Jeg mister min datter

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er du stemor?

Du skriver at hun " hater meg, søsteren og er ikke særlig glad i moren heller"

Anonymkode: 43923...9ec

Skjønner nå at du er pappa. Beklager.

Anonymkode: 43923...9ec

[~white lady~]

Villa20000 skrev (6 minutter siden):

Hva mener du? Hvordan stopper man det? Tar gjerne imot råd. 

Skal jeg banke henne opp tenker du?

Nei du skal absolutt og på ingen måte legge en finger på jenta. Det er for øvrig forbudt ved lov i Norge, som en påminnelse til dere her som oppfordrer til fysisk avstraffelse. 

Slutt med det!

[AnonymBruker]

Huff, det må være utrolig tungt💔 Jeg husker selv da jeg var ung tenåring at jeg var sur, sint og lei meg uten at jeg skjønte hvorfor. Jeg husker også at jeg følte jeg hatet min mor uten å skjønne hvorfor. Jeg fikk heldigvis forståelse fra min mor da jeg lå i sengen og gråt da jeg fortalte henne at jeg følte jeg hatet henne😅 

"Det er helt greit", sa hun. "Jeg vet at det egentlig ikke stemmer"

Tror ikke vi snakket så mye mer om det, men det gikk seg til. 

Ikke mye til hjelp, men jeg føler virkelig med deg. Det er kanskje litt sånn med mødre og døtre. 

Jeg har sønner selv og seg jo at de er anerledes mot meg enn med sin far...

Anonymkode: fc59e...f82

[Lorieen]

Gi henne beskjed om at et minimum av folkeskikk forventes. Overholder hun ikke dette, ta fra henne mobil og nettbrett for en periode. Hun trenger ikke være supersosial eller strålende blid, men hun skal snakke ordentlig (høflig/nøytralt) til husets øvrige beboere. Hun skal bli med på ferie, for sånt bestemmer de voksne, ikke barna. Hun skal gjøre avtalte oppgaver for å få ukepenger/andre goder. Oppfører hun seg som en dritt, fjernes alle luksusprivilegier og det er kun kost, losji og nødvendige klær og hygieneprodukter som gis. Ikke la dere valse over av en elleveåring, ærlig talt. Sett henne på plass, vennlig men bestemt. 

[Villa20000]

3 minutter siden, ~white lady~ said:

 

 

 

Hei trådstarter!

Jeg synes du skal se gjennom disse innleggene dine en gang til, og legg merke til de ordene jeg har hevet ut.

Slik jeg ser det så høres det ut som det enten er en pågående konflikt/mobbesak på skolen, alternativt har noe virkelig vondt skjedd, som hun enten ikke kan eller vil snakke om. 

Det kan også være at hun er på vei inn i puberteten, med alt det medfører av hormonelle endringer og humørsvingninger, kanskje i kombinasjon med at noe plager henne enten i forhold til henne selv, venner, skole, en gutt hun var forelsket i...

Og så har jeg lyst til å påpeke at du, som pappa (?) virker til å ta dette, altså hennes oppførsel, svært så personlig. Når du i tillegg skriver at du blir forbannet, så antar jeg du mener kjefting og smelling og straff? Da kan jeg bare si med en gang, at det kommer man ingen vei med og det gjør som regel situasjonen verre.

Det jenta di, som fortsatt er et barn, trenger, er tydelige men VARME voksne. Forståelsesfulle voksne, nysgjerrige voksne. 

Hva med mor? Hva gjør hun? Er det lettere for henne å nå inn til jenta? 

Er det noe annet som har endret seg i deres familiesituasjon? Nytt barn? Flyttet? Ny skole? Bestevenninne som har flyttet? 

Går hun ned eller opp i vekt? Har hun endret på hvordan hun kler seg? Går hun på noen form for aktiviteter? Treffer hun venner? 

Har dere snakket med kontaktlæreren hennes?

Jeg tar det veldig personlig. Jeg har mistet min datter og en veldig god venn.

Hun har kontakt med venner og er med dem. Hun hater skolen intenst. Nesten like mye som søsteren ifølge henne selv.

Hun går på sang en gang i uken. Aller helst vil hun være inne og lese.

Hun opplever nok en del av de forandringene som du nevner men hvorfor skyve ifra seg hele familien?

Jeg har bedt om en prat med lærer.

[Lorieen]

Villa20000 skrev (1 minutt siden):

Jeg tar det veldig personlig. Jeg har mistet min datter og en veldig god venn.

