Malama skal gifte seg med sin elskede!

[Linn3c]

Vi snakka litt om det med navn i går, og han vil jo på ingen måte styre mitt navnevalg, men jeg har lyst til å ta hans navn, litt usikker men jeg tror jeg beholder mitt eget som mellomnavn.

←

For å komme med ein innvending her, så syns eg at etternamnet ditt er veldig fint! Har aldri hørt det før, er det mange som heiter det?

[Malama]

Ifølge SSB er det 261 som heter det som etternavn.

Ikke alle disse er i slekt med meg. (jeg har en navnesøster som heter det samme som meg, som jeg ikke er i slekt med. Hun er et år eldre enn meg, og det har vært litt "forvirring" om dette noen ganger. Hun har fått et par barn, og begge ganger har min bestemor blitt gratulert av bekjente som oldemor. Jeg fikk tilsendt bildene hennes fra en fotobutikk en gang, og da jeg kjørte opp hadde senoren HENNES papirer (navnet stemte jo, men fødselsdato stemte ikke...)

Det finnes i alle fall en "familie" til med samme navn. De kommer fra samme sted, navnet kommer fra den samme gården, men vi er ikke i slekt. Navnet kommer fra en gård mine forfedre bodde på (men ikke eide)

Etternavnet mitt er ikke så veldig vanlig. Og det har vært en del av meg i 27 år. Det er jo ikke mer enn 399 som har hans etternavn heller da (igjen ifølge ssb) så ingen av dem er vedlig utbredte navn.

Jeg heller mot å beholde mitt eget som mellomnavn fordi det tross alt er navnet mitt, men jeg har lyst til å ta hans også... Det føles rett inni meg, at vi skal ha samme navn.

Jeg vet at mange ikke bytter, og har ingen problem med det. Jeg bare føler at jeg har lyst. Han krever det ikke, forventer det ikke. Hans mor gjorde det ikke, det er hans mors navn han har, ikke sin fars navn.

Men i mitt lille hode har jeg lyst til at jeg og han og våre fremtidige barn skal ha samme etternavn.

Derfor tror jeg at jeg kommer til å gjøre det sånn.

Men intet er bestemt enda.

[Linn3c]

Du tenker som meg.

Eg har også tatt hans etternamn, men beholdt mitt eige som mellomnamn. Det blir oftast til at eg presenterer meg som mitt fornamn og hans etternamn, sidan eg har så langt namn i utganspunktet. Men borna vår kjem til å heite vårt felles namn som etternamn.

[Linn3c]

Eg kom til å tenke på bordplasseringa di, og eit lys gjekk opp for meg. Kva om du plasserer mødrene dykkar på eine sida og fedrene på andre sida? På den måten får du delt para, men slepp at mor di blir sjuk pga røykinga til faren til Malamamannen.

[Malama]

Det hørtes ut som en GENIAL ide! (Nå røyker forsåvidt mora hans også da, men ikke så mye (og ikke sigarer...) som han...

Nå har jeg sendt ut sms med dato for bryllupet til mine tanter/onkler, og alelrede kommr problme strømmende...

en av mine unge kusiner svarte på vegne av sin bilkjørende mor, om "vi barna" får komme også, eller om de skla grille alene (ettersom dette er St.Hans) Og jeg presterte å feilsende "dere" utgaven til min enslige onkel", hvorpå han svarte at vi" kommer noe som sikkert ble tolkt som han og barna da.

Og... vi har jo ikke betemt oss fr om søskenbarna skal komme til middag eller ei enda!

Åhh... så mye styr.

De må jo egentlig nesten det....

Det bir bare dyrt. Mange...

[Malama]

Jeg tror min elskede har mistet begrepet om penger etter at han skrev under på halvannen mill i gjeld, for når jeg sier at forksjellen på å ha kaffegjester eller dem alle som middagsjester er 20.000 sier han "et piss i havet" og sier vi tar ALLE til alt, noe som er enda ti tusen mr enn det også (og dette er bare mine ca beregninger hvor kostnader til alkohol er meget uvisse.. men pris på hus og mat har jeg jo fåt da, så den delen er jeg sikker på)

Jeg synes ikke 20-30.000 er "et piss i havet" akkurat, og jeg vil gjerne ha en bryllupsreise. Kan få en fin en for de pengene...

[Linn3c]

Måtte lese det siste innlegget til mannen min.

Så morsomt å lese skildringa av Malamamannen. Kan liksom ikkje sjå for meg han meine dette alvorleg. Men om han hadde brukt dette: DÅ hadde eg skjønt det...

[Malama]

Vel, det rare er, han brukte ikke noe sånt.. og han virket liksom seriøst, og spurte om saldo på kontoen min (han VET da ca sldo på kontoen min.)

Ponget ernok det at vi HAR faktisk råd til å ha alle. Det btyr bar at kontoen blir slunken etterpå, og altså begrenser det muligheter som nye møbler etc i det nye huset. Og muligens bryllupsreisen. Men vi kan fint ha rpd til det, bar vi sparer etterpå. Eller før selvsagt. Det GÅR fint. Det handler bare om prioriteringer.

