Dere som er særboere - måtte dere ta til takke med noen som bodde i rimelig avstand fra dere?

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Det er jo ikke det. Det er bare et ord man har funnet på å bruke fordi man er for sløv til å ta forpliktelsen og jobben med å få et samliv til å funke.

Det er ikke et samliv, det er to separate liv, i hver sin bolig, der man møtes av og til der alt skal være hyggelig og fint. Hvis noe blir slitsomt eller ubehagelig så drar man hjem til seg selv. Det er så vidt å være kjærester, og er overhodet ikke noe mer forpliktende enn å være kjærester. 

Om det er noe så er det mindre forpliktende. 

Å være kjærester betyr i det minste at man er på vei et sted, sammen.

Anonymkode: edce5...553

Spørs jo hvorfor man er særboere da. Vet om flere som har vært der pga utdanning. Vil virkelig si at mine venner hvor han fullfører master i en del av landet, mens hun bor der de har tenkt å slå seg ned er særboere men alvor i forholdet. De har også en fordeling av  unger oppi det hele

Anonymkode: 51a38...0d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

På en måte høres det fint ut, å bare ha de positive sidene ved et forhold, men samtidig tror ikke det hadde vært noe for meg. Jeg vil ha mannen min hos meg hele tiden. Vi har bygget et liv sammen, som vi deler, hver dag året rundt.

Det er kanskje ikke mindre verdifullt, men samtidig så virker det litt slapt, eller egoistisk, å bare dele de gode tingene, og samtidig hele tiden ha en retrettmulighet. Kjærester bygger heller ikke et liv sammen, de har to liv som deler noe, men langt ifra alt.

 

Anonymkode: 9f91e...735

Hvis begge trives med dette, så forstår jeg ikke hvorfor det er så provoserende for ts og hennes meningsfeller?

Anonymkode: ea2cc...19f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jaha? Hvilke da? 

Det er ganske fascinerende at det er så vanskelig å svare på. 

Anonymkode: 9f91e...735

Den viktigste forpliktelsen er at man forplikter seg overfor hverandre. At man forplikter seg til å støtte hverandre, være der for hverandre, elske hverandre osv. Man forplikter seg til å sette av tid til hverandre.

De juridiske og økonomiske forpliktelsene til hverandre avhenger av hva der enkelte paret avtaler. De kan selvsagt eie bolig/hytte/bil sammen. De kan avtale hvordan utgifter til reiser dem i mellom fordeles, eller hvordan husholdningsutgifter skal fordeles. Videre kan de arve hverandre (testament).

For meg er forpliktelse noe helt annet enn å bli enige om hvem som skal bære ut søpla (nevnt av Rosalilje84). 

Anonymkode: 7a895...271

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

På en måte høres det fint ut, å bare ha de positive sidene ved et forhold, men samtidig tror ikke det hadde vært noe for meg. Jeg vil ha mannen min hos meg hele tiden. Vi har bygget et liv sammen, som vi deler, hver dag året rundt.

Det er kanskje ikke mindre verdifullt, men samtidig så virker det litt slapt, eller egoistisk, å bare dele de gode tingene, og samtidig hele tiden ha en retrettmulighet. Kjærester bygger heller ikke et liv sammen, de har to liv som deler noe, men langt ifra alt.

 

Anonymkode: 9f91e...735

For hvem er det egoistisk? Det er vel kun to mennesker i et forhold (vanligvis) og når begge to er enige om å leve i denne boformen så lurer jeg veldig mye på hvem det da er egoistisk i forhold til? I forhold til deg da eller Hvem er egoistisk? Og i forhold til hvem? Blir du skadelidende siden du mener dette? Tar vi noe fra deg og ditt forhold personlig?

Jeg er oppriktig nyskjerrig fordi jeg ante ikke at særboere skapte slik provokasjon og slike antagelser og frustrasjon som det er kommet frem i denne tråden at noen bærer på. Og alle de med denne frustrasjonen og fordommer og antagelser og spekulasjoner og bastante meninger er alle de som ikke velger å være særboere, og som dermed heller ikke vet noe om parforholdet til de som lever med denne boformen. Og jeg lurer på hvorfor det så tydlig treffer en nerve hos noen som f.eks å si at dette er en egoistisk måte å leve på. Hvorfor er dette egoistisk når et parforhold uansett er imellom to stykker og ingen andre.... Hvorfor mener du at to stykker som bor sammen lever mer uselvisk enn særboere? Dette er en veldig rar tanke å ha...  

