Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
Kygos skrev (1 time siden):

Nei, bare deler. Hvilken retning etter høringen? Hva tror du vil skje?

At Reddington nå utfordrer selve skyldsspørsmålet, og den elendige og fraværende etterforskningen. Noe som han bare så vidt fikk luftet i forrige rettsak fordi kravet om at rettssaken skulle bli delt i to deler ble avvist. Håper dommeren tar argumentene og hele bevisbildet ordentlig til etterretning.

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Alizee skrev (44 minutter siden):

At Reddington nå utfordrer selve skyldsspørsmålet, og den elendige og fraværende etterforskningen. Noe som han bare så vidt fikk luftet i forrige rettsak fordi kravet om at rettssaken skulle bli delt i to deler ble avvist. Håper dommeren tar argumentene og hele bevisbildet ordentlig til etterretning.

Som i at i eventuell ny rettssak, så må aktoratet føre bevis for at hun faktisk utførte handlingen?

  • Liker 1
Skrevet
Kygos skrev (21 minutter siden):

Som i at i eventuell ny rettssak, så må aktoratet føre bevis for at hun faktisk utførte handlingen?

Ja, det er helt grunnleggende i en straffesak. Hvis det blir en ny rettssak, bør aktoratet føre bevis for hele saken – også at Lindsay faktisk utførte handlingene, og ikke bare legge det til grunn som premiss slik de gjorde i den første rettssaken. Det er jo staten som har bevisbyrden.

  • Liker 1
Skrevet
Alizee skrev (1 minutt siden):

Ja, det er helt grunnleggende i en straffesak. Hvis det blir en ny rettssak, bør aktoratet føre bevis for hele saken – også at Lindsay faktisk utførte handlingene, og ikke bare legge det til grunn som premiss slik de gjorde i den første rettssaken. Det er jo staten som har bevisbyrden.

Ja, helt klart, såfremt ikke forsvaret legger til grunn at det ikke trengs å føre bevis for dette, siden begge parter er enige om at hun faktisk gjorde det, som i den første rettssaken. 

  • Nyttig 1
Skrevet (endret)
Kygos skrev (55 minutter siden):

Ja, helt klart, såfremt ikke forsvaret legger til grunn at det ikke trengs å føre bevis for dette, siden begge parter er enige om at hun faktisk gjorde det, som i den første rettssaken. 

Det betyr ikke nødvendigvis at de og aktoratet var enige om at det var bevist at Lindsay utførte handlingene, men at forsvaret valgte å ikke bestride dette for å kunne konsentrere seg om strafferettslig ansvar da kravet om deling ble avslått. At de i bunn og grunn ikke var enige gjorde vel Reddington klart da han i utgangspunktet krevde at rettssaken skulle deles i to deler.

Kan også forstå at det ikke er lett for forsvaret å føre en slik sak når Lindsay selv ikke kan gi en klar forklaring på hva som skjedde. Det må gjøre det vanskeligere for forsvaret å rekonstruere hendelsesforløpet fra hennes side, hvis det er tilfelle at hun faktisk har lite eller ingen sammenhengende hukommelse fra det som skjedde. Litt som ved en skikkelig blackout etter alkohol, hvor man kun kanskje husker enkelte bruddstykker, men ikke klarer å sette dem sammen til et sammenhengende eller klart hendelsesforløp. Ikke engang bruddstykkene trenger å stemme med virkeligheten. Selvfølgelig ikke samme årsak eller mekanisme, men sammenligningen illustrerer hvor vanskelig det må være å vite hva som faktisk skjedde når man selv ikke har en sammenhengende erindring.

Endret av Alizee
Skrevet
Alizee skrev (49 minutter siden):

Det betyr ikke nødvendigvis at de og aktoratet var enige om at det var bevist at Lindsay utførte handlingene, men at forsvaret valgte å ikke bestride dette for å kunne konsentrere seg om strafferettslig ansvar da kravet om deling ble avslått. At de i bunn og grunn ikke var enige gjorde vel Reddington klart da han i utgangspunktet krevde at rettssaken skulle deles i to deler.

Kan også forstå at det ikke er lett for forsvaret å føre en slik sak når Lindsay selv ikke kan gi en klar forklaring på hva som skjedde. Det må gjøre det vanskeligere for forsvaret å rekonstruere hendelsesforløpet fra hennes side, hvis det er tilfelle at hun faktisk har lite eller ingen sammenhengende hukommelse fra det som skjedde. Litt som ved en skikkelig blackout etter alkohol, hvor man kun kanskje husker enkelte bruddstykker, men ikke klarer å sette dem sammen til et sammenhengende eller klart hendelsesforløp. Ikke engang bruddstykkene trenger å stemme med virkeligheten. Selvfølgelig ikke samme årsak eller mekanisme, men sammenligningen illustrerer hvor vanskelig det må være å vite hva som faktisk skjedde når man selv ikke har en sammenhengende erindring.

