Hvem har rett?

[katties]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Du trenger ikke være god til å utrykke deg for å sette grenser. Det holder å si "haddt, nå drar jeg", også drar du. Hvis hun sier at du må kjøpe noe til henne er det bare å si nei. Du trenger ikke argumentere. Nei holder. Og det kan du gjenta. 

Anonymkode: 81621...0ae

Jeg synes det er en dårlig måte å sette grenser på - fint hvis man ønsker å ødelegge forholdet sitt. I dette tilfellet spiller det kanskje ingen rolle, men i fremtiden anbefaler jeg ABSOLUTT IKKE å tro at det er en grei måte å gjøre ting på. 

"Jeg drar nå - familien min trenger hjelp. Jeg forstår du gjerne ønsker ar vi skal ha mer tid sammen akkurat nå, men noen ganger må man trå til og hjelpe - det kan ikke utsettes. Du må finne på noe å gjøre - du kan ikke være avhengig av meg for å finne på noe. Dette her kommer ikke til å vare lenge". 

Det er ikke en god måte å sette grenser på hvis det er FØRSTE RESPONS. Det kan oppleves som brått, "jeg bryr meg ikke om hva du tenker og du styrer ikke over meg" og passivt-aggressivt. Hvis du derimot startet med det over, og så blir du forsøkt overtalt, DA kan det brukes som respons. Da skaper man ikke en situasjon der man er brå - da håndhever man bare en grense. Ville likevel anbefalt å uttrykke seg litt mindre krasst: "jeg skjønner, men jeg må dra. Hadet."

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er det psykisk vold? Er ikke det litt å ta i?

Anonymkode: 8c89f...e61

Nei det er ikke å ta litt i, faktisk. Den smerten man kjenner når blir utsatt for manipulasjonsmetoden silent treatment, er like sterk som andre former for psykisk vold. Det manipulerer deg til å føle stress og gjerne til å gjøre ting du egentlig ikke ønsker. Så det er også en form for kontroll. Spesielt om hun drar det ut over timer og dager. 

Det skal være null-toleranse for silent treatment i et forhold. F.eks å ikke svare på henvendelse, ett spørsmål. Hvis man trenger alenetid så kan det enkelt kommuniseres, med en avtale om å prate senere. 

Anonymkode: cc11f...268

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du blåser ikke opp noe som helst.

Du bagatelliserer både det hun gjør og hvem du er.

Du mister og utsletter deg selv ved å være i dette forholdet! Derfor sliter du også med å ta både deg selv og det hun gjør mot deg på alvor.

Snakk med dine brødre I DAG, før du drar hjem. Du trenger ikke si så mye, bare si at samboeren din er psykisk voldelig, forsøker å kontrollere og isolere deg, og at du har innsett at du ikke kan fortsette forholdet og trenger hjelp for å komme deg ut av forholdet jo før jo heller. 

Nå har du stilt opp for din familie - jeg er sikker på at de vil stille opp for deg!

(Og om det arbeidet dere holder på med varer noen dager til - slik er det og selvfølgelig skal du bidra også de dagene om du kan med tanke på din jobb.)

Anonymkode: da2d7...f11

Skal prate med de iløpet av helgen tenker jeg. Men samtidig så sliter jeg med å se at jeg blir utsatt for psykisk vold. Hva om hun ikke tenker over det? At hun ikke vet at det er vold?

Anonymkode: 8c89f...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skal prate med de iløpet av helgen tenker jeg. Men samtidig så sliter jeg med å se at jeg blir utsatt for psykisk vold. Hva om hun ikke tenker over det? At hun ikke vet at det er vold?

Anonymkode: 8c89f...e61

Ja prat med nære personer! Det er ekstremt viktig. Hold dine mennesker nært deg. 

Du trenger ikke å tenke så mye på "om du er et offer av psykisk vold". Men det som er sikkert er at NÅR hun gjør sillent treatment, så gjør hun noe som favner inn under psykisk vold. 

Det er veldig vanlig at man ikke tenker over det. Spesielt for menn. Jeg var også i et slikt forhold. Tenkte aldri tanken at det var psykisk vold da. Tenkte jo bare at det var jeg som hadde gjort noe feil. 

Du må bare søke opp og lese om det. Se noen videoer på youtube. Kan godt hende hun ikke er klar over det selv at det hun gjør er så alvorlig. Hun er likevel ikke unnskyldt. 

