Gå til innhold

Bidragspliktig


Fremhevede innlegg

Skrevet
Nei, jeg skylder ikke på noen andre enn systemet.

Jeg synes ikke at man skal ha rett å velge bort lønn slik at eksen må stå for største delen av underholdskostnaden til barna,

Hva er alternativet? Jo, at mannen din IKKE betaler mer, og da er det barnet som får dårligere kår. Mora KAN jo ikke betale mer siden hun studerer.

Det samme med å velge å utdanne seg, og dermed legge opp til forhøyede utgifter for eksen.

"legge opp til forhøyede utgifter for eks" høres ut som om du mener eksen til mannen din straffer han. Hun legger ikke opp til annet enn at barnet skal ha det h*n trenger, tror du hun tar utdannelse bare på faenskap?[/B]

Jeg har selv særkullsbarn, og vil nå be om høyere bidrag når jeg skal utdanne meg - fordi min eks valgte å flytte å har med dette pålagt meg reisekostnader for barnets samvær med han, og fordi han under sin utdannelse betalte lite og ingenting i bidrag.

Men det er altså greit at DIN eks må betale mer, men ikke din manns eks? Dette henger ikke på greip. De andre ordenes utheving er for å understreke tvilen jeg har om at du ser den andre parten i denne saken.

Jeg snakker om å velge bort inntekt, velge å flytte , arbeidsledighet, uførhet og diverse er ikke valg bare så det er sagt.

Dette skal jo være valg den som har hovedomsorgen tar fordi det er best for barnet? Hvis det er best for barnet at omsorgspersonen tar videreutdanning for å bedre kunne forsørge barnet (eller som du ordlegger deg: velger bort inntekt), hvis det er best for barnet at omsorgspersonen bestemmer at de skal flytte, så må det da være greit at mannen din er med og betaker det han skal for det som er til det beste for barnet? Jeg syns det er altfor mye mistenkeliggjøring av omsorgsforelderens motiver. H*n tar valg på vegne av barnet. Om det IKKE var til det beste for barnet står dere jo fritt til å sende bekymringsmeldinger, gå til retten og be om omsorgsovertakelse osv osv. Men da får du et barn til i huset, og det var vel ikke poenget ditt. Poenget var vel helst å unngå at dette barnet får det økonomiske bidraget det SKAL ha fra faren sin.

Jeg leter nå etter alle muligheter etter noen ekstra kroner slik at vi kan leve normalt under min utdanning - føler at nå er det min tur etter at eksene våre har hatt sine turer ;)

Du leter etter alle muligheter ja? Men det er IKKE en mulighet at barnet til eksen din får dårlige kår. Du føler at det er "din tur"? Still deg i køen, barna går nemlig foran deg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Innlegget over ble uoversiktlig, prøver igjen med nye koder på utheving...

"Jeg synes ikke at man skal ha rett å velge bort lønn slik at eksen må stå for største delen av underholdskostnaden til barna."

Hva er alternativet? Jo, at mannen din IKKE betaler mer, og da er det barnet som får dårligere kår. Mora KAN jo ikke betale mer siden hun studerer.

"Det samme med å velge å utdanne seg, og dermed legge opp til forhøyede utgifter for eksen. "

"legge opp til forhøyede utgifter for eks" høres ut som om du mener eksen til mannen din straffer han. Hun legger ikke opp til annet enn at barnet skal ha det h*n trenger, tror du hun tar utdannelse bare på faenskap?

"Jeg har selv særkullsbarn, og vil nå be om høyere bidrag når jeg skal utdanne meg - fordi min eks valgte å flytte å har med dette pålagt meg reisekostnader for barnets samvær med han, og fordi han under sin utdannelse betalte lite og ingenting i bidrag."

Men det er altså greit at DIN eks må betale mer, men ikke din manns eks? Dette henger ikke på greip. De andre ordenes utheving er for å understreke tvilen jeg har om at du ser den andre parten i denne saken.

"Jeg snakker om å velge bort inntekt, velge å flytte , arbeidsledighet, uførhet og diverse er ikke valg bare så det er sagt."