Så altså, vi HAR råd til det. Men "piss i havet" er det jo likvel ikke da. For penger kan bare brukes en gang, og det kunne jo blitt bra med hvitevarer, utemøbler, skap, hyller og div annt i det nye hust for de pengene også da....

Men når min 11 år gamle kusine spør om de får være med, og min 12 år gamle kusine gratulerer og gleder seg... ja da har jg på et vis ikke hjerte til å nekte dem å vær med heller. Vi haded jo egntlig uansett tendesner mot å invitere ialle fall noen av dem... så da er det disse siste "ti stusen" det egntig er mest spørsmål om, og... som du påpekte i går.... du vet... disse har barn. Flertallet av dem i alle fall, har barn. Så, kanskje de ikke kan komme? For ungene til søskenbarna våre br vi ikke. Og barnevakt må de nesten ordne selv...

Jeg hadde prestert å rote bort utkastet til gjesteliste (dvs oppramsingen av alle slektningre vi har) å nå lager vi ny. Jeg har skrevet opp alle mine, og min kjære skriver opp sine nå. Så har jeg funnet en perm som jeg skal putte dette samt listne jeg hr skrvet ut fra ettet inni, så de ikke blir brte igjen.

Jeg får vurdere en sånn eprm som du har også, etterhvett, men enn så lenge holder lister fra nett fint for meg. Det er lenge igjen enda, heldigivs

[Linn3c]

Det blir kjempebra Malama!

[Malama]

Jeg prøvde å bare le det bort, men etter noen dager gnager det litt inni meg enda ene svaret jeg fikk på sms-runden min.

Jeg klaer ikke bli helt klok på hva hun mener, min tante. (Dette er min religiøse tante, men likevel, hennes egne barn har levd mer "syndig" enn oss...)

Men hun skrev altså "Takk for det, men mennesket spår og Gud rår, vet dere. Fint at dere vil gifte dere."

Vi sendte bare ut en sånn "håper dere ikke har store planer for neste St.Hans, for da har vi planlagt bryllupsfest, og håper dere kan komme" (og at invitasjoner kommer senere og sånn da, men at de kan "holde av datoen")

Og jeg fikk masse gratulasjoner og "ja, vi kommer, det kan vi si allerede" etc tilbake fra både de jeg har sendt til og noen av barna deres (som skapte sine egne problemstillinger i forhold til gjestelista, men det er nå så..) men den der... jeg klarer ikkke finne en positiv måte å tolke den på... og nå gir jeg opp.

Er hun sur for at vi er samboere? vil hun ikke komme? vi SPÅR, men Gud rår, betyr det athun ikke tror det blir bryllup neste sommer? Hun har jo aldri sagt noe som helst om vårt "syndige" samliv, og vi fikk et fint kort med gratulasjoner da vi forlovet oss. (joda, det sa noe om at ekteskapet (eller var det kjærligheten?) er en gave fra Gud eller noe sånn, men ikke på noen måte negativt.

Og jeg vet at jeg må legge dette bak meg, men... jeg klarer ikke helt fri meg fra den negative følelsen jeg fikk fra den meldinga...

Jeg vet at 99% sikkert kommer ikke HAN, men hun kan da komme alene, slik hun ellers alltid gjør.

Eller er hun snurt for at vi planlegger bryllup så kort tid etter at mormor døde? Mamma har hele tida sagt at noe positivt er akkurat det vi trengte, noe gledelig i denne tunge tiden og at det var fint. At det selvsagt er dumt at mormor ikke fikk oppleve det, men det kan vi ikke tenke på, og hun har vært på gravstedet og sagt det høyt "til mormor" på en måte.

Jeg vet at mormor ønsket at vi skulle gifte oss. Dessverre fikk hun ikke leve lenge nok til å oppleve vår forlovelse og vårt kommende bryllup, men hun har fortalt meg at hun kunne se det på oss likevel, at dette forholdet ville vare, at jeg hadde funnet en god en.

Så mange tanker, i et hode som prøver å konsentrere seg om flytting den kommende månenden, men likevel tenker mest på bryllup når alt kommer til alt...

[Gjest Lano]

Jeg tolker henne ikke sånn som deg i det hele tatt. Jeg tolker henne mer slik som dette: "Joda, det høres jo fint ut, vi skal nok sette av datoen og vi tenker at vi kommer, men det er jo ikke 100 prosent sikkert likevel, ting kan jo skje, det vet man jo aldri".

Det er min tolkning av "Mennesket spår, men Gud rår". Altså at selv om menneskene kanskje avtaler noe eller legger planer langt frem, så kan de endres av Gud?

Litt i samme stil som "Hvis Gud vil", liksom?

Godt mulig jeg misforstår, det er jo du som kjenner henne. Ville bare komme med et innspill til deg!

[Malama]

Jo... jeg kan prøve å tolke det slik.

Det bare virket litt... jeg fikk en følelse av at det var litt negativt liksom.

