Hvem har rett?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det spiller som tidligere skrevet ingen rolle om hun gjør dette bevisst eller ikke!

INGEN har rett til å utøve vold mot et annet menneske bare fordi de ev. har det vondt selv. 

Et voksent, modent menneske vil søke hjelp for egne psykiske problemer og ev. spiseforstyrrelser eller annet. Uansett hvor mye hun sliter med har hun INGEN rett til å utøve psykisk vold mot deg eller andre!

Hun må ta ansvar for eget liv, og det kommer hun aldri til å gjøre så lenge hun kan binde deg så kraftig til seg at du ikke får omgås egen familie, venner... så lenge hun kan isolere deg fra alt annet enn jobben (som drar inn penger...), og ellers kunne manipulere deg og kontrollere deg og det du gjør.

 

Og du - nå må DU ta ansvar for DITT LIV! Det gjør du ikke så lenge du fortsetter å være i dette psykisk voldelige forholdet!

 

Om du er oppriktig bekymret for henne når du avslutter forholdet - kontakt hennes fastlege og ev. familie og fortell hvordan hun har det, at hun truer med selvmord, at du ikke lenger kan ta ansvar for henne. Vet du ikke hvem hennes fastlege er kan du varsle kommunelegen. Truer hun om selvmord eller forteller at hun har selvmordstanker, kontakt legevakten eller politi der og da!

Men du kan ikke bli i et forhold med ei som (uansett årsak) utøver så stor grad av psykisk vold mot deg!

 

(Og du, vær så snill, ikke vær så dum at du nå har sex med henne og gjør henne gravid! Uansett om hun bruker p-piller eller sier hun gjør det, prevensjon er ikke 100 % trygt, og noen er lette å slutte på også uten at du vet det. Å bringe et barn inn i verden til en så dårlig fungerende mor, når hun også utøver så alvorlig psykisk vold mot deg, det er totalt uforsvarlig!! Så kom deg ut av forholdet nå!)

Anonymkode: da2d7...f11

Sant det da. Vi har ikke hatt samleie på rundt 2 måneder. Dette er mest pga. meg, da jeg ikke har hatt lyst

Anonymkode: 8c89f...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk. Tenkte jeg skulle prøve meg på det neste uke nå ettersom prosjektet ble noe forlenget (1-2 dager). Antar at jeg blir møtt med «dere skulle være ferdige til i går» og beskyldninger om at jeg kun bryr meg om alle andre enn henne. Det kan hende at hun rett og slett ikke gir meg lov. Om jeg da velger å dra så får jeg ikke noe svar fra henne verken før jeg drar, under eller etter.

Anonymkode: 8c89f...e61

Og så lenge du finner deg i en slik behandling, så er det også at du tillater det. 

 

Anonymkode: cc11f...268

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Men hva om jeg overreagerer? Jeg tror helt seriøst at hun ikke vet hva hun driver med

Anonymkode: 8c89f...e61

Du trenger ingen rettferdiggjøring for å gjøre det slutt. Det er nok at du ikke ønsker å være i forholdet.

Samme hva hun driver med, hva hun sier, hva hun mener. Du vil ut av forholdet og du kan bare velge det.

 

Er dette første kjæresten din? 

Anonymkode: 624d7...99e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jo, men hun sier jo at jeg ikke respektere henne. Hun sier hun har mistet tillit til meg etter jeg dro på en bursdag i fjor som jeg ikke fikk dra på i utgangspunktet fordi hun ikke likte bursdagspresangen. Dette var en kvinnelig kollega jeg har vært venn med før jeg møtte dama

Anonymkode: 8c89f...e61

Det du skriver her er fullstendig galskap. Du er en voksen person, du trenger ikke tillatelse til å dra i en bursdag, og hun trenger ikke å like gava. Hun bruker dette som et maktmiddel overfor deg, og for at du skal sitte med konstant skyldfølelse.

Hun respekterer ikke deg. Men det virker som om du ikke tar til deg noen av rådene i tråden her.

Anonymkode: a2c14...1f8

[katties]

Jeg må bare nevne dette med at hun sitter hjemme og ikke har jobb. Det kan for noen virke som man da er på ferie, men det er ikke helt slik. Man er derimot isolert fra å kunne enkelt måtte interegere med folk. Antakeligvis er høydepunktet til kjæresten din nå im dagen at du kommer hjem. 

