Gå til innhold

Malama skal gifte seg med sin elskede!


Malama

Anbefalte innlegg

Gratulerer med forlovelsen!! :hjerte:

Jeg har vært smugleser hos deg en stund, så dette var virkelig gledelige nyheter. Så koselig frieri, og så mange fine tanker dere har om bryllup! Gleder meg til å følge med på planleggingen deres, jeg er nemlig også listoman.... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Listomanen jobber videre

Jeg trodde JEG var helt sånn "tatt av" med tanke på alt jeg vil huske på, men ikke søren om slekta er noe bedre... Mamma nevte at jeg må tenke på farger på lys og servietter.... Jeg tenkte "det er da et år igjen!" (men så kom jeg på at lys ogservietter skal stå i stil med bordkort, og borkortet skal være "likt" innbydelsen, og da må jeg jo bare begynne å tenke på det da...)

så fikk jeg sms fra en tante (som er fadder på meg) om det er noe vi samler på... om hun kunne få en liste i GOD tid.. vi har ikke bestemt oss enda, ikke tenkt på det, men det skal nok bli noe svarte jeg... "tid for butikkrunde" svarte hun.

Det er et ÅR TIL! Vi skal flytte om en under to måender. Kanskje akkurat ønskeliste og servietter kan vente LITT?

Jeg vil ha på plass dato. Kirke. Lokale. Så vil jeg ha pustepause og konsentrere meg om å flytte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjoledrømming....

Aner ikke helt hvordan den skal være enda, men jeg har tanker.. litt sånn i denne retningen...

http://www.bridesave.com/search/index.cfm?...roduct_id=11758

http://www.bridesave.com/search/index.cfm?...s&product_id=61

http://www.bridesave.com/search/index.cfm?...&product_id=296

altså høyst usikker på "motivet", men ser for meg en sånn "form" på den, aner bare ikke hvordan den skal være laget utover den "grunnformen"...

Lov å drømme, sant?

Jeg SKAL jo faktsik gifte meg neste sommer! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dato.

Dato er vanskelige greier.

Midtsommerbrud.... er ikke det romantsik? Men, "snyte" to slekter for St.Hansgrilling... (og ikke minst, St. Hans er en av mine favoritt-dager, snyte MEG for st.Hans grilling...) Men jeg har litt lyst... (vi kjøper jo hus nå, vi kan grille hver dag om vi vil, fra 5. august!) (ehh... kanskje ikke så fristende når det regner og om vinteren da... Men i teorien.)

Lørdagen etter er min elskedes bursdag. "snyte" ham for bursdagen? Men, da husker han i det minste datoen for all fremtid? Han sier han uansett vil huske den da...

7.7 er kirka og det mest aktuelle lokalet opptatt, så det går ikke. Og jeg vil ikke heller. Det er den datoen "alle andre" skal gifte seg, og derfor har ikke jeg lyst.

14. 21. og 28. juli er også aktuelle datoer. Midt i ferietiden for folk flest?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Datoen er satt!

Dette ordnet vi over telefon fra jobb... ikke den mest romantiske settingen, men min elskede jobber jo til leggetid hver dag, så han har "sovet på det" et par netter da... (ikke så lett å bestemme dato klokka halv 11, en halvtime etter at man kom fra jobb etter å ha jobba i 10 timer heller, det skjønner jeg jo) Og kirka har kontortid bare 10-14 tirsdag-fredag.

Og det er så betryggende å ha booket vielsen. Da vet jeg at ingen andre tar den tiden før meg. Krika er en populær vigselskirke.

Det blir 23. juni 2007

Jeg skal stå midtsommerbrud!

Vi velger denne kirken fordi jeg er døpt der. Vi skal ikke ha det i den kirken vi sokner til fordi vi bor i Bergen, og ønsker å ha bryllupet der vi begge kommer fra, der "alle" gjestene bor. Siden dette altså er en kirke mange velger, selv om de bor i området og sogner til andre kirker (de fleste i "indre bydel" i min generasjon er døpt i denne kirken, men det er kommet en ny kirke de senere år som vi ikke føler særlig tilhørighet til, og den er ikke egentlig spesielt pen... Derfor velger mange sin døpekirke) var det litt viktig for meg å få reservert dato slik at vi er sikret.

