Er jeg helt freak som ikke trenger verken sex eller nærhet med mannen min?

[AnonymBruker]

Interessant hvordan så mange folk sykeliggjør tap av sexlyst hos mennesker. I mange tilfeller så er lav sexlyst en helt vanlig del av å bli eldre + det å måtte ha sex med samme person gjennom hele livet. Ikke til alle, men til en god del mennesker. Jeg føler at de fleste menn ikke har forståelse for dette. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har begynt å få det slik. Vi hadde mye sex i starten, han har alltid likt å ha sex ofte. De første par årene bar jeg også slik. Vi prøvde også ut mye. Men så trakk jeg meg mer unna. Jeg hadde fått "nok". Jeg syns det kanskje var overfokus/forventning (ikke sagt høyt, men prøvde seg hele tiden) angående sex. Jeg savnet intimitet på en annen måte. Sitte sammen, stryke, holde hender, massasje, kyss, blikk, opplevelser.

Også tror jeg at mannen, og generelt menn, ser på sex som en måte å måle hvordan forholdet går. Er det ikke sex like ofte som før = forholdet er på vei nedover. På den måten får kvinner et indirekte press om å "stille opp". Og det gjør mange selv om de ikke vil. Det er vanskelig. Jeg tror selv at menn egentlig merker at det "er noe", men de "kjøret på" som før og bryr seg ikke alltid om at de overkjører partner. 

Jeg har vært ærlig og det ble et større problem. Han gikk veldig i forsvar, syns jeg burde tatt det opp før (jeg har tatt litt opp, men følte han ikke forstod, og da ble det vanskelig å være mer åpen), tenkte jeg ikke likte han lengre. Nå har jeg gitt beskjed om at jo, jeg liker han. Men det gjør noe med mitt forhold til han nær jeg føler meg "presset" fordi han ikke godtar at sex litt sjeldnere også er naturlig i perioder av et forhold. Og at annen form for fysisk kontakt er viktig for meg for å slappe av og da også være sammen på en annen måte uten at hovedfokus er sex. Har også sagt at jeg ønsker å ta neste steg de dagene jeg er klar, og at det er viktig for meg. For jeg føler meg litt "kvelt" når jeg merker forventninger og det gjør jo at jeg trekker meg enda mer unna.

Anbefaler å evt snakke med parterapeut eller sexolog. Bedre ta han med å ta opp ting med en tredjepart enn at det utvikler seg til mange misforståelse og konflikt.

Anonymkode: d1266...ebe

Dette var frustrerende å lese. Mannen din ser jo åpenbart at du ikke vil, men som du sier så bare gunner han på likevel. Det betyr at han ikke bryr seg nok om deg emosjonelt. 

Anonymkode: 3c0fd...e71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Interessant hvordan så mange folk sykeliggjør tap av sexlyst hos mennesker. I mange tilfeller så er lav sexlyst en helt vanlig del av å bli eldre + det å måtte ha sex med samme person gjennom hele livet. Ikke til alle, men til en god del mennesker. Jeg føler at de fleste menn ikke har forståelse for dette. 

Anonymkode: 3c0fd...e71

Jeg har debattert temaet endel på KG og opplever at en god del kvinner har et annet syn enn deg.

Anonymkode: f6c01...ced

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Nei, det å miste lyst på sex og nærhet, er ikke viljestyrte handlinger, og har verken noe med forakt eller løgn å gjøre. Den som velger å klamre seg til det urealistiske håpet om at partners lyst skal vekkes til livet igjen, gjør det selvsagt på egen risiko...

Anonymkode: 7276e...d3a

Det er ikke helt riktig å si det sånn. Ofte vi en partner bevissthet eller ubevisst føre sin partner bak lyset, ved å framstille alle endringer som midlertidige, og du som elsker meg kan vel vente osv. De spiller på nok strenger til at den andre blir. De færreste sier nok rett ut at alt er dødt der nede, eller at alt virker rundt alle andre enn sin partner. 

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Interessant hvordan så mange folk sykeliggjør tap av sexlyst hos mennesker. I mange tilfeller så er lav sexlyst en helt vanlig del av å bli eldre + det å måtte ha sex med samme person gjennom hele livet. Ikke til alle, men til en god del mennesker. Jeg føler at de fleste menn ikke har forståelse for dette. 