[Sophie-Ann]

Rosalilje84 skrev (6 timer siden):

Jeg ser at mange på KG er særboere med kjærestene sine. Da lurer jeg på - måtte dere ta til takke med noen som bor innen 1 time fra deres hjem? Eller har dere svært lite behov for kontakt, kos, sex og nærhet, slik at 1-2 netter i måneden er helt greit? Folk har jo unger, jobb, aktiviteter, hobbyer, frivillige verv og så videre. Det funker jo ikke med særboerskap hvis man bor mange timer med bil unna hverandre.

Jeg er gift og særbo. Vi ser hverandre hver dag den uken ungene våre er hos den andre forelderen. Den uken ungene er hos oss, ser vi hverandre/overnatter 3-4 ganger i uken. Ellers er vi sammen om sommeren og høytider. Funker for oss. Vi vil ikke slå sammen husholdningene, barna er for ulike til det. Vi flytter sammen når 3 av 4 barn er flyttet hjemmefra. Det skjer om ca 4 år.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jaha? Hvilke da? 

Det er ganske fascinerende at det er så vanskelig å svare på. 

Anonymkode: 9f91e...735

Ansvar for hus og hjem, hjelper hverandre der det trengs, felles ansvar for høytid og hverdag. Kan DU beskrive hva slags forpliktelser et samboerforhold har? 

Anonymkode: 0b3a5...fee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Den viktigste forpliktelsen er at man forplikter seg overfor hverandre. At man forplikter seg til å støtte hverandre, være der for hverandre, elske hverandre osv. Man forplikter seg til å sette av tid til hverandre.

De juridiske og økonomiske forpliktelsene til hverandre avhenger av hva der enkelte paret avtaler. De kan selvsagt eie bolig/hytte/bil sammen. De kan avtale hvordan utgifter til reiser dem i mellom fordeles, eller hvordan husholdningsutgifter skal fordeles. Videre kan de arve hverandre (testament).

For meg er forpliktelse noe helt annet enn å bli enige om hvem som skal bære ut søpla (nevnt av Rosalilje84). 

Anonymkode: 7a895...271

Du sa det bedre enn meg!

Anonymkode: 0b3a5...fee

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (2 timer siden):

Nettopp. Du måtte velge en som bor nært deg. Du kunne ikke ha valgt en mann som bodde 4 timer med bil unna. 

Skjønner ikke hva du legger med at jeg "måtte velge en som bodde nært". Må da ikke velge/velge bort noen som helst. Før hadde jeg kjæreste i en annen verdensdel, reisa tok da 4-5 timer med bil og direktefly. 

Forøvrig har jeg til sammen 2+ timer reisevei til/fra jobb 5 dager i uka, uten at jeg vil si at jeg jobber alt for langt unna mitt eget hjem, jeg forlater da ikke kommunen en gang. 

Anonymkode: 5f51c...6ae

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (2 timer siden):

Det er jo ikke det. Dere har ikke felles husholdning, felles økonomi, eier ikke felles bolig, regnes ikke som samboere i sammenhenger der dette har betydning osv. Dere er kjærester. Hverken mer eller mindre.

Så du tenker at det er de praktiske, økonomiske og juridiske forpliktelsene som er det viktigste for et samliv. For meg er de emosjonelle forpliktelsene viktigst, og når de er på plass, faller som regel det praktiske og økonomiske samarbeidet på plass også. 

Anonymkode: 07f1a...5d8

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så du tenker at det er de praktiske, økonomiske og juridiske forpliktelsene som er det viktigste for et samliv. For meg er de emosjonelle forpliktelsene viktigst, og når de er på plass, faller som regel det praktiske og økonomiske samarbeidet på plass også. 

Anonymkode: 07f1a...5d8

De emosjonelle forpliktelsene forsvinner fort når man vet at man ikke trenger å jobbe for forholdet. Hvis brudd betyr å ta tannbørsten sin og gå, gir dette mindre motivasjon til å stå i dette. 

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (1 time siden):

Samboere i leid bolig er begge ansvarlige for å betale husleie, eventuelt den ene betaler den andre. De må samarbeide om hvem som husker søppeldag, hvem som henter posten, fordele oppgaver innenfor huset. De er begge ansvarlige for å ha det fint rundt huset og så videre. De må løse eventuelle krangler og uenigheter i felles bolig. 