Så deilig, så godt å vite.

Det kribler i magen. Jeg skal gifte meg om under et år.

:hjerte: 23. juni 2007 :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Chica

Gratulerer med fastsatt dato! Sikkert lettere å planlegge videre når den datoen er satt da det er mye som er avhengig av datoen. Gjestene er sikkert fornøyde med at det ikke blir midt i fellesferien også. Har venner som er invitert på bryllup omtrent hver helg hele sommeren og ikke kommer seg på ferie. Blir vel verre for oss når det har gått noen år også, få som gifter seg før de er 30 av vennekretsene våre virker det som...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi er 27 når vi gifter oss. Han fyller 28 en uke senere, og jeg en måned senere enn det.

Jeg synes ikke det er helt ungt da, men ikke "for gammelt" heller. Helt perfekt for oss. Mine foreldre var 21 og 22 da de giftet seg, mamma var 25 da de fikk meg og 27 da de fikk min bror, så vi er senere ute enn dem (og min forlovedes foreldre var enda yngre da de fikk ham, men de giftet seg ikke før han var nesten ferdig med barneskolen da, så giftealder kan ikke sammenlignes der)

Tror ikke det er så mange andre bryllup på trappene i de to familiene, men uansett greit å holde det unna ferietida. (selv om det betyr at den mest aktuelle tiden for vår bryllupsreise blir i den store ferietiden da, noe som betyr at vi må ikke somle for lenge med å bestemme oss for om, og hvor... Dog, dette skal vi ikke stresse med, det er ikke noe i veien for at vi KAN ta den senere om det er vanskelig å få til.

Jeg skrev til min elskede tidligere i dag, når datoen var avklart:

"Da skal jeg ikke mase mer med detaljer på en stund.... Tror jeg.... Lover ikke noe."

Han svarte at han ikke ville trodd meg om jeg lovet det uansett...

Også har han halvveis lova å slutte på jobb klokka åtte i kveld, noe som betyr at han kommer hjem minst en time tidligere enn "vanlig".

En dag spøkte han med at nå som han hadde fridd og vi hadde kjøpt hus, så slutta jeg å ville "imponere" ham, for nå hadde jeg ham på kroken... vel, så langt er det han som har slutta med det da... han fikk meg til å si "ja", og siden har jeg knapt sett ham. Vi hadde helga sammen, men ellers har han jobba til sengetid, kommet hjem ti eller halv 11 hver dag, og det kan man jo ikke si er så "imponerende"...

Men... ja, vi drømmer videre. Vi drømmer ikke, vi planlegger.

For det er under ett år til vi skal gifte oss, og jeg gleder meg stort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten, det jeg skulle si:

Jo, takk for gratulasjoner.

Det er rart, alt som skjer.... Men det er besluttet en dato... det hele blir litt "virkelig".

Det blir slik, jeg skal stå midtsommerbrud.

Da kan jeg "angre" da, på at jeg ikke tok den turen og plukket blomster i stillhet på sthans, slik ugifte piker skal gjøre, og legge under puta for å drømme om den en skal gifte seg med.

For neste år.... da er jeg ingen ugift pike lenger den kvelden... da blir jeg gift frue!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her raser planene omkring oppe i hodet mitt...

Så spennende, så mye å tenke på, så mye koselig.

Tenk, det er under et år til jeg skal gifte meg.

Mye å tenke på...

Vi snakka litt om det med navn i går, og han vil jo på ingen måte styre mitt navnevalg, men jeg har lyst til å ta hans navn, litt usikker men jeg tror jeg beholder mitt eget som mellomnavn.

