Jeg mister min datter

[lillevill]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er fullstendig enig med deg så det kan være at jeg kommuniserte mitt budskap dårlig at det ble misoppfattet 

Anonymkode: d009b...e09

Jeg forstod hva du mente. Du var ganske tydelig hva du mente når du sa det med å lage rom. Det er viktig at voksne regulerer seg selv og ikke lar egne sårede følelser ta helt over impulsivt når et barn har store følelser. Da er jobben vår å lage rom for å finne ut hva barnet eller ubgdommen er sint for. 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ta henne med makt med ut på en hytte og knekk henne mentalt - fjern døren på rommet, hva faen er det jeg leser. Sinnsyke forslag! Virkelig.

Anonymkode: a6c33...f4d

Ja dette var sprøtt å lese..

[AnonymBruker]

Villa20000 skrev (2 timer siden):

Jo jeg er klar over det. Når jeg sier god venn så mener jeg det på en slik måte som jeg regner med de aller fleste fedre er med sine barn. Vi spiller spill, leker i bassenget, går på turer.

Problemet er at det er vanskelig å finne en god måte å reagere på som hun responderer på.

 

En del av å være forelder er å innse at barna vokser opp og at de trenger å bli møtt av deg som på ulike måter gjennom oppveksten. Du kan ikke forvente at hun skal oppføre seg likt eller at dere skal tilbringe tid sammen på samme måte som da hun var mindre. 

Hun er 11 år og du er voksen. Du kan heller ikke forvente at hun skal regulere følelsene sine og svare deg på en adekvat måte når det ikke høres ut som du klarer det selv. Les deg opp om barns utvikling og hvordan man kan møte tenåringer - og særlig jenter på en god måte. 

Anonymkode: c4235...9d0

[AnonymBruker]

Villa20000 skrev (2 timer siden):

Jo jeg er klar over det. Når jeg sier god venn så mener jeg det på en slik måte som jeg regner med de aller fleste fedre er med sine barn. Vi spiller spill, leker i bassenget, går på turer.

Dessverre så har det også begrenset seg over tid da jobben har tatt mye tid.

Vi sitter ikke akkurat å deler en øl og snakker om jakt og fiske. 

Hva er det folk misforstår med det å være en god venn med sine barn?

Vi har hatt ganske klare regler hjemme uansett. 

 

Problemet er at det er vanskelig å finne en god måte å reagere på som hun responderer på.

 

De fleste foreldre skiller på å være forelder - uansett hvor nært og godt forhold de har til barna sine og hvor mye gøy de har sammen - og vennskap. Det er to helt forskjellige relasjoner, og barn trenger foreldre som fyller den voksne, ansvarlige foreldrerollen, ikke voksne som vip være venner. Det virker som om du tror venn er en hedersbetegnelse som henger høyere enn forelder og en forutsetning for å gjøre hyggelige ting sammen?

Spill og bassenglek er typiske ting barn vokser fra å gjøre med foreldrene sine når de blir eldre. Igjen føles det som om noe av utfordringen din er at du ikke takler at hun blir eldre og utvikler seg, og det kan bidra til å gjøre en vanskelig situasjon verre. Hun er like mye datteren din delv om hun ikke vil gjøre de samme tingene med deg lenger.

Anonymkode: 028e8...4e3

[AnonymBruker]

Har hun blitt utsatt for noe i livet? Et overgrep? Uvennskap? Mobbing?

Anonymkode: 70e1a...3c5

[AnonymBruker]

Villa20000 skrev (18 timer siden):

Jeg er selfølgelig nysgjerrig.  Jeg skjønner jo ingenting og må finne ut hva som skjer men hvordan? Jeg har spurt og prøvd med å invitere på det ene eller andre men får beskjed om å gå og da blir heg jo forbannet når noen er så uforskammet og frekk

Du synes hun er uforskammet og frekk fordi hun hun setter grenser og sier nei. 

Det er ikke uforskammet og frekk å si nei. Det er din datters rett.

Jeg merker du fokuserer veldig på deg selv også. Hvor ille dette er for deg. Når din datter tydeligvis lider over noe.

Anonymkode: 70e1a...3c5

[AnonymBruker]

Du er deprimert, du tar dette tungt, du blir forbannet… Og så lurer du hvorfor ungen er som hun er. 

Anonymkode: b52df...963

[Lønnesirup01]

Din datter har kommet tidlig i puberteten. Derfor er nok dette kommet veldig brått på. En 10-åring er jo i høyeste grad et barn, og du har nå en hormonell 11-åring, og det kan virke som det har skjedd over natten.

Jeg stusser litt over noen ting du skriver. Hun fikk første menstruasjon for en måned siden, men "har vært sånn lenge". Det er klart at de hormonelle endringene begynner lenge før menstruasjonen er et faktum. Du stiller også spørsmålstegn ved hvorvidt hormonforandringer kan gjøre en sint. Virkelig? Du har noen tøffe år i møte med både henne og lillesøster. Og din kone som forøvrig skal gjennom overgangsalderen hun også. Jeg tror du må sette deg ned og lese deg litt opp.