Hvorfor ikke heller velge å gå for full frifinnelse, hvis det angivelig ikke finnes bevis? Hvor er logikken?

 

Lindsay har gitt detaljerte beskrivelser av hva som skjedde -forklart for medisinsk personell. 

 

I den virkelige verden, så er det liten tvil hvorvidt hun faktisk drepte barna. 

  • Nyttig 1
Skrevet
Kygos skrev (1 time siden):

Hvorfor ikke heller velge å gå for full frifinnelse, hvis det angivelig ikke finnes bevis? Hvor er logikken?

 

Lindsay har gitt detaljerte beskrivelser av hva som skjedde -forklart for medisinsk personell. 

 

I den virkelige verden, så er det liten tvil hvorvidt hun faktisk drepte barna. 

I den virkelige verden, så er det liten tvil om at hun drepte barna? Kanskje på tide at du også kommer ut i den virkelige verden og faktisk setter deg inn i hva som blir sagt før du kommenterer. Derfor jeg lurte på om du hadde sett høringen den 29/9 som jeg la ut til deg, men du ser igjen selvfølgelig bare deler av det som ikke passer med det du allerede er overbevist om.

Hvis du hadde fått med deg høringen, så hadde du også hørt at hun ble fortalt hva som hadde skjedd da hun kom ut av koma, og at hun ikke hadde hukommelse om det som hadde skjedd. Vitner i retten forklarte også at Lindsay hadde sagt at hukommelsen var "very fuzzy and foggy". Og her driver du fortsatt og påstår at hun detaljert fra egen hukommelse har forklart hva som har skjedd?

Det viktigste nå bør være at alle spørsmålene som Reddington tok opp under høringen faktisk blir undersøkt og besvart, og at det som legges til grunn kan bevises – ikke at man på forhånd bestemmer seg for hva som må ha skjedd.

Han tok opp helt konkrete spørsmål om blant annet tidslinjen, blodspor, DNA og fingeravtrykk, treningsstrikkene, hennes fysiske tilstand, skoene, vindusskjermen og hva hun faktisk husket etter at hun våknet. Han stilte også spørsmål ved om tidslinjen i det hele tatt går opp.

Skrevet
Alizee skrev (3 minutter siden):

I den virkelige verden, så er det liten tvil om at hun drepte barna? Kanskje på tide at du også kommer ut i den virkelige verden og faktisk setter deg inn i hva som blir sagt før du kommenterer. Derfor jeg lurte på om du hadde sett høringen den 29/9 som jeg la ut til deg, men du ser igjen selvfølgelig bare deler av det som ikke passer med det du allerede er overbevist om.

Hvis du hadde fått med deg høringen, så hadde du også hørt at hun ble fortalt hva som hadde skjedd da hun kom ut av koma, og at hun ikke hadde hukommelse om det som hadde skjedd. Vitner i retten forklarte også at Lindsay hadde sagt at hukommelsen var "very fuzzy and foggy". Og her driver du fortsatt og påstår at hun detaljert fra egen hukommelse har forklart hva som har skjedd?

Det viktigste nå bør være at alle spørsmålene som Reddington tok opp under høringen faktisk blir undersøkt og besvart, og at det som legges til grunn kan bevises – ikke at man på forhånd bestemmer seg for hva som må ha skjedd.

Han tok opp helt konkrete spørsmål om blant annet tidslinjen, blodspor, DNA og fingeravtrykk, treningsstrikkene, hennes fysiske tilstand, skoene, vindusskjermen og hva hun faktisk husket etter at hun våknet. Han stilte også spørsmål ved om tidslinjen i det hele tatt går opp.

Lindsay satt ikke i vitneboksen og tilsto. Men hun har selv gitt flere behandlere og rettspsykiatere beskrivelser av at hun drepte barna – i enkelte intervjuer svært detaljert, inkludert rekkefølge, metode, hva hun sa mens hun gjorde det og hva hun gjorde etterpå. Disse forklaringene ble gjengitt for juryen under ed av personene hun hadde fortalt det til.

 

Dette er den objektive sannheten. 

Skrevet
Kygos skrev (3 minutter siden):

Lindsay satt ikke i vitneboksen og tilsto. Men hun har selv gitt flere behandlere og rettspsykiatere beskrivelser av at hun drepte barna – i enkelte intervjuer svært detaljert, inkludert rekkefølge, metode, hva hun sa mens hun gjorde det og hva hun gjorde etterpå. Disse forklaringene ble gjengitt for juryen under ed av personene hun hadde fortalt det til.