Jeg vet mange mener dette er gammeldags og/eller kvinnediskriminerende, men det er ikke det når det er MITT valg da. Det handler om frihet, ikke sant? Og da også min frihet til å velge dette når det er det jeg ønsker. Dette er på ingen måte noe krav fra ham. Han har sin mors pikenavn han, hans mor tok aldri hans fars navn da de giftet seg heller (som var lenge etter han kom til verden) Men det er det som er hans navn, og jeg har lyst til at vi skal hete det samme, og jeg har lyst til å ta hans navn.

Det eneste jeg tenker litt på er hans farsnavn og min mors pikenavn. Dette er to navn som begge er "utryndingstruet" i våre familier.

Hans farfar fikk tre barn, tre piker og en sønn. Min forlovede er altså sin farfars eneste sønnesønn. Men bærer ikke hans navn. Søstrene hans gjør det. Og dersom de ikke velger tradisjonelt, så kan jo de beholde og bære det videre da med tid og stunder. Søskenbarna hans har stort sett sine fedres navn. Men en av dem har valgt å gi sine barn dette "familienavnet" som etternavn, slik at det bringes videre til neste generasjon. (dog, to piker. Men, ettersom mange ikke velger som meg, så er vel ikke det et såå stort problem)

Min mors pikenavn er det så få som har at vi kan telle hver enkelt av dem. Jeg har tremenninger som heter det. Min morfar heter det. Mormor het det jo også, men hun døde jo nylig. Av de 9 barna er det 2 sønner. En av disse er død. Han hadde to barn, en sønn som døde barnløs (og om han hadde levd hadde han neppe fått barn likevel, han var homofil) og en datter som har to barn, som har sin fars etternavn. Den andre onkelen min har fått fire barn, av disse er det tosom pr i dag bærer min mors pikenavn. Det ene er en liten pike, og det andre er min ett år eldre fetter. På en måte hviler altså "ansvaret" for denne grenen av familienanvet på ham... Jeg synes det ville være veldig trist om det skulle dø ut, selv om jeg altså har tremenninger som bringer det videre (den yngste bæreren av navnet er en drøyt ett år gammel pike som nylig kom til familien fra kina :) ) Fra mine besteforeldre har det kommet 9 barn og 23 barnebarn og like mange oldebarn, og ikke ETT av disse oldebarna så langt har altså fått dette navnet som etternavn.

Selv har jeg ikke det navnet engang som mellomnavn. Mamma lurte på om jeg ville ta det til konfirmasjonen (min bror fikk det som mellomnavn ved fødselen. Det er ikke det at de ikke ville jeg skulle ha det, de tenkte bare ikke på muligehten før min tante gjorde det med sitt første barn året etter jeg var født) men jeg syntes det var unaturlig på en måte å ta et navn jeg ikke hadde... Jeg synes fortsatt ikke det er naturlig for meg å ta dette navnet.

Mine alternativer er å beholde mitt eget.

Bytte til hans

Eller ta hans som etternavn og beholde mitt eget som mellomnavn.

Og det er den siste jeg heller mot. Å beholde mitt eget anser jeg som unaturlig for meg.

Og den friheten til å velge selv vil jeg ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten savner jeg ringen min.

Hvor lang tid kan det ta å få den gravert da???

Ok, hun sa opptil to uker, men det var MAX, antakelig ikke så lenge.

Ok, så er det bare en drøy uke siden vi leverte dem inn (ehh, sist torsdag)

Men den som solgte dem sa et par DAGER, så jeg hadde jo håpett å ha dem for nesten en uke siden jo, i alle fall i begynnelsen av denne uka.

Og nå synes jeg snart det er på tide jeg kan få ringen min, slik at fingeren min slipper å føle seg naken lenger. Jeg kjenner liskom fysisk at noe mangler der... etter å ha hatt den på bare et halvt døgn (altfor stor...) I går presterte jeg å ta en annen ring som jeg alltid bærer på venstrehånda på høyre ringfinger mens jeg sto i andre tanker på morgenkvisten. Da kjente jeg at det mangla noe på ventra, men jeg syntes det føltes rett på høyre. Jeg savner rett og slett ringen min!