Det er også ofte ikke helt enkelt å bare finne på noe bra 8-9 timer om dagen, da alle de andre som man er venn med antakeligvis jobber. Skal man lete etter venner vant de som ikke jobber kan det være demotiverende da man kanske ikke leter etter en langtidsvenn - bare et litt overflatisk vennskap i en liten stund, til man begynner i jobb.

Når man sitter så mye hjemme kan man begynne å få, eller få forverrelse av sosial angst. Det som er dumt er at hun ikke vil bli med deg ut på ting heller. Hvorfor? Er det ikke spennende, eller tør hun ikke? Er det stress når folk spør hva hun driver med, og hun må svare at hun ikke jobber f.eks.? Det er nettopp dette jeg spurte om når jeg lurte på om det var noen god grunn til at hun ville ha deg hjemme, TS.

Endret søndag kl. 16:27 av katties

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men hvordan vet jeg at hun driver med noe sjukt? Jeg vet ikke tydeligvis ikke hva et sunt forhold er. Kan du/dere nevne noen ting som er normale og ikke normale i et forhold, slik at jeg evt kan se hva som skjer?

Anonymkode: 8c89f...e61

Kom deg i terapi. Du har fått masse svar og alle sier det samme, du bare kverulerer. Dermed sier jeg det igjen, for siste gang, terapi! 

Anonymkode: 81621...0ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jo, men hun sier jo at jeg ikke respektere henne. Hun sier hun har mistet tillit til meg etter jeg dro på en bursdag i fjor som jeg ikke fikk dra på i utgangspunktet fordi hun ikke likte bursdagspresangen. Dette var en kvinnelig kollega jeg har vært venn med før jeg møtte dama

Anonymkode: 8c89f...e61

Dette er også manipulasjon og kontroll, og også gaslighting, fra hennes side.

Men det er nesten så jeg tror du egentlig troller for å skape en lang tråd, for det er tydelig at du ikke tar til deg noe av det jeg og de fleste andre har fortalt deg.

Om du ønsker å leve i et forhold hvor du utsettes for en lang rekke med hersketeknikker og mange typer psykisk vold, inkl. alvorlig psykisk vold... så er det ingen av oss som kan hindre deg i det.

Om du ønsker deg et trygt og godt og kjærlighetsfylt forhold som er basert på respekt, tillit og gjensidig interesse og omsorg - da må du komme deg ut av dette voldelige forholdet du er i nå.

 

Så - hva vil du egentlig?

Kommer du egentlig til å snakke med dine brødre?

Kommer du egentlig til å gå ut av dette voldelige forholdet?

 

Les de mange gode svarene mange i tråden har gitt deg. Og les dem igjen. Du overreagerer IKKE. Tvert om underdriver du så mye at du selv trolig kommer til å forbli i dette destruktive forholdet, slik at du mister deg selv, mister livsgnisten, blir en skygge av deg selv som ikke har noen kontroll over eget liv, hvem du kan være sammen med, du kommer til å sitte isolert i sofaen med henne og spise godteri og se en serie hun vil se. Og du kommer til å ha sex med henne igjen, uten å beskytte deg selv, og så vil du sørge for at dine barn må vokse opp i dette alvorlig psykisk voldelige hjemmet også, med en ustabil, manipulerende og skadelig kontrollerende mor. Dette er fremtiden din og dine barn - som trolig også vil bli traumatiserte og bitre på deg fordi du ikke tok ansvar for å avslutte dette usunne forholdet slik at de må vokse opp full tid i et voldelig hjem. Er det virkelig dette du ønsker for eget liv fremover? Er du virkelig så lite glad i deg selv? Mener du virkelig at du fortjener så lite? Ønsker du å være en far som lar sine barn leve i et voldelig hjem? Igjen, dette er fremtiden din og dine barn, om du fortsetter dette forholdet og får barn med henne.

Du må ta ansvar for eget liv nå! ❤️

Ta til deg svarene du har fått, alle som har svart deg i tråden vil deg vel. Men det hjelper ingenting om du ikke tar ansvar for ditt eget liv og kommer deg ut av dette sterkt destruktive forholdet!