Hun har kontakt med venner og er med dem. Hun hater skolen intenst. Nesten like mye som søsteren ifølge henne selv.

Hun går på sang en gang i uken. Aller helst vil hun være inne og lese.

Hun opplever nok en del av de forandringene som du nevner men hvorfor skyve ifra seg hele familien?

Jeg har bedt om en prat med lærer.

La henne være inne og lese. Gi henne space, men også noen klare rammer og regler som SKAL følges. 

[Villa20000]

Just now, Lorieen said:

Gi henne beskjed om at et minimum av folkeskikk forventes. Overholder hun ikke dette, ta fra henne mobil og nettbrett for en periode. Hun trenger ikke være supersosial eller strålende blid, men hun skal snakke ordentlig (høflig/nøytralt) til husets øvrige beboere. Hun skal bli med på ferie, for sånt bestemmer de voksne, ikke barna. Hun skal gjøre avtalte oppgaver for å få ukepenger/andre goder. Oppfører hun seg som en dritt, fjernes alle luksusprivilegier og det er kun kost, losji og nødvendige klær og hygieneprodukter som gis. Ikke la dere valse over av en elleveåring, ærlig talt. Sett henne på plass, vennlig men bestemt. 

Det finnes ikke noe mer å ta fra henne.  Hun har ikke hatt nett på en uke nå. Hun vil ikke dusje så det går helt fint å være uten hygieneprodukter. Hun spiser lite og ingenting så jeg har ikke noe å begrense der.

Så, hva mer skal vi gjøre?

 

 

[Villa20000]

Just now, Lorieen said:

La henne være inne og lese. Gi henne space, men også noen klare rammer og regler som SKAL følges. 

Hun bryr seg null og niks om rammer og regler.

Hvordan få noen til å følge rammer når dem ikke har noe å tape?

[~white lady~]

Villa20000 skrev (2 minutter siden):

Jeg tar det veldig personlig. Jeg har mistet min datter og en veldig god venn.

Hun har kontakt med venner og er med dem. Hun hater skolen intenst. Nesten like mye som søsteren ifølge henne selv.

Hun går på sang en gang i uken. Aller helst vil hun være inne og lese.

Hun opplever nok en del av de forandringene som du nevner men hvorfor skyve ifra seg hele familien?

Jeg har bedt om en prat med lærer.

Kan du beskrive hvordan du reagerer? Det er det jeg er nysgjerrig på nå. 

Når du skriver at du blir forbannet, lurer jeg på hvordan det ser ut i praksis hjemme. Blir det kjefting, høy stemme, lange diskusjoner eller konsekvenser? Jeg spør fordi barn i den alderen ofte låser seg mer dersom de opplever at den voksne blir veldig såret eller sint.

Og så skjønner jeg at dette er vondt for deg. Særlig siden hun tidligere var en pappajente.

[AnonymBruker]

Villa20000 skrev (1 minutt siden):

Hun bryr seg null og niks om rammer og regler.

Hvordan få noen til å følge rammer når dem ikke har noe å tape?

Har hun mobil?

Anonymkode: 30315...9d3

[Villa20000]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Er du stemor?

Du skriver at hun " hater meg, søsteren og er ikke særlig glad i moren heller"

Anonymkode: 43923...9ec

Jeg er far

[Villa20000]

Just now, AnonymBruker said:

Har hun mobil?

Anonymkode: 30315...9d3

Ja, men den er sperret. Har vært det en uke nå. Hun bryr seg ikke.

[~white lady~]

Villa20000 skrev (1 minutt siden):

Det finnes ikke noe mer å ta fra henne.  Hun har ikke hatt nett på en uke nå. Hun vil ikke dusje så det går helt fint å være uten hygieneprodukter. Hun spiser lite og ingenting så jeg har ikke noe å begrense der.

Så, hva mer skal vi gjøre?

 

 

Okay, nå vipper det over fra "dårlig oppførsel" til bekymring. 

Jeg anbefaler sterkt at dere kontakter barneverntjenesten og ber om hjelp. Dette høres alvorlig ut.

Til info så jobber jeg i tjenesten, som familieveileder. Så dette skriver jeg med et faglig blikk, basert på det du har delt her.

[AnonymBruker]

Villa20000 skrev (Akkurat nå):

Ja, men den er sperret. Har vært det en uke nå. Hun bryr seg ikke.

Hva driver hun med når hun sitter på rommet?

