Weaponized incompetence...blir gal

[Rainstorm2.0]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Vi kan jo starte hakket tidligere. Hvis hi ikke spesifikt hadde bedt mannen om å gjøre det, så hadde han ikke gjort det i det hele tatt. Deretter sukket han. Det er ikke det beste utgangspunktet for å stå stille å se på at han kløner det til. 

Anonymkode: e4ecf...06e

Hvorfor er det ikke det beste utgangspunktet for å holde stilt med kritikken sin? 

Vi kan jo starte hakket tidligere enn dette igjen, dette er ikke en dynamikk som oppstod nå. Om dette er et gjennomgående problem i forholdet så må det tas opp i en likeverdig samtale der begge er på ballen med å finne løsninger. "Jeg opplever at jeg tar mye mer av fellesoppgavene, og opplever at du tar dette for gitt. Jeg mistrives i samlivet. Hvordan skal vi løse det?", f.eks. 

Jeg ser for meg at grunnen til at mannen sukket er fordi at han da vet at han kommer til å "fucke det til" enda en gang og ende med å få kritikk og dårlig stemning. Det er heller ikke sånn at det er ulovlig å sukke og være sliten, dette er kvinnens problem at hun tar ansvar for og er så sensitiv for hans sinnsstemning. Det handler også om mangel på grensesetting. Mannens sukk er ikke hennes ansvar. Om det er et problem for henne at mannen sukker kan det også tas i en rolig samtale. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Men du tror vel ikke at dette er første gangen? Jeg syntes for øvrig at jeg måtte stå og se på både min eks og hans ungdomsbarn når de skulle gjøre noe, for det var altså et utenkelig nivå av slurv. På slutten måtte jeg sjekke doen hver gang noen av dem hadde vært der. Jeg antar at du ikke har slike relasjoner i livet ditt og da høres det merkelig ut at voksne folk kan opptre så inkompetent. Men det kan de og det gjør de. Og man mister virkelig tålmodigheten etterhvert. 

Anonymkode: e4ecf...06e

Men da utvikler du deg til å bli nærmest en tyrann. En som alltid er der, ser alt og pirker på alt. Tror du da at folk får lyst til å høre mer på deg? Hvilke følelser tror du de vil begynne å føle inni seg når de ser at du nærmer deg? Det er nok ikke lykke og kjærlighet for å si det sånn.

Anonymkode: 23eb4...276

[Rainstorm2.0]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Men du tror vel ikke at dette er første gangen? Jeg syntes for øvrig at jeg måtte stå og se på både min eks og hans ungdomsbarn når de skulle gjøre noe, for det var altså et utenkelig nivå av slurv. På slutten måtte jeg sjekke doen hver gang noen av dem hadde vært der. Jeg antar at du ikke har slike relasjoner i livet ditt og da høres det merkelig ut at voksne folk kan opptre så inkompetent. Men det kan de og det gjør de. Og man mister virkelig tålmodigheten etterhvert. 

Anonymkode: e4ecf...06e

Jeg synes det er merkelig at du, og andre som gjør lignende, ikke ser selv hvor kontrollerende dette er. Om doen ikke var tatt skikkelig ville du oppdaget det tidsnok. 

At en kommer i en slik dynamikk i det hele tatt handler jo om at en ikke har vært tydelig nok på grensene sine. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men da utvikler du deg til å bli nærmest en tyrann. En som alltid er der, ser alt og pirker på alt. Tror du da at folk får lyst til å høre mer på deg? Hvilke følelser tror du de vil begynne å føle inni seg når de ser at du nærmer deg? Det er nok ikke lykke og kjærlighet for å si det sånn.

Anonymkode: 23eb4...276

Nei, det var ikke mye lykke og kjærlighet på slutten. Men å ha fire sabotører i hus er en gledesdreper for de fleste. Å si at det fortsatt er olje i kasserollen, fortsatt egg i stekepannen og at det er juice nedover skapet de griset på er ikke overdreven pirking. 