 

Dette er den objektive sannheten. 

Jeg bestrider ikke at behandlere og rettspsykiatere har forklart hva Lindsay fortalte dem. Det er dokumentert, og det finnes også beskrivelser som er ganske detaljerte.

Men "hun fortalte dette til behandlere" og "dette er den objektive sannheten om hva som skjedde" er to forskjellige ting.

Det objektive faktumet er at hun har gitt disse forklaringene, og at fagpersonene har gjengitt dem under ed. Det betyr ikke automatisk at innholdet i forklaringene er bevist som en korrekt erindring av hendelsen.

Det er nettopp derfor Reddingtons poeng i høringen er relevant. Han viste til at hun etterpå ble fortalt hva som hadde skjedd og at hun ikke hadde hukommelse om selve hendelsen. Han stilte derfor spørsmål ved hvor opplysningene om hendelsen faktisk kom fra, og ved om det finnes selvstendig bevis som bekrefter at hennes beskrivelser representerer en faktisk hukommelse.

 

Derfor det er helt legitimt å skille mellom "hun har fortalt dette" og "vi vet at dette er det som faktisk skjedde". Det første er dokumentert. Det andre er nettopp det bevisene må fastslå.

Når en persons forklaringer er gitt i en mulig psykotisk tilstand eller i en situasjon med alvorlig forstyrret virkelighetsoppfatning, blir det særlig viktig å skille mellom hva personen har fortalt, og hva som kan bekreftes uavhengig av forklaringen.

Skrevet (endret)
Alizee skrev (17 minutter siden):

Jeg bestrider ikke at behandlere og rettspsykiatere har forklart hva Lindsay fortalte dem. Det er dokumentert, og det finnes også beskrivelser som er ganske detaljerte.

Men "hun fortalte dette til behandlere" og "dette er den objektive sannheten om hva som skjedde" er to forskjellige ting.

Det objektive faktumet er at hun har gitt disse forklaringene, og at fagpersonene har gjengitt dem under ed. Det betyr ikke automatisk at innholdet i forklaringene er bevist som en korrekt erindring av hendelsen.

Det er nettopp derfor Reddingtons poeng i høringen er relevant. Han viste til at hun etterpå ble fortalt hva som hadde skjedd og at hun ikke hadde hukommelse om selve hendelsen. Han stilte derfor spørsmål ved hvor opplysningene om hendelsen faktisk kom fra, og ved om det finnes selvstendig bevis som bekrefter at hennes beskrivelser representerer en faktisk hukommelse.

 

Derfor det er helt legitimt å skille mellom "hun har fortalt dette" og "vi vet at dette er det som faktisk skjedde". Det første er dokumentert. Det andre er nettopp det bevisene må fastslå.

Når en persons forklaringer er gitt i en mulig psykotisk tilstand eller i en situasjon med alvorlig forstyrret virkelighetsoppfatning, blir det særlig viktig å skille mellom hva personen har fortalt, og hva som kan bekreftes uavhengig av forklaringen.

Man kan jo sette sammen alle bitene i puslespillet her og komme til at det må ha vært postmannen som drepte barna. Men da ønsker man virkelig med overlegg å lage en alternativ virkelighet.

I følge jurymedlemmer sine uttalelser, så var ikke de i tvil rundt dette. Og de har fått fremlagt alt. Lurer på hvorfor.

Igrunnen blir det for dumt å bestride dette.

 

Endret av Kygos
Skrevet
Kygos skrev (2 minutter siden):

Man kan jo sette sammen alle bitene i puslespillet her og komme til at det må ha vært postmannen som drepte barna. Men ønsker man virkelig med overlegg å lage en alternativ virkelighet.

I følge jurymedlemmer sine uttalelser, så var ikke de i tvil rundt dette. Og de har fått fremlagt alt. Lurer på hvorfor.

Igrunnen blir det for dumt å bestride dette.

 

En ting lurer jeg på, hvorfor er du egentlig så imot at selve bevisene blir prøvd og vurdert, fremfor at man bare legger hendelsesforløpet til grunn?

Å si at aktoratet må bevise at hun utførte handlingene er ikke det samme som å lage en alternativ virkelighet eller hevde at postmannen gjorde det. Her drar du det langt ut på viddene og setter opp stråmann.

For å få ordentlig bevis på hva som skjedde så skulle saken for det første vært ordentlig etterforsket. Og grunnlaget for en straffesak er som sagt bevis, og bevisbyrden ligger hos staten

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...