Dette skal jo være valg den som har hovedomsorgen tar fordi det er best for barnet? Hvis det er best for barnet at omsorgspersonen tar videreutdanning for å bedre kunne forsørge barnet (eller som du ordlegger deg: velger bort inntekt), hvis det er best for barnet at omsorgspersonen bestemmer at de skal flytte, så må det da være greit at mannen din er med og betaker det han skal for det som er til det beste for barnet? Jeg syns det er altfor mye mistenkeliggjøring av omsorgsforelderens motiver. H*n tar valg på vegne av barnet. Om det IKKE var til det beste for barnet står dere jo fritt til å sende bekymringsmeldinger, gå til retten og be om omsorgsovertakelse osv osv. Men da får du et barn til i huset, og det var vel ikke poenget ditt. Poenget var vel helst å unngå at dette barnet får det økonomiske bidraget det SKAL ha fra faren sin.

"Jeg leter nå etter alle muligheter etter noen ekstra kroner slik at vi kan leve normalt under min utdanning - føler at nå er det min tur etter at eksene våre har hatt sine turer "

Du leter etter alle muligheter ja? Men det er IKKE en mulighet at barnet til eksen din får dårlige kår. Du føler at det er "din tur"? Still deg i køen, barna går nemlig foran deg

Skrevet

og så mente jeg:

Men det er altså greit at DIN eks må betale mer til deg, men ikke din mann til sin eks?

Gjest Gjest_lurer_*
Skrevet

Jeg mener at systemet er lagt opp slik at vi har mulighet til å gjøre ting som har har stor negativ økonomisk innvirkning på våre ekser. Systemet burde forandres slik at vi ikke kan gjøre valg som dette da det skaper konflikter.

Feks bedre støtteordninger for utdannelse, skattefradrag for reise til samvær, og hvis man vil være hjemme med nytt barn uten lønn så synes jeg ikke at eks skal måtte betale 5/6 og alle reiseutgifter til særkullsbarn - har du råd til å gå hjemme uten lønn til nytt barn så kan du ta "din del" av forsørgelsen til særkullsbarnet også.

Jeg snakker ikke om kjønn her - systemet kan benyttes av både bidragsmottakere og bidragsytere.

Vi har virkelig kjent på økonomien de valg våre ekser har tatt, det er ikke snakk om å være sint eller bitter, man må bare konstantere at slik er det bare - og ta konsekvensene av systemet. Og ja, vi må nå benytte oss av systemet selv, men skulle virkelig ønske at det ikke var slik.

Jeg ser jo at det er en del som HAR LYST å misforstå her, og det får så være :)

Gjest Logget ut akkurat nå..
Skrevet

Ps til siste gjest med mange kommentarer: Du misforstår veldig - det er JEG som skal ta utdannelse og kan velge bort inntekt i dette tilfellet ;) Slik min eks har gjort før meg ;) Min manns eks har gått hjemme med nytt barn og valgt bort inntekt etter lønnet permisjon - i tillegg til at hun tidligere flyttet - noe som skapte store reiseutgifter til samvær. Vi bruker systemet hele gjengen - fordi vi har mulighet eller fordi vi må ;)

Gjest Gjest_lurer_*
Skrevet

Og det var trådstarter som var "logget ut akkurat nå"

Gjest gjesta
Skrevet

Dersom dere er gift og du ikke har inntekt et helt inntektsår så vil han iallfall få skatteklasse 2. Dette utgjør ca 800 kr i måneden

Skrevet

Hva om utgangspunktet var felles omsorg og at barn kunne flytte/bo like mye hos begge foreldrene i en periode hvor den ene av foreldrene hadde mindre inntekt pga. nye fødsler eller utdannelse ? Da hadde barnet beholdt både foreldrene og en akseptabel levestandard. Men så lenge en av foreldrene tviholder på opparbeidede rettigheter, som beviselig ikke er til barnets beste ved alle anledninger, vil vi oppleve situasjoner hvor en av foreldrene betaler livsoppholdet for andre.

Vi MÅ få et nytt lovverk og en praksis som tilsier at barnets behov for begge foreldrene blir viktigere enn foreldrenes isolerte behov. Det vil inkludere en praksis som tilsier at barn faktisk kan få ny omsorgsforelder der tidligere omsorgsforelder ikke klarer de økonomiske utgiftene ved å ha barn.

Skrevet
Hva om utgangspunktet var felles omsorg og at barn kunne flytte/bo like mye hos begge foreldrene i en periode hvor den ene av foreldrene hadde mindre inntekt pga. nye fødsler eller utdannelse ? Da hadde barnet beholdt både foreldrene og en akseptabel levestandard. Men så lenge en av foreldrene tviholder på opparbeidede rettigheter, som beviselig ikke er til barnets beste ved alle anledninger, vil vi oppleve situasjoner hvor en av foreldrene betaler livsoppholdet for andre.

