Jeg mister min datter

[Villa20000]

4 minutter siden, ~white lady~ said:

Okay, nå vipper det over fra "dårlig oppførsel" til bekymring. 

Jeg anbefaler sterkt at dere kontakter barneverntjenesten og ber om hjelp. Dette høres alvorlig ut.

Til info så jobber jeg i tjenesten, som familieveileder. Så dette skriver jeg med et faglig blikk, basert på det du har delt her.

Ok. Det høres ikke så dumt ut.

Jeg ønsker å ta en prat med skolen først nå og så tar vi det derfra

[Villa20000]

1 minutt siden, Memorangen said:

Har hun fått mensen? Det kan være hormoner. PMS/PMDD? 

Faktisk så fikk hun den for ca 1 måned siden! Men dette begynte lenge før det. Men blir man frekk og ufyselig av hormoner?

[Villa20000]

17 minutter siden, ~white lady~ said:

Nei du skal absolutt og på ingen måte legge en finger på jenta. Det er for øvrig forbudt ved lov i Norge, som en påminnelse til dere her som oppfordrer til fysisk avstraffelse. 

Slutt med det!

Nei skal selfølgelig ikke det. Jeg blir bare litt oppgitt når folk sier jeg må sette grenser som om det ikke er prøvd...

[Villa20000]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva driver hun med når hun sitter på rommet?

Anonymkode: 30315...9d3

Leser, pusler med ting og tang til langt på natt

[AnonymBruker]

Mem du, en ting - slutt å si at du har mistet datteren din, for det har du ikke selv om hun ikke er pappas snille lille pike lenger (og dere er far og datter, ikke venner). Tvert imot har du en datter som sannsynligvis egentlig trenger deg mer enn før, og hun trenger at du er voksen og tar det ansvaret. Overlat drama-faktene og store følelsesutbruddene til husets vandrende hormonbombe, det er hennes spesialområde...

Anonymkode: 028e8...4e3

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (6 minutter siden):

Nei vet du hva Lorieen, her er jeg uenig med deg. 

Dette er ikke noe å stå i. Familien trenger hjelp.

Det er spesielt alvorlig at jenta nesten ikke spiser, ikke bryr seg om hygienen, ikke bryr seg om mobil og nettbrett er inndratt/sperret og hater skolen intenst. 

Dette skal man ikke stå i. 

Søk hjelp!

Helt enig , gode råd fra deg og skummelt med voksne som mener man skal straffe mer og stå i det 

Anonymkode: cee91...93a

[AnonymBruker]

Du trenger hjelp, ikke dattera. Hva mener du egentlig med at du har mistet en venn og blir deprimert? Det er ikke normalt av en forelder å reagere slik. Men igjen: her er du problemet. Få hjelp med dine egne greier først

Anonymkode: e2b15...e15

[Villa20000]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Mem du, en ting - slutt å si at du har mistet datteren din, for det har du ikke selv om hun ikke er pappas snille lille pike lenger (og dere er far og datter, ikke venner). Tvert imot har du en datter som sannsynligvis egentlig trenger deg mer enn før, og hun trenger at du er voksen og tar det ansvaret. Overlat drama-faktene og store følelsesutbruddene til husets vandrende hormonbombe, det er hennes spesialområde...

Anonymkode: 028e8...4e3

Jeg er nok ikke verdens beste pappa, men hva er det du mener med å være voksen? Hvordan håndterer en voksen dette?

Det er ganske menneskelig vil jeg påstå å bli frustrert. Hjelper det? Neppe men man kan liksom ikke bare ta imot dritt fra dem man elsker over alt uten at det går inn på enn

[AnonymBruker]

Har hun nære venner? Hvordan gjør hun det på skolen?

Anonymkode: 30315...9d3

[~white lady~]

Villa20000 skrev (4 minutter siden):

Ok. Det høres ikke så dumt ut.

Jeg ønsker å ta en prat med skolen først nå og så tar vi det derfra

Veldig bra.

Dere kan finne kontaktinfo til barneverntjenesten på kommunens nettsider. Det letteste er kanskje bare å ta en telefon. Men vær tydelig på alvoret i dette, og trekk spesielt frem det jeg reagert på her i tråden. Si at dere står fast og trenger hjelp ut av situasjonen. 

Det kan faktisk godt hende at hun er deprimert. Det kan vise seg på denne måten. Jeg ønsker ikke å skremme dere, men det har vært tilfeller av selvmord blant barn også i så ung alder. Dessverre. 

Jeg ville også kontaktet helsesykepleier på skolen allerede på mandag, og bedt om en konkret samtale om hvordan hun har det på skolen både sosialt og emosjonelt.  Hun kan eventuelt sende inn en bekymringsmelding, om dere blir enige om det i stedet for eller i tillegg til telefonen du skal ta. 

Og så handler jo dette om hjelp til dere som familie fordi dere høres ut som dere står i en ganske fastlåst situasjon. 

