Sykemeldt og utbrendt pgs tidsklemme??

[AnonymBruker]

Åh TS. Gi det noen år til. Du blir utbrent du også. Det er nettopp slike flinke jenter som klarer alt, og som tror at de er unntak og de klarer alt, det er de som blir utbrent. 

Snakker av erfaring. 

Anonymkode: 63555...19b

[Kaisamaia]

AnonymBruker skrev (På 23.3.2024 den 0.00):

Pusser du opp huset, bretter klesvask og jobber overtid samtidig som du leker med 3-åringen, lager middag og gjør lekser med eldstemann mens gubben er på jobbreise da eller? 

Gir deg 7-8 år så vil du forstå hva tynnslitte foreldre snakker om, hvert fall hvis dere da fremdeles står for rengjøringen selv og i tillegg går for statusbarnet (barn nr 3) 😬 

Men for all del, vi tåler ulik belastning. Dere har trolig en svært god økonomi og delvis fleksible jobber som er svært lite fysisk belastende, noe som naturligvis er en stor fordel.

Anonymkode: 500dd...e5d

Statusbarnet nr. 3? Har det blitt et uttrykk nå? 

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du overhode lest tråden? Det kan du ikke ha gjort, for da ville du ha lest at all overtid/oppussing ect foregår etter barnas leggetid. 

Etter skolen gjør vi ting sammen. Vi står på slalom, aker, sykkelturer. Helgene bruker vi sammen. Barna mine har heller ikke spesielt lange dager på skole/bhg (15.30) 

Jeg bruker masse tid på barna mine. Men jeg ligger ikke på sofaen etter de har lagt seg. 

Mannen min kryper rundt på gulvet å leker med biler og er en ekstremt tilstedeværende og kjærlig far. 

Anonymkode: 37c08...b16

Etter å ha fulgt tråden tror jeg kanskje den også demonstrerer at det kan være en litt usunn kultur der en dyrker ‘slitet’ og reagerer svært negativt på at andre lykkes og trives, som jeg vil tro også bidrar til utbrenthet. 
 

Det mangler ikke på de i tråden som forsøker å trekke deg ned, enten det er gjennom å angripe deg som forelder eller si ‘bare vent’, og i miljøer preget av en slik mentalitet bør en kanskje ikke bli overrasket av at flere møter veggen.

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (6 timer siden):

Etter å ha fulgt tråden tror jeg kanskje den også demonstrerer at det kan være en litt usunn kultur der en dyrker ‘slitet’ og reagerer svært negativt på at andre lykkes og trives, som jeg vil tro også bidrar til utbrenthet. 
 

Det mangler ikke på de i tråden som forsøker å trekke deg ned, enten det er gjennom å angripe deg som forelder eller si ‘bare vent’, og i miljøer preget av en slik mentalitet bør en kanskje ikke bli overrasket av at flere møter veggen.

Man møter ikke veggen fordi andre sier en møter veggen. Man møter veggen fordi man blir utbrent. Noen er heldige og slipper unna, og andre møter den. Med din logikk kan man like godt si at hun ikke vil møte veggen fordi slike kommentarer kan fremprovosere trass, men mest sannsynlig vil hun enten møte veggen eller ikke, på grunn av en kombo av slitets omfatning og hennes psykiske konstitusjon.

Det er ikke rocket science at kronisk stress går utover helsa. Så det handler i stor grad om dette fører til stress eller ikke. Ord fører derimot ikke til utbrenthet.

Anonymkode: c71c9...3d6

[AnonymBruker]

Ikke ofte jeg skriver ufine meldinger her inne. Men her kommer den. Du er utrolig heldig som klarer å stå i så mange oppgaver. Det er sånne som deg som fortjener å få møte den såkalte veggen. Så hadde du kanskje forstått. Vi mennesker er ulike. Du kan ikke sammenligne deg med andre. Snu på det og tenk hvor heldig du er som er frisk! 

Anonymkode: 9e150...4b2

[AnonymBruker]

Mange møter veggen fordi de mister seg selv oppi alt dette, ikke fordi alt dette er for mye. Jeg har vært der selv, men fikk kontroll over det. Gått på to smeller, og læringen har vært å sette av tid til seg selv(før folk kommenterer, det finnes _alltid_ tid), prioritere trening for både det fysiske og mentale. Fjerne skjerm fra seg selv i større grad.

Anonymkode: 56ba9...97a

[Ny Bruker]

AnonymBruker skrev (På 22.3.2024 den 23.09):

Jeg leser så mye i avisene om at stadig flere er utbredte og slitne pga travle liv med jobb og småbarn. 