Rainstorm2.0 skrev (1 minutt siden):

Jeg synes det er merkelig at du, og andre som gjør lignende, ikke ser selv hvor kontrollerende dette er. Om doen ikke var tatt skikkelig ville du oppdaget det tidsnok. 

At en kommer i en slik dynamikk i det hele tatt handler jo om at en ikke har vært tydelig nok på grensene sine. 

Mine barn hadde risikert å sette seg på bæsjen eller tisset fra stesøskenet sitt. Gulvet kan bli ødelagt av tiss som tørker på varmekablene. 

Og ja, selvsagt var jeg dårlig på å sette grenser. Jeg synes det er helt greit å påpeke det til kvinner i slike forhold. For jeg klarte ikke å se det selv. Jeg var utslitt, jeg klarte ikke å skjønne at jeg hadde endt opp i et slikt forhold. Kanskje hadde jeg våknet tidligere om noen virkelig var strenge med meg og fikk meg til å forstå at mitt ansvar i det hele var å forlate slaskene. Ikke prøve å lære dem eller oppdra dem (selvom det alltid kommer her inne da - du har jo bodd med stebarna du også, hvorfor har ikke du oppdratt dem?). Bare løp og aldri se deg tilbake. Selvsagt holder det ikke å si bare det. Kvinner må også forstå bakgrunnen for hvorfor de ender i slike forhold, hvorfor de godtar det og synes at det er en form for normalitet. Bare slik kan de jobbe med seg selv, bli sterkere og hasta la vista! 

Anonymkode: e4ecf...06e

[AnonymBruker]

Endring: olje og egg på ting som var ferdig vasket opp og lagt på den rene siden. 

Anonymkode: e4ecf...06e

[Rainstorm2.0]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, det var ikke mye lykke og kjærlighet på slutten. Men å ha fire sabotører i hus er en gledesdreper for de fleste. Å si at det fortsatt er olje i kasserollen, fortsatt egg i stekepannen og at det er juice nedover skapet de griset på er ikke overdreven pirking. 

Mine barn hadde risikert å sette seg på bæsjen eller tisset fra stesøskenet sitt. Gulvet kan bli ødelagt av tiss som tørker på varmekablene. 

Og ja, selvsagt var jeg dårlig på å sette grenser. Jeg synes det er helt greit å påpeke det til kvinner i slike forhold. For jeg klarte ikke å se det selv. Jeg var utslitt, jeg klarte ikke å skjønne at jeg hadde endt opp i et slikt forhold. Kanskje hadde jeg våknet tidligere om noen virkelig var strenge med meg og fikk meg til å forstå at mitt ansvar i det hele var å forlate slaskene. Ikke prøve å lære dem eller oppdra dem (selvom det alltid kommer her inne da - du har jo bodd med stebarna du også, hvorfor har ikke du oppdratt dem?). Bare løp og aldri se deg tilbake. Selvsagt holder det ikke å si bare det. Kvinner må også forstå bakgrunnen for hvorfor de ender i slike forhold, hvorfor de godtar det og synes at det er en form for normalitet. Bare slik kan de jobbe med seg selv, bli sterkere og hasta la vista! 

Anonymkode: e4ecf...06e

Så bra du fant ut av det til slutt. Du utviklet deg i det tempoet du hadde kapasitet til, du trengte å bli utslitt før du innså hvilke grenser du trengte å sette. Jeg tror menn også gjør så godt de kan. Og at en bedre måte å møte det på er å innse hvilket ansvar hver part i et samliv har, i stedet for å kategorisere ene parten som udugelig, inkompetent og sabotør. For akkurat de tingene kan også sies om den andre parten som da ikke greier å sette de grensene for seg selv de trenger. Jeg har aldri greid å bli bedre på å sette grenser, eller til å vaske gryter skikkelig ved å tenke nedsettende om meg selv og tror det er få som blir bedre av det. 

