Er elskerinner empatiløse?

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

De fleste av disse mennene lyver som bare f. De fleste ligger fortsatt med kona, men får max spenning i livet ved å ha forbudt sex med en annen. Statistikk viser at de færreste går fra kona, så disse damene som ligger med andres menn er bare triste vesener som ofte sitter i årevis og venter på andres menn som de aldri får.. 

Anonymkode: 68f3a...a16

Må være vondt for alle involverte tenker jeg.

Mannen bedrar ikke bare kona si. Han bedrar seg selv også. 

Mange mennesker som lever i fornektelse, og i sin egen livsløgn. 

Det er bare trist alt sammen synes jeg. 

[AnonymBruker]

Det aller mest utrolige i diskusjonen her er at det er gjengs oppfatning at det alltid er konen/samboeren/kjæreste som er årsaken til utroskapen - iallefall sett utifra elskerinners/elskeres perspektiv - og selvfølgelig utfra den som faktisk er utro i relasjonen sin. De får selvsagt kun høre den ene siden; men kan dere eeegentlig tro på den eller er dere virkelig så naive og blinde?? Alle forhold er selvfølgelig forskjellige - men at mannen er såååå fantastisk og prøver aaaaaalt - seriøst eller? Hvorfor går han da ikke bare fra relasjonen sin??? 

Er det virkelig ikke noen som tenker: hva har den som er utro bidratt til situasjonen gjort for å prøve å fikse ting selv også??

Jeg synes uansett at de som bevisst og med åpne øyne går inn i en relasjon hvor de vet det er partner og barn i bildet trenger et kurs i empati, øke sin egen selvfølelse, og ikke minst håper jeg karma biter dem hardt senere i livet!

Anonymkode: fdf1f...9a8

[AnonymBruker]

I mitt hode så er elskerinner/elskere som bevisst inngår et seksuelt forhold med en mann/kvinne som er bundet i et forhold - ryggradløse personer som jeg ikke befatter meg med. Jeg har hatt gode venner i livet som jeg har kuttet ut pga dette - det viser deres sanne selv....

Derimot så har jeg også venner/venninner som har blitt lagt ann på av personer i et forhold - hvor de ber dem avslutte eksisterende relasjon før de får fortsette relasjonen med dem. Det er selvrespekt på høyt plan.

Jeg tenker også at elskerinner/elskere som inngår forhold med partnere som allerede er i en relasjon som stakkarslige, - selv enslige vil jo mest sannsynlig ikke ta i dem med ildtang - så da har de ikke annet valg enn å gå etter desperate mannfolk som de tror på løgnene til. Helt utrolig spør du meg iallefall. 

Anonymkode: fdf1f...9a8

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det aller mest utrolige i diskusjonen her er at det er gjengs oppfatning at det alltid er konen/samboeren/kjæreste som er årsaken til utroskapen - iallefall sett utifra elskerinners/elskeres perspektiv - og selvfølgelig utfra den som faktisk er utro i relasjonen sin. De får selvsagt kun høre den ene siden; men kan dere eeegentlig tro på den eller er dere virkelig så naive og blinde?? Alle forhold er selvfølgelig forskjellige - men at mannen er såååå fantastisk og prøver aaaaaalt - seriøst eller? Hvorfor går han da ikke bare fra relasjonen sin??? 

Er det virkelig ikke noen som tenker: hva har den som er utro bidratt til situasjonen gjort for å prøve å fikse ting selv også??

Jeg synes uansett at de som bevisst og med åpne øyne går inn i en relasjon hvor de vet det er partner og barn i bildet trenger et kurs i empati, øke sin egen selvfølelse, og ikke minst håper jeg karma biter dem hardt senere i livet!

Anonymkode: fdf1f...9a8

Fordi verden er ikke svart/hvit.

Karma tror jeg ikke på. Jeg tror alle mennesker har makt over seg selv, og sin egen situasjon, med mindre det er snakk om utroskap som er kronisk. Da er det en tilstand.

Da tror jeg det kan være svært vanskelig og utfordrende, for det er et mønster.

