Hvem har rett?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ingenting, jeg forlater hjemme ryddig og hun trenger meg til ingenting. Greia er at hun vil sitte å se på tv og vil vel være nær meg. Jeg har invitert henne hver dag men hun vil ikke

Anonymkode: 8c89f...e61

Ut fra det du har beskrevet, ser ikke jeg at du gjør noe "galt". Du må jo få gjøre det du vil. Hun eier deg ikke.

Anonymkode: 8850c...585

[Hareena]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Null barn

 

Anonymkode: 8c89f...e61

Du har rett.
Ikke få barn med denne uselvstendige, lite rause dama. 
Neste gang er det du som trenger dugnadsgjengen og de vil stille opp for deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Leser mellom linjene her og jeg tror ikke du har det så bra i dette forholdet, TS. Stemmer det?

Hun klager og maser og du vil tekkes henne så hun ikke skal bli sur? Blir hun voldelig? 

Lurer på om du er lei av å ha det sånn og egentlig ønsker vekk fra henne (eller at du i hvert fall blir usikker fordi hun er dominerende eller klengete), og så merker hun det og prøver å holde deg mer fast? Er hun redd for at du heller vil være med familien din enn henne og så er hun redd for at du skal skjønne det når dere ikke sitter klistret til hverandre?

 

Anonymkode: 624d7...99e

Har det vel ikke så veldig bra. Føler vi er ganske så ulike personer med totalt ulike behov. Hun er ikke voldelig men ofte during irritert. Får titt og ofte silent treatment hvisket har gjort noe hun ikke liker

Anonymkode: 8c89f...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Selvfølgelig hjelper man familien når de trenger det! Helt ok at hun ønsker å være sammen med deg, men her burde hun klappe igjen og enten bli med deg og hjelpe til, eller finne på noe hjemme alene. Ei uke er ikke så lang tid, så det burde hun klare.

Samboeren min hjelper ofte foreldrene med ting, pluss at han stadig hjelper kompiser med ting. Selv om jeg gjerne skulle ønske at han brukte bittelitt mer tid til våre prosjekter som står på vent, så synes jeg det er helt ok. Det at han er så omtenksom og snill er jo bare et pluss, og er jo en del av grunnen til at jeg liker han så godt. Dessuten anser jeg jo hans familie som min familie også, så unner dem jo å få hjelp. Kan jeg hjelpe til med noe, så gjør jeg det også.

Det er jo fint at du betyr så mye for henne, men hun burde virkelig ha andre personer og hobbyer i livet sitt også. Eller i det minste lære seg å trives i eget selskap mens du bruker litt tid med venner og familie.

Anonymkode: 0fff2...a15

Virker som hun har «bare meg», hun finner aldri på noe om ikke jeg er med.

Anonymkode: 8c89f...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Har det vel ikke så veldig bra. Føler vi er ganske så ulike personer med totalt ulike behov. Hun er ikke voldelig men ofte during irritert. Får titt og ofte silent treatment hvisket har gjort noe hun ikke liker

Anonymkode: 8c89f...e61

Og har du tenkt at du kanskje ønsker deg ut av forholdet? Silent treatment er forferdelig uting og ikke veldig snilt. 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Virker som hun har «bare meg», hun finner aldri på noe om ikke jeg er med.

Anonymkode: 8c89f...e61

En tidligere kompis av meg hadde det sånn i forholdet sitt. Han holdt ut i 10 år, men det var hun som gikk til slutt. Hun var manipulerende og redd for å være alene og klengete og klaget hvis han ikke BARE ville være hos henne hele tiden. Hun gråt hvis han gikk ut av huset - det eneste hun tillot var at han gikk ut med hunden. 

Og når han var hjemme så pyntet hun så fint og var så søt mot han fordi han alltid skulle være hos henne osv. Ikke sunt i det hele tatt og jeg tror han ble litt ødelagt av å være med henne så lenge. 

Anonymkode: 624d7...99e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Og har du tenkt at du kanskje ønsker deg ut av forholdet? Silent treatment er forferdelig uting og ikke veldig snilt. 