Vi MÅ få et nytt lovverk og en praksis som tilsier at barnets behov for begge foreldrene blir viktigere enn foreldrenes isolerte behov. Det vil inkludere en praksis som tilsier at barn faktisk kan få ny omsorgsforelder der tidligere omsorgsforelder ikke klarer de økonomiske utgiftene ved å ha barn.

Jeg gjetter på at det er mor du mener tviholder på rettigheter? Nok om det. Jeg vil bli glad om du utdyper hva du egentlig mener i andre avsnitt. Si at barnet bor hos mor. Om mor har dårlig råd en periode, skal da far kunne ta barnet fra henne? Far er også ansvarlig for barnets livsopphold. Hvis det er så dårlig stilt at barnet har det så fælt at det må tas fra moren, betyr det at heller ikke far har stilt opp og betalt det han skulle/kunne/burde/ville.

Nei, du får forklare, for jeg leser innlegget ditt gang på gang, og der ser jeg bare en ting: Klarer ikke omsorgsperson utgiftene så skal den andre forelderen ta over omsorgen. DET er slemt og ondskapsfullt. Men tar jeg feil? Hva mener du egentlig?

Skrevet
Jeg gjetter på at det er mor du mener tviholder på rettigheter? Nok om det. Jeg vil bli glad om du utdyper hva du egentlig mener i andre avsnitt.  Si at barnet bor hos mor. Om mor har dårlig råd en periode, skal da far kunne ta barnet fra henne?  Far er også ansvarlig for barnets livsopphold. Hvis det er så dårlig stilt at barnet har det så fælt at det må tas fra moren, betyr det at heller ikke far har stilt opp og betalt det han skulle/kunne/burde/ville.

Nei, du får forklare, for jeg leser innlegget ditt gang på gang, og der ser jeg bare en ting: Klarer ikke omsorgsperson utgiftene så skal den andre forelderen ta over omsorgen. DET er slemt og ondskapsfullt. Men tar jeg feil? Hva mener du egentlig?

Nå er ikke jeg trådstarter men hvordan kan du hevde at det er slemt å ondskapsfult :overrasket: Det er jo snarere slemt og ondskapsfult av omsorgsforelder da å tviholde på barnet når man vet at det har det bedre hos den andre parten. ( nå forutsetter jeg selvfølgelig at begge foreldre er like bra i utgangspunktet)

Skrevet
Nå er  ikke jeg trådstarter men hvordan  kan  du  hevde at det er slemt  å  ondskapsfult  :overrasket:  Det er  jo snarere slemt  og  ondskapsfult av  omsorgsforelder da å tviholde  på barnet  når  man vet at det har det bedre hos den andre  parten. ( nå forutsetter  jeg selvfølgelig at begge  foreldre er like bra  i utgangspunktet)

Poenget er vel at barnet IKKE har det bedre hos den andre parten, men at den andre parten skal ha barnet fordi h*n har bedre økonomi enn omsorgsforelder. Det er DET som blir så innmari feil! Hvis f.eks da far HAR så god råd så bør han heller bidra mer slik at barnet KAN fortsette å bo hos mor. Det er slemt å prøve å ta barnet fra mor fordi far har bedre økonomi. Har BARNET det bra ved å bli tatt fra moren sin? En mor som da mister så mye i tillegg til økonomi, hus og hje,, og så miste det dyrebareste hun har: nemlig barnet. Har barnet godt av DET?

Skrevet
Jeg gjetter på at det er mor du mener tviholder på rettigheter? Nok om det. Jeg vil bli glad om du utdyper hva du egentlig mener i andre avsnitt.  Si at barnet bor hos mor. Om mor har dårlig råd en periode, skal da far kunne ta barnet fra henne?  Far er også ansvarlig for barnets livsopphold. Hvis det er så dårlig stilt at barnet har det så fælt at det må tas fra moren, betyr det at heller ikke far har stilt opp og betalt det han skulle/kunne/burde/ville.

Nei, du får forklare, for jeg leser innlegget ditt gang på gang, og der ser jeg bare en ting: Klarer ikke omsorgsperson utgiftene så skal den andre forelderen ta over omsorgen. DET er slemt og ondskapsfullt. Men tar jeg feil? Hva mener du egentlig?

