Sykemeldt og utbrendt pgs tidsklemme??

[AnonymBruker]

Jeg leser så mye i avisene om at stadig flere er utbredte og slitne pga travle liv med jobb og småbarn. 

Selv jobber jeg i en av Norges ledende teknologi bedrifter og det er mye å gjøre. Det forventes at man jobber nesten hver kveld og helst også i helger. I perioder jobber jeg overtid til 23 hver kveld. (Jobber etter barna er lagt)

Jeg har 2 små barn (3 og 6) eldste skal følges opppå skole og med flere aktiviteter. Jeg sitter i FAU styret og vi pusser opp mye av huset selv. Det er alltid mange hus og hage prosjekter. Vi dyrker også mye mat selv. 
 

Vi har ikke vaskehjelp eller matkasser og vi har nesten ikke avlastning fra familie. 
 

Mannen min jobber har en krevende jobb som også innebærer endel reising. 
 

Mange av mine kvinnelige kollegaer er i samme kategori som meg. De jobber masse og har små barn.

Men ingen er utbrendte og ingen er sykemeldte. 
 

Er dette fokuset i avisen sterkt overdrevent? 
 

 

Anonymkode: 37c08...b16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg leser så mye i avisene om at stadig flere er utbredte og slitne pga travle liv med jobb og småbarn. 

Selv jobber jeg i en av Norges ledende teknologi bedrifter og det er mye å gjøre. Det forventes at man jobber nesten hver kveld og helst også i helger. I perioder jobber jeg overtid til 23 hver kveld. (Jobber etter barna er lagt)

Jeg har 2 små barn (3 og 6) eldste skal følges opppå skole og med flere aktiviteter. Jeg sitter i FAU styret og vi pusser opp mye av huset selv. Det er alltid mange hus og hage prosjekter. Vi dyrker også mye mat selv. 
 

Vi har ikke vaskehjelp eller matkasser og vi har nesten ikke avlastning fra familie. 
 

Mannen min jobber har en krevende jobb som også innebærer endel reising. 
 

Mange av mine kvinnelige kollegaer er i samme kategori som meg. De jobber masse og har små barn.

Men ingen er utbrendte og ingen er sykemeldte. 
 

Er dette fokuset i avisen sterkt overdrevent? 
 

 

Anonymkode: 37c08...b16

Vi mennesker er forskjellig, og takler forskjellige belastninger på hver vår måte. Min teori er at de som har høyere utdanninger og høyere stillinger, er mennesker som i utgangspunktet takler mer jobb, å stå i mer fysisk over tid, jobbe mer og prioritere arbeid på en annen måte. 

 

Det handler nok rett å slett om hvordan man er som menneske og hva man takler rent fysisk og mentalt. Og selvfølgelig interesse. Noen vil jobbe 12 timers dager, tjene gode penger og prioritere deretter, mens andre syns tid hjemme/fritid er viktigere. 
 

Det er også stor forskjell på hvilken bransje/jobb man er i. Noen yrker er mer krevende rent fysisk, og sliter ut en kropp tidligere. 
 

I tillegg må man ta i betraktning at vi mennesker har forskjellig bagasje vi bærer. Alt vi går gjennom livet påvirker oss på en eller annen måte. 

Anonymkode: e70f6...923

[AnonymBruker]

Så flink du er ta...

Jeg leste nettopp at noen som jobbet på familievernkontor uttalte at de ønsket at folk ikke planla oppussing/renovering av hus mens de hadde småbarn. 

Det jeg reagerer på er at folk skylder sin slitenhet/utbrenthet på arbeidsplassen. Man må jo forsørge seg selv og familien. Da må man heller fire litt på på hva man ellers foretar seg. Tre barn i barnehagealder? Tre barn i barneskolealder som har tre fritidsaktiviteter hver de må kjøres til + vinklubb en gang i måneden med tilhørende ansvar for treretter+ venninnetreff med oppvartning+yoga+some oppdateringer?

Å forsørge seg med lønnet arbeid er viktigst, dernest få de barna man er i stand til å håndtere. 

Anonymkode: aac15...3bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg leser så mye i avisene om at stadig flere er utbredte og slitne pga travle liv med jobb og småbarn. 

Selv jobber jeg i en av Norges ledende teknologi bedrifter og det er mye å gjøre. Det forventes at man jobber nesten hver kveld og helst også i helger. I perioder jobber jeg overtid til 23 hver kveld. (Jobber etter barna er lagt)

Jeg har 2 små barn (3 og 6) eldste skal følges opppå skole og med flere aktiviteter. Jeg sitter i FAU styret og vi pusser opp mye av huset selv. Det er alltid mange hus og hage prosjekter. Vi dyrker også mye mat selv. 
 