Selv jobber jeg i en av Norges ledende teknologi bedrifter og det er mye å gjøre. Det forventes at man jobber nesten hver kveld og helst også i helger. I perioder jobber jeg overtid til 23 hver kveld. (Jobber etter barna er lagt)

Jeg har 2 små barn (3 og 6) eldste skal følges opppå skole og med flere aktiviteter. Jeg sitter i FAU styret og vi pusser opp mye av huset selv. Det er alltid mange hus og hage prosjekter. Vi dyrker også mye mat selv. 
 

Vi har ikke vaskehjelp eller matkasser og vi har nesten ikke avlastning fra familie. 
 

Mannen min jobber har en krevende jobb som også innebærer endel reising. 
 

Mange av mine kvinnelige kollegaer er i samme kategori som meg. De jobber masse og har små barn.

Men ingen er utbrendte og ingen er sykemeldte. 
 

Er dette fokuset i avisen sterkt overdrevent? 
 

 

Anonymkode: 37c08...b16

Virker som helt vanlig hverdag. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.3.2024 den 23.09):

Jeg leser så mye i avisene om at stadig flere er utbredte og slitne pga travle liv med jobb og småbarn. 

Selv jobber jeg i en av Norges ledende teknologi bedrifter og det er mye å gjøre. Det forventes at man jobber nesten hver kveld og helst også i helger. I perioder jobber jeg overtid til 23 hver kveld. (Jobber etter barna er lagt)

Jeg har 2 små barn (3 og 6) eldste skal følges opppå skole og med flere aktiviteter. Jeg sitter i FAU styret og vi pusser opp mye av huset selv. Det er alltid mange hus og hage prosjekter. Vi dyrker også mye mat selv. 
 

Vi har ikke vaskehjelp eller matkasser og vi har nesten ikke avlastning fra familie. 
 

Mannen min jobber har en krevende jobb som også innebærer endel reising. 
 

Mange av mine kvinnelige kollegaer er i samme kategori som meg. De jobber masse og har små barn.

Men ingen er utbrendte og ingen er sykemeldte. 
 

Er dette fokuset i avisen sterkt overdrevent? 
 

 

Anonymkode: 37c08...b16

Jeg ser tre årsaker rett ut av boksen:

1. Du har en å samarbeide med, det er det ikke alle som har.

2. Ikke alle har det samme overskuddet som du har.

3. Barna kan ha utfordringer som krever mye mentalt av foreldre.

Jeg personlig kan krysse av for alle tre. Jeg klager ikke, men velger heller bort alt det voksensosiale for å lade batteriene opp igjen. Det kan du gjerne kalle en type utbrent. Jeg orker rett og slett ikke prioritere gøy foran restitusjon.

Oppsummert så tenker jeg det er mange årsaker til at andre sliter og andre ikke. Det finnes ikke noe fasit svar. Nyt det du har og la andre leve sitt liv.

Kanskje du til og med har kapasitet til å strekke ut en hånd til de som kan ha behov for det?

Anonymkode: 281bf...180

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Man møter ikke veggen fordi andre sier en møter veggen. Man møter veggen fordi man blir utbrent. Noen er heldige og slipper unna, og andre møter den. Med din logikk kan man like godt si at hun ikke vil møte veggen fordi slike kommentarer kan fremprovosere trass, men mest sannsynlig vil hun enten møte veggen eller ikke, på grunn av en kombo av slitets omfatning og hennes psykiske konstitusjon.

Det er ikke rocket science at kronisk stress går utover helsa. Så det handler i stor grad om dette fører til stress eller ikke. Ord fører derimot ikke til utbrenthet.

Anonymkode: c71c9...3d6

Livet er nok ikke fult så enkelt. Grunnene til at noen møter veggen er sammensatte, og avgjørende er gjerne faktorer som gjør at en takler stresset bedre eller dårligere. Kulturen og omgivelsene rundt en er gjerne en slik faktor som kan bidra i den ene eller andre retningen. 

[AnonymBruker]

Utbrent er noe som kommer snikende. Jeg visste ikke at det var noe som eksisterte før jeg hadde fullt panikkanfall ( visste ikke hva panikkanfall var heller) og trodde jeg skulle dø. Jeg var inn og ut fra legen i sikkert et år før det gikk helt gale, da for blodprøver osv da jeg visste noe var galt, men tok meg ikke tid til å finne ut av det. Da brikkene endelig fallt på plass der så tok det meg lang tid og akseptere derfor enda lengre tid å bli frisk. 

Ts er oppskriften på et typisk menneske som blir utbrent, ( unger, jobb, oppussing, verv, ingen tid for deg selv )så det gjelder å være oppmerksom om du begynner å føle deg syk. 

Anonymkode: 090c5...47f

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (7 timer siden):

Etter å ha fulgt tråden tror jeg kanskje den også demonstrerer at det kan være en litt usunn kultur der en dyrker ‘slitet’ og reagerer svært negativt på at andre lykkes og trives, som jeg vil tro også bidrar til utbrenthet. 
 