Vi samarbeider om en del praktiske ting selv om vi har hver vår bolig. Inkludert å ha det fint i /rundt bolig, husdyr, jobb, økonomi mm.

Fikk feks streng beskjed fra ham i dag om å søke på drømmejobben i dag/max i morgen. For han vet at om jeg får den, kan det bety at vi kan realisere felles drømmer. Litt viktigere enn hvordan vi henter posten. 

Anonymkode: 5f51c...6ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

samtidig så virker det litt slapt, eller egoistisk, å bare dele de gode tingene, og samtidig hele tiden ha en retrettmulighet.

Hvorfor det? Jeg skjønner at det har en slags etisk verdi å bo sammen og å stille opp i fellesskap når man har hjemmeboende felles barn, men ellers kan jeg ikke se at samboerskap har noen egenverdi, som skulle gjøre det mindre egoistisk enn å bo hver for seg. Når man ikke har felles barn, gjør man jo dette for sin egen del, (uansett hvor feilslått og begrensende det for mange viser seg å være). 

Anonymkode: 4ccd6...2f7

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (9 minutter siden):

De emosjonelle forpliktelsene forsvinner fort når man vet at man ikke trenger å jobbe for forholdet. Hvis brudd betyr å ta tannbørsten sin og gå, gir dette mindre motivasjon til å stå i dette. 

Selv om du åpenbart må bo sammen med noen for å opprettholde emosjonelle forpliktelser, så er det jo ikke sånn for alle.

Anonymkode: ea2cc...19f

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (10 minutter siden):

De emosjonelle forpliktelsene forsvinner fort når man vet at man ikke trenger å jobbe for forholdet. Hvis brudd betyr å ta tannbørsten sin og gå, gir dette mindre motivasjon til å stå i dette. 

Hvorfor skulle man jobbe for forholdet når det ikke er felles barn å ta hensyn til? Problemet for mange er jo ikke at man gjør for liten innsats for å redde et havarert forhold, men at man fortsetter å piske døde hester lenge etter at det er slutt.

Anonymkode: 4ccd6...2f7

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (38 minutter siden):

De emosjonelle forpliktelsene forsvinner fort når man vet at man ikke trenger å jobbe for forholdet. Hvis brudd betyr å ta tannbørsten sin og gå, gir dette mindre motivasjon til å stå i dette. 

Tror du det er slik eller troller du? Når man har vært sammen lenge så er det åpenbart mer som knytter en til partner enn Tannbørste hos hverandre. 

Anonymkode: 0b3a5...fee

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (38 minutter siden):

De emosjonelle forpliktelsene forsvinner fort når man vet at man ikke trenger å jobbe for forholdet. Hvis brudd betyr å ta tannbørsten sin og gå, gir dette mindre motivasjon til å stå i dette. 

Hva basererr du det på? Hvorfor antar du at man ikke trenger å jobbe for forholdet når man er særboere? Min erfaring er nemlig at man lett tar hverandre mer for gitt som særboere. Jeg vil påstå at det kreves mer jobbing med forholdet for å få få særboerskap til å fungere godt, nettopp fordi det er en del ting man ikke får "gratis", som man gjør som samboere. 

 

 

Anonymkode: 07f1a...5d8

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (7 timer siden):

Jeg ser at mange på KG er særboere med kjærestene sine. Da lurer jeg på - måtte dere ta til takke med noen som bor innen 1 time fra deres hjem? Eller har dere svært lite behov for kontakt, kos, sex og nærhet, slik at 1-2 netter i måneden er helt greit? Folk har jo unger, jobb, aktiviteter, hobbyer, frivillige verv og så videre. Det funker jo ikke med særboerskap hvis man bor mange timer med bil unna hverandre.

Jeg ble kjærester med en mann som er og var veldig redd for å forplikte seg, tenkte det verste om fremtiden, angst osv. Han bor ca 20 min unna meg med bil. Jeg tenkte ikke originalt at jeg ville være særboer, men han solgte ideen til meg, og så innså jeg etterhvert at det hadde vært det beste for sønnen min, og for meg selv fordi jeg liker å ha rolige kvelder alene noen ganger. I tillegg er mannen veldig rotete, og har tre rotete barn. Ting rundt han kan være litt urolig med psykisk syke innad hans familie. Så tenkte det var lurt med særboer. Men jeg planla det jo ikke akkurat.