Anonymkode: da2d7...f11

[AnonymBruker]

katties skrev (1 time siden):

Jeg må bare nevne dette med at hun sitter hjemme og ikke har jobb. Det kan for noen virke som man da er på ferie, men det er ikke helt slik. Man er derimot isolert fra å kunne enkelt måtte interegere med folk. Antakeligvis er høydepunktet til kjæresten din nå im dagen at du kommer hjem. 

Det er også ofte ikke helt enkelt å bare finne på noe bra 8-9 timer om dagen, da alle de andre som man er venn med antakeligvis jobber. Skal man lete etter venner vant de som ikke jobber kan det være demotiverende da man kanske ikke leter etter en langtidsvenn - bare et litt overflatisk vennskap i en liten stund, til man begynner i jobb.

Når man sitter så mye hjemme kan man begynne å få, eller få forverrelse av sosial angst. Det som er dumt er at hun ikke vil bli med deg ut på ting heller. Hvorfor? Er det ikke spennende, eller tør hun ikke? Er det stress når folk spør hva hun driver med, og hun må svare at hun ikke jobber f.eks.? Det er nettopp dette jeg spurte om når jeg lurte på om det var noen god grunn til at hun ville ha deg hjemme, TS.

Uansett om det er noe slikt som ligger bak, i tillegg til hennes psykiske problemer og ev. spiseforstyrrelser, så er det fremdeles INGEN unnskyldning for henne til å være psykisk voldelig mot Ts.

Dette har dessuten pågått et par år. Å fortsette sammen med en person som ikke tar ansvar for egen helse, og heller ikke forsøker å komme seg ut av den situasjonen hun ev. er i - det er en person man bør komme seg bort fra. Når samme person utsetter Ts for psykisk vold, alvorlige trusler, isolering, kontroll, gaslighting, manipulering - da må Ts komme seg ut av dette forholdet nå, hvis han er glad i seg selv og vil redde seg selv.

Anonymkode: da2d7...f11

[AnonymBruker]

katties skrev (19 timer siden):

Jeg synes det er en dårlig måte å sette grenser på - fint hvis man ønsker å ødelegge forholdet sitt. I dette tilfellet spiller det kanskje ingen rolle, men i fremtiden anbefaler jeg ABSOLUTT IKKE å tro at det er en grei måte å gjøre ting på. 

"Jeg drar nå - familien min trenger hjelp. Jeg forstår du gjerne ønsker ar vi skal ha mer tid sammen akkurat nå, men noen ganger må man trå til og hjelpe - det kan ikke utsettes. Du må finne på noe å gjøre - du kan ikke være avhengig av meg for å finne på noe. Dette her kommer ikke til å vare lenge". 

Det er ikke en god måte å sette grenser på hvis det er FØRSTE RESPONS. Det kan oppleves som brått, "jeg bryr meg ikke om hva du tenker og du styrer ikke over meg" og passivt-aggressivt. Hvis du derimot startet med det over, og så blir du forsøkt overtalt, DA kan det brukes som respons. Da skaper man ikke en situasjon der man er brå - da håndhever man bare en grense. Ville likevel anbefalt å uttrykke seg litt mindre krasst: "jeg skjønner, men jeg må dra. Hadet."

Eller betrygge henne om han ikke forlater forlater henne, det trenger ikke å bli brudd eller krangel fordi han stikker ut eller gjør ting på egenhånd. De er fortsatt et par selv om de gjør ting hver for seg. Må tåle å være uenige i tillegg. Ellers vil forholdet bli svakt og ikke tåle den dagen man virkelig møter motstand. Han kan si at han er der for henne, men holder hun han for fast, så vil han føle seg kvelt og da skjer det hun kanskje frykter mest: at han forlater henne. Dette er læring både for han og henne. Hun får sikkert katastrofetanker når han velger henne bort og det må han sette stopper for. Han skal være kjæresten hennes, ikke psykolog. Ellers blir han «medavhengig» og suller seg inn i det samme unormale mønsteret hennes. 2 valg:

1. gå og ikke se seg tilbake 

2. stå opp for seg selv, sett grense og vis hva at du ikke godtar hva som helst uansett traumer hun måtte slite med. Krev handling fra henne.