En tidligere kompis av meg hadde det sånn i forholdet sitt. Han holdt ut i 10 år, men det var hun som gikk til slutt. Hun var manipulerende og redd for å være alene og klengete og klaget hvis han ikke BARE ville være hos henne hele tiden. Hun gråt hvis han gikk ut av huset - det eneste hun tillot var at han gikk ut med hunden. 

Og når han var hjemme så pyntet hun så fint og var så søt mot han fordi han alltid skulle være hos henne osv. Ikke sunt i det hele tatt og jeg tror han ble litt ødelagt av å være med henne så lenge. 

Anonymkode: 624d7...99e

Har vurdert å gjøre det slutt flere ganger men har aldri gjort det. Orker ikke å ha det slik fremover iallfall

Anonymkode: 8c89f...e61

[AnonymBruker]

Uff, høres ikke bra ut, dette er ikke liv laga dessverre. Høres ut som om hun mangler selvinnsikt og da blir det plutselig vanskelig. Du får eller kan ikke endre henne heller. Skjerpe seg kan hun nok gjøre, men faller nok tilbake ganske så fort. Å true med å gå hjelper ikke heller, kun handling. 

Jeg var gift med en som hjalp alle andre, men lot meg og barna sitte igjen hjemme. Vi klarte oss fint uten han, men til tider var det tøft når de var syke og jeg var syk samtidig. Da kunne jeg bli grinete når han stakk ut for å enten sosialisere seg eller hjelpe alle andre istedenfor å støtte eller vise litt omsorg til sin egen familie. Og det han gjorde feil, var at han aldri ga beskjed. Han bare stakk eller kom ikke hjem fra jobb. Og da ble det som regel dårlig stemning. Det er noe med å skape forventninger. Jeg forventet at eksen kom hjem fra jobb eller stilte opp når barna var syke, han bare stakk. Han jeg er sammen med nå, han sier i god tid før og jeg får i de fleste tilfellene tilbud om å være med, men det er altså opp til meg.

Men slik dama di oppfører seg er ikke helt det samme. Hun virker lite selvsikker og tiltaksløs. I tillegg gidder hun ikke å være med når du spør henne. Hun tenker kun på seg selv, lite tiltrekkende. Bra dere ikke har barn ! 

Anonymkode: a6879...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har vurdert å gjøre det slutt flere ganger men har aldri gjort det. Orker ikke å ha det slik fremover iallfall

Anonymkode: 8c89f...e61

Kanskje denne tråden var første steg i å gjøre noe med det du har vurdert lenge nå? Kanskje du nå er klar?

Første steg vil være å sette grenser for deg selv. Ikke la henne manipulere deg, stå i ubehaget når hun blir sur eller nekter å snakke med deg. Lev som at du ikke bryr deg om hun prater med deg, lev ved siden av henne i steden for å falle for fristelsen å få henne blid igjen. 

Jeg håper du finner styrken i å avslutte forholdet hvis det er det rette for deg. 

Anonymkode: 624d7...99e

[AnonymBruker]

Har levd med ei som selv ikke i de tilfellene at jeg pusset opp hjemme skulle få mere slakk i forhold til husarbeid. Så etter å ha jobbet med vedlikehold måtte jeg fortsatt vaske klær+++

Ikke vær så du som jeg var som aksepterte det. 

Anonymkode: 9715a...185

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, var for mange år sammen med en mann som var slik din samboer er, Ts.

Jeg gjorde det slutt. Jeg fant ut at jeg ikke kunne være meg selv sammen med ham. Han hadde et bilde i eget hode av hvordan jeg var og hvordan jeg skulle være for ham. Og etterhvert forsøkte han også å styre hva jeg kunne og ikke kunne gjøre. Det fungerte ikke. 

Selv om jeg gjorde det slutt så var det tøft for meg en tid etterpå. Likevel angret jeg aldri, selv ikke da jeg savnet å være en del av et forhold. 

Når hun skal styre at du bare kan hjelpe din familie i tre timer i dag, fordi hun ikke vil være med, ikke vil være alene hjemme... da har det gått langt forbi for langt!