Anonymkode: cc11f...268

[katties]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tusen takk. Jeg bare sitter med en følelse at jeg må høre på henne når hun mener at jeg er borte for lenge. Til vanlig så er jeg på jobb også kommer jeg hjem og er med henne resten av dagen. Drar vi på besøk så telles ikke det som en «kvalitetsdag»

Anonymkode: 8c89f...e61

Det er jo ikke noe hyggelig hvis det er såpass store forskjeller på hvordan dere oppfatter kvalitetstid. Jeg skjønner at besøk kan være litt slitsomt, men det er ikke det samme som å ikke være sammen, med mindre dere hele tiden snakker med andre mennesker og ikke hverandre. Tror det kan være litt kompatibilitetsproblemer her. Hvis du har en rar følelse angående å kjøpe leilighet sammen, og ikke kribling av glede, så bør du følge intuisjonen din og ikke ta det steget. Det er også rett og slett bedre å evaluere om dere i det hele tatt burde fortsette å være sammen. Dårlig følelse etter bare 6 år lover ikke godt...

Endret lørdag kl. 14:40 av katties

[katties]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vet ikke. Jeg tror fortsatt at det er jeg som er ufølsom og ikke prioriterer henne

Anonymkode: 8c89f...e61

Akkurat nå prioriterer du ikke henne, nei, men det er ikke slik at vi alltid skal prioritere partneren vår. Noen ganger må vi prioritere en venn, familie eller oss selv. Det avhenger av hvilke behov  personen har og situasjonen personen er i. Det som er galt å ikke prioritere partneren mye av tiden der partneren BURDE prioriteres, for ellers er det litt uklart hvorfor man ønsker et forhold. Da blir det liksom evt. mer for at de praktiske hverdagstingene skal gå lettere, og at økonomien skal være bedre. Det virker ihvertfall ikke som krærlighet da. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Ja prat med nære personer! Det er ekstremt viktig. Hold dine mennesker nært deg. 

Du trenger ikke å tenke så mye på "om du er et offer av psykisk vold". Men det som er sikkert er at NÅR hun gjør sillent treatment, så gjør hun noe som favner inn under psykisk vold. 

Det er veldig vanlig at man ikke tenker over det. Spesielt for menn. Jeg var også i et slikt forhold. Tenkte aldri tanken at det var psykisk vold da. Tenkte jo bare at det var jeg som hadde gjort noe feil. 

Du må bare søke opp og lese om det. Se noen videoer på youtube. Kan godt hende hun ikke er klar over det selv at det hun gjør er så alvorlig. Hun er likevel ikke unnskyldt. 

Anonymkode: cc11f...268

Takk. Da jeg kom hjem istad var hun overraskende glad. Hun spøkte og lo. Jeg forventet at hun kom til å være potte sur men det skjedde ikke

Anonymkode: 8c89f...e61

[AnonymBruker]

katties skrev (59 minutter siden):

Det er jo ikke noe hyggelig hvis det er såpass store forskjeller på hvordan dere oppfatter kvalitetstid. Jeg skjønner at besøk kan være litt slitsomt, men det er ikke det samme som å ikke være sammen, med mindre dere hele tiden snakker med andre mennesker og ikke hverandre. Tror det kan være litt kompatibilitetsproblemer her. Hvis du har en rar følelse angående å kjøpe leilighet sammen, og ikke kribling av glede, så bør du følge intuisjonen din og ikke ta det steget. Det er også rett og slett bedre å evaluere om dere i det hele tatt burde fortsette å være sammen. Dårlig følelse etter bare 6 år lover ikke godt...

Altså, jeg mener kvalitetstid er tid vi er sammen, både alene men også sammen med andre. Hun mener det kun er når vi er sammen. Og vi skal gjerne være sammen nesten hele tiden. Uansett hva jeg gjør, om jeg spiller, er ute med venner (veldig sjeldent), er å hjelper familie, så får jeg alltid spørsmål om når jeg er ferdig med det jeg holder på meg. Både før jeg gjør aktiviteten og underveis. Jeg får jo dra ut med kompiser, men helst ikke over 2 timer fordi vi skal finne på noe. Det ender alltid i tv og godteri.

 

Denne følelsen har vært hos meg lenge. Jeg klarer ikke helt å se en framtid med henne, men merker også at det blir tungt uten henne? 