Anonymkode: 3c0fd...e71

Det er vanlig at middelaldrende og langvarige par har litt lavere lyst, men ikke mister all lyst. Ts sier at alt virker, solosex og lyst på andre, hun har ikke mista lysten på sex, det er bare mannen hun er lei av. Så kan det være at medisiner/ prevensjon, helseplager, stress, samlivsutfordringer mm bidrar til lavere lyst, da er det problemer å løse - sammen. 

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (1 minutt siden):

Det er vanlig at middelaldrende og langvarige par har litt lavere lyst, men ikke mister all lyst. Ts sier at alt virker, solosex og lyst på andre, hun har ikke mista lysten på sex, det er bare mannen hun er lei av. Så kan det være at medisiner/ prevensjon, helseplager, stress, samlivsutfordringer mm bidrar til lavere lyst, da er det problemer å løse - sammen. 

Jeg tror at noen mennesker har bedre anlegg til å tenne på den samme personen gjennom hele livet sitt. Jeg tror også at noen ikke har samme anlegg og kanskje har en genetikk som gjør at de vil ha ny seksuell stimuli med en ny person for å bevare tenningen sin. Dette trenger ikke handle om medisiner/prevensjon, helseplager, stress eller samlivsutfordringer. Det kan simpelt handle om at det er den samme mannen hun må ha sex med hele tiden. Kanskje mannen til og med ikke er så veldig pen å se på lengre, til tross for at hun er glad i han. Fysisk tiltrekning er viktig også, og noen ganger så bare strekker det ikke å elske personen for å være fysisk tiltrukket. 

Anonymkode: 3c0fd...e71

[AnonymBruker]

Topper og daler skrev (7 timer siden):

TS omtaler sin partner nærmest med avsky. Hun orker ikke en gang å sitte inntil ham i sofaen. Hun sier at hun ikke er død «der nede», bare ikke med ham. Vi må anta at partneren til TS er svært glad i henne, og hun skriver at han har forhåpninger om at det fysiske skal løse seg. Derfor er det TS som her er den som opptrer uetisk. Hun burde forlatt partneren sin. 

Hæ? Så du mener at han ikke skal få valget om å bli i forholdet engang? 

Nei, det kan faktisk være at partner er fornøyd med løsninga. Kanskje partner er aseksuell selv, og bare har "måtte knulle" frem til nå? S

Du er full av "gode råd", aggressiv og kommer med bastante uttalelser du vet forsvinnende lite om bakgrunnen for.

Anonymkode: c480a...acb

[Topper og daler]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kanskje partner er aseksuell selv, og bare har "måtte knulle" frem til nå?

TS skriver jo at i tillegg til å ha avsmak på mannen, så ville hun ikke sitte inntil ham fordi det vil gi ham forventninger om sex. Ergo hun vet at han vil ha sex med henne. Nå mener jeg sex er underordnet i dette tilfellet. Verre er det hvordan hun ser på mannen sin. Og at hun tilbyr barna en oppvekst i et kaldt hjem, der mor og far aldri gir hverandre et kyss, en klem eller holder hender. 

Endret 15. april av Topper og daler

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (1 time siden):

Det å miste lyst er ei ærlig sak men kan gå mot å bli uærlig om man ikke går i dialog med partner om hva det kan komme av og hva en skal gjøre framover. Det som beskrives i tråden er heller ikke kun nedsatt lyst, eller et intimt liv som ikke fungerer, men en situasjon med forrakt for partner, som er skadelig både for partneren og for barn som observerer kulde mellom foreldrene. 

Det har ingenting med svik eller uredelighet å gjøre. Og ut fra beskrivelsene, er det heller ikke snakk om det som på norsk heter «forakt». Det er fullt forståelig at den som trenger mer bekreftelse, nærhet og intimitet ikke lenger vil være i et slikt forhold. Det har naturligvis også med selvrespekt å gjøre. Men ikke prøv å konstruere en begrunnelse for utroskap. Det er bare ynkelig.