Du har nå en gylden anledning til å gjøre det slutt, være tydelig på at dette ikke fungerer for deg lenger, at dere er for forskjellige til å fungere sammen, og så gå hver til deres. Hun vil trolig gråte og trygle og være sint og skuffet og bebreide deg, hun kommer trolig til å forsøke å gi deg skyldfølelse og spille på din samvittighet, og samtidig minne deg på alle gode stunder dere også har hatt sammen. Ikke la henne manipulere deg til å endre mening. 

Avslutt det, gjør det endelig, ikke gå tilbake. 

Du har det ikke bra i dette forholdet, du ser at det at hun ikke vil være med på noe, ikke har et eget sosialt liv og hele tiden vil klenge seg på deg - det er ikke sunt, det er ikke holdbart for deg!

❤️

 

Ps! I morgen går du og hjelper familien din akkurat så lenge som de trenger din hjelp og du føler for å hjelpe dem. Og så forteller du dem hvordan du har det i forholdet og at dette forholdet ditt ikke er bra for deg.

Det finnes mange damer der ute som setter pris på dine kvaliteter, som gjerne vil være nær deg, men som samtidig er så selvstendige at de har et eget sosialt liv, egne interesser og også trives i eget selskap. Men skal du finne en av disse, da må du gi slipp på hun som hemmer deg og hindrer deg fra å være deg selv og leve ditt liv.

Anonymkode: da2d7...f11

[AnonymBruker]

Hva mener du med at hun bestemmer hvor lenge du holder på? Truer hun deg hjem? 

Anonymkode: 81621...0ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Uff, høres ikke bra ut, dette er ikke liv laga dessverre. Høres ut som om hun mangler selvinnsikt og da blir det plutselig vanskelig. Du får eller kan ikke endre henne heller. Skjerpe seg kan hun nok gjøre, men faller nok tilbake ganske så fort. Å true med å gå hjelper ikke heller, kun handling. 

Jeg var gift med en som hjalp alle andre, men lot meg og barna sitte igjen hjemme. Vi klarte oss fint uten han, men til tider var det tøft når de var syke og jeg var syk samtidig. Da kunne jeg bli grinete når han stakk ut for å enten sosialisere seg eller hjelpe alle andre istedenfor å støtte eller vise litt omsorg til sin egen familie. Og det han gjorde feil, var at han aldri ga beskjed. Han bare stakk eller kom ikke hjem fra jobb. Og da ble det som regel dårlig stemning. Det er noe med å skape forventninger. Jeg forventet at eksen kom hjem fra jobb eller stilte opp når barna var syke, han bare stakk. Han jeg er sammen med nå, han sier i god tid før og jeg får i de fleste tilfellene tilbud om å være med, men det er altså opp til meg.

Men slik dama di oppfører seg er ikke helt det samme. Hun virker lite selvsikker og tiltaksløs. I tillegg gidder hun ikke å være med når du spør henne. Hun tenker kun på seg selv, lite tiltrekkende. Bra dere ikke har barn ! 

Anonymkode: a6879...2c5

Hm, du har rett. Om det hadde vært noe (om hun var syk eks) da hadde jeg tatt mer hensyn, men hun er frisk og vil bare være sammen

Anonymkode: 8c89f...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje denne tråden var første steg i å gjøre noe med det du har vurdert lenge nå? Kanskje du nå er klar?

Første steg vil være å sette grenser for deg selv. Ikke la henne manipulere deg, stå i ubehaget når hun blir sur eller nekter å snakke med deg. Lev som at du ikke bryr deg om hun prater med deg, lev ved siden av henne i steden for å falle for fristelsen å få henne blid igjen. 

Jeg håper du finner styrken i å avslutte forholdet hvis det er det rette for deg. 

Anonymkode: 624d7...99e

Ja det spørs da. Problemet mitt er at jeg er glad i det «faste» og sliter med at andre er lei seg på grunn av meg.