1. Mønster kan være vanskelig å bryte, selv om mennesker vil det. 

2. Hva veier tyngst med tanke på balanse i det etiske kompasset?

- impulser, følelser og selvkontroll er essensielt. 

2. Handler det om mangel på impulskontroll?

- For noen mennesker gjør det nok det. 

- Andre gjør det med viten, vilje og innsats. 

3. Er det et symptom?

- ikke alle passer sammen, og det kan føre til at mennesker prøver å dekke behovet sitt. Feks med tanke på ensomhet.

Det kan være utallige grunner til at mennesker er utro mot partneren sin. 

Jeg tenker at det er bedre å forlate partneren sin enn å være utro. Det er å bite seg selv i halen for å si det mildt. Utfordringen er at det er det ikke alle som forstår. 

Man risikerer å bli emosjonelt avstumpet, nummen, får vondter i kroppen, og i verste fall kan kroppen resignere og stenge ned. 

Vonde følelser kan gjøre dette med kroppen. Det er ikke karma, men det er en fysiologisk reaksjon, og helsen kan bli radikalt forverret. 

Et menneske som er utro mot partneren sin får muligens dekket sine behov der og da, men det de i realiteten gjør er at de straffer seg selv. 

https://www.psykolog-rorosgaard.no/l/utroskap-kroppens-reaksjoner-og-hvordan-du-kan-hente-deg-inn-igjen/

https://www.terapivakten.no/parforhold/dobbeltliv-og-utroskap/

https://www.nrk.no/nyttig/psykisk-syk-etter-utroskap-1.1314796

Det er som å tisse i buksa. Blir først varmt, så kaldt.

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (4 minutter siden):

Fordi verden er ikke svart/hvit.

Karma tror jeg ikke på. Jeg tror alle mennesker har makt over seg selv, og sin egen situasjon, med mindre det er snakk om utroskap som er kronisk. Da er det en tilstand.

Da tror jeg det kan være svært vanskelig og utfordrende, for det er et mønster.

1. Mønster kan være vanskelig å bryte, selv om mennesker vil det. 

2. Hva veier tyngst med tanke på balanse i det etiske kompasset?

- impulser, følelser og selvkontroll er essensielt. 

2. Handler det om mangel på impulskontroll?

- For noen mennesker gjør det nok det. 

- Andre gjør det med viten, vilje og innsats. 

3. Er det et symptom?

- ikke alle passer sammen, og det kan føre til at mennesker prøver å dekke behovet sitt. Feks med tanke på ensomhet.

Det kan være utallige grunner til at mennesker er utro mot partneren sin. 

Jeg tenker at det er bedre å forlate partneren sin enn å være utro. Det er å bite seg selv i halen for å si det mildt. Utfordringen er at det er det ikke alle som forstår. 

Man risikerer å bli emosjonelt avstumpet, nummen, får vondter i kroppen, og i verste fall kan kroppen resignere og stenge ned. 

Vonde følelser kan gjøre dette med kroppen. Det er ikke karma, men det er en fysiologisk reaksjon, og helsen kan bli radikalt forverret. 

Et menneske som er utro mot partneren sin får muligens dekket sine behov der og da, men det de i realiteten gjør er at de straffer seg selv. 

https://www.psykolog-rorosgaard.no/l/utroskap-kroppens-reaksjoner-og-hvordan-du-kan-hente-deg-inn-igjen/

https://www.terapivakten.no/parforhold/dobbeltliv-og-utroskap/

https://www.nrk.no/nyttig/psykisk-syk-etter-utroskap-1.1314796

Det er som å tisse i buksa. Blir først varmt, så kaldt.

jeg er 100% enig med deg - elskerinnene bør faktisk også se på sitt eget ve og vel - og ikke la seg lure - men, jeg har 0 sympati for dem - så man reder så ligger man - og det gjelder også den utro drittsekken.... og i noen tilfeller også den som blir bedratt....

jeg har blitt bedratt - og jeg ser faktisk mitt eget ansvar i det hele - men, det fritar ikke mannen eller elskerinnen for deres ansvar i situasjonen - like lite som det fratar mitt ansvar 

 

Anonymkode: fdf1f...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Søsteren din er jo helt delulu, og kjæresten din var heldigvid enig om det! Lojal fyr. 
 