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke at hele tråden skal handle om meg, det er ikke det jeg prøver på. Men jeg tror ikke "normale" menn og kvinner med "normale" relasjoner forstår hvor sterk denne inkompetansen er. Jeg tror mange her argumenterer ut fra hvordan deres ordinære forhold fungerer og hvordan deres mann ville reagert. Eller argumenterer ut fra seg selv som en normalt fungerende mann. Men det er altså helt vanvittig hva slags relasjoner vi andre kan ende opp i. Det er en sterk motstand hos disse mennene til å være noe sårbar. Men jeg kan moderere meg til å si at problemet er stort, men gjelder antakelig en mindre andel menn. Jeg er bare veldig sint på den andelen akkurat nå. Og jeg skal ikke si at det ikke gjelder noen kvinner, at bare gjelder menn, men det gjelder nok flest menn. Akkurat som dette med grenser gjelder flest kvinner. Det har jo noe med hvordan vi er oppdratt, spesielt oss fra 70-80-tallet tror jeg. 

Anonymkode: e4ecf...06e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vil ikke at hele tråden skal handle om meg, det er ikke det jeg prøver på. Men jeg tror ikke "normale" menn og kvinner med "normale" relasjoner forstår hvor sterk denne inkompetansen er. Jeg tror mange her argumenterer ut fra hvordan deres ordinære forhold fungerer og hvordan deres mann ville reagert. Eller argumenterer ut fra seg selv som en normalt fungerende mann. Men det er altså helt vanvittig hva slags relasjoner vi andre kan ende opp i. Det er en sterk motstand hos disse mennene til å være noe sårbar. Men jeg kan moderere meg til å si at problemet er stort, men gjelder antakelig en mindre andel menn. Jeg er bare veldig sint på den andelen akkurat nå. Og jeg skal ikke si at det ikke gjelder noen kvinner, at bare gjelder menn, men det gjelder nok flest menn. Akkurat som dette med grenser gjelder flest kvinner. Det har jo noe med hvordan vi er oppdratt, spesielt oss fra 70-80-tallet tror jeg. 

Anonymkode: e4ecf...06e

Jeg tror deg, og ville bare skrive noen støttende ord. Jeg tror ikke du er en kontrollerende tyrann.  

Jeg tror ikke damer velger en slik partner.

Nesten ingen menn innrømmer at de ikke vil ha likestilling hjemme. En god del later som de er for likestilling, men i praksis tar de ikke ansvar for sin halvpart av oppgaver i hjemmet. 

mannen kan virke normal når man møtes i en dating-setting, eller i begynnelsen av 20-åra når livet er ukomplisert, og det kan vise seg først senere (f.eks etter barn) at han ikke har vokst med oppgaven. 

Jeg synes damer stort sett er flinke til å ta opp slike ting i likeverdige samtaler. Damer tar også ofte initiativ til samtaler med en familieterapeut e.l. Men det hjelper ikke hvis mannen ikke følger opp etter samtalen.

Fordi forventninger er lavere til menn og folk ofte skylder på dama kan man tro lenge at det er en selv som er problemet. Det er vanskeligere å sette grenser når man stadig hører et narrativ om damer som kontrollerer og styrer og ikke lar menn slippe til

Det blir mer og mer slitsomt i lengden, hvis mannen ikke lærer på tross av at samme oppgave gjøres år etter år. Det er hans ansvar å lære seg, og damer klarer fint å vise barn hvordan man gjør x y z så damen skal ikke ha skylden for hans manglende utvikling. 

Jeg tror folk undervurderer at mannen føler seg berettiget til å oppføre seg slik, og/eller  ønsker å beholde status quo som er behagelig for ham. Når man setter grenser kan man bli møtt med veldig sterk motstand, psykisk og fysisk vold. 