 

ljrer på om dette er noe av grunnen til at jeg ikke har gått fra henne tidligere

Anonymkode: 8c89f...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har levd med ei som selv ikke i de tilfellene at jeg pusset opp hjemme skulle få mere slakk i forhold til husarbeid. Så etter å ha jobbet med vedlikehold måtte jeg fortsatt vaske klær+++

Ikke vær så du som jeg var som aksepterte det. 

Anonymkode: 9715a...185

Dette!! Har det akkurat slik selv. I dag har jeg vært på jobb, hjulpet familie, ryddet leilighet og gått ut med søpla. Hun har sett på tv og lagde middag. Jeg spurte om hun kunne låse døren da vi skulle legge oss. «Nei, det er din oppgave, du gjør det hver kveld» var svaret jeg fikk

Anonymkode: 8c89f...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er kvinne, var for mange år sammen med en mann som var slik din samboer er, Ts.

Jeg gjorde det slutt. Jeg fant ut at jeg ikke kunne være meg selv sammen med ham. Han hadde et bilde i eget hode av hvordan jeg var og hvordan jeg skulle være for ham. Og etterhvert forsøkte han også å styre hva jeg kunne og ikke kunne gjøre. Det fungerte ikke. 

Selv om jeg gjorde det slutt så var det tøft for meg en tid etterpå. Likevel angret jeg aldri, selv ikke da jeg savnet å være en del av et forhold. 

Når hun skal styre at du bare kan hjelpe din familie i tre timer i dag, fordi hun ikke vil være med, ikke vil være alene hjemme... da har det gått langt forbi for langt!

Du har nå en gylden anledning til å gjøre det slutt, være tydelig på at dette ikke fungerer for deg lenger, at dere er for forskjellige til å fungere sammen, og så gå hver til deres. Hun vil trolig gråte og trygle og være sint og skuffet og bebreide deg, hun kommer trolig til å forsøke å gi deg skyldfølelse og spille på din samvittighet, og samtidig minne deg på alle gode stunder dere også har hatt sammen. Ikke la henne manipulere deg til å endre mening. 

Avslutt det, gjør det endelig, ikke gå tilbake. 

Du har det ikke bra i dette forholdet, du ser at det at hun ikke vil være med på noe, ikke har et eget sosialt liv og hele tiden vil klenge seg på deg - det er ikke sunt, det er ikke holdbart for deg!

❤️

 

Ps! I morgen går du og hjelper familien din akkurat så lenge som de trenger din hjelp og du føler for å hjelpe dem. Og så forteller du dem hvordan du har det i forholdet og at dette forholdet ditt ikke er bra for deg.

Det finnes mange damer der ute som setter pris på dine kvaliteter, som gjerne vil være nær deg, men som samtidig er så selvstendige at de har et eget sosialt liv, egne interesser og også trives i eget selskap. Men skal du finne en av disse, da må du gi slipp på hun som hemmer deg og hindrer deg fra å være deg selv og leve ditt liv.

Anonymkode: da2d7...f11

Takk, det er godt å høre! Jeg har følelser på «begge sider». Jeg er glad i henne og vi har det fint ofte, samtidig som det er en forstyrrende følelse som ikke gir slipp. 
 

vi hadde sett litt på leiligheter sammen, men jeg merker jeg ikke klarer å ta stilling til dette

Anonymkode: 8c89f...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva mener du med at hun bestemmer hvor lenge du holder på? Truer hun deg hjem? 

Anonymkode: 81621...0ae

Hun truer ikke, men hun er god med ord. Jeg er ikke like god til å uttrykke meg så det ender ofte med at hun «vinner» diskusjonen. Hun forlanger riktignok at om jeg skal dra imorgen så skal jeg kjøpe henne ting (mat for eksempel)

Anonymkode: 8c89f...e61

[Elena77]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette!! Har det akkurat slik selv. I dag har jeg vært på jobb, hjulpet familie, ryddet leilighet og gått ut med søpla. Hun har sett på tv og lagde middag. Jeg spurte om hun kunne låse døren da vi skulle legge oss. «Nei, det er din oppgave, du gjør det hver kveld» var svaret jeg fikk