[Gratis]

Trolltunge skrev (30 minutter siden):

Her kjenner vi oss så inderlig godt igjen begge to, og dette har unektelig vært sårt mange ganger opp gjennom årene (med lysglimt mellom). 

Fra 11 år ja (begynte faktisk litt å 9- årsalder mot far) og nå når hun er 21 år er det nesten over. 

Mitt råd er å akseptere, og samtidig vise at de stundene hun vil dele med dere er dere utrolig glade for. 

Godta likevel ikke direkte dårlig oppførsel. Slå ned på stygt språk og slem oppførsel, samt å ikke gjøre plikter/respektere grenser, men å anklage henne for å ha endret seg, og for at det er sårt at hun velger dere bort er bare nedbrytende, for hun HAR endret seg, og hun VIL velge dere bort. Trenger det. 

Så hold døra og hjertet åpent, og stå det ut. Det går over! 😅

Og om dere klarer å gjøre det enkelt for henne å velge dere OGSÅ, for dere aksepterer det motsatte og ikke lager så stor sak av det, så må dere altså ikke vente i 10 år. Hun vil nok "være seg selv" innimellom også. Belag dere likevel på minst 10 år hvor dette er til og fra. Muligens ikke helt borte før frontallappen er ferdig utviklet. 25 altså. 😆

Folk som sier at jenter modner fortere enn gutter har neppe hatt både gutter og jenter. 😅

Det kan jeg skrive under på, sønn min var og er det roligste menneske jeg vet om. Jentene er selvsagt fantastiske de også, men fra ca 12 - 18 år, herregud å mye greier. Ikke den frekkheten som TS sliter med, men gud hjelpe meg hvor upopulær pappa jeg ble omtrent over natta. Alt det med sosiale medier og "jentekonflikter" kan i tillegg være vanskelig å stå i.

[Villa20000]

Just now, AnonymBruker said:

Du trenger hjelp, ikke dattera. Hva mener du egentlig med at du har mistet en venn og blir deprimert? Det er ikke normalt av en forelder å reagere slik. Men igjen: her er du problemet. Få hjelp med dine egne greier først

Anonymkode: e2b15...e15

Jeg er lei meg for at datteren min hater meg. Vi var skikkelige gode venner. Vi var sammen om alt og nå er det helt snudd på hodet.

Jeg prøver å få litt tips til hva det kan skyldes at hun har nå snudd så totalt. 

Jeg får litt tips her da men synes det er utrolig frustrerende 

[Villa20000]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Har hun nære venner? Hvordan gjør hun det på skolen?

Anonymkode: 30315...9d3

Skolen liker hun ikke men hun har noen gode venner 

[Villa20000]

2 minutter siden, ~white lady~ said:

Veldig bra.

Dere kan finne kontaktinfo til barneverntjenesten på kommunens nettsider. Det letteste er kanskje bare å ta en telefon. Men vær tydelig på alvoret i dette, og trekk spesielt frem det jeg reagert på her i tråden. Si at dere står fast og trenger hjelp ut av situasjonen. 

Det kan faktisk godt hende at hun er deprimert. Det kan vise seg på denne måten. Jeg ønsker ikke å skremme dere, men det har vært tilfeller av selvmord blant barn også i så ung alder. Dessverre. 

Jeg ville også kontaktet helsesykepleier på skolen allerede på mandag, og bedt om en konkret samtale om hvordan hun har det på skolen både sosialt og emosjonelt.  Hun kan eventuelt sende inn en bekymringsmelding, om dere blir enige om det i stedet for eller i tillegg til telefonen du skal ta. 

Og så handler jo dette om hjelp til dere som familie fordi dere høres ut som dere står i en ganske fastlåst situasjon. 

Det er ikke så lett å ta kontakt med kommunen akkurat nå, men kommer til å gjøre det når vi kommer hjem.

Men tar kontakt med skolen og så kanskje psykolog eller lignende tjeneste.

[~white lady~]

Villa20000 skrev (2 minutter siden):

Jeg er lei meg for at datteren min hater meg. Vi var skikkelige gode venner. Vi var sammen om alt og nå er det helt snudd på hodet.

Jeg prøver å få litt tips til hva det kan skyldes at hun har nå snudd så totalt. 

Jeg får litt tips her da men synes det er utrolig frustrerende 

Jeg skal være tydelig her: har du gjort noe mot henne som skulle føre til at hun hater deg? 

Hvis ikke, så handler dette ikke om deg, og jeg tror det er bra om du forsøker å legge egne følelser til side og prøve å se henne. 

Se på henne. Hva ser du? Har noe endret seg? Blikket hennes? Hva med vekta? Du skrev at hun knapt spiser, har hun da gått ned i vekt?

[Gratis]

Villa20000 skrev (25 minutter siden):

Jeg tar det veldig personlig. Jeg har mistet min datter og en veldig god venn.

Hun har kontakt med venner og er med dem. Hun hater skolen intenst. Nesten like mye som søsteren ifølge henne selv.

Hun går på sang en gang i uken. Aller helst vil hun være inne og lese.