Det er ikke sikkert man får noen støtte fra familien sin heller. Ofte stilles det mye lavere krav til menn, de kan bli applaudert for å gjøre ting som ingen damer får ros for. Kanskje det er vanskelig å innse at partneren man er glad i og som andre skryter av kanskje ikke er så snill mot en.

Jeg tror du har blitt dårlig behandlet, og antagelig invalidert både av partner, familie og  andre. ❤ 

Anonymkode: 68bc0...165

[Rainstorm2.0]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg tror deg, og ville bare skrive noen støttende ord. Jeg tror ikke du er en kontrollerende tyrann.  

Jeg tror ikke damer velger en slik partner.

Nesten ingen menn innrømmer at de ikke vil ha likestilling hjemme. En god del later som de er for likestilling, men i praksis tar de ikke ansvar for sin halvpart av oppgaver i hjemmet. 

mannen kan virke normal når man møtes i en dating-setting, eller i begynnelsen av 20-åra når livet er ukomplisert, og det kan vise seg først senere (f.eks etter barn) at han ikke har vokst med oppgaven. 

Jeg synes damer stort sett er flinke til å ta opp slike ting i likeverdige samtaler. Damer tar også ofte initiativ til samtaler med en familieterapeut e.l. Men det hjelper ikke hvis mannen ikke følger opp etter samtalen.

Fordi forventninger er lavere til menn og folk ofte skylder på dama kan man tro lenge at det er en selv som er problemet. Det er vanskeligere å sette grenser når man stadig hører et narrativ om damer som kontrollerer og styrer og ikke lar menn slippe til

Det blir mer og mer slitsomt i lengden, hvis mannen ikke lærer på tross av at samme oppgave gjøres år etter år. Det er hans ansvar å lære seg, og damer klarer fint å vise barn hvordan man gjør x y z så damen skal ikke ha skylden for hans manglende utvikling. 

Jeg tror folk undervurderer at mannen føler seg berettiget til å oppføre seg slik, og/eller  ønsker å beholde status quo som er behagelig for ham. Når man setter grenser kan man bli møtt med veldig sterk motstand, psykisk og fysisk vold. 

Det er ikke sikkert man får noen støtte fra familien sin heller. Ofte stilles det mye lavere krav til menn, de kan bli applaudert for å gjøre ting som ingen damer får ros for. Kanskje det er vanskelig å innse at partneren man er glad i og som andre skryter av kanskje ikke er så snill mot en.

Jeg tror du har blitt dårlig behandlet, og antagelig invalidert både av partner, familie og  andre. ❤ 

Anonymkode: 68bc0...165

Jeg tror ikke det er vanskeligere å sette grenser om man hører et narrativ om at kvinner er kontrollerende, tvert i mot, ved å innser at en selv oppfører seg kontrollerende og at det også skader relasjonen kan en motiveres til å møte opp med grenser som er den sårbare tingen å gjøre. 

Angående at mannen kan møte en med vold, jeg tror det er en frykt mange kvinner har, og det er veldig dumt at den frykten innrammer relasjonen, det tar knekken på mange gode initiativ som ellers kunne vært tatt. Og det skal også sies at om en som kvinnelig partner stadig kritiserer "hvorfor greier ikke du noe så enkelt? hva er galt med deg? Er du dum?" og lignende, så er det også psykisk vold. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vil ikke at hele tråden skal handle om meg, det er ikke det jeg prøver på. Men jeg tror ikke "normale" menn og kvinner med "normale" relasjoner forstår hvor sterk denne inkompetansen er. Jeg tror mange her argumenterer ut fra hvordan deres ordinære forhold fungerer og hvordan deres mann ville reagert. Eller argumenterer ut fra seg selv som en normalt fungerende mann. Men det er altså helt vanvittig hva slags relasjoner vi andre kan ende opp i. Det er en sterk motstand hos disse mennene til å være noe sårbar. Men jeg kan moderere meg til å si at problemet er stort, men gjelder antakelig en mindre andel menn. Jeg er bare veldig sint på den andelen akkurat nå. Og jeg skal ikke si at det ikke gjelder noen kvinner, at bare gjelder menn, men det gjelder nok flest menn. Akkurat som dette med grenser gjelder flest kvinner. Det har jo noe med hvordan vi er oppdratt, spesielt oss fra 70-80-tallet tror jeg. 

