Dere som er særboere - måtte dere ta til takke med noen som bodde i rimelig avstand fra dere?

[HSV50]

Rosalilje84 skrev (34 minutter siden):

Nei, det er ikke vanlig i Norge i 2024 at kvinner blir i destruktive forhold fordi de ikke har råd til å bryte. Kvinnefella er et begrep, ja, men kvinnefella umuliggjør ikke brudd hvis kvinnen virkelig ønsker det. Hun får det ganske tøft i starten av alenetilværelsen, men ingen kvinner i 2024 er låst i forhold de ikke kommer seg ut av. Kanskje i din sekt er det slik, hva vet jeg. 

Joda. Det er vanligere enn du tror. Det har til og med vært skrevet i media om dette ganske nylig:

https://www.nrk.no/rogaland/banken-opplever-at-kvinner-ringer-for-a-sjekke-om-de-har-rad-til-a-skille-seg-1.16276663

 https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/bgRane/den-stille-skilsmissen-jeg-har-ikke-raad-til-aa-gaa-fra-ham

Så joda. Mange kvinner i 2024 er låst i forhold de ikke vil være i. 

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (41 minutter siden):

Nei, det er ikke vanlig i Norge i 2024 at kvinner blir i destruktive forhold fordi de ikke har råd til å bryte. Kvinnefella er et begrep, ja, men kvinnefella umuliggjør ikke brudd hvis kvinnen virkelig ønsker det. Hun får det ganske tøft i starten av alenetilværelsen, men ingen kvinner i 2024 er låst i forhold de ikke kommer seg ut av. Kanskje i din sekt er det slik, hva vet jeg. 

Men du trekker jo stadig fram at de færreste har råd til å være særboere, så da følger det implisitt at det er for dyrt å flytte ut.

Videre, som svar på en av dine andre kommentarer, svært mange, kanskje mer enn halvparten, av samboere er gift. Noen særboere er også gift.

Anonymkode: 7a895...271

[Myrmica]

Rosalilje84 skrev (14 timer siden):

Men da innskrenker man potensiell krets av personer å bli sammen med til dem som bor rett i nærheten.

Dette her stusser jeg litt på. Det er jo ikke umulig å flytte, selv om man foretrekker særboer som boform?

Og hvordan blir det da med de som foretrekker å være samboere - er det gitt at de helt uproblematisk kan flytte til andre enden av landet?
Eller blir det da slik at om man vil være samboer, så innskrenker man potensiell krets av partnere til de som er klare til og har lyst til å flytte, med mindre du er klar til å flytte til et annet sted selv. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at så mange later til å bli provosert av TS, og har behov for å forsvare at de foretrekker særboerskap.
 

Det å være særboer er i høyeste grad blitt en mainstream samlivform for selvstendige, voksne mennesker som etblerer et nytt forhold etter at de har fått barn. Noen gjør det mens de har hjemmeboende barn, mens andre velger denne samlivsformen etter at barna har flyttet ut.
 

Særboerskap i slike situasjoner har uttallige fordeler, og - i manges øyne - nesten ingen ulemper. Det beskytter egne hjemmeboende barn mot uønsket «samboerskap» med en ny «familie» de ikke ønsker, og i situasjoner der barna har flyttet ut, representerer særboerskap et perfekt kompromiss mellom kjærlighet og frihet. Mange av oss blir mye bedre kjærester av å slippe å dele banal logistikk og traurig hverdagslighet med partner. Som særboer, er det rett og slett lettere å leve et godt liv.

Anonymkode: 4ccd6...2f7

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men du trekker jo stadig fram at de færreste har råd til å være særboere, så da følger det implisitt at det er for dyrt å flytte ut.

Videre, som svar på en av dine andre kommentarer, svært mange, kanskje mer enn halvparten, av samboere er gift. Noen særboere er også gift.