Det mangler ikke på de i tråden som forsøker å trekke deg ned, enten det er gjennom å angripe deg som forelder eller si ‘bare vent’, og i miljøer preget av en slik mentalitet bør en kanskje ikke bli overrasket av at flere møter veggen.

Jeg har vært lenge nok på KG til å ikke bry meg om drittslengingen her  . Jeg vet godt at barna mine er veldig heldige.

Jeg har også vokst opp i en familie med selvstendig næringsdrivende hvor de bygget opp en bedrift fra ingenting til å bli en internasjonal kjede. Så jeg er vant til å ha foreldre som jobber til 02 om natta hver natt. Og som jobbet med ekstremt mye stress itillegg til å ha 2 små barn og mye annet.

Mine foreldre jobbet sånn i mange tiår. Og gikk aldri på en smell. Det finnes mange som jobber kjempe hardt og som aldri går på en smell.

Men selvfølgelig! Opplever man å få syke barn eller går igjennom en krise i livet. Så forstår jeg meget godt at ting blir alt for mye. 
Skjer det noe alvorlig med barna mine feks så hadde livet rast sammen.

God påske alle sammen

Vi drar snart på hytta for å ha noen dager kvalitetstid sammen, så er det fult kjør igjen 02 april med ny stilling på jobb

Anonymkode: 37c08...b16

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ikke ofte jeg skriver ufine meldinger her inne. Men her kommer den. Du er utrolig heldig som klarer å stå i så mange oppgaver. Det er sånne som deg som fortjener å få møte den såkalte veggen. Så hadde du kanskje forstått. Vi mennesker er ulike. Du kan ikke sammenligne deg med andre. Snu på det og tenk hvor heldig du er som er frisk! 

Anonymkode: 9e150...4b2

Det er svært spesielt å skrive. Det er sånne som ts som holder samfunnet i gang slik at du kan være syk. Enkelt og greit. 

Anonymkode: 6e817...5da

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg har vært lenge nok på KG til å ikke bry meg om drittslengingen her  . Jeg vet godt at barna mine er veldig heldige.

Jeg har også vokst opp i en familie med selvstendig næringsdrivende hvor de bygget opp en bedrift fra ingenting til å bli en internasjonal kjede. Så jeg er vant til å ha foreldre som jobber til 02 om natta hver natt. Og som jobbet med ekstremt mye stress itillegg til å ha 2 små barn og mye annet.

Mine foreldre jobbet sånn i mange tiår. Og gikk aldri på en smell. Det finnes mange som jobber kjempe hardt og som aldri går på en smell.

Men selvfølgelig! Opplever man å få syke barn eller går igjennom en krise i livet. Så forstår jeg meget godt at ting blir alt for mye. 
Skjer det noe alvorlig med barna mine feks så hadde livet rast sammen.

God påske alle sammen

Vi drar snart på hytta for å ha noen dager kvalitetstid sammen, så er det fult kjør igjen 02 april med ny stilling på jobb

Anonymkode: 37c08...b16

Det triste med det du skriver der er å se hvordan dine foreldres negative adferd har smittet over på deg uten at du ser det selv.

Behov for selvhevd og fasade, og en eller annen rar tro på at mye arbeid er lik suksess.

[AnonymBruker]

Noe i ts innlegg sier meg at hun har gode vilkår i jobb, antagelig får god lønn for strevet og kanskje også fleksible løsninger (fleksitid, hjemmekontor, tillit og frihet under ansvar). 
 

Kanskje sover ts greit? Bor med en mann der likestilling er en selvfølge? Har barn der det tilfeldigvis ikke er noe særlig utenom det vanlige å følge opp . 
 

 

Anonymkode: 91a0d...701

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Har du overhode lest tråden? Det kan du ikke ha gjort, for da ville du ha lest at all overtid/oppussing ect foregår etter barnas leggetid. 

Etter skolen gjør vi ting sammen. Vi står på slalom, aker, sykkelturer. Helgene bruker vi sammen. Barna mine har heller ikke spesielt lange dager på skole/bhg (15.30) 

Jeg bruker masse tid på barna mine. Men jeg ligger ikke på sofaen etter de har lagt seg. 

Mannen min kryper rundt på gulvet å leker med biler og er en ekstremt tilstedeværende og kjærlig far. 

Anonymkode: 37c08...b16

Hva er poenget med tråden din egentlig? 

Du virker sint og foraktfull mot de som er både sliten av vanlig hverdag, og de som også blir utbrent. 

Jeg har skrevet to innlegg som handler om faget bak dette. De har du påfallende ikke svart på. Det virker som du har et stort behov for å forherlige deg selv. Faktum er at du har mange beskyttelsesfaktorer mot å bli utbrent og du jobber i et yrke som man ikke typisk blir utbrent i. 