Hadde han dog bitt på agnet - hadde det vært han som var utro. 

Men du hadde jo mistet begge to om HAN var utro.

Anonymkode: a5a56...8ea

Jepp, da hadde begge vært ute av mitt liv.

Anonymkode: f8c0e...5d6

[AnonymBruker]

Jeg er elskerinnen og har hatt et forhold til en gift mann i 7-8 mnd nå. Og jeg skal svare deg helt ærlig.

 

I starten var jeg respektfull. Eller, så respektfull man kan være når man velger å være med en gift mann. Jeg var veldig betatt av han, og jeg synes helt ærlig det var en egoboost at han var så begeistret for meg til tross for at han var i et veldig langvarig forhold. Jeg mente likevel at han skulle prioritere henne og hadde mye raushet for henne. Tenkte at hun kom foran meg og jeg var ok med det. Hadde dårlig samvittighet.

 

Etterhvert oppdaget hun forholdet og ble naturligvis veldig imot meg og laget et rent helvete. Da forsvant empatien min, hun "tok ifra meg" kjæresten min. Det vil si, vi sluttet aldri, bare skjuler det bedre. Men det begrenser oss naturligvis veldig. Og nå har jeg ingenting til overs for henne lengre.

 

Tenker jo på barnet selvfølgelig. Synes han er skjønn. Men har ikke så mye empati for at han egentlig er hennes og at de har en familie... I min verden er han jo min.

 

Og ja, jeg vet det er fucked up.

Anonymkode: 9e427...0d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er elskerinnen og har hatt et forhold til en gift mann i 7-8 mnd nå. Og jeg skal svare deg helt ærlig.

 

I starten var jeg respektfull. Eller, så respektfull man kan være når man velger å være med en gift mann. Jeg var veldig betatt av han, og jeg synes helt ærlig det var en egoboost at han var så begeistret for meg til tross for at han var i et veldig langvarig forhold. Jeg mente likevel at han skulle prioritere henne og hadde mye raushet for henne. Tenkte at hun kom foran meg og jeg var ok med det. Hadde dårlig samvittighet.

 

Etterhvert oppdaget hun forholdet og ble naturligvis veldig imot meg og laget et rent helvete. Da forsvant empatien min, hun "tok ifra meg" kjæresten min. Det vil si, vi sluttet aldri, bare skjuler det bedre. Men det begrenser oss naturligvis veldig. Og nå har jeg ingenting til overs for henne lengre.

 

Tenker jo på barnet selvfølgelig. Synes han er skjønn. Men har ikke så mye empati for at han egentlig er hennes og at de har en familie... I min verden er han jo min.

 

Og ja, jeg vet det er fucked up.

Anonymkode: 9e427...0d3

ja, du sier det selv: Du er FUCKED UP!!! hvor er selvrespekten din?? og du føler det såret og sint fordi hun reagerer? seriøst?? Get a life!! Den ego boosten du snakker om, den kommer til å bli bitter - for din del

Anonymkode: fdf1f...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er elskerinnen og har hatt et forhold til en gift mann i 7-8 mnd nå. Og jeg skal svare deg helt ærlig.

 

I starten var jeg respektfull. Eller, så respektfull man kan være når man velger å være med en gift mann. Jeg var veldig betatt av han, og jeg synes helt ærlig det var en egoboost at han var så begeistret for meg til tross for at han var i et veldig langvarig forhold. Jeg mente likevel at han skulle prioritere henne og hadde mye raushet for henne. Tenkte at hun kom foran meg og jeg var ok med det. Hadde dårlig samvittighet.

 

Etterhvert oppdaget hun forholdet og ble naturligvis veldig imot meg og laget et rent helvete. Da forsvant empatien min, hun "tok ifra meg" kjæresten min. Det vil si, vi sluttet aldri, bare skjuler det bedre. Men det begrenser oss naturligvis veldig. Og nå har jeg ingenting til overs for henne lengre.