Det er jo gjerne sånn at jeg, som har et barn som har behov for stabilitet, og så om mannen da har barn med behov for stabilitet, så ser man jo hva som passer. Men om jeg da skulle treffe en mann, som kommer sikkelig godt overens med mitt barn, alt er harmoni og glede og BARNA vil være sammen, så ser jeg jo at kansje samboerskap hadde fungert. Men da må man jo være 100% sikker. Så akkurat det med særbo og sambo kan helt sikkert variere mtp. på hvem du faktisk møter.  

Anonymkode: aa5ba...d94

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (44 minutter siden):

De emosjonelle forpliktelsene forsvinner fort når man vet at man ikke trenger å jobbe for forholdet. Hvis brudd betyr å ta tannbørsten sin og gå, gir dette mindre motivasjon til å stå i dette. 

Men dette her er jo veldig merkelig. Min motivasjon for å være med en mann jeg elsker er å glede han, se han glad. Det er det jeg savner mest med ekskjæresten. Jeg var emosjonelt forpliktet fordi jeg elsket å gjøre han lykkelig. Den motivasjonen forsvinner ikke, den sitter jo i meg.  Jeg tror kanskje du snakker mer om din egen motivasjon for å være sammen med noen. Altså du blir motivert av å føle at du jager etter noe, at du jakter liksom. Men alle er ikke SÅNN.

Anonymkode: aa5ba...d94

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten er særboere. Det er overhodet ikke like forpliktende som å være samboere, eller gift. Og det kan rett og slett ikke sammenlignes.

Vi begge gjør helt og holdent som vi vil, og treffes noen ganger i uken. 

Han holder sitt hus, jeg holder mitt. Han holder sin bil, jeg holder min. Vi deler på matutgiftene når vi er sammen, men vil ikke akkurat si det er spesielt forpliktende.

Følelsen som særboer er mye friere enn alle de 4 samboerforholdene jeg har bak meg. Og ikke minst kjenner jeg en enorm forskjell de ukene vi bor sammen i feriene. Det er noe helt annet og kan ikke sammenlignes med særboerhverdagen.

Jeg synes det er stress å hele tiden planlegge neste gang vi skal treffes. Synes ikke det er så sjarmerende. 

Våren er også en tid vi ser hverandre sjeldnere pga hus og hage skal gjøres klart, div forpliktelser og dugnad med 17.mai og idrett, sesongstart med div idretter og cuper og styr. 

Jeg/vi er også veldig glad i sex og vi begge skulle gjerne hatt sex med hverandre hver dag. Og litt slitsomt at helger hele tiden må planlegges.

Jeg omtaler oss forøvrig ikke som særboere. Jeg sier det som det er, vi er kjærester.

Anonymkode: edce5...553

[HSV50]

Rosalilje84 skrev (7 timer siden):

Jeg ser at mange på KG er særboere med kjærestene sine. Da lurer jeg på - måtte dere ta til takke med noen som bor innen 1 time fra deres hjem? Eller har dere svært lite behov for kontakt, kos, sex og nærhet, slik at 1-2 netter i måneden er helt greit? Folk har jo unger, jobb, aktiviteter, hobbyer, frivillige verv og så videre. Det funker jo ikke med særboerskap hvis man bor mange timer med bil unna hverandre.

Ta til takke med?! 😂 Jeg var særboer i 5 år. Vi bodde mindre enn 15 minutter i bil fra hverandre, men i hver vår skolekrets. Så for at barn skulle slippe å måtte bytte skoler og forlate alt som var kjent og kjørt, valgte vi å ikke flytte sammen. Jeg «tok ikke til takke» med noe som helst. Ikke gikk det ut over kos eller sex heller. 
 

Kjenner andre som er særboere, av ulike årsaker. Felles er at de gjerne tilbringer mange av ukas døgn sammen, men velger å ha sitt eget hjem og muligheten til å være alene når de føler for det. Tror ikke de verken har mindre sex eller kos enn folk som bor sammen (kanskje i stedet mer, siden de ofte slipper hverdagsmaset).

Særboer er genialt for mange, og av ulike årsaker.