Jeg mister min datter

[AnonymBruker]

Jeg er temmelig deprimert for tiden.

Gradvis det siste året så har min datter på nå 11 gått fra å være skikkelig pappajente til å mislike meg skikkelig og det ødelegger meg fullstendig.
Mer og mer så har hun fjernet seg og det er nå på et absolutt nullpunkt. Jeg får ikke være i nærheten av henne og hun har også lagt sin søster på 9 for hat. Hun hater meg, søsteren og er ikke særlig glad i moren heller. 
Prøver vi å snakke med henne så er hun frekk og vanskelig og utrolig krevende. 

Jeg har sendt en melding til skolen nå for å se om noen der kan være med å snakke med henne da vi ikke kommer noen vei. Vi har prøvd. virkelig! Det er ingen form for logikk eller fornuft som nytter. Hun er helt likegyldig til hele familien.

Å skrenke inn på noe eller å "straffe" på noe vis nytter ingenting. Hun er helt kald. Det er bare ok, og så går hun inn på rommet. 

For ca et år siden så satt vi koste oss masse og pratet. Nå er det helt slutt. Hun har blitt en annen person og jeg merker at jeg går rett utfor stupet! Jeg er helt fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Har flere ganger prøvd å snakke med henne men hun ber meg om å gå ut. "Kan du gå nå? jeg vil ikke snakke med deg"

Smerte og sårer så utrolig

Noen som kjenner til noe lignende?! Jeg vil prøve hva som helst! 

Anonymkode: 50a6e...dd6

[AnonymBruker]

Er det noe spesifikt bakover som kan ha såret? Eller noe som plager henne på andre arenaer, skole, venneproblemer?

Det er antagelig mye hormoner på gang, en fase hvor de kan bli veldig kritiske og klagende, spesielt på foreldre og lærere. Går hun og fyller hjernen sin med hvor håpløse dere er, kan det gå litt langt mellom hver gang det er harmoni i hjemmet.

Kan det være noen aktiviteter hun kan gjøre med en av dere av gangen som kan innnby til litt konfliktfri, positiv tid? Filmkveld, kino, noe hun har likt? Handle sminke om hun liker det, eller gjøre litt oppussing på rommet? Noe som gjør at hun kan føle seg prioritert. 

For deg selv er det viktig å huske at det oftest er en fase, selv om det er tøft. Vær støttende for hverandre. 

Anonymkode: cf9bc...c05

[Uanonym bruker]

Hun er nok på vei inn i puberteten, og da er det normalt å bli mer kritisk til foreldrene.

Hun høres imidlertid ut til å være mer krevende enn normalt. Når du skriver  at hun sier "Kan du gå nå? jeg vil ikke snakke med deg" - hva gjør du da? Gjør du som hun sier? Jeg vil tro at hvis du "kryper" for henne, slik jeg får litt inntrykk av når jeg leser teksten din, gjør det henne enda slemmere fordi hun mister respekten for deg. Vær streng når hun oppfører seg dårlig, selv om det virker som om hun ikke bryr seg. 

[lillevill]

Hvordan ser du seg selv da ts, hva slags rolle tar du når hun er frekk? Er du fornærmet og såret eller er du nysgjerrig på hva som egentlig skjer?

[Villa20000]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det noe spesifikt bakover som kan ha såret? Eller noe som plager henne på andre arenaer, skole, venneproblemer?

Det er antagelig mye hormoner på gang, en fase hvor de kan bli veldig kritiske og klagende, spesielt på foreldre og lærere. Går hun og fyller hjernen sin med hvor håpløse dere er, kan det gå litt langt mellom hver gang det er harmoni i hjemmet.

Kan det være noen aktiviteter hun kan gjøre med en av dere av gangen som kan innnby til litt konfliktfri, positiv tid? Filmkveld, kino, noe hun har likt? Handle sminke om hun liker det, eller gjøre litt oppussing på rommet? Noe som gjør at hun kan føle seg prioritert. 

For deg selv er det viktig å huske at det oftest er en fase, selv om det er tøft. Vær støttende for hverandre. 

Anonymkode: cf9bc...c05

Hun vil ikke være med på noe. Hun vil ikke være med på kafe, kino eller noe som helst. 

[Villa20000]

26 minutter siden, Uanonym bruker said:

Hun er nok på vei inn i puberteten, og da er det normalt å bli mer kritisk til foreldrene.

