Weaponized incompetence...blir gal

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men jeg (og mange andre her) skjønner ikke sammenhengen mellom å ta en for liten boks og å slippe unna. Hvorfor henger det sammen? Hvorfor ikke bare la ham ta en for liten boks i stedet for å ta over?

Hvis man i fullt alvor mener at ens egen man er slu, lat og ondskapsfull og later som om han ikke klarer de enkleste ting, så må det være lov å spørre hvorfor man velger å leve sammen med dette vesenet. Hvis han ikke er alle disse tingene, så kanskje man bare har havnet i et uheldig samspill der begge må se på sin rolle (ja, også TS). 

Anonymkode: 75857...7d0

Sammenhengen er at det var et  eksempel, og slik jeg forstår TS, var det  langt fra første gangen at mannen har spilt hjelpeløs. Det er flere eksempler i tråden på menn som av en eller annen grunn åpenbart synes at enkle, huslige sysler er for "vanskelige", og det handler nok mest om latskap, en enkel måte å slippe unna kjedelig husarbeid på. For min del blir jeg jo nysgjerrig på hvordan disse mennene fungerer i yrkeslivet......

Anonymkode: 646c9...868

[Isambard]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Finnes det et norsk uttrykk som er godt nok etablert? 

Anonymkode: e4ecf...06e

Man kan si at han spiller hjelpeløs for å slippe å bidra. Det er presist. Mulig dette egentlig handler om at han bør sur for at hun blandet seg inn, og spesielt siden hun hadde rett og han følte seg dum.

Begrepet "weaponized incompetence" er dårlig. Begrepet er upresist så lenge ikke formålet er å ramme partneren.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Sammenhengen er at det var et  eksempel, og slik jeg forstår TS, var det  langt fra første gangen at mannen har spilt hjelpeløs. Det er flere eksempler i tråden på menn som av en eller annen grunn åpenbart synes at enkle, huslige sysler er for "vanskelige", og det handler nok mest om latskap, en enkel måte å slippe unna kjedelig husarbeid på. For min del blir jeg jo nysgjerrig på hvordan disse mennene fungerer i yrkeslivet......

Anonymkode: 646c9...868

Men forklar meg nøyaktig hvordan det å ta frem en boks som TS mener er for liten, er å «spille hjelpeløs». Da må det eventuelt være fordi han vet at hun henger over skulderen hans og hakker på ham, klart til å ta over når han ikke «klarer det».  Hvis TS hadde latt ham være i fred, så hadde han nok klart det helt fint.

(Hadde han stått der og sagt «jeg vet ikke hvor boksene er, jeg vet ikke hvordan man legger mat over i en boks», da kunne jeg vært enig med deg. Men selv da hadde det jo bare vært å smile og si: det finner du nok ut).

Anonymkode: 75857...7d0

[AnonymBruker]

Jøss, jeg hadde aldri forventet hvor mange svar som kom i denne tråden! Jeg måtte skumlese noen av innspillene, angrer på at jeg i det hele tatt brukte uttrykket weaponized incompetence siden det skapte så mye debatt 😜

Ingen kommer nok til å tro meg når jeg sier dette, men jeg pleier egentlig ikke å være kontrollerende, hakkete og må ha ting på min måte. Jeg var mer opptatt av at ting skulle gjøres “riktig” slik jeg ser det da vi begynte denne dansen, men jeg sluttet med det for leeenge siden. Jeg skjønner godt at det jeg sa kan fremstå som nedlatende og kritisk skriftlig, men jeg sa det i en forbauset tone. Jeg pleier ikke å si noe hvis han gjør noe jeg ser på som dårlig utført eller ikke riktig, men akkurat i det øyeblikket var jeg rett og slett overrasket.

Jeg overdrev ikke da jeg sa at et barn ville sett at det var feil størrelse, boksen var nesten komisk liten i forhold til middagsrestene som skulle i og hvem som helst ville sett med et øyekast at det ikke gikk. Jeg bruker den boksen mest til en liten porsjon nøtter/bær hvis jeg skal ha med på jobb, det sier seg selv at man ikke får plass til 5-6 poteter, masse grønnsaker ++ i den. Og jeg tror absolutt ikke han hadde planer om å bruke den og en annen boks, han gikk bort til kjøkkenskapet, valgte den lille boksen, lukket skapet og gikk tilbake for å ha i maten. Han gjorde det med vilje. Jeg ser at noen har tolket det som at han ble sur/såret av at jeg “hakket” på ham, det stemmer ikke. Som sagt sa jeg det i en overrasket, ikke sint eller sur tone og han virket bare glad for at han da fikk en unnskylding til å gi opp. 