Så du mener at om f.eks mor velger å være hjemme eller å jobbe redusert så skal far være nødt til å betale for det?

Klart begge foreldrene har forsørgeransvar for barna sine, men når den ene part tar beviste valg som vil gå utover økonomien er det ikke mer enn rett og rimelig at den andre foreldren har hovedansvaret for barna.

En person som lever fra hånd til munn, eller ikke kan se barnas beste bør ikke ha den daglige omsorgen. Barna kommer først, å da får foreldrene prioritere de eksisterende barna framfor å gå å få flere barn eller foreta andre prioriteringer som ikke vil gagne barna.

Skrevet
Jeg gjetter på at det er mor du mener tviholder på rettigheter? Nok om det. Jeg vil bli glad om du utdyper hva du egentlig mener i andre avsnitt.  Si at barnet bor hos mor. Om mor har dårlig råd en periode, skal da far kunne ta barnet fra henne?  Far er også ansvarlig for barnets livsopphold. Hvis det er så dårlig stilt at barnet har det så fælt at det må tas fra moren, betyr det at heller ikke far har stilt opp og betalt det han skulle/kunne/burde/ville.

Nei, du får forklare, for jeg leser innlegget ditt gang på gang, og der ser jeg bare en ting: Klarer ikke omsorgsperson utgiftene så skal den andre forelderen ta over omsorgen. DET er slemt og ondskapsfullt. Men tar jeg feil? Hva mener du egentlig?

Jeg mener IKKE mor i den beskrivelsen jeg har gjort.

Om og om og om igjen har jeg beskrevet situasjone hvor både bostedsforeldre og samværsforeldre misbruker sin mulighet til å overse barns behov og rettigheter.

I dette spesifikke tilfellet er det snakk om bostedsforelder (som kan være begge kjønn). Men om utgangspunktet hadde vært felles omsorg hadde det blitt langt mindre fokus på foreldrenes kjønn og mer fokus på barnet.

Det er IKKE snakk om "å ta barnet fra noen". Det må bli slutt på at en fokuserer på at barnet "blir tatt fra moren" når det i realiteten er snakk om en begrenset periode hvor barnet får mulighet til bedre økonomi, mer samvær med samværsforelder og mor får avlasting mht økonomiske belastninger.

Det har vært gjenntatt i det uendelige i enkelte miljøer at det er så dyrt å være aleneforelder. I slike situasjoner bør samværsforelder ha muligheten til å overta omsorgen for en begrenset periode slik at alle parter får det bedre imotsetning til dagens påraksis hvor "bordet fanger" og barn kan fratas enhver mulighet til samvær med den andre forelderen pga en avgjørelse som ble gjort under sterke konflikter.

Den av foreldrene som ønsker utdannelse, karriere eller fritid skal naturligvis få mulighet til dette, men ikke basert på en feilaktig plassert rettighet til å frata barnet samvær/omsorg fra den andre forelderen.

OM! jeg mente at barnet bør flytte fordi bostedsforelder ikke klarer urtgiftene; - hva er slemt med det ?? Er det ikke slik at det er barnet og barnets behov som skal ha fokus og ikke foreldrene? I så tilfelle må vi slutte å si at det er slemt at barnet blir ivaretatt på en bedre måte av den andre forelderen.

Skrevet
Poenget er vel at barnet IKKE har det bedre hos den andre parten, men at den andre parten skal ha barnet fordi h*n har bedre økonomi enn omsorgsforelder. Det er DET som blir så innmari feil! Hvis f.eks da far HAR så god råd så bør han heller bidra mer slik at barnet KAN fortsette å bo hos mor. Det er slemt å prøve å ta barnet fra mor fordi far har bedre økonomi. Har BARNET det bra ved å bli tatt fra moren sin? En mor som da mister så mye i tillegg til økonomi, hus og hje,, og så miste det dyrebareste hun har: nemlig barnet. Har barnet godt av DET?

Nå er det vel ikke barnets ansvar at mor steller seg sånn at hun er avhengig av velvilje fra andre for å få betalt nødvendige utgifter, mat, klær og div for barna. Mor må også gjøre sitt for å opprettholde en god økonomi som gjør det mulig å ha ansvaret for barn. Hun har også et økonomisk ansvar på lik linje som far.

Skrevet
Så du mener at om f.eks mor velger å være hjemme eller å jobbe redusert så skal far være nødt til å betale for det?