Hun høres imidlertid ut til å være mer krevende enn normalt. Når du skriver  at hun sier "Kan du gå nå? jeg vil ikke snakke med deg" - hva gjør du da? Gjør du som hun sier? Jeg vil tro at hvis du "kryper" for henne, slik jeg får litt inntrykk av når jeg leser teksten din, gjør det henne enda slemmere fordi hun mister respekten for deg. Vær streng når hun oppfører seg dårlig, selv om det virker som om hun ikke bryr seg. 

Nei. Jeg kryper ikke. Jeg blir skikkelig sårer hver gang hun slenger dritt og da blir jeg forbannet. 

...Og hun bryr seg akkurat like lite om vi er glade, triste, sinte, sure eller hva det er.  Hun bryr seg ikke

[Villa20000]

27 minutter siden, lillevill said:

Hvordan ser du seg selv da ts, hva slags rolle tar du når hun er frekk? Er du fornærmet og såret eller er du nysgjerrig på hva som egentlig skjer?

Jeg er selfølgelig nysgjerrig.  Jeg skjønner jo ingenting og må finne ut hva som skjer men hvordan? Jeg har spurt og prøvd med å invitere på det ene eller andre men får beskjed om å gå og da blir heg jo forbannet når noen er så uforskammet og frekk

[AnonymBruker]

Husk at det skjer mye i kroppen hennes nå. Og en tenåring er ofte ikke interessert i å bli med foreldrene på noe.. Hva med å trekke dere litt unna, gi henne plass, si at dere er der om hun trenger dere, men ikke finn dere i at hun er frekk. Hun må få beskjed at hun skal oppføre seg, men ikke mas sånn på henne.

Anonymkode: 500f1...7b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er temmelig deprimert for tiden.

Gradvis det siste året så har min datter på nå 11 gått fra å være skikkelig pappajente til å mislike meg skikkelig og det ødelegger meg fullstendig.
Mer og mer så har hun fjernet seg og det er nå på et absolutt nullpunkt. Jeg får ikke være i nærheten av henne og hun har også lagt sin søster på 9 for hat. Hun hater meg, søsteren og er ikke særlig glad i moren heller. 
Prøver vi å snakke med henne så er hun frekk og vanskelig og utrolig krevende. 

Jeg har sendt en melding til skolen nå for å se om noen der kan være med å snakke med henne da vi ikke kommer noen vei. Vi har prøvd. virkelig! Det er ingen form for logikk eller fornuft som nytter. Hun er helt likegyldig til hele familien.

Å skrenke inn på noe eller å "straffe" på noe vis nytter ingenting. Hun er helt kald. Det er bare ok, og så går hun inn på rommet. 

For ca et år siden så satt vi koste oss masse og pratet. Nå er det helt slutt. Hun har blitt en annen person og jeg merker at jeg går rett utfor stupet! Jeg er helt fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Har flere ganger prøvd å snakke med henne men hun ber meg om å gå ut. "Kan du gå nå? jeg vil ikke snakke med deg"

Smerte og sårer så utrolig

Noen som kjenner til noe lignende?! Jeg vil prøve hva som helst! 

Anonymkode: 50a6e...dd6

Hormoner,puberteten? Noen kommer tidlig i det! Mobbing? Overgrep? Andre ting? Snakk med helsesøster og få hun til å ta en samtale med hun?

Anonymkode: 7c515...ae7

[Villa20000]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Husk at det skjer mye i kroppen hennes nå. Og en tenåring er ofte ikke interessert i å bli med foreldrene på noe.. Hva med å trekke dere litt unna, gi henne plass, si at dere er der om hun trenger dere, men ikke finn dere i at hun er frekk. Hun må få beskjed at hun skal oppføre seg, men ikke mas sånn på henne.

Anonymkode: 500f1...7b5

Jeg lover at vi ikke maser. Vi lar henne være alene, holder det stille og rolig men hun får ikke være frekk eller være stygg med søsteren. Da får hun beskjed.

Men det er forbannet fortvilende allikevel.  Om 2 uker skal vi på tur og det må vi nå sannsynligvis kansellere. 20 tusen kroner i dass. Fordi hun ikke vil.

Hun styrer nå hele familien og er bare frekk og fæl og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

[Villa20000]

Just now, AnonymBruker said:

Hormoner,puberteten? Noen kommer tidlig i det! Mobbing? Overgrep? Andre ting? Snakk med helsesøster og få hun til å ta en samtale med hun?

Anonymkode: 7c515...ae7

Ja har bedt om samtale med skolen. Har også bedt om noen der som hun har god tone med kan prate med henne og finne ut hva som skjer

[AnonymBruker]

Er du sikker på at det ikke er noe mer som ligger bak? Hvordan har hun det på skolen? Det er vanlig at de blir mer i opposisjon i den alderen, men kanskje ikke hele tiden? Mine jenter var litt opp og ned i den alderen, så vi hadde noen fine stunder innimellom i alle fall. 