Anonymkode: 8c89f...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk. Da jeg kom hjem istad var hun overraskende glad. Hun spøkte og lo. Jeg forventet at hun kom til å være potte sur men det skjedde ikke

Anonymkode: 8c89f...e61

Hun manipulerer deg. Du må jo se selv at dette forholdet ikke er bra for deg? 

Anonymkode: a2c14...1f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hun manipulerer deg. Du må jo se selv at dette forholdet ikke er bra for deg? 

Anonymkode: a2c14...1f8

Jeg klarer liksom ikke ser det. Jeg tror helt ærlig at hun ikke har det som skal til. Jeg klarer ikke å se at dette forholdet ikke er bra for meg. Jeg merker jo tendenser, men jeg er fortsatt sikker på at dette forholdet ikke er særlig mye verre enn andre sitt. Mulig jeg er hjernevasket men 

Anonymkode: 8c89f...e61

[AnonymBruker]

katties skrev (2 timer siden):

Jeg synes det er en dårlig måte å sette grenser på - fint hvis man ønsker å ødelegge forholdet sitt. I dette tilfellet spiller det kanskje ingen rolle, men i fremtiden anbefaler jeg ABSOLUTT IKKE å tro at det er en grei måte å gjøre ting på. 

"Jeg drar nå - familien min trenger hjelp. Jeg forstår du gjerne ønsker ar vi skal ha mer tid sammen akkurat nå, men noen ganger må man trå til og hjelpe - det kan ikke utsettes. Du må finne på noe å gjøre - du kan ikke være avhengig av meg for å finne på noe. Dette her kommer ikke til å vare lenge". 

Det er ikke en god måte å sette grenser på hvis det er FØRSTE RESPONS. Det kan oppleves som brått, "jeg bryr meg ikke om hva du tenker og du styrer ikke over meg" og passivt-aggressivt. Hvis du derimot startet med det over, og så blir du forsøkt overtalt, DA kan det brukes som respons. Da skaper man ikke en situasjon der man er brå - da håndhever man bare en grense. Ville likevel anbefalt å uttrykke seg litt mindre krasst: "jeg skjønner, men jeg må dra. Hadet."

Dama vet det allerede, de har jo kranglet om det og hun krever at han har innetid og kjøper ting til henne hvis han er borte. Da er faktisk bare hadet nok i massevis. 

Anonymkode: 81621...0ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg klarer liksom ikke ser det. Jeg tror helt ærlig at hun ikke har det som skal til. Jeg klarer ikke å se at dette forholdet ikke er bra for meg. Jeg merker jo tendenser, men jeg er fortsatt sikker på at dette forholdet ikke er særlig mye verre enn andre sitt. Mulig jeg er hjernevasket men 

Anonymkode: 8c89f...e61

Du trenger terapi. Nå. 

Anonymkode: 81621...0ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg klarer liksom ikke ser det. Jeg tror helt ærlig at hun ikke har det som skal til. Jeg klarer ikke å se at dette forholdet ikke er bra for meg. Jeg merker jo tendenser, men jeg er fortsatt sikker på at dette forholdet ikke er særlig mye verre enn andre sitt. Mulig jeg er hjernevasket men 

Anonymkode: 8c89f...e61

Så etter (minst) tre tråder med side opp og side ned fra utallige folk som forteller deg at dette forholdet er dårlig og toxic og hun behandler deg elendig og du bør komme deg bort - så er du fortsatt sikker på at dette forholdet ikke er særlig mye verre enn andre sitt? 

Hvordan får du det til å stemme? Tror du alle som har svart deg lyver?

Anonymkode: 6b2ac...991

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Du trenger terapi. Nå. 

Anonymkode: 81621...0ae

Meget mulig. Det tror jeg også

Anonymkode: 8c89f...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så etter (minst) tre tråder med side opp og side ned fra utallige folk som forteller deg at dette forholdet er dårlig og toxic og hun behandler deg elendig og du bør komme deg bort - så er du fortsatt sikker på at dette forholdet ikke er særlig mye verre enn andre sitt? 

Hvordan får du det til å stemme? Tror du alle som har svart deg lyver?

Anonymkode: 6b2ac...991

Nei jeg tror ikke folk lyver, jeg syns det bare er så himla vanskelig om hun faktisk er så ille som jeg har «malt» henne eller om jeg overreagerer. 
 