Anonymkode: e4ecf...06e

Jeg tenker at dette med grenser gjelder både kvinner og menn, det er samme problematikk men kommer til uttrykk på ulike måter. Og det samme gjelder det å gjøre seg sårbar. Å sette ærlige grenser, og å sette sin lit til at noen ser en som verdig nok til å møte de grensene uten masing, kritikk og påminnelser det er kjempesårbart. Det var i alle fall min egen motstand til å gjøre meg sårbar, å tro at jeg var verdt en "normal" relasjon - som du kaller det - som gjorde at jeg selv oppførte meg kontrollerende. Å våge å føle skuffelsen av at denne personen som jeg elsker er kanskje ikke i stand til eller villig til å møte meg på mine forventninger. Og for menn kanskje det er å våge å tåle risikoen for at en kan prøve så godt en kan, virkelig prøve, og likevel ikke være god nok. Begge parter forsøker å beskytte seg selv, den ene med å kreve og kritisere og passe på at grenser blir "møtt", og den andre med å kanskje ikke prøve hardt nok så en slipper å føle seg utilstrekkelig. 

Begge handler om frykten for å ikke være god nok, tror jeg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Utrolig rart at de kan fungere på jobb, men samtidig ikke skjønne knappene på en vaskemaskin og proporsjonene på en tupperware-boks 🙄

Anonymkode: 2c02d...23a

Nettopp. Det gjelder egentlig alt. Også menn som fungerer fint i jobb, husker møter, husker pubrunder med gutta, Fotball-VM, Premier League, inkludert hvem som spiller, når de spiller og hvem som har skåret mål, men å huske foreldremøte eller bryllupsdag? Nope.

Anonymkode: 23610...3f3

[AnonymBruker]

Men hva hadde skjedd dersom du ikke hadde sagt noe, og ikke gitt han en god unnskyldning til å bli sur og forlate arbeidet?

Anonymkode: b90b5...d41

[AnonymBruker]

Hvorfor gidder du å være så innmari kjerring, TS? Henge over skulderen hans og hakke på småting…hva er det verste som kunne skjedd liksom? At han måtte bruke to bokser? So what?

Har du handlet og laget mat så kan du med god samvittighet sette deg i sofaen og la ham ta oppryddingen. Men da kan du ikke samtidig sitte på nåler og stresse med om han velger å kaste restene, legge dem i «riktig» boks eller fordele dem i to bokser, legger dem i fryseren eller i kjøleskapet osv. 
 

Du snakker om weaponized inkompetence, men du ser ikke samspillet mellom dere, der du detaljstyrer alt, fordi du MÅ ha det på din måte. Og så så nedlatende du snakker : «Det ser du vel»!!!

Det hadde tatt piffen fra de fleste å bli behandlet sånn. 

Anonymkode: 75857...7d0

[Hactar]

 

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Han: "jeg er jo ikke noe god til sånn her vet du, det er nok bedre at du gjør det"

"Da er det viktig at du får øve deg", pleier jeg å svare på slikt. Men jeg får bare den slags argumentasjon fra ungene.

Akkurat i dette tilfellet kunne du nok hatt litt is i magen og latt ham finne ut selv at det ikke gikk. Så kunne du heller kommet med råd om han løste det destruktivt, ved å kaste resten eller noe slikt. Regner med lang tids irritasjon har gjort deg litt ekstra på hugget, for her ga du ham den perfekte unnskyldning for å gi opp, ved å kritisere for tidlig og på en lite konstruktiv måte. 