Som flere har påpekt er ikke dette noen dynamikk som nettopp har oppstått, dette har foregått lenge. Blir nesten provosert av de som sier at jeg må jo bare ha en rolig samtale med ham. Det har jeg selvfølgelig prøvd mange ganger. Han kommer med de samme klassikerne hver gang: “Men jeg vet jo ikke hva som skal gjøres, det vet du bedre.” “Hvis du spør meg om å gjøre noe, gjør jeg det selvfølgelig.” “Du ser bare rot bedre enn jeg gjør.” osv. Vi avslutter som regel med å bli enige om å prøve forskjellige ting, som skjema med oppgaver i hjemmet som vi fordeler. Ingenting fungerer, siden han ikke bryr seg om det nok til å gjøre en innsats. 

Dette med weaponised incompetence finner jeg bare ingen løsning på. Jeg tror rett og slett han med viten og vilje gjør ting feil, utrolig sakte eller “glemmer” noe som skulle gjøres. Jeg sluttet med å påpeke ting som ble gjort “feil” eller glemt siden jeg a) ikke vil gi ham en unnskylding til å gi opp/ikke gjøre det i fremtiden, b) ikke vil påta meg ansvaret for å fikse det, c) ikke vil skape dårlig stemning, d) synes det er skikkelig kjipt å føle meg som moren til en voksen mann og e) rett og slett ikke gidder. Siden jeg sluttet med det, har han begynt å gjøre meg oppmerksom på de tingene selv. “Å, jeg glemte å vaske speilet, ser du tannkremflekkene? Ja ja, jeg orker ikke vaske badet mer nå.” “Jeg fikk visst ikke støvsugd i kroken, der ser det skittent ut.” “Du ville jo jeg skulle sette på oppvaskmaskin, men det var visst ikke så lurt…den hvite blusen din er rosa nå, sorry!” “Oi, nå glemte jeg å kjøpe x som vi trenger til middag nå, typisk meg”. Det er alltid noe, og jeg føler nesten det er manipulerende. 

Jeg opplever at jeg alltid har vært hjemmets manager, og det er en rolle jeg ikke har tatt på meg selv. Jeg føler at han bare overlater ansvaret til meg og ikke tar initiativ, planlegger ting, holder oversikt og styr på ting. Jeg har prøvd alt for å få ham til å bidra mer og dra sin del av lasset. Han vil bare ikke, og sluntrer unna så mye han kan. Moren hans gjorde alt for ham, og jeg tror det er grunnen. Men da vi møttes hadde han jo en ren og ryddig leilighet, så enten klarte han å skjerpe seg for ny kjæreste, eller kanskje moren kom og vasket hos ham 😅

Dette har ikke vært noe problem for meg i tidligere forhold, hvis det har vært noe sånt har vi bare kunnet kommunisere om det og tilpasse oss hverandre. Men her er det helt lås og jeg orker ikke mer. Han er ellers en fin og snill mann, men dette har gått så langt at det er en dealbreaker. Jeg mister respekten for ham når han holder på sånn, og det er jo tydelig at han har fint lite respekt for meg. Jeg ønsker et forhold der vi begge bidrar, er likeverdige partnere som begge tar ansvar, kan kommunisere og finne løsninger på ting sammen. Slik er det jo ikke.

TS

Anonymkode: 7b031...b4a

[Rainstorm2.0]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jøss, jeg hadde aldri forventet hvor mange svar som kom i denne tråden! Jeg måtte skumlese noen av innspillene, angrer på at jeg i det hele tatt brukte uttrykket weaponized incompetence siden det skapte så mye debatt 😜

Ingen kommer nok til å tro meg når jeg sier dette, men jeg pleier egentlig ikke å være kontrollerende, hakkete og må ha ting på min måte. Jeg var mer opptatt av at ting skulle gjøres “riktig” slik jeg ser det da vi begynte denne dansen, men jeg sluttet med det for leeenge siden. Jeg skjønner godt at det jeg sa kan fremstå som nedlatende og kritisk skriftlig, men jeg sa det i en forbauset tone. Jeg pleier ikke å si noe hvis han gjør noe jeg ser på som dårlig utført eller ikke riktig, men akkurat i det øyeblikket var jeg rett og slett overrasket.

