Jeg mister min datter

[AprilLudgate]

Villa20000 skrev (19 minutter siden):

Faktisk så fikk hun den for ca 1 måned siden! Men dette begynte lenge før det. Men blir man frekk og ufyselig av hormoner?

Det kan påvirke mye ja.

Om man i tillegg har PMDD går man ofte 2 uker med dyp depresjon og selvmordstanker.

Disse tiltandene er mer syklusbasert (verst mllom eggløsning og mens). 

[Gratis]

Villa20000 skrev (10 minutter siden):

Jeg er nok ikke verdens beste pappa, men hva er det du mener med å være voksen? Hvordan håndterer en voksen dette?

Det er ganske menneskelig vil jeg påstå å bli frustrert. Hjelper det? Neppe men man kan liksom ikke bare ta imot dritt fra dem man elsker over alt uten at det går inn på enn

Det er helt normalt å bli frustrert og såret, kan godt kjenne meg igjen. Sinne kan også ligge rett under å koke, rett og slett fordi du føler deg urettferdig behandlet, som er en grusom følelse. 

[AnonymBruker]

Hun og dere trenger hjelp. Det er mange man kan ta kontakt med. Du kan starte med f.eks. helsesykepleier. Han eller hun har god oversikt over ulike tilbud i kommunen og kan henvise videre dersom det er aktuelt. Dette er ofte en svært god plass å starte. Barnevernstjenesten kan også komme inn å veilede dersom ønskelig. 

Jeg håper virkelig ikke dere lar ferien gå i dass. Dette er ikke noe hun bestemmer eller skal få lov til å ødelegge for resten av gjengen, spesielt ikke for søsteren. Har dere evt. mulighet til å sende henne til besteforeldre? Få noen til å komme til dere? 

Anonymkode: 18a6d...5bf

[AnonymBruker]

Villa20000 skrev (12 minutter siden):

Jeg er nok ikke verdens beste pappa, men hva er det du mener med å være voksen? Hvordan håndterer en voksen dette?

Det er ganske menneskelig vil jeg påstå å bli frustrert. Hjelper det? Neppe men man kan liksom ikke bare ta imot dritt fra dem man elsker over alt uten at det går inn på enn

En voksen er trygg og stabil og signaliserer at de elsker barnet uansett. Du framstiller det som at du mistet henne og at hun ikke lenger er vennen din fordi hun endrer seg - hva tror du det gjør med henne om hun fanger opp det?

Å ta imot dritt er faktisk en del av arbeidsbeskrivelsen for en forelder... At det går inn på deg er naturlig og forståelig, men å ta det ut på henne er svært lite konstruktivt. Dere er ikke likeverdige parter i dette.

Anonymkode: 028e8...4e3

[~white lady~]

Gratis skrev (1 minutt siden):

Det er helt normalt å bli frustrert og såret, kan godt kjenne meg igjen. Sinne kan også ligge rett under å koke, rett og slett fordi du føler deg urettferdig behandlet, som er en grusom følelse. 

Det er normalt å kjenne på både sinne og fortvilelse og sårhet, men man må også være moden og regulert nok til å legge dette til side når barnet strever. 

Om foreldrene reagerer med sinne og straffer barnet på ulike måter, så vil det nesten garantert gjøre alt verre. 

Om man synes dette er utfordrende, så kan man søke hjelp. Det finnes kommunale lavterskel tilbud som er gratis, eller man kan søke hjelp privat, det vil jo koste litt men kan være vel verdt det. 

Alternativt kan man høre på podcaster, lese bøker eller artikler eller søke råd hos andre foreldre. Eller lærer. Eller helsesykepleier. Mulighetene er mange.

Man har da et foreldreansvar, og det innebærer å hjelpe barnet til riktig hjelp i f.eks situasjoner som beskrevet av trådstarter.

[AnonymBruker]

Har hiun gått ned i vekt/er veldig tynn? Isolerer hun seg også fra venner?

Det kan være lurt å ta kontakt med BUP, spesielt om det er grunner til å mistenke anorexi. Det er en av de farligste psykiske sykdommene og her må man handle raskt om man mistenker det. 

Og hvordan man som voksen takler det? Man står i det. Man skjønner at det ikke handler om en selv, at utbruddene ikke er personlige. Man sier man er glad i deg og at man ikke blir sint, såret eller lei når det står på som verst. 

Anonymkode: 0e05a...d5d

[AnonymBruker]

Villa20000 skrev (1 time siden):

Jeg lover at vi ikke maser. Vi lar henne være alene, holder det stille og rolig men hun får ikke være frekk eller være stygg med søsteren. Da får hun beskjed.

Men det er forbannet fortvilende allikevel.  Om 2 uker skal vi på tur og det må vi nå sannsynligvis kansellere. 20 tusen kroner i dass. Fordi hun ikke vil.

Hun styrer nå hele familien og er bare frekk og fæl og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

Du kan ikke la henne styre det kan gå så mye lenger enn der du er i dag.