Klart begge foreldrene har forsørgeransvar for barna sine, men når den ene part tar beviste valg som vil gå utover økonomien er det ikke mer enn rett og rimelig at den andre foreldren har hovedansvaret for barna.

...

...

Nå er det vel ikke barnets ansvar at mor steller seg sånn at hun er avhengig av velvilje fra andre for å få betalt nødvendige utgifter, mat, klær og div for barna. Mor må også gjøre sitt for å opprettholde en god økonomi som gjør det mulig å ha ansvaret for barn. Hun har også et økonomisk ansvar på lik linje som far.

Dere får sagt det så mye enklere og lettforstålig enn det jeg har skrevet. Og jeg setter stor pris på at det blir større og større forståelse for at dagens praksis og lovverk ikke ivaretar barna pga smutthull som blir misbrukt fra tid til annen.

Skrevet
Jeg mener IKKE mor i den beskrivelsen jeg har gjort.

Om og om og om igjen har jeg beskrevet situasjone hvor både bostedsforeldre og samværsforeldre misbruker sin mulighet til å overse barns behov og rettigheter.

I dette spesifikke tilfellet er det snakk om bostedsforelder (som kan være begge kjønn). Men om utgangspunktet hadde vært felles omsorg hadde det blitt langt mindre fokus på foreldrenes kjønn og mer fokus på barnet.

Det er IKKE snakk om "å ta barnet fra noen". Det må bli slutt på at en fokuserer på at barnet "blir tatt fra moren" når det i realiteten er snakk om en begrenset periode hvor barnet får mulighet til bedre økonomi, mer samvær med samværsforelder og mor får avlasting mht økonomiske belastninger.

Det har vært gjenntatt i det uendelige i enkelte miljøer at det er så dyrt å være aleneforelder. I slike situasjoner bør samværsforelder ha muligheten til å overta omsorgen for en begrenset periode slik at alle parter får det bedre imotsetning til dagens påraksis hvor "bordet fanger" og barn kan fratas enhver mulighet til samvær med den andre forelderen pga en avgjørelse som ble gjort under sterke konflikter.

Den av foreldrene som ønsker utdannelse, karriere eller fritid skal naturligvis få mulighet til dette, men ikke basert på en feilaktig plassert rettighet til å frata barnet samvær/omsorg fra den andre forelderen.

OM! jeg mente at barnet bør flytte fordi bostedsforelder ikke klarer urtgiftene; - hva er slemt med det ?? Er det ikke slik at det er barnet og barnets behov som skal ha fokus og ikke foreldrene? I så tilfelle må vi slutte å si at det er slemt at barnet blir ivaretatt på en bedre måte av den andre forelderen.

FY F.......!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Jeg skal svare deg når jeg er ferdig med å spy. Ikke hold pusten, det kan bli en stund å vente!

Skrevet
Nå er det vel ikke barnets ansvar at mor steller seg sånn at hun er avhengig av velvilje fra andre for å få betalt nødvendige utgifter, mat, klær og div for barna.

det du kaller velvilje, kaller jeg farsbidrag.

Skrevet
Dere får sagt det så mye enklere og lettforstålig enn det jeg har skrevet. Og jeg setter stor pris på at det blir større og større forståelse for at dagens praksis og lovverk ikke ivaretar barna pga smutthull som blir misbrukt fra tid til annen.

jeg er seriøst bekymret over holdningene dine.

Skrevet
OM! jeg mente at barnet bør flytte fordi bostedsforelder ikke klarer urtgiftene; - hva er slemt med det ?? Er det ikke slik at det er barnet og barnets behov som skal ha fokus og ikke foreldrene? I så tilfelle må vi slutte å si at det er slemt at barnet blir ivaretatt på en bedre måte av den andre forelderen.

De som mener at det er slemt, mener at det er slemt overfor bostedsforeleren, også kalt mor. Barnas levekår er ikke tatt hensyn til her, eller hva som er best for barnet. Kun den voksnes beste tenkes det på.

Dere som kun tenker på den voksne, eller mor da. Tenk på hva barna da mister ved at mor tviholder på sin "rett" til å ha barna. Barna igjen går glipp av å leve i en tilværelse med økonomisk trygghet.

Skrevet
det du kaller velvilje, kaller jeg farsbidrag.

Det kalles velvilje ja når den ene foreldren VELGER en livsstil som gjør at den andre foreldren står igjen med hele det økonomiske ansvaret.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...