Vi har ikke vaskehjelp eller matkasser og vi har nesten ikke avlastning fra familie. 
 

Mannen min jobber har en krevende jobb som også innebærer endel reising. 
 

Mange av mine kvinnelige kollegaer er i samme kategori som meg. De jobber masse og har små barn.

Men ingen er utbrendte og ingen er sykemeldte. 
 

Er dette fokuset i avisen sterkt overdrevent? 
 

 

Anonymkode: 37c08...b16

Det er en misforståelse at utbrenthet har med mengden av jobb man må gjøre. Hvis du jobber i en ledende teknologi bedrift, er godt lønnet, blir lyttet til og liker jobbe din er sjansen for at du blir utbrent liten. Det er når man ikke anerkjennes for jobben man gjør i form av lønn, respekt fra andre o.l. over tid  at faren for utbrenthet kommer.

At dere er lite syke kan komme av at dere er flinke til å holde dere i form og spise riktig eller det kan være flaks. 

Anonymkode: eab67...e1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg leser så mye i avisene om at stadig flere er utbredte og slitne pga travle liv med jobb og småbarn. 

Selv jobber jeg i en av Norges ledende teknologi bedrifter og det er mye å gjøre. Det forventes at man jobber nesten hver kveld og helst også i helger. I perioder jobber jeg overtid til 23 hver kveld. (Jobber etter barna er lagt)

Jeg har 2 små barn (3 og 6) eldste skal følges opppå skole og med flere aktiviteter. Jeg sitter i FAU styret og vi pusser opp mye av huset selv. Det er alltid mange hus og hage prosjekter. Vi dyrker også mye mat selv. 
 

Vi har ikke vaskehjelp eller matkasser og vi har nesten ikke avlastning fra familie. 
 

Mannen min jobber har en krevende jobb som også innebærer endel reising. 
 

Mange av mine kvinnelige kollegaer er i samme kategori som meg. De jobber masse og har små barn.

Men ingen er utbrendte og ingen er sykemeldte. 
 

Er dette fokuset i avisen sterkt overdrevent? 
 

 

Anonymkode: 37c08...b16

Jeg tenker at de som fort blir utbrente (hvis vi snakker om kvinner her) er kvinner i sliteryrker som sjonglerer barn, familie, egne foreldre, og som lever i mer tradisjonelle forhold. Altså at kvinnen gjør det meste av arbeid hjemme, organiserer og administrerer, mens mannen ligger på sofaen eller er ute og koser seg med kompiser / fritidsaktiviteter. 

Vi har et likestilt forhold og vi hadde 4 barn under skolealder samtidig. Høyere utdanning begge 2, Ingen utbrenthet på noen av oss i den perioden. (Jeg ble etterhvert syk, men av andre årsaker enn ungene, ble skadet på jobb). Han var også aktiv med verv i barnas fritidsaktiviteter og trenerjobber, i tillegg til politiske verv på meg. 

Ja, aviser har en tendens til å overdrive. De skal selge aviser og da er dramatiske overskrifter / historier en del av businessen med å få til dette.  Men jeg tror det er flere som føler på press i samfunnet i dag og sliter seg selv ut pga det fordi man skal være så perfekt på alle plan. 

 

Anonymkode: 44165...075

[AnonymBruker]

Hva i all verden er det som får deg til å ta verv i FAU og pusse opp samtidig som dere har små barn?

 

Anonymkode: e97c7...040

[AnonymBruker]

Jeg tenker det kommer an på flere ting. Dersom man har et bra liv uten særlige utfordringer så takler man jo naturligvis en tidsklemme bedre enn en familie som sliter; f eks pga utfordrende økonomi, kronisk sykdom, en forelder som mistrives i jobben sin, et forhold som er i ferd med å gå i oppløsning, et utfordrende barn som krever hyppige oppfølgingsmøter med skole, BUP, osv. Det er jo også stor forskjell på om barna kan gå til fritidsaktiviteter sine eller om de må bli kjørt, og om barna trenger hjelp med lekser eller ikke. Min mann og jeg har selv 3 barn og da vi dessverre har bosatt oss usentralt så bruker vi nærmere 20 timer i uka bare på å kjøre dem til og fra aktiviteter som betyr mye for dem. Klart at det er utrolig hektiske dager, spesielt da ett av barna våre har kraftig dysleksi og trenger mye tid og hjelp til å få gjort sine daglige lekser.