Anonymkode: a6879...2c5

[katties]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Uansett om det er noe slikt som ligger bak, i tillegg til hennes psykiske problemer og ev. spiseforstyrrelser, så er det fremdeles INGEN unnskyldning for henne til å være psykisk voldelig mot Ts.

Dette har dessuten pågått et par år. Å fortsette sammen med en person som ikke tar ansvar for egen helse, og heller ikke forsøker å komme seg ut av den situasjonen hun ev. er i - det er en person man bør komme seg bort fra. Når samme person utsetter Ts for psykisk vold, alvorlige trusler, isolering, kontroll, gaslighting, manipulering - da må Ts komme seg ut av dette forholdet nå, hvis han er glad i seg selv og vil redde seg selv.

Anonymkode: da2d7...f11

Jeg sier ikke dette fori jeg mener TS burde bli, men fordi det er litt her som mangler. Det er ikke slik at kjæresten hans han blitt slik ut av ingensteds. Samtidig så MÅ hun faktisk jobbe med seg selv - hun kan ikke kreve at TS sjal være hele hennes liv. Ja, det er vanskeligere foe henne enn for de som står i jobb å være sosial, men det er ikke greit at i stedet for å prøve likevel, mener hun at TS ikke engang kan bruke tid på familien sin en ukes tid. 

I tillegg snakker han jo om ting som tilsier at de antakelig is ikke har helt kompatible livsstiler. Kombinert med at hun er toksisk (om ikke psykisk voldelig), så er det nok til at man burde gå. Personen må ta et GODT tak i seg selv foe å forandre mønstre som har vart i et par år. 

Jeg tenker på denne måten: Ja, TS bør gå, men ikke pga kommentarer som gjør situasjonen hans enda MER ekstreme enn den er. Det er faktisk greit å gå selv om ting ikke er så ekstremt som noen beskriver - det er ille nok som det er. I tillegg har jeg denne erfaringen: noen ganger er det å validere en persons følelse og deretter si at de MÅ gå ikke det beste - det kan virke mot sin hensikt. Personen identifiserer seg ikke helt med beskrivelsen, får lettet litt på det emosjonelle trykket, og begynner å tenke på at kanskje ville det å gå vært feil valg. Man bør heller tenke slik: hvis du gir dette tid og må leve på denne måten, si et år eller to til, hvordan vil du føle deg? Hvem kommer du til å være? Er det denne tilværelsen du ønsker deg? Dette er ofte en bedre måte å få personen til å evaluere sin egen situasjon på. 

Ellers er det ikke så effektivt å kreve handlinger fra en person - det å tvinge noen til å forandre seg resulterer bare i at de senere kan bære nag til deg, kanskje uansett om det ble positivt eller negativt for dem. De må selv velge å forandre seg. Noen ganger kan det å vite at et slikt forhold kan ikke funke for den andre en motivator. Ikke alltid. Noen kan bare gi deg så mye, og deres kapasitet og muligheter kommer ikke til å være nok. Kanskje er det nok for noen andre. Kanskje noen andre heller skal være lykkelig med denne personen. 

Endret søndag kl. 20:06 av katties

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du trenger ingen rettferdiggjøring for å gjøre det slutt. Det er nok at du ikke ønsker å være i forholdet.

Samme hva hun driver med, hva hun sier, hva hun mener. Du vil ut av forholdet og du kan bare velge det.

 

Er dette første kjæresten din? 

Anonymkode: 624d7...99e

Jepp, det er min første kjæreste

Anonymkode: 8c89f...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det du skriver her er fullstendig galskap. Du er en voksen person, du trenger ikke tillatelse til å dra i en bursdag, og hun trenger ikke å like gava. Hun bruker dette som et maktmiddel overfor deg, og for at du skal sitte med konstant skyldfølelse.

Hun respekterer ikke deg. Men det virker som om du ikke tar til deg noen av rådene i tråden her.

Anonymkode: a2c14...1f8

Rettelse: autokorrekt på bursdagspresang. Det skulle være burdagsperson*. Hun liker ikke min kvinnelige kollega og venn

Anonymkode: 8c89f...e61

[AnonymBruker]

katties skrev (5 timer siden):

Jeg må bare nevne dette med at hun sitter hjemme og ikke har jobb. Det kan for noen virke som man da er på ferie, men det er ikke helt slik. Man er derimot isolert fra å kunne enkelt måtte interegere med folk. Antakeligvis er høydepunktet til kjæresten din nå im dagen at du kommer hjem. 