Jeg har en mann med særkullsbarn (tenåringsdatter) som slet med litt av det samme for noen år siden. Han var sent ute med å oppfatte at hun var i gang med puberteten, og da (som nå) klarte han rett og slett ikke å la henne være. Jeg sympatiserte faktisk litt med henne i denne perioden, fordi jeg sliter med de samme tingene med mannen min. Han er ekstrovert, pratsom, selskapssyk og en type som skal rundt og passe på at "alle har det bra". Han skulle stadig bort å banke på, jeg hørte hun skrek til ham tilbake. Han insisterte på at de alltid har hatt "et spesielt bånd", og klarte ikke helt å se at dette vennskapet var satt på pause.

En forelder vil ikke være venner med barnet sitt hele deres oppvekst, og vil uansett ikke være barnets venn slik barnet ønsker venner. Hun verdsetter sine jevnaldrende mer enn sine foreldre nå, og slik skal det også være. 

Jeg ville rett og slett latt henne være, og så forsøkt å snakke med henne i fredstid, når humøret er ok. Det vil gå opp og ned. Da ville jeg forøvrig informert om at ferien skjer uansett, men at du gjerne vil snakke med henne om hvordan dere kan tilpasse dere hverandre best mulig, og gi hverandre nok alburom.

[AnonymBruker]

lillevill skrev (1 time siden):

Jeg forstod hva du mente. Du var ganske tydelig hva du mente når du sa det med å lage rom. Det er viktig at voksne regulerer seg selv og ikke lar egne sårede følelser ta helt over impulsivt når et barn har store følelser. Da er jobben vår å lage rom for å finne ut hva barnet eller ubgdommen er sint for. 

Da tror jeg du blander meg med en annen

Anonymkode: d009b...e09

[AnonymBruker]

Villa20000 skrev (20 timer siden):

Det finnes ikke noe mer å ta fra henne.  Hun har ikke hatt nett på en uke nå. Hun vil ikke dusje så det går helt fint å være uten hygieneprodukter. Hun spiser lite og ingenting så jeg har ikke noe å begrense der.

Så, hva mer skal vi gjøre?

 

 

Tenker du trenger et foreldrekurs, måten du skriver på er så merkelig...

Anonymkode: c7f96...22c

[AnonymBruker]

Villa20000 skrev (20 timer siden):

Jeg er lei meg for at datteren min hater meg. Vi var skikkelige gode venner. Vi var sammen om alt og nå er det helt snudd på hodet.

Jeg prøver å få litt tips til hva det kan skyldes at hun har nå snudd så totalt. 

Jeg får litt tips her da men synes det er utrolig frustrerende 

Du kan vel ikke forvente å være sammen om alt og gode venner i pubertet? Var du så close med foreldrene dine i den alderen? Jeg tror knapt jeg var ute fra rommet med mindre jeg måtte, vi spiste middag sammen og var på hytta sammen, men det var bøker spill og venner som tok all tid i denne alderen, litt av poenget i puberteten er jo å rive seg løs og finne seg selv, så det er jo helt naturlig. Jeg skjønner at det må være sårt da, men tror du ikke hun trekker seg mer unna når hun merker at du ikke godtar at hun ikke er den lille jenta di lengre?

Anonymkode: 10d11...1e7

[KaraThrace]

Villa20000 skrev (21 timer siden):

Nei. Jeg kryper ikke. Jeg blir skikkelig sårer hver gang hun slenger dritt og da blir jeg forbannet. 

...Og hun bryr seg akkurat like lite om vi er glade, triste, sinte, sure eller hva det er.  Hun bryr seg ikke

Jeg tror egentlig at her må du/dere jobbe med dere selv. Retorikken din forteller meg at dere ikke helt har kål på dette. «Slenger dritt og da blir jeg forbannet». Hun er 11 år. Hele tilværelsen hennes består i å teste grenser, det er kun sånn hun kan utvide sin horisont og vite at hun likevel er trygg. Jeg leser det som at hun er blitt utrygg på deg/dere og det rokker ved hennes tilværelse. Hun må heller få vite at det er ikke HUN som styrer dine følelser. Hun er ikke ansvarlig for dere. Dere må rett og slett la være å la henne påvirke dere i det hele tatt. Vær snill og grei med henne som en basis følelse, og sett grenser når hun ikke oppfører seg greit.

«Jeg liker ikke å bli kalt x, y eller z. Jeg er her for deg om du vil prate. Det er ingenting du kan si som får meg til å elske deg mindre på noe vis, men jeg velger å ikke høre på deg når du sier sånt.»