Hvordan reagerer deres bedre halvdel hvis man for eksempel har bestilt mat ute og fått feil i leveringen?

Anonymkode: 8c89f...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Skal prate med de iløpet av helgen tenker jeg. Men samtidig så sliter jeg med å se at jeg blir utsatt for psykisk vold. Hva om hun ikke tenker over det? At hun ikke vet at det er vold?

Anonymkode: 8c89f...e61

Bra, jeg håper du gjør alvor av å prate med brødrene dine.

For din del spiller det faktisk ikke noen rolle om hun ikke bevisst utfører denne psykiske volden. Skulle du ta det opp med henne vil hun garantert både benekte at hun gjør det, kritisere deg for at det er noe du finner på oppi ditt eget hodet, og sannsynligvis vil hun også si at hun elsker deg og bare vil være sammen med deg (og trolig legge til at når du ikke føler det slik hun gjør så elsker du ikke henne... dette er for å gi deg skyld- og skamfølelse).

Faktum er at DU blir utsatt for psykisk vold, og ganske sterk kontroll og isolering fra hennes side. 

Å fortsette et slikt forhold, det vil bare skade deg.

Forskning har også vist at selv om den som utøver psykisk vold begynner i terapi og følger opp terapien, så vil offeret for volden ikke ha det noe bedre når utøver har gått et helt år i terapi. 

For din del betyr det at du ikke kan fortsette forholdet. 

Om hun ønsker å gjøre noe med sine egne problemer, så må hun gjøre det for sin egen del og på eget initiativ og med egen motivasjon. Men hun må gjøre det uten deg i livet, for hvis dere fortsetter forholdet vil samme psykisk voldelige mønster bare fortsette. I beste fall blir det litt bedre en periode, men det sklir tilbake.

Ønsker du deg et liv og et forhold med en person som beriker livet ditt mer enn den tar - da kan du ikke fortsette dette forholdet. 

Hun må ta ansvar for eget liv på egen hånd.

Det må du også!

Anonymkode: da2d7...f11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Meget mulig. Det tror jeg også

Anonymkode: 8c89f...e61

Om det er vanskelig å bare «skulle bestemme seg» for om et forhold er bra eller dårlig.. liksom hive det på vektskåla helt plutselig og få ut et svar.. Noe som ER helt umulig faktisk.. fordi man blir blind selv når man lever i det.. 

.. så kan du isteden sette forholdet på prøve. Det er så enkelt som å være bevist i nuet. Tenke over hva som er normalt i et forhold. F.eks fra tråden her har du lært at det er normalt å være borte og opptatt en periode mens noe familiært står på. Partner skal da normalt være forståelsesfull og støttende. F.eks ved å ha ferdig mat til du kommer hjem sliten, kanskje tappe i badekaret til deg etc. Fokuser på og tenk hva som er normalt i et forhold, og gjør det. Si f.eks at «i morgen blir det en lang dag». Si at du ikke vet hvor lenge, men at det antagelig blir sent, og at du kan si ifra underveis når du vet mer. Si at «Nei, du avbryter da ikke arbeidet og lar brødre stå alene fordi HUN vil ha deg hjemme!!» Og si at det er ekstremt egoistisk av henne om hun virkelig skulle mene så. 

Om det blir krangel og surhet, ja så tar du den krangelen og surheten og står i det. Om hun blir stille og ikke svarer, silent treatment, uten at det er avtale om å pause krangelen og snakke senere, så sier du at «det er uakseptabelt å bruke silent treatment mot deg! Du finner deg ikke i det og hun får sørge for å kommunisere hva som er problemet, ellers så drar du fra den utrivelige stemningen og sover hos familie til hun er i stand til å ta en voksen samtale» ! 

Husk at du selv har mye ansvar i et dårlig forhold. Du må finne grensene dine og stå for dem. 

Anonymkode: cc11f...268

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei jeg tror ikke folk lyver, jeg syns det bare er så himla vanskelig om hun faktisk er så ille som jeg har «malt» henne eller om jeg overreagerer. 
 

Hvordan reagerer deres bedre halvdel hvis man for eksempel har bestilt mat ute og fått feil i leveringen?