Det er også ofte ikke helt enkelt å bare finne på noe bra 8-9 timer om dagen, da alle de andre som man er venn med antakeligvis jobber. Skal man lete etter venner vant de som ikke jobber kan det være demotiverende da man kanske ikke leter etter en langtidsvenn - bare et litt overflatisk vennskap i en liten stund, til man begynner i jobb.

Når man sitter så mye hjemme kan man begynne å få, eller få forverrelse av sosial angst. Det som er dumt er at hun ikke vil bli med deg ut på ting heller. Hvorfor? Er det ikke spennende, eller tør hun ikke? Er det stress når folk spør hva hun driver med, og hun må svare at hun ikke jobber f.eks.? Det er nettopp dette jeg spurte om når jeg lurte på om det var noen god grunn til at hun ville ha deg hjemme, TS.

Er jo usikker. Det er ingen god grunn til at jeg skal være hjemme hele tiden

Anonymkode: 8c89f...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette er også manipulasjon og kontroll, og også gaslighting, fra hennes side.

Men det er nesten så jeg tror du egentlig troller for å skape en lang tråd, for det er tydelig at du ikke tar til deg noe av det jeg og de fleste andre har fortalt deg.

Om du ønsker å leve i et forhold hvor du utsettes for en lang rekke med hersketeknikker og mange typer psykisk vold, inkl. alvorlig psykisk vold... så er det ingen av oss som kan hindre deg i det.

Om du ønsker deg et trygt og godt og kjærlighetsfylt forhold som er basert på respekt, tillit og gjensidig interesse og omsorg - da må du komme deg ut av dette voldelige forholdet du er i nå.

 

Så - hva vil du egentlig?

Kommer du egentlig til å snakke med dine brødre?

Kommer du egentlig til å gå ut av dette voldelige forholdet?

 

Les de mange gode svarene mange i tråden har gitt deg. Og les dem igjen. Du overreagerer IKKE. Tvert om underdriver du så mye at du selv trolig kommer til å forbli i dette destruktive forholdet, slik at du mister deg selv, mister livsgnisten, blir en skygge av deg selv som ikke har noen kontroll over eget liv, hvem du kan være sammen med, du kommer til å sitte isolert i sofaen med henne og spise godteri og se en serie hun vil se. Og du kommer til å ha sex med henne igjen, uten å beskytte deg selv, og så vil du sørge for at dine barn må vokse opp i dette alvorlig psykisk voldelige hjemmet også, med en ustabil, manipulerende og skadelig kontrollerende mor. Dette er fremtiden din og dine barn - som trolig også vil bli traumatiserte og bitre på deg fordi du ikke tok ansvar for å avslutte dette usunne forholdet slik at de må vokse opp full tid i et voldelig hjem. Er det virkelig dette du ønsker for eget liv fremover? Er du virkelig så lite glad i deg selv? Mener du virkelig at du fortjener så lite? Ønsker du å være en far som lar sine barn leve i et voldelig hjem? Igjen, dette er fremtiden din og dine barn, om du fortsetter dette forholdet og får barn med henne.

Du må ta ansvar for eget liv nå! ❤️

Ta til deg svarene du har fått, alle som har svart deg i tråden vil deg vel. Men det hjelper ingenting om du ikke tar ansvar for ditt eget liv og kommer deg ut av dette sterkt destruktive forholdet!

Anonymkode: da2d7...f11

Takk for et godt perspektiv. Jeg lover at dette ikke er trolling. Dette er bare en mann i en kjip og vond situasjon som ikke helt forstår om han blir utsatt for en «slem» person. Jeg skal snakke med familie, men jeg hater å måtte snakke med de om dette. Jeg har alltid satt opp en mur og sagt at alt er bra. Sannheten er at jeg ikke er spesielt lykkelig i forholdet. Det er jo fint og er glad i henne, men det er noe som holder meg tilbake

Anonymkode: 8c89f...e61

[katties]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Er jo usikker. Det er ingen god grunn til at jeg skal være hjemme hele tiden