Jeg overdrev ikke da jeg sa at et barn ville sett at det var feil størrelse, boksen var nesten komisk liten i forhold til middagsrestene som skulle i og hvem som helst ville sett med et øyekast at det ikke gikk. Jeg bruker den boksen mest til en liten porsjon nøtter/bær hvis jeg skal ha med på jobb, det sier seg selv at man ikke får plass til 5-6 poteter, masse grønnsaker ++ i den. Og jeg tror absolutt ikke han hadde planer om å bruke den og en annen boks, han gikk bort til kjøkkenskapet, valgte den lille boksen, lukket skapet og gikk tilbake for å ha i maten. Han gjorde det med vilje. Jeg ser at noen har tolket det som at han ble sur/såret av at jeg “hakket” på ham, det stemmer ikke. Som sagt sa jeg det i en overrasket, ikke sint eller sur tone og han virket bare glad for at han da fikk en unnskylding til å gi opp. 

Som flere har påpekt er ikke dette noen dynamikk som nettopp har oppstått, dette har foregått lenge. Blir nesten provosert av de som sier at jeg må jo bare ha en rolig samtale med ham. Det har jeg selvfølgelig prøvd mange ganger. Han kommer med de samme klassikerne hver gang: “Men jeg vet jo ikke hva som skal gjøres, det vet du bedre.” “Hvis du spør meg om å gjøre noe, gjør jeg det selvfølgelig.” “Du ser bare rot bedre enn jeg gjør.” osv. Vi avslutter som regel med å bli enige om å prøve forskjellige ting, som skjema med oppgaver i hjemmet som vi fordeler. Ingenting fungerer, siden han ikke bryr seg om det nok til å gjøre en innsats. 

Dette med weaponised incompetence finner jeg bare ingen løsning på. Jeg tror rett og slett han med viten og vilje gjør ting feil, utrolig sakte eller “glemmer” noe som skulle gjøres. Jeg sluttet med å påpeke ting som ble gjort “feil” eller glemt siden jeg a) ikke vil gi ham en unnskylding til å gi opp/ikke gjøre det i fremtiden, b) ikke vil påta meg ansvaret for å fikse det, c) ikke vil skape dårlig stemning, d) synes det er skikkelig kjipt å føle meg som moren til en voksen mann og e) rett og slett ikke gidder. Siden jeg sluttet med det, har han begynt å gjøre meg oppmerksom på de tingene selv. “Å, jeg glemte å vaske speilet, ser du tannkremflekkene? Ja ja, jeg orker ikke vaske badet mer nå.” “Jeg fikk visst ikke støvsugd i kroken, der ser det skittent ut.” “Du ville jo jeg skulle sette på oppvaskmaskin, men det var visst ikke så lurt…den hvite blusen din er rosa nå, sorry!” “Oi, nå glemte jeg å kjøpe x som vi trenger til middag nå, typisk meg”. Det er alltid noe, og jeg føler nesten det er manipulerende. 

Jeg opplever at jeg alltid har vært hjemmets manager, og det er en rolle jeg ikke har tatt på meg selv. Jeg føler at han bare overlater ansvaret til meg og ikke tar initiativ, planlegger ting, holder oversikt og styr på ting. Jeg har prøvd alt for å få ham til å bidra mer og dra sin del av lasset. Han vil bare ikke, og sluntrer unna så mye han kan. Moren hans gjorde alt for ham, og jeg tror det er grunnen. Men da vi møttes hadde han jo en ren og ryddig leilighet, så enten klarte han å skjerpe seg for ny kjæreste, eller kanskje moren kom og vasket hos ham 😅

Dette har ikke vært noe problem for meg i tidligere forhold, hvis det har vært noe sånt har vi bare kunnet kommunisere om det og tilpasse oss hverandre. Men her er det helt lås og jeg orker ikke mer. Han er ellers en fin og snill mann, men dette har gått så langt at det er en dealbreaker. Jeg mister respekten for ham når han holder på sånn, og det er jo tydelig at han har fint lite respekt for meg. Jeg ønsker et forhold der vi begge bidrar, er likeverdige partnere som begge tar ansvar, kan kommunisere og finne løsninger på ting sammen. Slik er det jo ikke.