Jeg har kollegaer fra 30-60 år og livet kan treffe hardt i alle aldre. Noen får alvorlig syke tenåringsbarn, noen opplever selv å få langvarige plager, noen opplever at livspartner dør brått, osv. Noen mennesker tåler mye, noen tåler lite. Men det er belastningen over tid som avgjør når det smeller. En som allerede har vært tynnslitt i årevis takler utfordringer dårligere enn en som ikke har opplevd noe særlig motgang.

Anonymkode: 500dd...e5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg leser så mye i avisene om at stadig flere er utbredte og slitne pga travle liv med jobb og småbarn. 

Selv jobber jeg i en av Norges ledende teknologi bedrifter og det er mye å gjøre. Det forventes at man jobber nesten hver kveld og helst også i helger. I perioder jobber jeg overtid til 23 hver kveld. (Jobber etter barna er lagt)

Jeg har 2 små barn (3 og 6) eldste skal følges opppå skole og med flere aktiviteter. Jeg sitter i FAU styret og vi pusser opp mye av huset selv. Det er alltid mange hus og hage prosjekter. Vi dyrker også mye mat selv. 
 

Vi har ikke vaskehjelp eller matkasser og vi har nesten ikke avlastning fra familie. 
 

Mannen min jobber har en krevende jobb som også innebærer endel reising. 
 

Mange av mine kvinnelige kollegaer er i samme kategori som meg. De jobber masse og har små barn.

Men ingen er utbrendte og ingen er sykemeldte. 
 

Er dette fokuset i avisen sterkt overdrevent? 
 

 

Anonymkode: 37c08...b16

10-15 år med småbarnskjøret og jobb så er du der.  Med lite søvn og mye overtid kan du kanskje halvere denne tiden. Kortisolet i kroppen øker jamt og trutt med slike omstendigheter.

Lykke til. 

Anonymkode: 866a3...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva i all verden er det som får deg til å ta verv i FAU og pusse opp samtidig som dere har små barn?

 

Anonymkode: e97c7...040

... Samtidig som hun har en mann som har en krevende jobb med mye reising, og samtidig som hun må jobbe overtid hver eneste kveld? 🤷‍♀️

Altså, her tenker jeg at TS og ektemannen har prima helse, at de har en svært romslig økonomi med fin bolig og fine biler, og som gir dem rom til både hverdagsluksus og deilig ferie hvert år, samt friske foreldre og friske barn. Enten det, eller så er de supermennesker 🦸‍♀️🦸‍♂️

Jeg har crazy hverdager hvor det går i 270 km/t i 16-17 timer i strekk, og jeg tenker ofte på at noe må gjøres før jeg utvikler magesår. Det handler mye om at jeg i tillegg tar mesteparten av det tredje skiftet alene.

Anonymkode: 500dd...e5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg leser så mye i avisene om at stadig flere er utbredte og slitne pga travle liv med jobb og småbarn. 

Selv jobber jeg i en av Norges ledende teknologi bedrifter og det er mye å gjøre. Det forventes at man jobber nesten hver kveld og helst også i helger. I perioder jobber jeg overtid til 23 hver kveld. (Jobber etter barna er lagt)

Jeg har 2 små barn (3 og 6) eldste skal følges opppå skole og med flere aktiviteter. Jeg sitter i FAU styret og vi pusser opp mye av huset selv. Det er alltid mange hus og hage prosjekter. Vi dyrker også mye mat selv. 
 

Vi har ikke vaskehjelp eller matkasser og vi har nesten ikke avlastning fra familie. 
 

Mannen min jobber har en krevende jobb som også innebærer endel reising. 
 

Mange av mine kvinnelige kollegaer er i samme kategori som meg. De jobber masse og har små barn.

Men ingen er utbrendte og ingen er sykemeldte. 
 

Er dette fokuset i avisen sterkt overdrevent? 
 

 

Anonymkode: 37c08...b16

Så flink du er da flinka

Anonymkode: 8fbcb...cf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg leser så mye i avisene om at stadig flere er utbredte og slitne pga travle liv med jobb og småbarn. 

Selv jobber jeg i en av Norges ledende teknologi bedrifter og det er mye å gjøre. Det forventes at man jobber nesten hver kveld og helst også i helger. I perioder jobber jeg overtid til 23 hver kveld. (Jobber etter barna er lagt)

Jeg har 2 små barn (3 og 6) eldste skal følges opppå skole og med flere aktiviteter. