Gå til innhold

DESPERATE TILTAK


Wonders

Anbefalte innlegg

Da jeg var 14, hadde på foundation.. FEIL farge, FEIL mengde, og bare FEIL FEIL FEIL alt samma. Gjett om jeg fikk sjokk da jeg stakk innom doen på kjøpesenteret og og så meg i speilet. HERREGUD!!!! Fargen som satt så fint hjemme, var skjoldete, orange, og bare fucka..... aldri gjort den feilen igjen, aldri.

...men det er det mange andre som har! :fnise:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg var veldig ung - venninna mi skulle bleke håret mitt (av en eller annen grunn hadde jeg et ønske om å bli blond - og jeg hadde ikke tid til å vente på å dra til frisør). Problemet var vel at jeg har veldig mye rødpigmenter i håret mitt fra før av, så jeg endte opp som en gulrot - og jeg overdriver ikke når jeg sier gulrot..! :ler:

Endret av ninuska_
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Kvinne_*

Det desidert TEITESTE jeg har gjort er ingenting å le av men i grunn ganske tragisk. Jeg hadde om sommeren vanligvis en lekker misunnelsesverdig mage (går gjerne ned 3 kg om sommeren). Fordi disse 3 kiloene går opp igjen kom jeg på den glupe idéen å fettsuge magen min. Resultatet er en flat, formløs mage full av bulker - og et kompleks ekstra som ALDRI har vært der tidlgiere.

ALDRI, ALDRI ta fettsuging dersom du er slank!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker spesielt en episode fra når jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg hadde en del kviser og det gikk for det meste i dekkstift og pudder fra h&m for å skjule det (en anelse for mørk vel og merke). En dag jeg kom på bussen merka jeg at bussjåføren og alle i bussen så veeeldig rart på meg da jeg kom inn. Det første jeg gjorde når jeg kom på skolen var selvfølgelig å se meg i et speil. Det var da jeg oppdaga at jeg hadde glemt å duse ut dekkstiften før jeg hadde tatt på pudder. Jeg hadde minst tjue oransje runde flekker i hele ansiktet. Jeg ble så lei meg at jeg at jeg tok gjemte meg på do og tok første buss hjem igjen... huff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:tristbla: FETTSUGING??? er ikke det streng tatt å dra den veldig langt? Hvor fikk du dette gjort?

Kommer ikke over fettsuging på knappe 3 kilo....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...
Gjest lolita___

Da jeg var 16 så var jo kroppen i utvikling og jeg hadde enda ikke fått former.Da var løsningen på mitt problem å ta på meg 5-6 tights under buksa så jeg skulle se litt tykkere ut :skratte: gjett hvor varmt det var på sommern.

Fikk det for meg at jeg hadde korte øyenbryn så jeg tegna en ekstra strek så de ble lengere :skratte:

Var også en periode jeg ville ta bort alt av brynene å tatovere på bryn.Heldigvis klikka mamma og jeg fikk ikke lov.

Kommer sikkert på flere

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:skratte:

De som var tenåringer på åttitallet husker kanskje Spray-Blond? "Spray it on og føn deg blond"... Joda. Det ble jo ikke FLEKKER av lyst hår eller noe i stedet for de sexy stripene. :ironi: Jeg er ganske lys blond i utgangspunktet så det ble ikke helt krise på mitt hår, men den mørkeblonde venninna mi så ikke god ut.

Mer åttitall: jeg syntes jeg var kjempefin med blåtonede brilleglass (naturligvis vegg-til-vegg-briller) og blå øyenskygge. Det syntes jeg i flere år.

Mitt første forsøk med hjemme-øyenbrynsfarge ble nesten det siste, øyenbryna ble lyseblå - og jeg hadde naturligvis dårlig tid fordi jeg skulle til byen og treffe Pene Menn . Brun mascara reddet noe av æren. Det jeg gjør når jeg bruker mascara på øyenbryna er nemlig å tørke av kosten til det knapt kommer farge på papiret.

Det ALLER teiteste jeg har gjort var å stole på dama på Vita som insisterte på at en L'Oreal-ansiktsskrubbekrem IKKE kom til å gi meg noen allergisk reaksjon, siden den var testet opp og ned og i mente på sarte små pusemyke kaniner. Den skrubben hadde ALDRI noen reagert på NOENSINNE, lizm. Venninne med et sant arsenal av foundation og dekkrem og sminketeknikker ble redningen da, siden jeg skulle på nyttårsfest med signalrødt, sviende ansikt etter tidenes allergiske reaksjon. Kudos til venninna mi for å klare å få meg til å se både normal og velsminket ut, men svien satt i i flere dager...

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

slutten av 80'tallet og slik knallefarger til håret var på sprayboks.Fikk den LILLA fargen og var megastolt av håret (må jeg nevne grorudpalme og clynol??) som lyste lilla på lang avstand.

Dukka opp på diskoteket,ble svett og fin i farta.Dansa så svetten skvatt -i lilla farge!