 

Tenker jo på barnet selvfølgelig. Synes han er skjønn. Men har ikke så mye empati for at han egentlig er hennes og at de har en familie... I min verden er han jo min.

 

Og ja, jeg vet det er fucked up.

Anonymkode: 9e427...0d3

og såååå mye rauset du hadde for henne hahahaha - du er jo nedsnødd i ditt eget underliv!!

Anonymkode: fdf1f...9a8

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

jeg er 100% enig med deg - elskerinnene bør faktisk også se på sitt eget ve og vel - og ikke la seg lure - men, jeg har 0 sympati for dem - så man reder så ligger man - og det gjelder også den utro drittsekken.... og i noen tilfeller også den som blir bedratt....

jeg har blitt bedratt - og jeg ser faktisk mitt eget ansvar i det hele - men, det fritar ikke mannen eller elskerinnen for deres ansvar i situasjonen - like lite som det fratar mitt ansvar 

 

Anonymkode: fdf1f...9a8

Javel? Hva var ditt ansvar i forhold til det mener du?

At mennesker er utro er helt og holdent deres ansvar. Man kan ikke klandre andre mennesker på bakgrunn av det. Det blir helt feil. 

Mennesker som blir bedratt er uskyldige i dette, for å bedra et annet menneske finnes det ingen unnskyldning for.

Alle mennesker har et valg i et forhold.

1. Får du ikke det du trenger? Kommuniser det til partneren!

2. Er ikke partneren villig til å kommunisere?

Da kan man forlate.

Synes man skal gjøre det for sin egen og partnerens sin helses skyld.

Ikke bidra til å gjøre det verre! 

Uavhengig av hvem som initierer utroskap så er det han sitt ansvar, for han har et ansvar overfor sin partner.

Man kan mene mye om mangt.

Selvfølgelig er det ikke bra av damer og bevisst forføre en gift mann. Det argumenterer jeg overhode ikke imot. 

Jeg synes det er lite fruktbart å diskutere slike temaer om fokuset er å plassere skyld. Det fører ingenting godt med seg.

Jeg håper virkelig at mennesker som velger å begå utroskap kan lære av dette.

Ikke bare for partneren sin del, men også sin egen. 

Hadde de virkelig forstått konsekvenser i forhold til egen helse og partnerens helse, så tviler jeg veldig sterkt på at de hadde turt å gjøre det. 

Det er det som er mitt hjertesukk med tanke på dette.

Det kan faktisk gå utover kroppens vitale funksjoner om det er ille nok! 

Det er farlig. 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Etterhvert oppdaget hun forholdet og ble naturligvis veldig imot meg og laget et rent helvete. Da forsvant empatien min, hun "tok ifra meg" kjæresten min. Det vil si, vi sluttet aldri, bare skjuler det bedre. Men det begrenser oss naturligvis veldig. Og nå har jeg ingenting til overs for henne lengre.

 

Anonymkode: 9e427...0d3

Du er jo rett og slett ondskapsfull.

Anonymkode: d6519...f02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette må være noe av det DUMMESTE jeg har lest på lenge 🤯 DU er jo bare tragisk....du eier faktisk ikke empati 🤬🤬 se deg selv i speilet et par ganger til 🤣🤣🤣🤣🤣

Anonymkode: fdf1f...9a8

jøss, er du den bedratte kona eller? 
I svært svært mange tilfeller er det slik at hvis kona er 100% ærlig med seg selv vet hun at grunnen til mannens utroskap delvis ligger hos henne og relasjonen dem mellom, der store deler av den består at han ikke er flink nok, god nok, gjør ting på hennes måre, skjønner hva hun tenkte uten at hun sier det, og hr generelt forventninger hun aldri kommuniserer men tvert imot holder mot han når han ikke av seg selv leser tankene hennes og bare gjør alt hun ikke ber om - samtidig som ahn selvsagt skal bære henne på gullstol uten at hun bærer han noe sted.. Så at en elskerinne som er i en relasjon for sex ikke har følelser eller anger overfor konemor bety overhode ikke at hun ikke er empatisk, flott fantastisk person og alt det der.. Det betyr bre at hun har et skille mellom hans liv utenfor deres relasjon og sitt eget. 