Så nå synes jeg de kan ringe i dag og være ferdig med den, sånn at vi kan ha dem i helga :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Septima

Våre ringer ble både gravert og tatt inn et par størrelser, men det tok ikke mer enn 4-5 dager...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Våre skal tas inn mange størrelser, men det tar jo ikke lenger tid av den grunn da...

Og ja... jeg synes de burde klare å være ferdig med dem nå.

Mamma er lettere sjokkert. Hun sto på gullsmed selv i sin ungdom (dvs, frem til hun fikk meg) og de hadde nå ringene i mange størrelser da, slik at man ikke trengte ta dem inn, men her solgte de dem i en standard DIGER størrelse (min måtte tas inn 8 eller 9 nummer, den var passe til ham...) og gravering... da sa de "kom tilbake om en time"... De graverte på dagen, ja altså på timen, på bakrommet. Greit nok, denne butikken har ikke bakrom, så på timen forventer jeg ikke, men de sa jo et par dager til min elskede da han kjøpte dem, og det burde jo vitterlig ikke ta sååååå eviglang tid å gravere dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også "offentliggjorde" jeg forlovelsen på jobb i lunsjen i dag, da det ble en del prat om denslags.

Og en presterte å si, når jeg sa at jeg "bare midlertidig var ringløs, at jeg får den snart" og at jeg altås skal gifte meg neste sommer at "det er jo lenge til, mye kan skje på et år" som at det ikke var sikkert vi kom til å gifte oss nei...

Fy, nei, seriøst. Han fridde. Jeg svarte ja. Vi er forlova. Vi har bestilt kirke og lokale. Vi er sikre på hverandre. Vi har vært sammen i 5 år og vet at vi skal leve sammen for livet, vi har ansett hverandre som "livspratnere" og forpliktet oss til å være sammen for alltid for lenge siden. Det at vi gifter oss påvirker ikke "forpliktelsen" i så måte. Vi har akkurat kjøpt hus sammen også. Vi er ikke akkurat "unge og naive". Vi er voksne og ansvarlige, vi vet hva vi gjør.

så hvorfor i all verden skal det være slik at "mye kan skje på et år"? Hvorfor skal hun ikke kunne tro på at vi SKAL gifte oss neste sommer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fikk jeg ønsket mitt oppfylt, vi fikk ringene i dag :)

Så nå går jeg omkring med et smil, titter å fingeren min, hvor det glitrer i glatt gull :)

(og dessuten fikk vi igjen pengene vi hadde betalt for graveringen, hun var ny den jenta som halp oss og tok betalt for det, det skal være inkludert i prisen for ringene, slik vi trodde. Men hun var altså ny, hvilket også forklarer hvorfor jeg synes hun var litt uvitende/lite hjelpsom på en måte)

Wee, jeg hr en fiiiiiin gullring på fingeren. Og min forlvoede har det samme.

Og når vi nå først måtte vente så mye lenger enn vi først var forespeilet, så passert det jo fint å få dem i dag, på bursdagen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Så inmari koseleg å lesa om den gryande planlegginga di, Malama! :)

Gratulerar så masse med fastsett dato, og med ringane på fingrane! No verkar liksom det heile meir ekte, ikkje sant? :hjerter:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er kjempekjekt å ha en dato, og en ring :)

Sjefen min spøkte og lo, sa at inni den ringen der står det "best før"-dato.

Jaja... da er jeg vel utgått på dato da, sa jeg :)

Jeg lovet jo min kjære at når jeg hadde dato på plass, kirke og lokale, så skulle jeg ikke mase mer helt enda, og det har jeg holdt ganske så bra, ikke noe særlig planlegging i helga.