Anonymkode: 8c89f...e61

Det normale da er å bli litt irripå den ansatte som har krota til bestillingen. Men ut over den kan man ikke gjere noen ting. Er jo ikke din feil. Så enten drar man tilbake med maten og får det riktig, eller så spiser man det man fikk. Og selvfølgelig uten å være sur på sin partner. 

Ble nysgjerrig her. Hvordan reagerer damen din? 

Anonymkode: cc11f...268

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Bra, jeg håper du gjør alvor av å prate med brødrene dine.

For din del spiller det faktisk ikke noen rolle om hun ikke bevisst utfører denne psykiske volden. Skulle du ta det opp med henne vil hun garantert både benekte at hun gjør det, kritisere deg for at det er noe du finner på oppi ditt eget hodet, og sannsynligvis vil hun også si at hun elsker deg og bare vil være sammen med deg (og trolig legge til at når du ikke føler det slik hun gjør så elsker du ikke henne... dette er for å gi deg skyld- og skamfølelse).

Faktum er at DU blir utsatt for psykisk vold, og ganske sterk kontroll og isolering fra hennes side. 

Å fortsette et slikt forhold, det vil bare skade deg.

Forskning har også vist at selv om den som utøver psykisk vold begynner i terapi og følger opp terapien, så vil offeret for volden ikke ha det noe bedre når utøver har gått et helt år i terapi. 

For din del betyr det at du ikke kan fortsette forholdet. 

Om hun ønsker å gjøre noe med sine egne problemer, så må hun gjøre det for sin egen del og på eget initiativ og med egen motivasjon. Men hun må gjøre det uten deg i livet, for hvis dere fortsetter forholdet vil samme psykisk voldelige mønster bare fortsette. I beste fall blir det litt bedre en periode, men det sklir tilbake.

Ønsker du deg et liv og et forhold med en person som beriker livet ditt mer enn den tar - da kan du ikke fortsette dette forholdet. 

Hun må ta ansvar for eget liv på egen hånd.

Det må du også!

Anonymkode: da2d7...f11

Takk for godt svar. Problemet er som i dag hvor stemninga er god. Det er ikke alltid det er så god stemning. Blir jo usikker av dette

Anonymkode: 8c89f...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Om det er vanskelig å bare «skulle bestemme seg» for om et forhold er bra eller dårlig.. liksom hive det på vektskåla helt plutselig og få ut et svar.. Noe som ER helt umulig faktisk.. fordi man blir blind selv når man lever i det.. 

.. så kan du isteden sette forholdet på prøve. Det er så enkelt som å være bevist i nuet. Tenke over hva som er normalt i et forhold. F.eks fra tråden her har du lært at det er normalt å være borte og opptatt en periode mens noe familiært står på. Partner skal da normalt være forståelsesfull og støttende. F.eks ved å ha ferdig mat til du kommer hjem sliten, kanskje tappe i badekaret til deg etc. Fokuser på og tenk hva som er normalt i et forhold, og gjør det. Si f.eks at «i morgen blir det en lang dag». Si at du ikke vet hvor lenge, men at det antagelig blir sent, og at du kan si ifra underveis når du vet mer. Si at «Nei, du avbryter da ikke arbeidet og lar brødre stå alene fordi HUN vil ha deg hjemme!!» Og si at det er ekstremt egoistisk av henne om hun virkelig skulle mene så. 

Om det blir krangel og surhet, ja så tar du den krangelen og surheten og står i det. Om hun blir stille og ikke svarer, silent treatment, uten at det er avtale om å pause krangelen og snakke senere, så sier du at «det er uakseptabelt å bruke silent treatment mot deg! Du finner deg ikke i det og hun får sørge for å kommunisere hva som er problemet, ellers så drar du fra den utrivelige stemningen og sover hos familie til hun er i stand til å ta en voksen samtale» ! 

Husk at du selv har mye ansvar i et dårlig forhold. Du må finne grensene dine og stå for dem. 

Anonymkode: cc11f...268

Takk. Tenkte jeg skulle prøve meg på det neste uke nå ettersom prosjektet ble noe forlenget (1-2 dager). Antar at jeg blir møtt med «dere skulle være ferdige til i går» og beskyldninger om at jeg kun bryr meg om alle andre enn henne. Det kan hende at hun rett og slett ikke gir meg lov. Om jeg da velger å dra så får jeg ikke noe svar fra henne verken før jeg drar, under eller etter.

Anonymkode: 8c89f...e61