Anonymkode: 7a895...271

For dyrt med tanke på at man kaster penger unødvendig ut vinduet på å ha to hus når man har mulighet til å bo i ett hus, og eventuelt leie ut det andre (få inntekt i stedet for utgifter). Mer arbeidsbelastning hjemme i tillegg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner ikke at så mange later til å bli provosert av TS, og har behov for å forsvare at de foretrekker særboerskap.
 

Det å være særboer er i høyeste grad blitt en mainstream samlivform for selvstendige, voksne mennesker som etblerer et nytt forhold etter at de har fått barn. Noen gjør det mens de har hjemmeboende barn, mens andre velger denne samlivsformen etter at barna har flyttet ut.
 

Særboerskap i slike situasjoner har uttallige fordeler, og - i manges øyne - nesten ingen ulemper. Det beskytter egne hjemmeboende barn mot uønsket «samboerskap» med en ny «familie» de ikke ønsker, og i situasjoner der barna har flyttet ut, representerer særboerskap et perfekt kompromiss mellom kjærlighet og frihet. Mange av oss blir mye bedre kjærester av å slippe å dele banal logistikk og traurig hverdagslighet med partner. Som særboer, er det rett og slett lettere å leve et godt liv.

Anonymkode: 4ccd6...2f7

Hvorfor blir vi provosert? For egen del, først og fremst av begrepet "ta til takke med". Uklart hva hun mener, siden hun ikke svarer på spørsmål. Mener hun at vi, og partner, må være så lite attraktive at vi måtte reise langt for å finne noen som tok til takke med oss, og så vi fant bra nok? For meg er dette en svært nedlatende måte å starte en samtale eller diskusjon på. 

Det andre er påstanden hennes om at særboere ikke forplikter seg. Begrunnelsen er at vi ikke vedlikeholder samme hus. Jeg sy es påstanden om at vi ikke forplikter oss, er sårende og nedlatende. Selv om det å bo sammen er ts sin drøm, og kanskje også drømmen til mange særboere, burde det være mulig å respektere andres valg uten å kaste rundt seg begreper som aseksuelle og egoistiske. 

Forøvrig, mange er ukependlere, har Nordsjøturnus, eller ellers reiser mye med jobb. Har heller ikke de forpliktet seg i sitt kjærlighetsforhold?

Jeg oppfatter at ts ikke har stilt spørsmålet av nysgjerrighet, men rett og slett for å være provoserende, nedlatende og totalt uinteressert i svarene hun får.

Anonymkode: 7a895...271

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg skjønner ikke at så mange later til å bli provosert av TS, og har behov for å forsvare at de foretrekker særboerskap.
 

Det å være særboer er i høyeste grad blitt en mainstream samlivform for selvstendige, voksne mennesker som etblerer et nytt forhold etter at de har fått barn. Noen gjør det mens de har hjemmeboende barn, mens andre velger denne samlivsformen etter at barna har flyttet ut.
 

Særboerskap i slike situasjoner har uttallige fordeler, og - i manges øyne - nesten ingen ulemper. Det beskytter egne hjemmeboende barn mot uønsket «samboerskap» med en ny «familie» de ikke ønsker, og i situasjoner der barna har flyttet ut, representerer særboerskap et perfekt kompromiss mellom kjærlighet og frihet. Mange av oss blir mye bedre kjærester av å slippe å dele banal logistikk og traurig hverdagslighet med partner. Som særboer, er det rett og slett lettere å leve et godt liv.

Anonymkode: 4ccd6...2f7

Det er sneversynet og de bastante påstandene til TS som provoserer. 

Anonymkode: 07f1a...5d8

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (14 minutter siden):

For dyrt med tanke på at man kaster penger unødvendig ut vinduet på å ha to hus når man har mulighet til å bo i ett hus, og eventuelt leie ut det andre (få inntekt i stedet for utgifter). Mer arbeidsbelastning hjemme i tillegg.

Hvorfor skal vi ha to hus? Vi klarer oss begge med en liten, sentral leilighet. Jeg skjønner ikke at det blir mer arbeidsbelastning hjemme. Blir mindre rengjøring med en enn to personer.