Anonymkode: 2dc8b...afd

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (1 minutt siden):

Javel? Hva var ditt ansvar i forhold til det mener du?

At mennesker er utro er helt og holdent deres ansvar. Man kan ikke klandre andre mennesker på bakgrunn av det. Det blir helt feil. 

Mennesker som blir bedratt er uskyldige i dette, for å bedra et annet menneske finnes det ingen unnskyldning for.

Alle mennesker har et valg i et forhold.

1. Får du ikke det du trenger? Kommuniser det til partneren!

2. Er ikke partneren villig til å kommunisere?

Da kan man forlate.

Synes man skal gjøre det for sin egen og partnerens sin helses skyld.

Ikke bidra til å gjøre det verre! 

Uavhengig av hvem som initierer utroskap så er det han sitt ansvar, for han har et ansvar overfor sin partner.

Man kan mene mye om mangt.

Selvfølgelig er det ikke bra av damer og bevisst forføre en gift mann. Det argumenterer jeg overhode ikke imot. 

Jeg synes det er lite fruktbart å diskutere slike temaer om fokuset er å plassere skyld. Det fører ingenting godt med seg.

Jeg håper virkelig at mennesker som velger å begå utroskap kan lære av dette.

Ikke bare for partneren sin del, men også sin egen. 

Hadde de virkelig forstått konsekvenser i forhold til egen helse og partnerens helse, så tviler jeg veldig sterkt på at de hadde turt å gjøre det. 

Det er det som er mitt hjertesukk med tanke på dette.

Det kan faktisk gå utover kroppens vitale funksjoner om det er ille nok! 

Det er farlig. 

 

 

Helt ærlig? Jeg visste - men ville ikke se selv - jeg trakk meg mer og mer unna - selvfølgelig... når utroskapen ble UMULIG å overse - så snakket jeg også med elskerinnen - som innrømte at hun aldri ville ha han, ville bare ha sexen.... hun visste at han var gift og hadde barn - jeg ser på henne som stakkarslig, som ei som ikke en singel mann vil ta i med ildtang  - selv ikke gubben ville ha henne - han ble kvalm av henne og av seg selv - vi er ikke sammen i dag.... han lærte konsekvenser - hun aner jeg ikke - men jeg VET at han aldri var interresert i noe annet enn det seksuelle med henne fordi hun var villig 

Anonymkode: fdf1f...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

jøss, er du den bedratte kona eller? 
I svært svært mange tilfeller er det slik at hvis kona er 100% ærlig med seg selv vet hun at grunnen til mannens utroskap delvis ligger hos henne og relasjonen dem mellom, der store deler av den består at han ikke er flink nok, god nok, gjør ting på hennes måre, skjønner hva hun tenkte uten at hun sier det, og hr generelt forventninger hun aldri kommuniserer men tvert imot holder mot han når han ikke av seg selv leser tankene hennes og bare gjør alt hun ikke ber om - samtidig som ahn selvsagt skal bære henne på gullstol uten at hun bærer han noe sted.. Så at en elskerinne som er i en relasjon for sex ikke har følelser eller anger overfor konemor bety overhode ikke at hun ikke er empatisk, flott fantastisk person og alt det der.. Det betyr bre at hun har et skille mellom hans liv utenfor deres relasjon og sitt eget. 

Anonymkode: 2dc8b...afd

jeg nekter ikke på at grunnen DELVIS ligger på henne også - men at elskerinner tror på at det er såååå synd på mannen og kona er helt forferdelig er jo bare latterlig? eller? det er for meg utrolig at noen kjøper den forklaringen - mannen har selvfølgelig ikke noe ansvar selv?? Be han forlate forholdet - eller gå videre til noen som faktisk ønsker dere...

Anonymkode: fdf1f...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du er jo rett og slett ondskapsfull.

Anonymkode: d6519...f02

Nesj, ble bare alt for glad i feil mann. Og han ble alt for glad i meg. Men han er mer glad i kona og livet med henne. Og det kan jeg på et vis forstå. Han vet hva han har med henne og har egentlig aldri vært misfornøyd med det.