Anonymkode: 8c89f...e61

Oj, hun der blir vanskelig etterhvert. Prinsesse nykker leser jeg. Hvem jaktet hvem da dere møttes ? Virker som om hun har overtaket på deg allerede, som om du skal lyde og hun fortjener både det ene og det andre. Viss du går i morgen, hva skal hun gjøre på da ? Klarer ikke hun å gå på butikken selv ? Jo ! Skylder du henne noe ? Nei ! Si bestemt at du går, hun kan være med viss hun vil, men du går uansett. Sett grense og sett deg selv i respekt. Hun får sutre så mye hun vil og litt dårlig stemning, men det går over. Kanskje hun senser at du ikke trives så godt i forholdet lenger, men oppførselen hennes virker mot sin hensikt. Si til henne at selv om du går, så forlater ikke du henne. Vi må tåle å være uenige uten at forholdet går i oppløsning. Om du skal holde meg fast her, så styrer du rett mot det du kanskje frykter, nemlig brudd ! Hardt og brutalt. Ikke noe pleasing eller være fintfølende. Vær en mann og stå for dine handlinger. Lykke til😀

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja det spørs da. Problemet mitt er at jeg er glad i det «faste» og sliter med at andre er lei seg på grunn av meg.

 

ljrer på om dette er noe av grunnen til at jeg ikke har gått fra henne tidligere

Anonymkode: 8c89f...e61

Ja, jeg skjønner det. Du hadde nok gått fra henne for lenge siden hvis du ikke hadde brydd deg om hennes følelser. 

Begynn med i morgen når du skal hjelpe familien din. Du blir der så lenge du vil. Hun er en voksen kvinne. Hun klarer seg alene noen ekstra timer. 

Begynn i det små. Sett grenser for deg selv i morgen, en liten ting som du ønsker for deg selv uten å tenke på hvordan hun vil reagere. Hvis hun blåser seg opp i morgen så har du jo en glimrende anledning til å snakke med henne å si at "du, vi må snakke sammen, dette fungerer ikke for meg lengre og jeg ønsker å avslutte forholdet". 

Anonymkode: 624d7...99e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Takk, det er godt å høre! Jeg har følelser på «begge sider». Jeg er glad i henne og vi har det fint ofte, samtidig som det er en forstyrrende følelse som ikke gir slipp. 
 

vi hadde sett litt på leiligheter sammen, men jeg merker jeg ikke klarer å ta stilling til dette

Anonymkode: 8c89f...e61

Jeg var også glad i han jeg var sammen med den gangen. Men de gode stundene er langt fra nok når man opplever det som du nå opplever.

Det at du vegrer deg fra å kjøpe leilighet sammen med henne, at du ikke greier å ta stilling til dette, det viser bare at du egentlig vet at dette ikke er riktig forhold for deg.

Og vet du - når dette ikke er riktig forhold for deg, da er det faktisk heller ikke riktig for henne! Dette forholdet er ikke bra for henne heller, fordi hun selv har inntatt en rolle hvor hun skal styre deg, hun skal kreve av deg, du skal hoppe når hun vil du skal hoppe, men hun blir ikke med på ting som er viktig for deg. 

Dette forholdet er i realiteten over. Dere er rett og slett så lite kompatible til å fungere sammen! Den du ser er den hun er, og det kommer ikke til å endre seg, uansett hvor mye hun ev. ber om en sjanse, dere går i parterapi osv.

Vær litt mer glad i deg selv. Unn deg selv å leve i et godt forhold, hvor også du kan få rom til å være deg selv.

Anonymkode: da2d7...f11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hun truer ikke, men hun er god med ord. Jeg er ikke like god til å uttrykke meg så det ender ofte med at hun «vinner» diskusjonen. Hun forlanger riktignok at om jeg skal dra imorgen så skal jeg kjøpe henne ting (mat for eksempel)

Anonymkode: 8c89f...e61

Du trenger ikke være god til å utrykke deg for å sette grenser. Det holder å si "haddt, nå drar jeg", også drar du. Hvis hun sier at du må kjøpe noe til henne er det bare å si nei. Du trenger ikke argumentere. Nei holder. Og det kan du gjenta. 

Anonymkode: 81621...0ae