Anonymkode: 8c89f...e61

Hun må jobbe med seg selv og hun må innse at det er et problem at du skal være alt for henne. Det er også et problem at hun er toksisk, emosjonelt skadelig foe def, manipulerende eller fornekter at det hun driver med er et problem.Uansett om dette er ting hun jobber med, kan det henne hun ikke er rett person for deg. Sett opp en liste over ting du liker og ikke liker ved forholdet og vurder om det er noe som kan jobbes med eller om dere ikke er kompatible. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Rettelse: autokorrekt på bursdagspresang. Det skulle være burdagsperson*. Hun liker ikke min kvinnelige kollega og venn

Anonymkode: 8c89f...e61

Det endrer egentlig ingenting. Du blir fortsatt emosjonelt manipulert. 
 

Anonymkode: a2c14...1f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for et godt perspektiv. Jeg lover at dette ikke er trolling. Dette er bare en mann i en kjip og vond situasjon som ikke helt forstår om han blir utsatt for en «slem» person. Jeg skal snakke med familie, men jeg hater å måtte snakke med de om dette. Jeg har alltid satt opp en mur og sagt at alt er bra. Sannheten er at jeg ikke er spesielt lykkelig i forholdet. Det er jo fint og er glad i henne, men det er noe som holder meg tilbake

Anonymkode: 8c89f...e61

Dessverre er det akkurat slike holdninger som du har fått etter langvarig nedpsyking og kontroll, som muliggjør at slike som henne kan fortsette denne destruktive adferden hvor hun utsetter deg for psykisk vold, isolasjon og kontroll. 

Denne typen nedpsyking har den hensikten/effekten at den som utsettes for det ikke skal vite om det er galt eller hvor galt det den (du) utsettes for faktisk er. Det er meningen at du ikke skal stole på deg selv, at du skal være redd for å gå, være redd for å snakke med andre, være redd for at du overdriver. 

 

Egentlig trenger du ikke gruble på så mye av hva hun gjør og hvordan og hvorfor. Du skriver det selv: 

"Sannheten er at jeg ikke er spesielt lykkelig i forholdet."

Det er i seg selv grunn nok til å gå!

Dere har vært sammen i seks år, som du selv beskriver som turbulente, og at det er blitt ille siste par år.

Det er også mer enn nok grunn i seg selv til å avslutte dette forholdet!

Du har over lang tid blitt utsatt for ulike typer psykisk vold.

Det er alene grunn til at du både kan, bør og må komme deg ut av dette forholdet!

 

Som jeg skrev i et veldig tidlig innlegg i tråden, det er naturlig at du også er glad i henne på en måte. Men som du selv skriver, du har det ikke godt i dette forholdet, og du vet selv at det ikke er riktig at du ikke skal få gjøre noe med din familie eller venner uten at hun blir sur, sint, lei seg, gir deg skyldfølelse og dårlig samvittighet osv. Du kjenner på dette selv, du vet selv.

Du sier du ikke forstår om hun er "slem" eller ikke. Som både jeg og flere andre har sagt før - det spiller ingen rolle om hun er narsissist eller om hun er som hun er pga. hennes psykiske og fysiske helse. Det å være syk gir henne INGEN rett til å være stygg og psykisk voldelig og kontrollere deg!

Og når noen over så lang tid har vært psykisk voldelig mot deg, da spiller det egentlig ingen rolle om hva som er hennes årsak til å gjøre dette mot deg. Du kan ikke endre henne, du kan ikke behandle henne. Og dere to sammen har nå mange år med så usunne forholdsmønster at dere to uansett ikke vil være bra for hverandre fremover, for slike mønster har partnere i slike forhold dessverre en sterkt risiko for å falle tilbake til. Så, en liten periode hvor hun kanskje greier å "ta seg sammen", den vil følges av en lengre periode hvor hun fortsetter som nå. Du blir litt mer skadet for hver dag du bor sammen med en slik person.

Stol på deg selv, stol på det du selv føler. Du vet at hennes forsøk på å kontrollere deg og holde deg borte fra familien din, det er ikke sunt, det er ikke normalt! Du vet at du selv ikke er lykkelig i dette forholdet, at du ikke har det spesielt bra så lenge du er sammen med henne. 

Da vet du hva du må gjøre...