TS

Anonymkode: 7b031...b4a

Du sier du har "prøvd alt" for å få ham til å ta sin del av lasset. Mitt tips: Slutt med det. Ikke prøv noe. Ikke finn felles løsninger. Ikke "bli enig" om noe. Si "jeg mistrives i dette forholdet, jeg begynner å forakte deg fordi du tar meg for gitt og behandler meg som mora di, jeg vil ikke ligge med deg fordi jeg ser på deg som et barn med hensyn til huslige sysler, hva vil du gjøre for å løse det?". 

Og hvis han svarer med at "det er ikke så viktig" eller "jeg får det ikke til", så si at det da er valget han tar for deres samliv. Enten får han det til eller så er det over. Det handler egentlig ikke om at han ikke respekterer deg, det handler om at han av merkelige, underbevisste grunner har vent seg til at han kommer unna med det. En kan kalle det slu, respektløst, tafatt, mannebaby, men det er komplekse mekanismer som ligger bak, og mest av alt læring, du blir og blir og blir, og han lærer at "jeg trenger ikke være voksen jeg", uten en eneste bevisst tanke på hvor jævlig respektløst det er. Likevel, det å oppføre seg respektløst betyr ikke at han bevisst ikke respekterer deg. Og viktig: det betyr ikke at det han gjør ikke er respektløst for det er det, bare så jeg ikke blir misforstått. 

Og all den energien og tiden du har brukt på å "lære han opp", få han til å bidra, osv. den kan du nå bruke på å gjøre gode ting for deg selv. Ta deg selv på massasje, nyt et fotbad eller en god bok, velg serien du vil se. Generelt bli mer egoistisk, fyll din egen kopp. Når han da ser at denne dama er fantastisk og hun vurderer å gå ut av livet mitt, og hun vil greie seg uten meg fordi jeg har gjort meg hjelpeløs kanskje han våkner, kanskje ikke. Og så vet du hva du må gjøre. 

Synes det er kjempebra at du har kommet frem til at du ikke vil dette mer. 💪 

Du sier du ellers ikke havner i denne dynamikken så dette tipset er kanskje unødvendig, men om du skulle bli i dette forholdet, eller starte igjen med en mann som begynner på samme måte anbefaler jeg boken Empowered Wife av Laura Doyle. 

Endret 12. april av Rainstorm2.0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jøss, jeg hadde aldri forventet hvor mange svar som kom i denne tråden! Jeg måtte skumlese noen av innspillene, angrer på at jeg i det hele tatt brukte uttrykket weaponized incompetence siden det skapte så mye debatt 😜

 

Jeg overdrev ikke da jeg sa at et barn ville sett at det var feil størrelse, boksen var nesten komisk liten i forhold til middagsrestene som skulle i og hvem som helst ville sett med et øyekast at det ikke gikk. Jeg bruker den boksen mest til en liten porsjon nøtter/bær hvis jeg skal ha med på jobb, det sier seg selv at man ikke får plass til 5-6 poteter, masse grønnsaker ++ i den. Og jeg tror absolutt ikke han hadde planer om å bruke den og en annen boks, han gikk bort til kjøkkenskapet, valgte den lille boksen, lukket skapet og gikk tilbake for å ha i maten. Han gjorde det med vilje. Jeg ser at noen har tolket det som at han ble sur/såret av at jeg “hakket” på ham, det stemmer ikke. Som sagt sa jeg det i en overrasket, ikke sint eller sur tone og han virket bare glad for at han da fikk en unnskylding til å gi opp. 

 

Anonymkode: 7b031...b4a

Hva tror du hadde skjedd hvis du ikke hadde sagt noe om den boksen?

Anonymkode: c7689...de1

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva tror du hadde skjedd hvis du ikke hadde sagt noe om den boksen?