Anonymkode: 7276e...d3a

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dette er trist å lese. 
Vi hadde en periode der jeg ikke hadde lyst. Men da satte vi noen regler. Alltid legge seg sammen og ligge i skje . Den som går eller kommet skal gi den andre god suss. Gjøre ting sammen uten barna, dra på helgetur, bar , gåtur,holde hånd, se film, drikke seg brisen, gå på stranden eller bare ligge på sofaen sammen. Etter en tid kom mine følelser tilbake og slik har det vært siden. Vi holder fremdeles på reglene(10 år nå) livet er herlig og vi kalles for kjæreste paret. Lykke til, lover at det er virkelig vært det. Gresset må vannes

Anonymkode: a042e...2ff

❤️

Det er så fint når man hører om par som istedenfor å skape og bli i en front mot front- situasjon tar tak i det som er vondt og vanskelig, og rett og slett forstår at man må pleie forholdet godt igjen for å løse slikt. Med godhet og omtanke for hverandre. I slike situasjoner har som regel begge to det vanskelig med hvordan ting har gått galt, og dessverre velger da de fleste å skylde på hverandre og pleie son egen sårhet istedenfor å gå i dialog og finne ut hvordan de kan jobbe sammen mot å få det godt sammen igjen. 

Vi har også hatt store problemer. Såpass at skilsmisse var det mest logiske. Istedenfor gjorde vi som dere, tok tak i de tingene som var blitt feile og vondt, satte noen regler for hvordan vi måtte oppføre oss mot hverandre, gjorde en innsats begge for å følge de reglene til de ble innarbeidet og naturlige for oss, og kjente etterhvert på hvor mye bedre det da var å være sammen. Det ble godt å være sammen igjen, avslappende å være sammen igjen, og ut fra å føle på trygghet og velvære ovenfor hverandre igjen begynte alt bra mellom oss, som hadde blitt borte i at vi begge hadde det vondt, å blomstre opp igjen. Det gode smilet og det gode blikket, å vekte hverandre på en god vekt (i motsetning til å lete etter og finne feil man bemerket), fine og hyggelige samtaler, trygghet, ro, omtanke for hverandre, vilje til å møtes i ulikt, med mer. Og ut fra dette fikk også alle gode følelser blomstre opp igjen. Kjærligheten for hverandre som nok hadde vært der, men som var blitt begravet og fortrengt under alt som føltes vondt. Lyst til kjærtegn, som hadde forsvunnet i at begge var såre og redde for å rekke ut hånden. Tenning og sex, som hadde forsvunnet i at vi ikke følte trygghet og nærhet til hverandre. Alt kom tilbake, og ikke bare det, vi fikk det bedre sammen enn noen gang tidligere. For vi hadde skjønt bedre hva som må til for å ivareta en god relasjon på alle måter. 

Vi er også nå det paret folk trekker frem som unikt kjærlige og gode mot hverandre. Det er ikke bare vi som merker hvor sterke vi har blitt av denne prosessen. "Åh, skulle ønske vi hadde det så bra sammen som dere!" sier folk, eller "Det er det dere har sammen jeg inderlig ønsker meg."

Det er mulig det! Da må man imidlertid som dere, og som vi, gå i en dialog om hvordan alt godt kan bygges opp igjen, og man må jobbe med å få bort alt som river forholdet ned. Det kreves innsats, og det kreves godhet og velvilje, men ja det er mulig. Sette gode retningslinjer, og følge dem til ting som ble galt og vondt løsner, og alt det gode får mulighet til å blomstre opp igjen. Fake it until you make it faktisk. Ting tar tid når mye har gått galt. Man må faktisk være gode mot hverandre bevisst til dette glir lett, og blir naturlig igjen, fordi man begynner å kjenne på trygghet og at det er godt å være sammen igjen. 

Reglene vi satte var at vi alltid skulle gi hverandre beskjed om ting og prate til hverandre like ok som vi ville gjort ovenfor kolleger vi har respekt for. Nebbing og å slenge ut dritt og kritikk var ulovlig. Uenigheter skulle diskuteres saklig. Hverdagshyggelighet var essensielt å ivareta. Si god morgen, si hei, si ha det bra, med et smil. 

Ansvar ble fordelt rettferdig, og så skulle vi ikke blande oss inn i hvordan den andre utførte. 