Man kan alltids argumentere med at to husholdninger er dyrere enn en. Men igjen, det gjelder også pendlere.  Jeg kan også argumentere for at hus er dyrere enn en liten leilighet

 

 

Anonymkode: 7a895...271

[Roci]

Rosalilje84 skrev (18 minutter siden):

For dyrt med tanke på at man kaster penger unødvendig ut vinduet på å ha to hus når man har mulighet til å bo i ett hus, og eventuelt leie ut det andre (få inntekt i stedet for utgifter). Mer arbeidsbelastning hjemme i tillegg.

Men det må jo være opp til det enkelte par hvordan de velger å prioritere sin økonomi (og arbeidsbelastning) når det gjelder bosituasjon? At du mener det er for dyrt (for deg ) er jo ikke fasit for hvordan andre skal organisere tilværelsen sin. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor blir vi provosert? For egen del, først og fremst av begrepet "ta til takke med". Uklart hva hun mener, siden hun ikke svarer på spørsmål. Mener hun at vi, og partner, må være så lite attraktive at vi måtte reise langt for å finne noen som tok til takke med oss, og så vi fant bra nok? For meg er dette en svært nedlatende måte å starte en samtale eller diskusjon på. 

Det andre er påstanden hennes om at særboere ikke forplikter seg. Begrunnelsen er at vi ikke vedlikeholder samme hus. Jeg sy es påstanden om at vi ikke forplikter oss, er sårende og nedlatende. Selv om det å bo sammen er ts sin drøm, og kanskje også drømmen til mange særboere, burde det være mulig å respektere andres valg uten å kaste rundt seg begreper som aseksuelle og egoistiske. 

Forøvrig, mange er ukependlere, har Nordsjøturnus, eller ellers reiser mye med jobb. Har heller ikke de forpliktet seg i sitt kjærlighetsforhold?

Jeg oppfatter at ts ikke har stilt spørsmålet av nysgjerrighet, men rett og slett for å være provoserende, nedlatende og totalt uinteressert i svarene hun får.

Anonymkode: 7a895...271

Jeg forstår ikke hvorfor du bryr deg om «nedlatenhet» fra en som åpenbart ikke har peiling på hva særboerskap er. Mitt bestemte inntrykk er forøvrig at det dreier seg om misunnelse snarere enn nedlatenhet:)

Anonymkode: 4ccd6...2f7

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (24 minutter siden):

For dyrt med tanke på at man kaster penger unødvendig ut vinduet på å ha to hus når man har mulighet til å bo i ett hus, og eventuelt leie ut det andre (få inntekt i stedet for utgifter). Mer arbeidsbelastning hjemme i tillegg.

Unødvendig pengebruk? På ingen måte. Det er verdt hver krone, og mere til.

Anonymkode: 4ccd6...2f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg forstår ikke hvorfor du bryr deg om «nedlatenhet» fra en som åpenbart ikke har peiling på hva særboerskap er. Mitt bestemte inntrykk er forøvrig at det dreier seg om misunnelse snarere enn nedlatenhet:)

Anonymkode: 4ccd6...2f7

Ikke den brukeren du siterer, men noen må jo være en fornuftens stemme mot galskapen😉 Og jeg tror kanskje du er inne på noe!

Anonymkode: 07f1a...5d8

[HSV50]

Jeg er ikke så provosert, jeg forstår bare ikke hva HI mener og hva vi egentlig diskuterer. Det er en konstruert problemstilling om at de som er særboere får lite sex og nærhet og må klare seg helt selv. Og at om man ikke er villig til å bli samboere så må man «ta til takke» med hva som er i umiddelbar nærhet (eller leve uten sex og nærhet). Som tyder på at HI ikke forstår hva særboerskap er, og hvorfor noen velger det. Særboerskap er ikke å ha tilfeldig sex med en kollega (som ble nevnt i et innlegg), det er heller ikke noe man velger fordi nødvendigvis bor langt fra hverandre. Og noen særboere er til og med gift. 
 