Anonymkode: 9e427...0d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

jeg nekter ikke på at grunnen DELVIS ligger på henne også - men at elskerinner tror på at det er såååå synd på mannen og kona er helt forferdelig er jo bare latterlig? eller? det er for meg utrolig at noen kjøper den forklaringen - mannen har selvfølgelig ikke noe ansvar selv?? Be han forlate forholdet - eller gå videre til noen som faktisk ønsker dere...

Anonymkode: fdf1f...9a8

Ikke alle elskerinner ønsker mannen på heltid, og det som er latterlig for deg er ikke nødvendigvis latterlig for andre. Og i veldig mange tilfeller er den realiteten 100% for både menn og kvinner som bedras, de har selv spilt en rolle i at det kom dit enten de vil innse det eller ikke. Den som ikke spilte en rolle på veien var elskerinnen/elskeren som åpnet armene når partneren søkte dit. 

Anonymkode: 2dc8b...afd

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Helt ærlig? Jeg visste - men ville ikke se selv - jeg trakk meg mer og mer unna - selvfølgelig... når utroskapen ble UMULIG å overse - så snakket jeg også med elskerinnen - som innrømte at hun aldri ville ha han, ville bare ha sexen.... hun visste at han var gift og hadde barn - jeg ser på henne som stakkarslig, som ei som ikke en singel mann vil ta i med ildtang  - selv ikke gubben ville ha henne - han ble kvalm av henne og av seg selv - vi er ikke sammen i dag.... han lærte konsekvenser - hun aner jeg ikke - men jeg VET at han aldri var interresert i noe annet enn det seksuelle med henne fordi hun var villig 

Anonymkode: fdf1f...9a8

Fortsatt ikke ditt ansvar, selv om du visste.

Eneste er at det hadde vært mer gunstig for deg, med tanke på din helse å komme deg bort når du oppdaget det.

Resten av det du skriver her er skittkasting. 

Lite konstruktivt i forhold til det jeg prøver å fokusere på. 

Forstår veldig godt at det svir. Det har jeg stor forståelse for. 

Håper du har det bedre idag. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke alle elskerinner ønsker mannen på heltid, og det som er latterlig for deg er ikke nødvendigvis latterlig for andre. Og i veldig mange tilfeller er den realiteten 100% for både menn og kvinner som bedras, de har selv spilt en rolle i at det kom dit enten de vil innse det eller ikke. Den som ikke spilte en rolle på veien var elskerinnen/elskeren som åpnet armene når partneren søkte dit. 

Anonymkode: 2dc8b...afd

ja, og da er elskerinnen ikke annet enn et høl uten ryggrad.... som ikke engang single vil ta i - men opptatte menn tar gladelig fordi det er et "spennende" høl

Anonymkode: fdf1f...9a8

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (1 minutt siden):

Fortsatt ikke ditt ansvar, selv om du visste.

Eneste er at det hadde vært mer gunstig for deg, med tanke på din helse å komme deg bort når du oppdaget det.

Resten av det du skriver her er skittkasting. 

Lite konstruktivt i forhold til det jeg prøver å fokusere på. 

Forstår veldig godt at det svir. Det har jeg stor forståelse for. 

Håper du har det bedre idag. 

jeg har det veldig bra i dag - det er dog ikke skittkasting - det er fakta

Anonymkode: fdf1f...9a8

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nei, det er faktisk bare mannen som skal ta ansvar. Det er han som sitter på muligheten til å ødelegge (eller ikke ødelegge) forholdet. 
 

Det er HAN som tar det valget. Det er HAN som ødelegger. 

Anonymkode: a5a56...8ea

Han er ansvarlig for sine handlinger, hun er ansvarlig for sine handlinger. 

Så han er ansvarlig for å være utro. 

Hun er ansvarlig for å muliggjøre utroskap. 

Blir like dumt å si at hun er uten skyld, som å si at han er uten skyld. Dem er skyld i ulike ting. 

Det du egentligen sier er at du ikke syns det å muliggjøre utroskap er umoralsk. Helt greit at du syns det, men betyr som med mye annet ikke at du har rett.