Har erfaring ja. 

Vil ikke for mye innpå vår situasjon men har fått god hjelp av  bup, bupa og bv.

Ble diagnose her og så ille at hun ikke kan bo hjemme. Og har nesten ikke kontakt. 

Så søk hjelp nå også til deg selv. Psykisk helseteam i kommunen lav terskel de kan veilede også trenger ikke henvisning. 

Og barnevernet får ikke rost de nok.

Få hjelp nå du vil ikke i min situasjon!

Anonymkode: b0065...791

[AnonymBruker]

Villa20000 skrev (1 time siden):

Jeg lover at vi ikke maser. Vi lar henne være alene, holder det stille og rolig men hun får ikke være frekk eller være stygg med søsteren. Da får hun beskjed.

Men det er forbannet fortvilende allikevel.  Om 2 uker skal vi på tur og det må vi nå sannsynligvis kansellere. 20 tusen kroner i dass. Fordi hun ikke vil.

Hun styrer nå hele familien og er bare frekk og fæl og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

Hvorfor må dere avlyse tur? Det er du som er voksen! Et barn skal ikke få diktere sånn. Det beste du kan gjøre nå er å late som det ikke påvirker deg at hun ikke bryr seg. Hun skal ikke oppføre seg ufint, men utover det så overser du, oppfører deg som vanlig og later som om du er helt uaffisert. Det er det beste.
 

Sånt emosjonelt drama fra din side gjør bare ting værre. Bare la hun være i fred og stol på at alt du har gjort frem til nå er solid nok til å holde ut denne fasen. Hun er ekstremt glad i (og avhengig av) foreldrene sine enda. Hun vil bare ikke innrømme det.   Plutselig er hun tilbake, hold ut

Anonymkode: 055c4...8a8

[Villa20000]

3 minutter siden, ~white lady~ said:

Det er normalt å kjenne på både sinne og fortvilelse og sårhet, men man må også være moden og regulert nok til å legge dette til side når barnet strever. 

Om foreldrene reagerer med sinne og straffer barnet på ulike måter, så vil det nesten garantert gjøre alt verre. 

Om man synes dette er utfordrende, så kan man søke hjelp. Det finnes kommunale lavterskel tilbud som er gratis, eller man kan søke hjelp privat, det vil jo koste litt men kan være vel verdt det. 

Alternativt kan man høre på podcaster, lese bøker eller artikler eller søke råd hos andre foreldre. Eller lærer. Eller helsesykepleier. Mulighetene er mange.

Man har da et foreldreansvar, og det innebærer å hjelpe barnet til riktig hjelp i f.eks situasjoner som beskrevet av trådstarter.

Jeg er enig i det du skriver men jeg vil påstå at det er mye enklere sagt enn gjort. Jeg har selv sagt de samme ordene selv til andre. Man forstår liksom ikke hva det gjør med en far når datteren endrer adferd så ettertykkelig. 

Her en dag så kom lillesøster bort til henne med noe hun hadde laget av papir, smilende og glad. 

Storesøster tok det fra henne, ødelagt det og kastet det i søpla med er smil mens lillesøster hylgrine.

 

[Villa20000]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor må dere avlyse tur? Det er du som er voksen! Et barn skal ikke få diktere sånn. Det beste du kan gjøre nå er å late som det ikke påvirker deg at hun ikke bryr seg. Hun skal ikke oppføre seg ufint, men utover det så overser du, oppfører deg som vanlig og later som om du er helt uaffisert. Det er det beste.
 

Sånt emosjonelt drama fra din side gjør bare ting værre. Bare la hun være i fred og stol på at alt du har gjort frem til nå er solid nok til å holde ut denne fasen. Hun er ekstremt glad i (og avhengig av) foreldrene sine enda. Hun vil bare ikke innrømme det.   Plutselig er hun tilbake, hold ut

Anonymkode: 055c4...8a8

For å være helt tydelig så er det nesten null drama her hjemme. De følelsene jeg har er det jeg og dere som vet om. Ikke datteren min eller kona.  Jeg er rolig og bestemt. 

Men jeg blir irritert når noen behandler meg skikkelig frekt. Da får dem beskjed om at det ikke er akseptabelt.

Det er ikke slik at jeg driver et sirkus her hjemme med hyling og skrik hver dag.

 

[AnonymBruker]

Er du og mor gift? Er hun likedan mot dere begge?

Anonymkode: 30315...9d3

[Villa20000]

1 hour ago, Trolltunge said:

Her kjenner vi oss så inderlig godt igjen begge to, og dette har unektelig vært sårt mange ganger opp gjennom årene (med lysglimt mellom). 

Fra 11 år ja (begynte faktisk litt å 9- årsalder mot far) og nå når hun er 21 år er det nesten over. 

Mitt råd er å akseptere, og samtidig vise at de stundene hun vil dele med dere er dere utrolig glade for. 