Vi skulle rose og oppmuntre hverandre så ofte som mulig. 

Vi skulle prioritere å gjøre hyggelige ting sammen. Med barna, og oss to. 

Vi skulle legge oss sammen og stå opp sammen om mulig, og alltid ligge litt inntil hverandre kveld og morgen. 

Resultatet er over alle forventninger. Først gjorde vi alt dette bevisst og av plikt, men så ble det naturlig og godt, og problemene vi hadde bare forsvant, ble uviktige, ble avleggs, og det var godt å leve sammen igjen. Så godt at ALT mellom oss blomstret opp igjen, og ble bedre enn noen gang tidligere. Fordi det vi lærte gjennom dette var at vi må være gode mot hverandre på alle måter for å ha det bra sammen, og det forsto vi bedre etter dette enn vi hadde forstått dette også innen ting skar seg. ❤️

Det er mulig, men da må man løse det som er gått galt med godhet, vilje og tålmodighet, istedenfor å bli stående mot hverandre, med tykke vonde murer som gjør begge så vondt at man blir ugrei og spiss mot hverandre. 

 

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror at noen mennesker har bedre anlegg til å tenne på den samme personen gjennom hele livet sitt. Jeg tror også at noen ikke har samme anlegg og kanskje har en genetikk som gjør at de vil ha ny seksuell stimuli med en ny person for å bevare tenningen sin. Dette trenger ikke handle om medisiner/prevensjon, helseplager, stress eller samlivsutfordringer. Det kan simpelt handle om at det er den samme mannen hun må ha sex med hele tiden. 

Anonymkode: 3c0fd...e71

Det tror jeg også. Folk som lett kjeder seg og hyppig trenger nye stimuli for å ha interesse, var folk jeg aktivt unngikk som mulig kjæreste da jeg var singel. 

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (4 minutter siden):

Det tror jeg også. Folk som lett kjeder seg og hyppig trenger nye stimuli for å ha interesse, var folk jeg aktivt unngikk som mulig kjæreste da jeg var singel. 

Man trenger ikke være en totalt seksuelt utsvevende slut for å ikke ha anlegg for å tenne på samme personen i 50 år. Man kan like gjerne møte på problemstillingen etter 10-20 år.

Anonymkode: 3c0fd...e71

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det har ingenting med svik eller uredelighet å gjøre. Og ut fra beskrivelsene, er det heller ikke snakk om det som på norsk heter «forakt». Det er fullt forståelig at den som trenger mer bekreftelse, nærhet og intimitet ikke lenger vil være i et slikt forhold. Det har naturligvis også med selvrespekt å gjøre. Men ikke prøv å konstruere en begrunnelse for utroskap. Det er bare ynkelig.

Anonymkode: 7276e...d3a

Alle som har vært utsatt for slik ikke bare lav interesse men total avsmak, vet at dette oppleves svært forraktfullt. Når parter går til andre delen av rommet for å unngå å være det minste nær, er forholdet de facto over. Da er det ikke en gang vennskap eller kollegaskap igjen mellom dem.

Jeg har overhodet ikke forsvart eller anbefalt utroskap. Dette bør gå tydelig og klart fram av det jeg skriver. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Man trenger ikke være en totalt seksuelt utsvevende slut for å ikke ha anlegg for å tenne på samme personen i 50 år. Man kan like gjerne møte på problemstillingen etter 10-20 år.

Anonymkode: 3c0fd...e71

Kjenner du deg igjen i det? 

Anonymkode: 21e6c...f60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette er trist å lese. 
Vi hadde en periode der jeg ikke hadde lyst. Men da satte vi noen regler. Alltid legge seg sammen og ligge i skje . Den som går eller kommet skal gi den andre god suss. Gjøre ting sammen uten barna, dra på helgetur, bar , gåtur,holde hånd, se film, drikke seg brisen, gå på stranden eller bare ligge på sofaen sammen. Etter en tid kom mine følelser tilbake og slik har det vært siden. Vi holder fremdeles på reglene(10 år nå) livet er herlig og vi kalles for kjæreste paret. Lykke til, lover at det er virkelig vært det. Gresset må vannes