Jeg er forøvrig samboer nå, men har vært særboer i fem år med en mann som bodde 10 minutt fra meg. 

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (37 minutter siden):

For dyrt med tanke på at man kaster penger unødvendig ut vinduet på å ha to hus når man har mulighet til å bo i ett hus, og eventuelt leie ut det andre (få inntekt i stedet for utgifter). Mer arbeidsbelastning hjemme i tillegg.

Det er jo ikke «unødvendig» når det er dette man foretrekker? Ja, det koster mer økonomisk, men gir for mange fordeler som gjør at det er verdt det.

Det må da være den minst romantiske grunnen i verden for å flytte sammen, at det er økonomisk og praktisk mht oppgaver.

Anonymkode: ea2cc...19f

[Myrmica]

Rosalilje84 skrev (50 minutter siden):

For dyrt med tanke på at man kaster penger unødvendig ut vinduet på å ha to hus når man har mulighet til å bo i ett hus, og eventuelt leie ut det andre (få inntekt i stedet for utgifter). Mer arbeidsbelastning hjemme i tillegg.

Dog er det vel ikke alltid plass nok til at mine og dine barn kan flytte inn i samme hus. Med mindre en eller begge er barnløse, vil jeg tro behovet er der for å finne et nytt hus sammen. Og det må jo da ha nesten dobbelt så mange soverom. Ikke sikkert det blir noe særlig dyrere å heller sitte med hver sin bolig da. 

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (På 16.4.2024 den 11.47):

Nettopp. Og som kjærester med hvert sitt hus, hver sin økonomi og hver sin hverdag har man heller ingen andre forpliktelser enn å være trofast, prioritere hverandre og behandle hverandre med respekt. Sånn som man blant annet gjør med venner og kompiser. Ønsker du å avslutte et kjæresteforhold, så sier du bare at det er slutt, og that's it. 

Dette kan man jo si om samboere vs gifte også. Som samboere kan man si at man gjør det slutt, og flytte fra hverandre så snart som praktisk mulig, dersom man ønsker det. I bunn og grunn, hva er forskjellen på å være samboere og et bokollektiv med to personer? Dette handler igjen kun om følelsesmessige forpliktelser, akkurat som forskjellen på særboer/kjærester. 

Jeg er har prøvd alle alternativene, gift, samboer, særboer og kjæreste. Nå har jeg en kjæreste, og jeg vil si at det vi ikke har, som jeg hadde som særboer er at vi ikke har det samme nivået av forpliktelse, feks ved at vi ikke deler noen faste utgifter, og ved behov så spleiser vi eller låner penger av hverandre, vi anser aldri økonomien vår som en enhet. Vi er heller ikke en fast sosial enhet, som særboere er det gitt at man er introdusert for familie og venner, man kan ta det for gitt at man feirer høytider og planlegger sommerferien sammen. Som kjærester planlegger vi egen tid,og involverer hverandre ved behov. Som særboere behandler man også den andres hjem mer som sitt eget, man er ikke lenger bare på besøk. Dvs at man tar mer ansvar for innkjøp, husarbeid og man kan også komme med innspill på innredning osv. Som kjærester avtaler man når man skal treffes neste gang, som særboere avtaler man når man ikke kan treffes som man pleier. 

At særboere er "godværskjærester" er bare en antagelse. At man kan dra fra hverandre ved minste hump i veien betyr ikke at man faktisk gjør det. Som særboere har min erfaring vært at man nettopp legger litt ekstra innsats i å være der på de "onde dagene" siden man da trenger hverandre mest. Og å stikke fra problemer kan man gjøre som samboere også. Jeg har hatt både samboer og ektefelle som styrtet ut av huset når noe ble vanskelig, enten det bare var for å kjøre rundt på måfå, dra hjem til mor eller en kompis. Og så komme tilbake og late som ingenting, og håpe det har gått over. 