Sprayen satt tydligvis ikke så godt og jeg hadde lilla svetterender i ansiktet og steder der jeg hadde "tørket" svetten var det lilla fartstriper.Nice..

ellers hadde jeg en heller dårlig smart ide.Et produkt fra tv-shop,voks som skulle varmes i microen og smøres på kroppen.Reklamen lovet at uansett hvor du ønsket å fjerne håret,ville denne voksen være perfekt! Jodda fikk varmet opp voksen og satt meg i senga av alle steder.Dura på med masse voks og skulle rive av.Den tok litt hår men J*"/%#=¤% meste jeg fikk av var hud.Blødde og fikk sår.Aldri mer

Samme med veet sine remser,de napper ikke kun hår hos meg.Barten min ble plutselig ekstremt rød,hoven og ikke redusert i mengde :tristbla:

Kan jo legge til at jeg en gang glemte at jeg hadde puttet slik hårfarge til øyevipper/bryn på .Jeg satt på pc'n og hadde fullstending glemt at den måtte bare sitte i maks 3 min.Etter 15min spratt jeg opp og løp på badet,der var mine flotte bryn blitt til en svart mørje ala dette :

http://dailydosanddonts.files.wordpress.com/2009/06/eyebrow.jpg

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse
Gjest *Twinklestar*

jeg var så lei av å nappe brynene mine hele tiden så jeg fant på no "smart", nemlig å bruke hårfjerningskrem under brynene istedet! håper min dumhet kan unnskyldes med at jeg bare var 14 år... det var selvsagt ikke særlig suksessfult, jeg fikk store sår under brynene med skorper og når jeg prøvde skjule dem med dekkstift ble det jo enda styggere....

min lærer er alltid skallet. og en gang hadde han fått den geniale ideen å gjøre det samme, med kona sin hårfjerningskrem(på hodet da vel og merke)! han har den dag i dag en stor føflekklignende flekk på hodet som følge av sårene han fikk! :skratte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lolita___

min lærer er alltid skallet. og en gang hadde han fått den geniale ideen å gjøre det samme, med kona sin hårfjerningskrem(på hodet da vel og merke)! han har den dag i dag en stor føflekklignende flekk på hodet som følge av sårene han fikk! :skratte:

en venninne av meg bruker det på barten den dag idag og det funker på hun.Men hun har tydligvis hud som tåler myyyyyyyeeeee.Aldri turt å prøve det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest *Twinklestar*

en venninne av meg bruker det på barten den dag idag og det funker på hun.Men hun har tydligvis hud som tåler myyyyyyyeeeee.Aldri turt å prøve det.

:Nikke: tror også vi har litt tykkere hud som tåler litt mer rund munnene enn på hodet. men hadde aldri turt det jeg heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk høre denne historien fra min mor:

Det var en venninne av henne engang som skulle til gynekologen. Hun kom opp med den geniale ideen å spraye litt godlukt der nede...trodde hun. Da hun lå på benken og gynekologen skulle sette i gang, fikk han til sin overraskelse se at underlivet hennes var fullt av glitter. Hun hadde altså brukt en glitterspray istedenfor parfyme....

Tror hun ble ganske flau :ler:

HAHAHA, jeg lo så jeg nesten tisset på meg. Sann eller ei.

Håret, dere. Herregud, håret mitt har vært gjennom mye rart. Det begynte med vår alles kjære venn, hårmascaraen, i syvendeklasse. Det var i begynnelsen av min metalperdiode, og da var det virkelig ukult å være naturlig lys blond. Så kvelden før barneskolens siste klassebilde skulle taes, stilte jeg meg opp foran speilet og påførte stripe etter stripe med herlig, klumpete, svart hårmascara. Var så som så fornøyd med resultatet, alt var jo strengt tatt bedre enn lyseblondt hår. Gikk og la meg, og kunne ikke vente med å være kjempetøff på klassebildet. Vel… Ja. Da jeg våknet dagen etter, var en del av mascaraen gnidd vekk, så det svarte var blitt om til en slags mørk grønn, grusom farge. Prøvde å vaske det, men da ble stripene bare litt mer uthviska, og den mørkegrønne fargen ble mer en slags muggrønn greie. Veldig fint, strålte som en sol på det klassebildet...

Ellers har det vært utallige farginger, blekinger og gudene vet hva. Har klart meg overraskende bra med hjemmefarging- og bleking i mange år, men da jeg i begynnelsen av '08 bleket det ni ganger… på en uke… Håret mitt er fortsatt bare såvidt skulderlangt, etter å ha hatt albuelangt hår i fler år. Savner det, men hva i himmelens navn kan man forvente. Sukk.

Har også en ganske fin historie om venninna mi. Vi var vel en 13-14, og bladet Julia hadde eksistert en liten stund. En dag klagde hun sånn på at håret hennes vokste så sakte, hvor jeg helt ut av det blå svarte "Hm. Leste i Julia at yoghurt får håret til å vokse fortere." Hun trodde ikke på meg først (lurt!), men jeg klarte å overtale henne. I mangel på vanlig naturell yoghurt, satte hun igang med å "vaske" håret i Tine jordbæryoghurt. Tror ikke det hadde noen negative konsekvenser, for hun hadde visst fortsatt med det en stund, helt til jeg helt tilfeldig nevnte den "morsomme spøken" for henne noen uker etterpå. Da ble hun litt snurt.

Haha, og onkelen min gikk på en liten smell da han var i begynnelsen av tenårene. (Sent 70-, tidlig 80-tall tror jeg.) Vet ikke helt hva han var misfornøyd med i utgangspunktet, men det var i alle fall noe med håret hans som var feil. Han hadde ganske tykt, halvlangt hår, og jeg tror kanskje det var mengden volum som plagde ham. Mormor, mamma og tante klarte i alle fall å overbevise ham om at en eller annen struktubehandling (husker ikke helt navnet) skulle hjelpe på problemet. Han gikk etterhvert med på dette, og de dro til salongen til mormors søster. Behandlingen satte i gang, og resultatet… Vel! Diger, halvveis mislykket afro! Onkelen min hadde/har visst aldri vært så fly forbanna i hele sitt liv, og insisterte på å gå de 2,5 timene hjem i plaskregnet, i håp om at håret kanskje la seg pittelitt. Av en eller annen merkelig grunn finnes det ikke et eneste bilde av ham fra den tiden.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...