Anonymkode: c7689...de1

Det vet jeg ganske sikkert, siden vi har hatt så mange lignende situasjoner. Han ville sagt noe som "åh, denne var visst for liten..." og sett hjelpesløs, forvirret eller lattermild ut. Han setter seg selv liksom i rollen av en mann som bare roter det til på hjemmebane. Men han er en smart mann. Jeg vet jo at han ikke er dum. Han er i stand til å beregne mengder, jeg tror rett og slett han vil at jeg skal lære at jeg bare må gjøre alt selv, hvis ikke blir det bare tull. 

Anonymkode: 7b031...b4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det vet jeg ganske sikkert, siden vi har hatt så mange lignende situasjoner. Han ville sagt noe som "åh, denne var visst for liten..." og sett hjelpesløs, forvirret eller lattermild ut. Han setter seg selv liksom i rollen av en mann som bare roter det til på hjemmebane. Men han er en smart mann. Jeg vet jo at han ikke er dum. Han er i stand til å beregne mengder, jeg tror rett og slett han vil at jeg skal lære at jeg bare må gjøre alt selv, hvis ikke blir det bare tull. 

Anonymkode: 7b031...b4a

Det må jo i så fall være fordi du spiller rollen som publikum/redningskvinne. Han vet tydeligvis akkurat hvilke knapper han skal trykke på hos deg. Hva ville han gjort hvis du ikke var i rommet?

Uansett om han er lat og manipulerende eller du er masete og kontrollerende - eller begge deler - så er dere fanget i et håpløst rollespill. Skjønner godt at du ikke gidder mer.

Anonymkode: 75857...7d0

[AnonymBruker]

Rainstorm2.0 skrev (4 timer siden):

Jeg vet ikke om dette svarer på spørsmålet mitt. Han sa at det at du mistrivdes, syntes det var ekkelt og ikke hadde råd at det ikke var så farlig eller nøye? 

Eller tok du bare opp småtingene i stedet for å si hva det gjorde med deg, og ettersøke en løsning? 

Mitt inntrykk er at mange ikke tar den ordentlige samtalen. Og hvis du gjorde det, eller andre gjør det, og svaret er "du og dine behov er ikke viktig for meg", så tenker jeg at en har fått det i klartekst at det forholdet ikke er noe å samle på. Og det er vel bedre å forholde seg til enn å gå i årevis desperat etter å bli respektert. 

Jeg tok den ordentlige samtalen flere ganger. Sa at jeg ble utslitt, at jeg følte meg tråkket på osv. Han ble helt, helt stille og la seg deretter i fosterstilling i senga. Hva skjedde da? Fokus endret seg, jeg endte med å trøste han 🥴 Eller vi laget en liste over huslige oppgaver eller han satte på alarm på tlf for å huske dem. Hjalp noen av tingene? Ikke i èn uke engang. 

Jeg forstår at du ønsker at menn skal være gode, snille og ikke-manipulerende. Jeg ønsker at kvinner også skal være det. Men hvis mange menn stadig klaget over akkurat det samme liknende problemet med kvinner (på mange ulike arenaer), så store problemer at det var vanskelig å leve med kvinner som en gruppe, så måtte jeg nok bare innsett at det var flere råtne egg enn jeg hadde håpet på. 

Anonymkode: e4ecf...06e

[Rainstorm2.0]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg tok den ordentlige samtalen flere ganger. Sa at jeg ble utslitt, at jeg følte meg tråkket på osv. Han ble helt, helt stille og la seg deretter i fosterstilling i senga. Hva skjedde da? Fokus endret seg, jeg endte med å trøste han 🥴 Eller vi laget en liste over huslige oppgaver eller han satte på alarm på tlf for å huske dem. Hjalp noen av tingene? Ikke i èn uke engang. 

Jeg forstår at du ønsker at menn skal være gode, snille og ikke-manipulerende. Jeg ønsker at kvinner også skal være det. Men hvis mange menn stadig klaget over akkurat det samme liknende problemet med kvinner (på mange ulike arenaer), så store problemer at det var vanskelig å leve med kvinner som en gruppe, så måtte jeg nok bare innsett at det var flere råtne egg enn jeg hadde håpet på. 

Anonymkode: e4ecf...06e

Kjenner meg ikke igjen i at "jeg ønsker menn skal være gode, snille og ikke-manipulerende". Og får inntrykk av at du mistolker alt jeg skriver. Jeg har forsøkt å diskutere med deg tidligere, du ønsket ikke å svare på innleggene mine, nå stilte jeg dette spørsmålet til en annen AB. Det er enklere å diskutere med deg om du svarer på det jeg skriver i stedet for å snakke mot stråmennene du tillegger meg. 

