en sak mellom mannen og hans eks, om hans nye familie "rammes" av at han må betale bidrag, så er ikke det eksens feil. Men mannens.

Så det du sier her er at dersom BY (far) har stiftet ny familie så har ikke hans nye partner noe h*n skulle si eller mene ang bidrag :overrasket:

Da regner jeg med at du mener at det skal gå begge veier. Kan ta meg og samboers bidrag som eks.

Samboers X betalte ca 39 kr i bidrag for sin sønn pr mnd (han ble 18 år i sommer, og droppet ut av skolen så bidrag har falt bort), mens jeg mottar 3700 kr i mnd for mitt barn i bidrag. Samboer betaler samtidig fullt bidrag til den samme X for deres andre barn.

Men siden du mener at en bidragssak bare er mellom foreldrene og ikke nye partnere, så må du jo også mene at det er rett og rimelig at jeg bruker mitt bidrag på mitt barn mens samboer bruker sitt bidrag på sitt barn.

Skrevet
Det er vel en sannhet med modifikasjoner.

BM kan bli hjemmeværende resten av livet og dermed helt unngå å betale noe av oppholdsutgiftene. BY vil neppe ta utdannelse så lenge.

:klappe::klappe::klappe:

Den vinklingen er det ikke mange som er villig til å se på.

De fleste drar kun fram at BY kan lure seg unna bidrag, mens BM ikke har noe valg. H*n må forsørge barna uansett. Men i mange tilfeller kan man spørre seg om det er BM som forsørger barna eller staten.

Skrevet
Nei, men det er hennes feil at hun ikke har en egen inntekt slik at han slipper å betale hele underholdet. For de fleste er det naturlig å kunne ta vare på seg selv...

JO men hun tar vel vare på seg selv? Har ikke hørt noe annet enn at mannen i dette tilfellet betaler barnebidrag, og ikke hustrubidrag. Det er som kjent to forskjellige ting. Han betaler sin del av utgiftene mor har med barnet, det resterende betaler hun.

Skrevet
Barna er naturligvis ikke statens ansvar. Men om heller ikke bostedsforelder ønsker å ta dette ansvaret fordi hun/han ønsker å prioritere anderledes bør vi innse at barnet har en selvskreven rett til å bli boende hos den andre forelderen om denne ønsker å ta ansvar.Det kan ikke være slik at så fort bostedsforelder ikke ønsker å ta det økonomiske ansvaret (f.eks. om det er ønskelig om utdannelse eller nye barn) må dette økonomiske ansvaret skyves over på samværsforelder uten endringer forøvrig.

Ser du hva du skriver? Har mot dårlig råd, skal far kunen ta over omsorgen. Det ahr du skrevet utallige ganger, forskjellen for hver gang er at du pakker det penere go penere inn i diverse floskler som sikkert høres rettferdige og fine ut i ditt eget hode.

Om mor videreutdanner seg, eller kanskje bare er hjemme med barna for å gi de en omsorgsfull og trygg oppvekst, så har hun i den perioden mindre penger. Men da har hun ifølge deg valgt et dårligere liv for barna, og du må betale mer i bidrag. Da vil du heller ha barna. Hvorfor? Ikke fordi det er best for barna? Du har to alternativ: Ta barna bort fra moren, eller betale det du skal i bidrag og på den måten sørge for at barna får den standarden du ønsker å gi dem. HVIS DET VAR BARNA DU TENKTE PÅ. Men det er det ikke, for du vil istedet ta dem fra moren.

Og det, min godeste fartil2, hva betyr det for DEG? Joda - idet du blir bostedsforelder så slipper du å betale bidrag! Fint. Og har vi da noen tapere her? Jada, alle andre enn deg. For du tror vel ikke barna er glade for å ha blitt tatt fra moren sin?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...