Fokuserer litt mer på å flytte nå, så kan det meste av bryllupet planlegges etter flyttinga, tenker jeg. Vi flytter jo i august. Det er ikke lenge til det.

Men... det surrer nå i bakhodet, ingen tvil om det. Koselig dette :)

Av og til når jeg tusler hjem fra jobb alene (min forlovede jobber jo masse "overtid", fungerende kontorsjef som han er nå i disse ferietider (hermetegn, for overtid er det ikke, det er overtidsnekt. Frem til åtte er det plusstid, etter åtte er det... gratisarbeide...)) så fantaserer jeg i vei om den store dagen. Selvsagt er det strålende sol da. Jeg planlegger hvordan vi skal ordne det, hvor skal vi sove, hva med fotograferingen, hvem tar ansvaret for bildene, sånn altså bortsett fra fotografsejonen da. Drømmer om strålende sol og at vi tar bildene ute i det meget fine museumsområdet hvor mange tar slike bilder. Der er mine takkekortbilder fra konfirmasjonen tatt, og min brors, der er det tatt masse bilder av meg som russ, der tar man alltid sånne takkekortbilder etc... Så dethadde vært fint å ta bildene der. Dette området er rett ved den kirka vi skal vies i, og i min lille drøm møter min far oss der når fotografen er ferdig, min forlovede forsvinner til kirka. Og jeg og pappa kan gå derfra, til kirka, og opp kirkegangen.

Så kommer jeg på at det er en VIRKELIGHET jeg planlegger, ikke en drøm. Og i VIRKELIGHETEN bør vi nok kjøre fra denne plassen til kirka, dersom vi i det hele tatt skal/kan ta bildene der. For i virkeligheten er det vel og merke gangavstand, jada, men ikke i brudekjole. Det er tross alt snakk om å gå gjennom et museumsområde (uteområde altså), på stier og sånn, og deretter over gravstedet, til kirka. En tur som normalt sett er fin å gå, og ikke tar så mange minutter, men som ikke passer seg med brudekjole som kanskje har slep, og hvite sko som ikke bør bli skitne...

Jeg har jo mange års erfaring å å drømmeplanlegge. Jeg har planlagt livet. Jobb. Samliv. Bryllup. Graviditet/fødsel. Oppdragelse, oppvekt, mange av disse tingene i detalj fra tid til annen, andre ganger bare som en "oppsummering" førjeg kom til den delen jeg den dagen dagdrømte om. Jeg er en dagdrømmer, ingen tvil om det.

Men, dette er ikke en drøm. Jeg planlegger noe VIRKELIG. Og det legger litt begrensninger. Vi kan ikke forutsette sol. Det er St.Hans på sunnmøre. Joda, noen år strålende sol. Andre år tåke og regn. Og somregel en mellomting. Vi kan ikke vandre langt avsted. (men det finnes jo biler som kan kjøre bilveien rundt fra museet til kirka)

Jeg kan ikke bare ta forutsetninger. Jeg må planlegge realiteter.

Noe som gjør det hele spennende, og kjempegøy. Jeg skal FAKTSIK finne kjole. Det skal ordnes blomster, musikk, pynt, gjester, bordkart, mat og drikke, det skal læres brudevals og ikke noe av dette er en drøm. Det er helt sant.

Neste år på denne tiden er jeg gift :)

Ikke alt blir like lett. Men vi skal klare dette sammen.

Jeg vet ikke hva man gjør med min kommende svigerfars nye samboer. Jeg vet ikke hvordan vi skla plassere våre foreldre. (man plasserer jo tradisjonelt disse parene splittet, ikke ant? Sikkert lurtå splitte hans foreldre, ettersom de er skilt. Men å plassere hans røykende far sammen med min astmatiske mor?)