Mitt poeng er at alt det menn strever med strever kvinner med også, bare på ulike måter. Det er ikke slik at et kjønn er fundamentalt dårligere enn det andre. Og å snakke om menn som grunnleggende udugelige, håpløse, og ikke bare "menn" generelt, også partneren sin, det fører aldri til bedring. Hakking fungerer ikke. Dersom en ønsker å være i et parforhold med en av det motsatte kjønn så er det ikke en part som har rett i hvordan standarden skal være. Og kvinner har mye å gå i seg selv når det gjelder å sette grenser og å prioritere seg selv først. Jeg mener ikke at oppførselen til eksen din er OK, eller at han var snill. god og ikke-manipulerende, jeg mener at å gjøre det til en kjønnskamp er skivebom. 

Det er ikke vanskelig for meg å forstå hvordan menn er, jeg ser det beskrevet i denne tråden av TS, av deg, av flere, og jeg slo selv opp med en slik mann. Men det min eks gjorde var ikke verre enn det jeg gjorde. Når han tråkket over grensene mine femti ganger, og jeg ikke gikk før så lærte han bare at mine grenser ikke betydde noe,  vi kunne bare fortsette den jævlige runddansen. Jeg deltok på min måte på grunn av min utilstrekkelighet, og han på sin måte på grunn av sin utilstrekkelighet. Alle grensene mine som han ikke respekterte, respekterte jo ikke jeg heller, før jeg til slutt gikk. 

Du beskriver at ingen av samtalene dine fungerte, og jeg synes det er merkelig hvis det er slik at du ikke ser hvor grenseløs du var i den samtalen. Han fikk det til å handle om seg, helt sikkert fordi han var emosjonelt umoden og utilgjengelig, og du reagerte med å glemme dine grenser og ta ansvar for hans følelser. Jeg har ikke disse meningene fordi jeg mener menn ikke gjør noe feil og kvinner er fæle eller udugelige heller. Det er fordi jeg mener man er to som deltar i den dynamikken, og løsningen er å se sin egen rolle i det, slik du også har beskrevet at du gjorde. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.4.2024 den 19.35):

Fordi for livets harde skole folka føler seg litt mer utdannet når de bruker kompliserte fremmedspråk. Og føler de får den valideringen de trenger når de spør om idiotiske ting her på kg.

 

Anonymkode: 01026...132

Hvorfor bruke en komplisert ord som "validering" når det norske ordet "bekreftelse" er mer enn godt nok? Har du også gått på livets harde skole?

Anonymkode: 855ff...cd3

[Spiren]

De mennene som beskrives her er heldige som har dere damer som partner. Jeg hadde personlig aldri orket. Å være en fungerende støttekontakt for et voksent barn på denne måten hadde tatt all tenningen vekk for min del. 

Så fort jeg ser tegn til slikt hos en mann, benytter jeg reklamasjonsretten og lever han tilbake til forhandler (moren). Jeg definerer slik partnerskap som dysfunksjonelt.

Jeg driver ikke med restaurering av mannfolk. Kun finpolering. Og jeg regner naturligvis med at en partner forventer det samme av meg.

[Cugu]

AnonymBruker skrev (På 11.4.2024 den 19.42):

Finnes det et norsk uttrykk som er godt nok etablert? 

Anonymkode: e4ecf...06e

Tillært hjelpeløshet?

[AnonymBruker]

Spiren skrev (2 minutter siden):

De mennene som beskrives her er heldige som har dere damer som partner. Jeg hadde personlig aldri orket. Å være en fungerende støttekontakt for et voksent barn på denne måten hadde tatt all tenningen vekk for min del. 

Så fort jeg ser tegn til slikt hos en mann, benytter jeg reklamasjonsretten og lever han tilbake til forhandler (moren). Jeg definerer slik partnerskap som dysfunksjonelt.

Jeg driver ikke med restaurering av mannfolk. Kun finpolering. Og jeg regner naturligvis med at en partner forventer det samme av meg.

Caramba. Du får jammen sagt det. 