❤️

Anonymkode: da2d7...f11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dessverre er det akkurat slike holdninger som du har fått etter langvarig nedpsyking og kontroll, som muliggjør at slike som henne kan fortsette denne destruktive adferden hvor hun utsetter deg for psykisk vold, isolasjon og kontroll. 

Denne typen nedpsyking har den hensikten/effekten at den som utsettes for det ikke skal vite om det er galt eller hvor galt det den (du) utsettes for faktisk er. Det er meningen at du ikke skal stole på deg selv, at du skal være redd for å gå, være redd for å snakke med andre, være redd for at du overdriver. 

 

Egentlig trenger du ikke gruble på så mye av hva hun gjør og hvordan og hvorfor. Du skriver det selv: 

"Sannheten er at jeg ikke er spesielt lykkelig i forholdet."

Det er i seg selv grunn nok til å gå!

Dere har vært sammen i seks år, som du selv beskriver som turbulente, og at det er blitt ille siste par år.

Det er også mer enn nok grunn i seg selv til å avslutte dette forholdet!

Du har over lang tid blitt utsatt for ulike typer psykisk vold.

Det er alene grunn til at du både kan, bør og må komme deg ut av dette forholdet!

 

Som jeg skrev i et veldig tidlig innlegg i tråden, det er naturlig at du også er glad i henne på en måte. Men som du selv skriver, du har det ikke godt i dette forholdet, og du vet selv at det ikke er riktig at du ikke skal få gjøre noe med din familie eller venner uten at hun blir sur, sint, lei seg, gir deg skyldfølelse og dårlig samvittighet osv. Du kjenner på dette selv, du vet selv.

Du sier du ikke forstår om hun er "slem" eller ikke. Som både jeg og flere andre har sagt før - det spiller ingen rolle om hun er narsissist eller om hun er som hun er pga. hennes psykiske og fysiske helse. Det å være syk gir henne INGEN rett til å være stygg og psykisk voldelig og kontrollere deg!

Og når noen over så lang tid har vært psykisk voldelig mot deg, da spiller det egentlig ingen rolle om hva som er hennes årsak til å gjøre dette mot deg. Du kan ikke endre henne, du kan ikke behandle henne. Og dere to sammen har nå mange år med så usunne forholdsmønster at dere to uansett ikke vil være bra for hverandre fremover, for slike mønster har partnere i slike forhold dessverre en sterkt risiko for å falle tilbake til. Så, en liten periode hvor hun kanskje greier å "ta seg sammen", den vil følges av en lengre periode hvor hun fortsetter som nå. Du blir litt mer skadet for hver dag du bor sammen med en slik person.

Stol på deg selv, stol på det du selv føler. Du vet at hennes forsøk på å kontrollere deg og holde deg borte fra familien din, det er ikke sunt, det er ikke normalt! Du vet at du selv ikke er lykkelig i dette forholdet, at du ikke har det spesielt bra så lenge du er sammen med henne. 

Da vet du hva du må gjøre...

❤️

Anonymkode: da2d7...f11

Tusen takk. Ja jeg vet det innerst inne. Det sitter bare ekstremt langt inne å skulle ta den samtalen. Jeg vet at hun kommer til å bli helt fra seg og tørr ikke tenke på hva hun kan finne på å gjøre. Jeg er veldig lett å pushe rundt og snur fort hvis jeg oppdager ukomfortable situasjoner. Dette gjør at jeg blir som en slags dørmatte

Anonymkode: 8c89f...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det endrer egentlig ingenting. Du blir fortsatt emosjonelt manipulert. 
 

Anonymkode: a2c14...1f8

Men hva om jeg tar feil? Og om de situasjonen jeg nevner ikke egentlig var så ille, at det var meg selv som var problemet?

Anonymkode: 8c89f...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hva om jeg tar feil? Og om de situasjonen jeg nevner ikke egentlig var så ille, at det var meg selv som var problemet?

Anonymkode: 8c89f...e61

Nå får du se til å få av deg skylappene og lese hva du selv skriver, og ikke minst ta til deg svarene du har fått her i tråden. Er ikke mange av svarene du har fått som sier at du er problemet her. 

Og du har ikke ansvar for hva hun kan finne på om du tar på deg voksenbuksene og tar den samtalen med henne. 
 

 

Anonymkode: a2c14...1f8