Anonymkode: a042e...2ff

Nettopp slik har vi det også. Her går sexlysten opp og ned, hos begge egentlig, men vi passer alltid på å alltid være nære og intime på andre måter. Vi klemmer og kysser gjennom dagen, samt sier at vi elsker hverandre, savner hverandre om en er borte og generelt kommer med komplimenter, samt snakker om alt. Vi har snakket om sexlivet, og er helt åpen med hverandre og jeg tror at det er nøkkelen på å klare å ha et godt samliv i de periodene sexen ikke er på topp. Vi lar alltid den andre vite at man fremdeles elsker en og at ingenting har endret seg, selv om man kanskje ikke har så lyst på sex. Og sexen tar seg alltid opp igjen, noe jeg tror den gjør nettopp fordi vi ellers er så nære og kjærlige.

Anonymkode: bdfb1...7f4

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man trenger ikke være en totalt seksuelt utsvevende slut for å ikke ha anlegg for å tenne på samme personen i 50 år. Man kan like gjerne møte på problemstillingen etter 10-20 år.

Anonymkode: 3c0fd...e71

Jeg nevnte ikke noe om utsvevende seksuell fortid, derimot personlighetstrekket: kjeder seg lett, og at det kan påvirke sexlivet. Ja, de fleste som møter på problemstillingen, gjør det nok etter 7-20 år. Har man synes kjæresten er sexy i 20+ år, så fortsetter man gjerne med det.

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (20 minutter siden):

Alle som har vært utsatt for slik ikke bare lav interesse men total avsmak, vet at dette oppleves svært forraktfullt. Når parter går til andre delen av rommet for å unngå å være det minste nær, er forholdet de facto over. Da er det ikke en gang vennskap eller kollegaskap igjen mellom dem.

Jeg har overhodet ikke forsvart eller anbefalt utroskap. Dette bør gå tydelig og klart fram av det jeg skriver. 

Jeg er ikke uenig i noe av dette. Opplever man seg avvist og nedverdighet, bør man for sin egen selvrespekts skyld avslutte forholdet.

Anonymkode: 7276e...d3a

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er ikke uenig i noe av dette. Opplever man seg avvist og nedverdighet, bør man for sin egen selvrespekts skyld avslutte forholdet.

Anonymkode: 7276e...d3a

Problemet er nok at innimellom sånne tegn på forrakt og/eller avvisning, kommer det gjerne tegn på reparasjon og "vent litt på bedre tider, jeg vet jeg er umulig om dagen". Det blir en mindfuck der man sliter med å ta grep, selv om den andre mentalt har sjekket ut av forholdet.

Det kan også herske forvirring om hvem som egentlig har avsluttet/trappet ned det intime livet. Det skjer ikke nødvendigvis i et vakuum.

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (24 minutter siden):

Problemet er nok at innimellom sånne tegn på forrakt og/eller avvisning, kommer det gjerne tegn på reparasjon og "vent litt på bedre tider, jeg vet jeg er umulig om dagen". Det blir en mindfuck der man sliter med å ta grep, selv om den andre mentalt har sjekket ut av forholdet.

Det kan også herske forvirring om hvem som egentlig har avsluttet/trappet ned det intime livet. Det skjer ikke nødvendigvis i et vakuum.

Ja. Og det viktigste er vel ikke hvem som avslutter, men at det skjer.

Anonymkode: 7276e...d3a

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja. Og det viktigste er vel ikke hvem som avslutter, men at det skjer.

Anonymkode: 7276e...d3a

Problemet er merkelig nok at den som vil ut, ofte ikke vil bli slått opp med. De kjemper med nebb og klør mot forandring. De ønsker å gå når de synes det er god timing, ikke ett sekund før. Og dette kan se ut som at de vil kjempe for forholdet. 

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (1 minutt siden):

Problemet er merkelig nok at den som vil ut, ofte ikke vil bli slått opp med. De kjemper med nebb og klør mot forandring. De ønsker å gå når de synes det er god timing, ikke ett sekund før. Og dette kan se ut som at de vil kjempe for forholdet. 

Det finnes også folk som ikke ønsker å få «skylden» for bruddet, men som oppfører seg sånn at den andre ikke har noe annet valg enn å avslutte.

Anonymkode: 7276e...d3a