Anonymkode: a35f9...f99

[Spiren]

Til dem som likevel velger å holde ut har jeg noen gode replikker når en er vitne til slik inkompetanse (dumskap), eller gud forby - får beskjed om å ta over oppgaven:

"Du vet ikke hvordan oppvaskmaskinen slås på, Pål? Youtube har masse gode videoer om dette. Jeg setter meg i sofaen så lenge"

"Nei du hadde rett. Dette var du litt dårlig på, Jens. Jeg tenker at du får pakke maten vekk heretter så du får en god rutine/trening på det. Siden jeg allerede kan det så godt."

[AnonymBruker]

Spiren skrev (7 minutter siden):

Til dem som likevel velger å holde ut har jeg noen gode replikker når en er vitne til slik inkompetanse (dumskap), eller gud forby - får beskjed om å ta over oppgaven:

"Du vet ikke hvordan oppvaskmaskinen slås på, Pål? Youtube har masse gode videoer om dette. Jeg setter meg i sofaen så lenge"

"Nei du hadde rett. Dette var du litt dårlig på, Jens. Jeg tenker at du får pakke maten vekk heretter så du får en god rutine/trening på det. Siden jeg allerede kan det så godt."

Denne måtte jeg smile av!

Prøv det TS og fortell oss hva han sier

Anonymkode: f26c8...ed1

[AnonymBruker]

Spiren skrev (1 time siden):

De mennene som beskrives her er heldige som har dere damer som partner. Jeg hadde personlig aldri orket. Å være en fungerende støttekontakt for et voksent barn på denne måten hadde tatt all tenningen vekk for min del. 

Så fort jeg ser tegn til slikt hos en mann, benytter jeg reklamasjonsretten og lever han tilbake til forhandler (moren). Jeg definerer slik partnerskap som dysfunksjonelt.

Jeg driver ikke med restaurering av mannfolk. Kun finpolering. Og jeg regner naturligvis med at en partner forventer det samme av meg.

Hvorfor går du ut fra at det er moren til mannen som er årsaken til at han er sånn?

Er det ikke fortsatt vanligst at det er to foreldre som er ansvarlige for oppdragelsen, uavhengig av om man bor sammen lengre eller ei?

Anonymkode: 9289b...d45

[Spiren]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor går du ut fra at det er moren til mannen som er årsaken til at han er sånn?

Er det ikke fortsatt vanligst at det er to foreldre som er ansvarlige for oppdragelsen, uavhengig av om man bor sammen lengre eller ei?

Anonymkode: 9289b...d45

Du har absolutt rett i det. Det er begge foreldrenes ansvar. Det er likevel ofte slik at en sønn lærer av moren hvordan en kvinne lar seg bli behandlet ved å se på dynamikken deres. Det er ofte også moren som vasker og styrer for sønnen. Ikke alltid. Fra mitt ståsted er det egentlig ikke relevant om denne oppførselen skyldes moren, faren, miljø, eller sykdom. 

Resultatet blir det samme - jeg lider. Og det er mitt ansvar å leve et liv som fungerer for meg, ergo = han må vekk.

[AnonymBruker]

Du må jo ikke kommentere på det. Han finner tidsnok ut at boksen er for liten. Ikke bare kommenterer du, men du har også en ovenfra og ned holdning i kommentarene, helt uavhengig hvilken tone du sa den i. Han oppfører seg kanskje som et barn, men du behandler han også som et barn. Og når dere har en slik runddans, vil ting neppe bli bedre.

Anonymkode: afe1a...4d1

[Ymse meninger]

Her må du bli mer strategisk. Du skulle ikke sagt noe som helst når han står der som en tosk og stapper i en for liten beholder. Du skulle bare gått og satt deg uten å gi noe oppmerksomhet rundt det. Da må han selv enten finne 2 bokser og fordele det, eller å vaske den og ta en annen. Når han gjentatte ganger ikke får noen reaksjon men må gjennomføre oppgaven uansett, så vil han jo skjønne at det ikke fører til at du tar det og gjør det ordentlig selv.

Ja det er dødsirriterende å se på, men i samme sekund man tar mammarollen ovenfor sånne, så kaster de seg over muligheten. Jeg er f.eks også veldig forkjemper for separate skittentøyskurver. Om fyren går tom for rene klær så ser du bare på han og trekker på skuldrene. Hvorfor er det ditt problem liksom?