Godta likevel ikke direkte dårlig oppførsel. Slå ned på stygt språk og slem oppførsel, samt å ikke gjøre plikter/respektere grenser, men å anklage henne for å ha endret seg, og for at det er sårt at hun velger dere bort er bare nedbrytende, for hun HAR endret seg, og hun VIL velge dere bort. Trenger det. 

Så hold døra og hjertet åpent, og stå det ut. Det går over! 😅

Og om dere klarer å gjøre det enkelt for henne å velge dere OGSÅ, for dere aksepterer det motsatte og ikke lager så stor sak av det, så må dere altså ikke vente i 10 år. Hun vil nok "være seg selv" innimellom også. Belag dere likevel på minst 10 år hvor dette er til og fra. Muligens ikke helt borte før frontallappen er ferdig utviklet. 25 altså. 😆

Folk som sier at jenter modner fortere enn gutter har neppe hatt både gutter og jenter. 😅

Skrekk og gru....det hørtes jo ikke så betryggende ut.

 

 

[Villa20000]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Er du og mor gift? Er hun likedan mot dere begge?

Anonymkode: 30315...9d3

Vi er lykkelig gift ja. Null drama i heimen.

Hun er noe mildere mot kona, men hun er nok flinkere å svelge frekke kommentarer og gi etter for henne. 

[AnonymBruker]

Villa20000 skrev (Akkurat nå):

Vi er lykkelig gift ja. Null drama i heimen.

Hun er noe mildere mot kona, men hun er nok flinkere å svelge frekke kommentarer og gi etter for henne. 

Det må kanskje du også bli da. Det må jo så klart være grenser for hvordan hun kan oppføre seg, men du må øve deg på å ikke la det gå sånn inn på deg. Hun har det helt sikkert veldig vanskelig for tiden, og hun tar det ut på dere, fordi dere er hennes trygge base. Om du fortsetter å straffe henne kommer hun bare til å lukke seg mer. Du må tåle det, og forstå at det egentlig ikke handler om deg i det hele tatt, men om henne.

Anonymkode: 123a5...ada

[Lønnesirup01]

Villa20000 skrev (1 minutt siden):

Vi er lykkelig gift ja. Null drama i heimen.

Hun er noe mildere mot kona, men hun er nok flinkere å svelge frekke kommentarer og gi etter for henne. 

Jeg fikk først inntrykk av at datteren din var ustabil og utagerende. Men nå leste jeg innlegget igjen. Hun fremstår jo først og fremst kald og avvisende? 

Svarer hun dere direkte frekt (banner og bruker nedlatende ord)? Skriker og hyler hun hjemme? Nekter hun å spise? 

Eller er hun mest interessert i å være alene? Kommer hun bort og plager dere med ting eller er det dere som alltid kommer til henne?

[AnonymBruker]

Virker som jenta de har det veldig vanskelig og ser på dere som fiender ! Dere må få hjelp til å bryte gjennom før det utvikler seg til en sint instujente. Forklar at dere alltid er der for henne samme hvor sint hun er . Men kan også være lurt å se om hun har en diagnose. Eller treng hjelp med noe. Har hun en tante eller noe hun liker og kan åpne seg til ? 

Anonymkode: a90a0...770

[AnonymBruker]

Villa20000 skrev (21 minutter siden):

Her en dag så kom lillesøster bort til henne med noe hun hadde laget av papir, smilende og glad. 

Storesøster tok det fra henne, ødelagt det og kastet det i søpla med er smil mens lillesøster hylgrine.

Dette er jo helt forferdelig!! Hvordan reagerte dere da dette skjedde? Hvilke konsekvenser fikk det for storesøster? 

Anonymkode: d0f97...7ce

[AnonymBruker]

Jeg får lyst til i å spørre deg.. tror du hun oppfører seg slik fordi hun «er sånn», eller tror du at noe har skjedd…? 
Er hun sjalu? Sint for noe?

 

Anonymkode: cc571...f3f

[AnonymBruker]

Hvis dere bor i en by med "-hjelpa"-tilbud (Oslohjelpa, Stangehjelpa, Trondheimshjelpa osv.), anbefaler jeg å ta kontakt med dem for litt rådgivning!

https://www.hjelpsomhjelper.no/

Anonymkode: 50399...cec

[AnonymBruker]

Villa20000 skrev (1 time siden):

Faktisk så fikk hun den for ca 1 måned siden! Men dette begynte lenge før det. Men blir man frekk og ufyselig av hormoner?

Er du seriøs? 

Villa20000 skrev (1 time siden):

Jeg er lei meg for at datteren min hater meg. Vi var skikkelige gode venner. Vi var sammen om alt og nå er det helt snudd på hodet.

Du er hennes far. Ikke hennes venn. Det hun trenger er en trygg voksen person som klarer å håndtere at datteren hans ikke er pappas lille jente lenger. Du kan ikke forvente at hun skal komme til deg  når noe er vanskelig hvis dette er måten du reagerer på. 

Anonymkode: c4235...9d0