Du/ dere må grensesette samtidig som at dere viser at kjærligheten dere har for henne er helt uforpliktende og uendelig. 

[AnonymBruker]

Lønnesirup01 skrev (2 timer siden):

Din datter har kommet tidlig i puberteten. 

Jeg tenker det kunne vært lurt å tenke litt på hvordan dette er for datteren. Jeg fikk mensen i 5. klasse og var ikke forberedt på alt av følelser i ulike retninger som fulgte med puberteten. 

Og man er ikke venn med barna sine selv om man gjør aktiviteter sammen. Jeg gjør aktiviteter og passer barna til nære venner. Jeg er ikke venn med barna av den grunn. Jeg er den voksne som de forholder seg til når vi er sammen. 

Anonymkode: c4235...9d0

[AnonymBruker]

Villa20000 skrev (20 timer siden):

Jeg er lei meg for at datteren min hater meg. Vi var skikkelige gode venner. Vi var sammen om alt og nå er det helt snudd på hodet.

Jeg prøver å få litt tips til hva det kan skyldes at hun har nå snudd så totalt. 

Jeg får litt tips her da men synes det er utrolig frustrerende 

Du høres umoden ut. At du ikke klarer sette deg inn i ting fra hennes perspektiv. Søk hjelp til deg selv , sier jeg! Hva er det du ikke forstår? Treg i hodet?

Anonymkode: e2b15...e15

[AnonymBruker]

Dynamikken mellom dere høres voldsomt slitsomt ut for en ung jente. Hun trenger ikke en pappa som er bestevenn. Og hun skal ikke bære dine følelser av å være såret, lei deg, frustrert osv. Hun har nok med sine egne følelser nå og jeg tror ikke hun ser på deg som en trygg pappa hun kan snakke med. 

Plassér følelsene der de hører hjemme; hos deg selv. Du er den voksne og må tåle at hun løsriver seg og at hun sier sårende ting. Du må si til henne at du forstår at ting er vanskelig med å gå mot tenårene og puberteten og at hun skal få rom til å vokse og at du er der for henne når hun ønsker det. Og så trekke deg tilbake, ikke mase, ikke spørre om hun er klar for å komme og prate etc. Bare si at "jeg er her for deg når du ønsker å prate" - ikke spør om hun vil prate, bare vær der. 

Og som en annen sa her: Hold deg unna rommet hennes. La henne få ha rommet sitt som sitt eget trygge sted å trekke seg tilbake alene. 

Anonymkode: 141c2...713

[AnonymBruker]

V

Anonymkode: a5b1e...0ce

[Villa20000]

Dette her sporer helt av.

Jeg tar en prat med lærer og så tar vi det videre derfra. Takker for gode tips fra dem som tok det seriøst.

Jeg logger ut av debatten nå.

[lillevill]

Villa20000 skrev (22 timer siden):

Nei. Jeg kryper ikke. Jeg blir skikkelig sårer hver gang hun slenger dritt og da blir jeg forbannet. 

...Og hun bryr seg akkurat like lite om vi er glade, triste, sinte, sure eller hva det er.  Hun bryr seg ikke

Hun er 11 år. Det er ikke hennes jobb å håndtere dine følelser med silkehansker. Du er den voksne. Du må regulere deg når du er sur gretten og såret. Det er du som må være et godt forbilde. Du skal lære henne med eksempel hvordan man regulerer seg, hvordan man spiser sunt, hvordan man sier unnskyld, hvprdan man fikser relajoner etter en krangel. Hun kan ikke lære dette uten at du viser henne som et eksempel. 

[AnonymBruker]

Burde også vurdere hvor mye ultraprosessert mat hun spiser. 

https://www.forskning.no/barn-mat-og-helse-partner/barn-som-spiser-usunn-snacks-er-mer-urolige-vi-er-nodt-til-a-snakke-mer-om-det-sier-professor/2669962?fbclid=PAb21jcASHvt9leHRuA2FlbQIxMQBzcnRjBmFwcF9pZA81NjcwNjczNDMzNTI0MjcAAaf5EZXO9Ew6IaTpzScayEimW4QDd8XrKGH3BffL3HKfBUTzOFtMlSbH9yrf8A_aem_nxu47vv6hjRUUg7KiAvIWg

Skjerm, sosiale medier, UP-mat og dårlig tilknytning er årsaken til 99% av problemene hos barn og unge. 

Anonymkode: 92b1d...0eb

[lillevill]

Villa20000 skrev (6 minutter siden):

Dette her sporer helt av.

Jeg tar en prat med lærer og så tar vi det videre derfra. Takker for gode tips fra dem som tok det seriøst.

Jeg logger ut av debatten nå.

Jaja lykke til. jeg merker at du synes det er vanskelig å regulere deg og desverre må alle voksne kunne det om de har barn. Vi kan ikke forvente at barna lærer det selv.