Hun opplever nok en del av de forandringene som du nevner men hvorfor skyve ifra seg hele familien?

Jeg har bedt om en prat med lærer.

Unge jenter kan ofte være interessert i krim? Hva med å tilby å kjøpe McDonalds og se på en serie? Eller en film?
Prøve å finne ett område der du kan slippe til.

At hun leser er jo kjempepositivt, kan du lese noe som hun leser? Hva med lydbøker på bilturer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er temmelig deprimert for tiden.

Gradvis det siste året så har min datter på nå 11 gått fra å være skikkelig pappajente til å mislike meg skikkelig og det ødelegger meg fullstendig.
Mer og mer så har hun fjernet seg og det er nå på et absolutt nullpunkt. Jeg får ikke være i nærheten av henne og hun har også lagt sin søster på 9 for hat. Hun hater meg, søsteren og er ikke særlig glad i moren heller. 
Prøver vi å snakke med henne så er hun frekk og vanskelig og utrolig krevende. 

Jeg har sendt en melding til skolen nå for å se om noen der kan være med å snakke med henne da vi ikke kommer noen vei. Vi har prøvd. virkelig! Det er ingen form for logikk eller fornuft som nytter. Hun er helt likegyldig til hele familien.

Å skrenke inn på noe eller å "straffe" på noe vis nytter ingenting. Hun er helt kald. Det er bare ok, og så går hun inn på rommet. 

For ca et år siden så satt vi koste oss masse og pratet. Nå er det helt slutt. Hun har blitt en annen person og jeg merker at jeg går rett utfor stupet! Jeg er helt fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Har flere ganger prøvd å snakke med henne men hun ber meg om å gå ut. "Kan du gå nå? jeg vil ikke snakke med deg"

Smerte og sårer så utrolig

Noen som kjenner til noe lignende?! Jeg vil prøve hva som helst! 

Anonymkode: 50a6e...dd6

Du høres litt mer ut som moren som later som du er faren. 

Men noe kan ha skjedd som du ikke fanger opp.

Anonymkode: a56e8...429

[Trolltunge]

Villa20000 skrev (7 minutter siden):

Jeg er lei meg for at datteren min hater meg. Vi var skikkelige gode venner. Vi var sammen om alt og nå er det helt snudd på hodet.

Jeg prøver å få litt tips til hva det kan skyldes at hun har nå snudd så totalt. 

Jeg får litt tips her da men synes det er utrolig frustrerende 

Hun hater deg ikke, men du må nå være den voksne som takler at du har fått en prepubertal datter. Eventuelt pubertal allerede, eller så kommer det iallefall. 

Blir du deprimert av en helt naturlig og nødvendig prosess bør du lese deg opp, eller søke hjelp.

Ja det er vondt, men man bør jo vite at det mest sannsynlig blir slik noen år. Samt at det går over og blir lykke igjen. 

Å takle slikt svært dårlig gir nok mindre garantert suksess i andre enden av det.

Endret fredag kl. 15:39 av Trolltunge

[AprilLudgate]

Villa20000 skrev (49 minutter siden):

Jeg lover at vi ikke maser. Vi lar henne være alene, holder det stille og rolig men hun får ikke være frekk eller være stygg med søsteren. Da får hun beskjed.

Men det er forbannet fortvilende allikevel.  Om 2 uker skal vi på tur og det må vi nå sannsynligvis kansellere. 20 tusen kroner i dass. Fordi hun ikke vil.

Hun styrer nå hele familien og er bare frekk og fæl og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

Ikke kanseller turen. Du drar med lillesøster og mor kan være hjemme med storesøster om hun ikke vil dra. 
 

Det trenger ikke være noe som har skjedd, hormoner kan gjøre folk virkelig kjipe. 
 

Inviter henne med på ting, men ikke bli hjemme hele gjengen fordi hun lager sur stemning. 
 

Men, dette virker helt utenfor normalen når hun ikke bryr seg engang om tilgang på nett/mat og ikke gidder ivareta hygiene.

Hadde snakket med fastlege, skole og bedt om vurdering hos psykolog/BUP. Noe foregår jo her.

[~white lady~]

Villa20000 skrev (1 minutt siden):

Det er ikke så lett å ta kontakt med kommunen akkurat nå, men kommer til å gjøre det når vi kommer hjem.

Men tar kontakt med skolen og så kanskje psykolog eller lignende tjeneste.

Det er bra at dere vil opprette kontakt med skole (helsesykepleier) men jeg anbefaler at dere også tar kontakt med barneverntjenesten.

Dette er en tjeneste som er ekspert på nettopp slike utfordringer. Barneverntjenesten kan kartlegge og hjelpe dere med å kontakte aktuelle instanser, som f.eks BUP (barne. og ungdomspsykiatri) eller opprette et samarbeid med skolen om vanskene hennes i hovedsak handler om forhold på skolen. Skolen har jo f.eks plikt til å tilrettelegge ved behov. 

Samtidig kan dere foreldre få råd og tips og veiledning i hvordan håndtere situasjonen og forstå henne bedre.