Du kan være direkte og spørre hvorfor hun snakker sånn til deg, si at du blir lei deg. Si også at hun kan snakke med deg hvis det er noe som plager henne. Men ikke mas for mye, kanskje kommer det fram mer hvis du lar hun komme til deg.

Anonymkode: 52392...052

[AnonymBruker]

Villa20000 skrev (5 minutter siden):

Jeg lover at vi ikke maser. Vi lar henne være alene, holder det stille og rolig men hun får ikke være frekk eller være stygg med søsteren. Da får hun beskjed.

Men det er forbannet fortvilende allikevel.  Om 2 uker skal vi på tur og det må vi nå sannsynligvis kansellere. 20 tusen kroner i dass. Fordi hun ikke vil.

Hun styrer nå hele familien og er bare frekk og fæl og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

Dere kan da ikke avlyse en ferietur fordi en på 11 år setter seg på bakbeina. Alvorlig talt. Er tydelig at dere lar henne styre på. Barn trenger rammer og grenser, det er trygghet. 

Anonymkode: f6e81...974

[Villa20000]

Just now, AnonymBruker said:

Er du sikker på at det ikke er noe mer som ligger bak? Hvordan har hun det på skolen? Det er vanlig at de blir mer i opposisjon i den alderen, men kanskje ikke hele tiden? Mine jenter var litt opp og ned i den alderen, så vi hadde noen fine stunder innimellom i alle fall. 

Du kan være direkte og spørre hvorfor hun snakker sånn til deg, si at du blir lei deg. Si også at hun kan snakke med deg hvis det er noe som plager henne. Men ikke mas for mye, kanskje kommer det fram mer hvis du lar hun komme til deg.

Anonymkode: 52392...052

Nei jeg vet ikke om det ligger mer bak. Jeg aner ingenting.

Jeg prøver å snakke med henne men det er nå helt låst. Hun vil ikke snakke med meg. Når jeg spør om hun vil ha noe ellef om hun er sulten eller noe så bare enten ignorere hun meg eller sier hun vil ha mcdonald. Dersom hun ikke får det så kan jeg bare gå.

Frekt som faen. Jeg blir superlei, supersint,  supersåret....er fortvilet....

[Villa20000]

Just now, AnonymBruker said:

Dere kan da ikke avlyse en ferietur fordi en på 11 år setter seg på bakbeina. Alvorlig talt. Er tydelig at dere lar henne styre på. Barn trenger rammer og grenser, det er trygghet. 

Anonymkode: f6e81...974

Flott. Hva gjør man da? 

Hvilke grenser er det du tenker på? Vi har hatt helt vanlige grenser hele tiden men så går det gradvis bare rett i dassen.

Hvordan skal vi få henne med oss dersom hun nekter?  Bære henne? Hvor kjekk tror du den ferien blir?

[AnonymBruker]

Men, altså. Hvorfor tillater du at hun snakker slik til deg?

Anonymkode: 1ac40...eef

[Villa20000]

Just now, AnonymBruker said:

Men, altså. Hvorfor tillater du at hun snakker slik til deg?

Anonymkode: 1ac40...eef

Hva mener du? Hvordan stopper man det? Tar gjerne imot råd. 

Skal jeg banke henne opp tenker du?

[Trolltunge]

Her kjenner vi oss så inderlig godt igjen begge to, og dette har unektelig vært sårt mange ganger opp gjennom årene (med lysglimt mellom). 

Fra 11 år ja (begynte faktisk litt å 9- årsalder mot far) og nå når hun er 21 år er det nesten over. 

Mitt råd er å akseptere, og samtidig vise at de stundene hun vil dele med dere er dere utrolig glade for. 

Godta likevel ikke direkte dårlig oppførsel. Slå ned på stygt språk og slem oppførsel, samt å ikke gjøre plikter/respektere grenser, men å anklage henne for å ha endret seg, og for at det er sårt at hun velger dere bort er bare nedbrytende, for hun HAR endret seg, og hun VIL velge dere bort. Trenger det. 

Så hold døra og hjertet åpent, og stå det ut. Det går over! 😅

Og om dere klarer å gjøre det enkelt for henne å velge dere OGSÅ, for dere aksepterer det motsatte og ikke lager så stor sak av det, så må dere altså ikke vente i 10 år. Hun vil nok "være seg selv" innimellom også. Belag dere likevel på minst 10 år hvor dette er til og fra. Muligens ikke helt borte før frontallappen er ferdig utviklet. 25 altså. 😆

Folk som sier at jenter modner fortere enn gutter har neppe hatt både gutter og jenter. 😅

Endret 22 timer siden av Trolltunge

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er temmelig deprimert for tiden.