Anonymkode: 30315...9d3

[~white lady~]

Og så må dere slutte å straffe henne. 

Be om hjelp, og ta i mot tilbud om råd og veiledning, for det tror jeg dere vil få. 

[Lorieen]

Villa20000 skrev (4 minutter siden):

Det finnes ikke noe mer å ta fra henne.  Hun har ikke hatt nett på en uke nå. Hun vil ikke dusje så det går helt fint å være uten hygieneprodukter. Hun spiser lite og ingenting så jeg har ikke noe å begrense der.

Så, hva mer skal vi gjøre?

 

 

Stå i det. Og be om henvisning til BUP hvis det virker som hun er deprimert.

Endret fredag kl. 15:16 av Lorieen

[~white lady~]

Lorieen skrev (Akkurat nå):

Stå i det.

Nei vet du hva Lorieen, her er jeg uenig med deg. 

Dette er ikke noe å stå i. Familien trenger hjelp.

Det er spesielt alvorlig at jenta nesten ikke spiser, ikke bryr seg om hygienen, ikke bryr seg om mobil og nettbrett er inndratt/sperret og hater skolen intenst. 

Dette skal man ikke stå i. 

Søk hjelp!

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er temmelig deprimert for tiden.

Gradvis det siste året så har min datter på nå 11 gått fra å være skikkelig pappajente til å mislike meg skikkelig og det ødelegger meg fullstendig.
Mer og mer så har hun fjernet seg og det er nå på et absolutt nullpunkt. Jeg får ikke være i nærheten av henne og hun har også lagt sin søster på 9 for hat. Hun hater meg, søsteren og er ikke særlig glad i moren heller. 
Prøver vi å snakke med henne så er hun frekk og vanskelig og utrolig krevende. 

Jeg har sendt en melding til skolen nå for å se om noen der kan være med å snakke med henne da vi ikke kommer noen vei. Vi har prøvd. virkelig! Det er ingen form for logikk eller fornuft som nytter. Hun er helt likegyldig til hele familien.

Å skrenke inn på noe eller å "straffe" på noe vis nytter ingenting. Hun er helt kald. Det er bare ok, og så går hun inn på rommet. 

For ca et år siden så satt vi koste oss masse og pratet. Nå er det helt slutt. Hun har blitt en annen person og jeg merker at jeg går rett utfor stupet! Jeg er helt fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Har flere ganger prøvd å snakke med henne men hun ber meg om å gå ut. "Kan du gå nå? jeg vil ikke snakke med deg"

Smerte og sårer så utrolig

Noen som kjenner til noe lignende?! Jeg vil prøve hva som helst! 

Anonymkode: 50a6e...dd6

Har hun fått mensen? Det kan være hormoner. PMS/PMDD? 

[Villa20000]

2 minutter siden, ~white lady~ said:

Kan du beskrive hvordan du reagerer? Det er det jeg er nysgjerrig på nå. 

Når du skriver at du blir forbannet, lurer jeg på hvordan det ser ut i praksis hjemme. Blir det kjefting, høy stemme, lange diskusjoner eller konsekvenser? Jeg spør fordi barn i den alderen ofte låser seg mer dersom de opplever at den voksne blir veldig såret eller sint.

Og så skjønner jeg at dette er vondt for deg. Særlig siden hun tidligere var en pappajente.

Jeg er egentlig tålmodig med det meste men jo verre det har blitt jo mer sliten blir jeg.

Kjefting og høy temperatur er det innimellom. Jeg nekter å gå inn i et spor der hun skal få si og gjøre som hun vil. Hun er en del av familien og vi snakker normalt til hverandre. 

Men jeg er også den første til å gå inn til henne og prate dersom jeg føler jeg har reagert litt sterkt. Jeg finnes ikke langsint men merker at når jeg blir skikkelig såret så sitter det lengre i.

[Lorieen]

~white lady~ skrev (1 minutt siden):

Nei vet du hva Lorieen, her er jeg uenig med deg. 

Dette er ikke noe å stå i. Familien trenger hjelp.

Det er spesielt alvorlig at jenta nesten ikke spiser, ikke bryr seg om hygienen, ikke bryr seg om mobil og nettbrett er inndratt/sperret og hater skolen intenst. 

Dette skal man ikke stå i. 

Søk hjelp!

Hvis du ser innlegget du har sitert, så har jeg redigert det etter jeg leste siste innlegg fra trådstarter, som gir endel info som ikke står i tidligere innlegg.