[AnonymBruker]

Skjønner det er irriterende, spesielt om du tror det er med vilje!

Men det du gjør er nesten verre, å henge over og detaljstyre, og være kritisk og spydig. Jeg har en mor som er litt sånn, når jeg skal hjelpe henne med å male eller henge opp en hylle eller noe så sier jeg at du må forlate rommet mens jeg gjør det, eller gjøre det selv. Jeg jobber ikke med henne hengende over skulderen og kommentere og kritisere, det har jeg prøvd nok ganger og det er lite i verden som er mer irriterende. 

Kom også på en historie med en venn engang som var nyskilt og vi pratet om hvordan det var å være alene om barna annenhver uke og sånt. Han sa at det var jo mer jobb, men det var ufattelig deilig å få gi dem mat og ta på dem klær og den slags uten en annen som kritisterte alt. Han hadde jo omtrent mistet selvtillit som forelder med sin kontrollerende eks-kone som alltid visste best.

Anonymkode: d40b9...9dc

[AnonymBruker]

Det å kalle ts og andre i denne tråden sine forsøk på si i fra som kontrollerende, er jo bare enda et forsøk på å skyve mer av ansvaret over på kvinnen. Det er jo dette som er formålet med weaponized incompetance/strategisk inkompetanse. Altså, det straffer seg i flere ledd med mindre hun gjør alt selv og holder munn om det. 

Anonymkode: 47f0c...5d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Utrolig rart at de kan fungere på jobb, men samtidig ikke skjønne knappene på en vaskemaskin og proporsjonene på en tupperware-boks 🙄

Anonymkode: 2c02d...23a

Ja, du kan så si! Mannen min er overlege, og på jobb kan han ta kompliserte beslutninger på liv og død. Men hjemme klarer han ikke å huske på at han på ta oppvasken eller rydde for robotstøvsugeren, liksom. Eller tenke at når ungen skal i bursdag, så må det ordnes gave. 🙄 

Anonymkode: 76d23...66a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Weaponized incompetence.... Wtf? 

Hva er galt med å bruke norsk? 

Anonymkode: 6c642...b5d

Okei, har du et godt norsk ord på dette fenomenet da?

Anonymkode: 7475e...6a6

[Gjest Queen19]

Jeg reagerer mer på at du må be mannen din om å hjelpe til, etter du tydeligvis har gjort alt annet.. Hadde han kanskje vært mer hjelpsom i hverdagen, uten at du måtte be om det, så tipper jeg at du kanskje ville hatt litt mer tålmodighet før du "pirket" på hvordan han flyttet matrestene til for liten boks. 

Hvis jeg var deg ville jeg fokusert mer på å få han til å bidra, uten at du må be om det. Men da må du også passe på at du ikke overvåker og konstant korrigerer hvordan han gjør ting. Her hjemme hadde jeg en samboer som ikke var så flink til å bidra,  dette har han nå blitt mye flinkere til, og derfor bruker ikke jeg energi på å påpeke at han setter inn oppvasken på "feil" måte (rent praktisk). Det viktigste er at det blir gjort, og at han gjør det uoppfordret. Er det noe åpenbart som at han fyller i for liten boks, så tenker jeg at han oppdager det når hele boksen er full, og 3/4 av matrestene fremdeles gjenstår.. 

[AnonymBruker]

Du kommer sikkert til å se tilbake på det øyeblikket da du hakket på ham pga den boksen med stolthet og glede når du sitter på sykehjemmet, ts.

Anonymkode: c7689...de1

[AnonymBruker]

Du gir meg litt mammavibber, hadde gått selv. Hva med å snakke til han respektfullt som ett voksen menneske? Her høres ut som du har lagt han for hat før han i det hele tatt starter på oppgaven, selvoppfyllende profeti rett og slett 😂 Skjerp deg.

Vi snakker og skriver bokmål i Norge forresten.

Anonymkode: bf318...a1f