Gradvis det siste året så har min datter på nå 11 gått fra å være skikkelig pappajente til å mislike meg skikkelig og det ødelegger meg fullstendig.
Mer og mer så har hun fjernet seg og det er nå på et absolutt nullpunkt. Jeg får ikke være i nærheten av henne og hun har også lagt sin søster på 9 for hat. Hun hater meg, søsteren og er ikke særlig glad i moren heller. 
Prøver vi å snakke med henne så er hun frekk og vanskelig og utrolig krevende. 

Jeg har sendt en melding til skolen nå for å se om noen der kan være med å snakke med henne da vi ikke kommer noen vei. Vi har prøvd. virkelig! Det er ingen form for logikk eller fornuft som nytter. Hun er helt likegyldig til hele familien.

Å skrenke inn på noe eller å "straffe" på noe vis nytter ingenting. Hun er helt kald. Det er bare ok, og så går hun inn på rommet. 

For ca et år siden så satt vi koste oss masse og pratet. Nå er det helt slutt. Hun har blitt en annen person og jeg merker at jeg går rett utfor stupet! Jeg er helt fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Har flere ganger prøvd å snakke med henne men hun ber meg om å gå ut. "Kan du gå nå? jeg vil ikke snakke med deg"

Smerte og sårer så utrolig

Noen som kjenner til noe lignende?! Jeg vil prøve hva som helst! 

Anonymkode: 50a6e...dd6

 

Villa20000 skrev (15 minutter siden):

Nei. Jeg kryper ikke. Jeg blir skikkelig sårer hver gang hun slenger dritt og da blir jeg forbannet. 

...Og hun bryr seg akkurat like lite om vi er glade, triste, sinte, sure eller hva det er.  Hun bryr seg ikke

 

Villa20000 skrev (14 minutter siden):

Jeg er selfølgelig nysgjerrig.  Jeg skjønner jo ingenting og må finne ut hva som skjer men hvordan? Jeg har spurt og prøvd med å invitere på det ene eller andre men får beskjed om å gå og da blir heg jo forbannet når noen er så uforskammet og frekk

 

Villa20000 skrev (7 minutter siden):

Jeg lover at vi ikke maser. Vi lar henne være alene, holder det stille og rolig men hun får ikke være frekk eller være stygg med søsteren. Da får hun beskjed.

Men det er forbannet fortvilende allikevel.  Om 2 uker skal vi på tur og det må vi nå sannsynligvis kansellere. 20 tusen kroner i dass. Fordi hun ikke vil.

Hun styrer nå hele familien og er bare frekk og fæl og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

Hei trådstarter!

Jeg synes du skal se gjennom disse innleggene dine en gang til, og legg merke til de ordene jeg har hevet ut.

Slik jeg ser det så høres det ut som det enten er en pågående konflikt/mobbesak på skolen, alternativt har noe virkelig vondt skjedd, som hun enten ikke kan eller vil snakke om. 

Det kan også være at hun er på vei inn i puberteten, med alt det medfører av hormonelle endringer og humørsvingninger, kanskje i kombinasjon med at noe plager henne enten i forhold til henne selv, venner, skole, en gutt hun var forelsket i...

Og så har jeg lyst til å påpeke at du, som pappa (?) virker til å ta dette, altså hennes oppførsel, svært så personlig. Når du i tillegg skriver at du blir forbannet, så antar jeg du mener kjefting og smelling og straff? Da kan jeg bare si med en gang, at det kommer man ingen vei med og det gjør som regel situasjonen verre.

Det jenta di, som fortsatt er et barn, trenger, er tydelige men VARME voksne. Forståelsesfulle voksne, nysgjerrige voksne. 

Hva med mor? Hva gjør hun? Er det lettere for henne å nå inn til jenta? 

Er det noe annet som har endret seg i deres familiesituasjon? Nytt barn? Flyttet? Ny skole? Bestevenninne som har flyttet? 

Går hun ned eller opp i vekt? Har hun endret på hvordan hun kler seg? Går hun på noen form for aktiviteter? Treffer hun venner? 

Har dere snakket med kontaktlæreren hennes?

[AnonymBruker]

Er du stemor?

Du skriver at hun " hater meg, søsteren og er ikke særlig glad i moren heller"

Anonymkode: 43923...9ec