Jeg er litt betenkt angående min mor. Hun tåler ikke parfymelukter egentlig. Jeg dropper konsekvent all parfyme når vi drar på besøk til dem. I dusjen bruker jeg det hun har stående. Når hun kommer til meg vasker jeg klesvasken med uparfymerte greier slik at hun kan bruke sengetøyet, og så lenge de er der bruker jeg også parfymefritt slik at det skal gå greit (det er for mange lukter i hjemmet mitt likevel, selv om jeg setter bort lys og blomster, men jeg prøver i det minste...) Og nå skal hun være i et bryllup. Med masse blomster. Og parfymerte gjester. Jovisst kan hun innhalere, men bare et begrenset antall ganger. Å sette henne til bordet sammen med en som kommer til å røyke før mat, etter mat og i eventuelle pauser (må man legge inn røykepauser i middagen? Jeg synes det høres veldig irriterende ut, men det er nok fordi jeg ikke røyker selv. Jeg vil jo helst ikke at gjestene går ut sånn 2hele tida" med et renn til og fra bordet heller, men, skal vi liksom si "Ja, da kan dere gå ut og røyke", også skal jeg sitte igjen i mitt eget bryllup og vente på at gjestene skal komme tilbake? Eller skal jeg som brud måtte gå ut og "sosialisere" sammen med røykende gjester, når jeg altså så godt jeg kan unngår røykende mennesker i hverdagen? (Jeg er av dem som står ute i regnet og blir våt heller enn å dele busskuret med en som røyker) Jeg kan ikke fordra røyklukt, jeg får hodepine av å oppholde meg i et røykfult lokale, og unngår det så godt jeg kan. Dessuten er jeg en "sur og trassig ikke-røyker" som egentlig ikke har det minste medfølese for røykere som må stå ute, og synes de kan dra seg noen meter bort fra inngangen også... Jeg vil jo ikke gjøre livet surt for gjestene mine heller da, og må bare bite i det sure eple og innse at JA, de kommer selvsagt til å røyke denne dagen også. (Men ikke inne! Og utendørs røykeplass kommer til å være satt opp (dvs, bord/stoler/askebeger et stykke BORTE fra døra slik at vanlige dødlige også kan gå inn og ut om de vil...)

Men tilbake til problemet.... jeg er redd min mor innlegges påsykehuset med anfall før kvelden er omme. Og DET er jo ikke et mål i seg selv akkurat...

Men planlegging er gøy, så vi finner vel ut av det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Chica

Det går kanskje av å opplyse folk på forhånd om at de bør unngå parfyme iallfall? Hvor mye/lite tåler hun? går det bra om andre har på parfymert bodylotion f.eks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hun ikke skal sitte ved siden av dem, danse med dem eller sånn generelt oppholde seg i et par meters raduis, så kan de sikkert ha en svsakt parfymert lotion, men...

Svaret er: Hun tåler ikke noe som lukter. Ikke shampo, ikke parfyme (ei heller "naturlige greier"som ikke har parfyme, bare blomsterekstrakter)

Hun kan jo alltids tåle litt en liten stund. Hun tar ikke bussen, men kan tåle å hilse på folk på butikken. Somregel... Hun inhalererselvsagt dersom hun skal på en blomsterbutikk, og lar pappa hente vaskemiddel i butikken, for den avdelingen kan hun ikke nærme seg.

Hun kunne nok tålt parfymerte gjester (om hun altså ikke danser med dem) eller blomster på bordene. Eller at gjester røyket ute. Men neppe alle tre på en dag. Over mange timer i strekk...

Greit nok at hun må ha egen mat (i tillegg til astma har hun en del andre plager, så altså, krydder (ALT av krydder, inkl urter og pepper) er uaktuelt på hennes mat, med mindre hun skal sitte krøket i smerte på toalettet resten av kvelden.) men jeg kana ikke skaffe henne egen luft... Og hun vil helst ikke være til bry. (når jeg teker meg om, mamma elsker å danse, men er vi riktig uehelig går hun med krykker. Håper ikke det da!)

Jeg må snakke med henne om dette, etterhvert. Når hun kommer tilbake fra ferie, og vi virkelig skal begynne de lange og mange planleggingspratene våre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...