Jeg synes at i stedet for å komme med dømmende kommentarer til de som trenger å ligge på sofaen etter barna er lagt hva med å heller faktisk bruke alle overskuddsenergien til å lære litt om temaet, og eventuelt utvikle din empati? Pris deg også lykkelig for at du har kapasitet til å leve et rikt, friskt og aktivt liv. 

Anonymkode: e180c...2ca

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (15 timer siden):

Men alle som jobber i omsorgsyrker gjør vel ikke det for å bøte på traumer de selv har opplevd?

Jeg er tilhenger av at kvinner velger noe annet enn omsorgsyrker da jeg ofte tror de får dobbelt opp, yte omsorg på jobb, yte omsorg hjemme med egne barn og det blir for mye.

I tillegg har mange kvinner og omsorg for gamle foreldre.

Det handler ikke om å "bøte på traumer", det handler om å bli inspirert til å gjøre en forskjell der de selv har opplevd å bli personlig engasjert. Du har rett i at det ikke gjelder alle, men veldig mange. Disse er også overrepresentert i utbrenthetsstatistikken. Det handler både om at man kan slite med å skille jobb og fritid, men også at mange av dem er såkalt ildsjeler og legger (for) mye inn i arbeidet. Det er en kjempegod ting for de ulike sektorene, og veldig dumt når de blir tom. 

Ellers noe enig. Kvinner har mye omsorg å gi, men det er ofte her man får det som kalles omsorgstretthet. 

Anonymkode: e180c...2ca

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (7 timer siden):

Livet er nok ikke fult så enkelt. Grunnene til at noen møter veggen er sammensatte, og avgjørende er gjerne faktorer som gjør at en takler stresset bedre eller dårligere. Kulturen og omgivelsene rundt en er gjerne en slik faktor som kan bidra i den ene eller andre retningen. 

Du er inne på noe viktig. 

Jeg vil ikke gå så langt å si at hvis man har holdningen "alle blir utbrent før eller siden" påvirker at man blir det. Men det er kjent at "klagekultur" øker sjansen. Dette er et symptom av dårlig ledelse og dårlige kanaler for å bearbeide tunge klientmøter (særlig i helse- og sosial).

Konsekvensen blir "småklaging" fordi de ansatte ikke har gode nok arenaer å faktisk lesse av seg belastningen av vonde klientmøter. Og dette fører til at i stedet for at det blir 1 ansatt som får belastningen av møtet med 1 rusavhengig/forelder av kreftsyke barn/selvmordstruet pasient, så får hele personalgruppa det på pauserommet fordi det klages. I tillegg forringer dette personvernet til klienter og pasienter. 

Motsatsen til dette er god ledelse, og tydelig møtepunkt for veiledning og "leirbål" der man tar litt rom til å prosessere hva ulike klientmøter har gjort med deg. 

Anonymkode: e180c...2ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2024 den 13.11):

Noe i ts innlegg sier meg at hun har gode vilkår i jobb, antagelig får god lønn for strevet og kanskje også fleksible løsninger (fleksitid, hjemmekontor, tillit og frihet under ansvar). 
 

Kanskje sover ts greit? Bor med en mann der likestilling er en selvfølge? Har barn der det tilfeldigvis ikke er noe særlig utenom det vanlige å følge opp . 
 

 

Anonymkode: 91a0d...701

Helt riktig. 
Gode forhold på jobb med masse frihet under ansvar

Og en mann som gjør minst like mye med barna som meg

Litt ekstra er det med det ene barnet, men ikke noe voldsomt. 
 

Så ja, jeg er heldig

Anonymkode: 37c08...b16

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (På 26.3.2024 den 8.27):

Det triste med det du skriver der er å se hvordan dine foreldres negative adferd har smittet over på deg uten at du ser det selv.

Behov for selvhevd og fasade, og en eller annen rar tro på at mye arbeid er lik suksess.

Du synes det er negativ adferd å jobbe hardt?

Du vet at alle som er grundere og som bygger opp en bedrift fra null til å ha mange mange ansatte jobber ekstremt mye. Og vi trenger folk som skaper arbeidsplasser og verdier. Det er Norge helt avhengig av. 
 

Og ingen i min familie er spesielt opptatt av fasade. Jeg kjører som regel rundt i en billig diselbil fra 2015 med rust på døra! Som vi i tillegg reparerer selv! 
 

Du er ekstremt uviten om du tror at den eneste grunnen tiø at folk skaper ting og jobber hardt er fasade. 

 

 

Anonymkode: 37c08...b16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2024 den 8.06):

Det er svært spesielt å skrive. Det er sånne som ts som holder samfunnet i gang slik at du kan være syk. Enkelt og greit. 

Anonymkode: 6e817...5da

For en kommentar🤦🏻‍♀️

Anonymkode: 5ff74...8a5