Anonymkode: 6abcd...2be

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (23 timer siden):

De emosjonelle forpliktelsene forsvinner fort når man vet at man ikke trenger å jobbe for forholdet. Hvis brudd betyr å ta tannbørsten sin og gå, gir dette mindre motivasjon til å stå i dette. 

Denne var festlig. Du har virkelig stagnert helt på at særboer er noe svevende og lite forpliktende. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men gammelmodig det virker du som.

Nå har du ulike grupperinger i særboer, likeså for de under samme tak. Noen har ikke delt økonomi selv om man er samboer. Jeg var en av disse da jeg levde i samboerskap.
Den emosjonelle delen og kommunikasjon krever vel så mye jobbing med når man er særboer som i samboer selv om ikke nødvendigvis har daglige forpliktelser.
Nå er det nettopp det noen av oss særboere som har valgt det slik. Vi har levd og erfart og når man møter en ny så frister det feks ikke å blande familiene sammen til en enhet under samme tak. Du kan jo lese selv hvor mye hat det ligger i stemorrollen her på forumet. Det valget JEG og VI har tatt er det beste for meg og for hans barn. Det er altså motsatt av egosentrisk.

Anonymkode: 3875b...d56

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner ikke at så mange later til å bli provosert av TS, og har behov for å forsvare at de foretrekker særboerskap.
 

 

Anonymkode: 4ccd6...2f7

Kanskje fordi selv om vi er på kg så er det faktisk skjeldent jeg ser noen uttale seg så bastant om et tema som de utviser så tydelig at de har så lite kunnskap om. Og ts innrømmer å ikke ha kunnskap om temaet men der andre kanskje ville vært litt ydmyk så er ikke ts det. Men trekker så til de grader feile konklusjoner om temaet som i denne tråden. Det meste ts skriver er ganske nedlatende. Det er ingen nyskjerrighet ang å lytte og prøve å forstå de tingene ts og likesinnede ikke forstår, det er i det store og hele en hel del piss og nedrakking på andre mennesker sitt selvstendige, frivillige måte å leve i et samliv på. Det er en hellig måte å leve på og alle andre måter er annengrads borgere. Fattigmans versjonen av kjærlighet som det er synd i som må ta til takke med...... 

Nå tror ikke jeg at ts på noen som helst måte er interessert i å lytte, forstå, reflektere, akseptere, søke ny kunnskap, respektere... Ts viser igjennom hele tråden at dette er egenskaper ts aldri har noen som helst intensjoner med og jeg tror aldri det var det ts tenkte heller da denne tråden ble laget. Sånn sett er det absolutt ingen vits i å forsøke å forklare, fortelle eller opplyse ts om noe da ts har sine fordommer, faktafeil og grunnleggende manglende respekt til å evne å forstå. Ønsker en å være påståelig dum på et område er det lite som kan forandre det dessverre.

Men det er klart at når det blir en slik nedrakking fra første stund så ønsker en gjerne å i det minste legge frem sin side av denne saken slik at ts ikke bare får dure frem med sin kunnskapsløse holdninger uten at de det faktisk gjelder får si at "nei, jeg har ikke "tatt til takke", jeg har valgt fra øverste hylle og valgt særboerskap!

 

[AnonymBruker]

Hvorfor er du så nedlatende, ts??

Anonymkode: 5ee0c...72d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg skjønner ikke at så mange later til å bli provosert av TS, og har behov for å forsvare at de foretrekker særboerskap.
 

[...]

Anonymkode: 4ccd6...2f7

Det er vel innlegg av denne typen, da 👇

Rosalilje84 skrev (6 timer siden):

Det er jo moderne å være særboere og sove hver for seg når man er i forhold, gjerne gift også. Så lurer mange på hvorfor forhold har blitt overfladiske, og hvorfor folk går fra hverandre for ingenting.

 

Anonymkode: c192d...59a