Men jeg skal prøve å se sånn på det. Jeg skal prøve

Takk

[Linn3c]

Enig med Lano. Det er nok sikkert det tanta di har meint

[Malama]

Og så er tankene igang igjen. Jeg rota jo igang med tanker i den vanlige dagboka.

Det hører jo hjemme her.

Det handler om bordplan. Og gjestelister.

Om hvor man gjør av foreldes nye partnere. Disse som ikke kjenner så mange. Som man ikke kjenner selv. Om helst ikke bør sitte akkurat sammen kanskje. Som ikke har en naturlig plass på hovedbordet, ifølge det jeg leser. (og ettersom jeg ikke kjenner dem, ikke vet noe om den ene enda, utover at min mor har skrevet i et kort at hun har hilst på ham og hans to barn, så må jeg si meg litt enig der...)

Jeg kan jo "lære" litt av hvordan de gjør det i konformasjonen til min forlovedes yngste søster, men det skjer jo bare noen få uker før bryllupet, og borplanen må være godt igang innen den tid... Helst ferdig tror jeg... Jeg mener, det er snakk om 2-3 uker før. Og da bør vi ha funnet ut av dette.

Så her har vi noe å tenke på, etterhvert.

Og gjestelista vokser. Vel og merke har vi talt hans mor som to, det sa han vi måtte (men fortalte meg ikke noe mer... lurer på hvor mye han visste om dette jeg... det må vi snakke om...jeg er nysgjerrig!) men skal de ungene også være der, tro? Høyst usikker, for å si det mildt.

Time will show...

[Chica]

Det er litt å koordinere det der ja! Men - jeg ville ikke tenkt så mye på hva som er "rett og galt" i forhold til bordplassering, og heller plassert de sånn som passer dere ut i fra situasjonen.

[Malama]

Mm... vi går nok mer etter magefølelsen enn "rett og galt" ja..

en ting jeg stusser på, når jeg ser på sånne "standardoppsett"

De har brudeparet i midten, og splittede foreldrepar på siden. Og så har de to besteforeldre på hver side av dette igjen.

Men, hallo, i utgangspunktet har et brudepar totalt 8 besteforeldre, ikke 4. (vi har pr. i dag 4 vi da, alle enke/enkemann, pluss en "bestefarskjæreste")

Kommer uansett til å plassere disse etter hva vi selv mener da, det samme med resten.

Jeg tror det skal ordne seg, det jeg "bekymrer" meg for er

*Hvordan gjøre det med mamma og hennes astma.

*Hvor gjøre av mine svigerforelres nye partnere, som såvidt jeg vet ikke kjenner andre enn nettopp mine svigerforeldre (og mine to små svigerinner). På en minst mulig konfliktskapende måte.

Så mye enklere med mine foreldre, 32 års bryllupsdag en uke før bryllupet vårt, ingen nye partnere der nei. Ingen såre følelser.

[Chica]

Må legge igjen et lite spor her og, så jeg får deg opp på "mine innlegg".

[Linn3c]

Så vanskeleg med samlivsbrot... Håpar me slepp å oppleve det i vår familie. At alle har det fint saman og ikkje treng å gå frå kvarandre

[Chiquita]

Bordplassering trenger ikke å være så vanskelig, vennen.

Brudepar i midten, og foreldrene på hver sin side. (ev brudens far sammen med brudgommens mor, osv dersom det er konflikter i syne, slik som vi fryktet hos oss)

Deretter 2 PAR besteforeldre på hver side... (men det er jo ikke aktuelt for dere heller)

Svigerforeldrenes nye kjærester/samboere/el.l kan plasseres et stykke nede på bordene, sammen med noen som er i slekt med kjæresten/samboeren til den personen... (om du skjønte hva jeg mente)

Slik løste vi det i allefall.

[Malama]

Jepp, jeg skjønner hva du mener.

Det er bare det at: Ja, vi "bryter parene" (helst vil vi det, men jeg vet ikke om det går) med vår foreldre, pga bruddet mellom hans foreldre. Men mamma kan neppe sitte sammen med hans far, pga hennes astma og hans røyking. (og det er DETTE som er hovedutfordingen vår.)

Nye partnere setter vi nok nede hos de andre gjestene, jeg tror bare det at min "navnesøkster" altså svigerfars nye samboer, knapt har truffet slekta hans enda. De får bli kjent da, for det kan jeg bre ikke ta hensyn til...

Det er dette med mamma som er mitt hovedproblem. Pga at hun får astma av lukter. Av blomster, av røyk, og av parfyme bl.a. Selv om hun selvsagt inhalerer max tror jeg dette kan bli en problemstisk dag...

Men, det ordner seg nok.

Bare usikker på hva som er det minste av to onder: Sette hans skilte foreldre sammen. Eller sette mamma sammen med en røyker. (vi tillater selvsagt ikke røyking inne, men jeg kan vel ikke nekte dem å gå ut og røyke, dessverre...)

Men det ordner seg vel, på et vis.

Jeg gleder meg ialle fall, og det gjør mamma også. (tror ikke hun har tenkt på dette enda...)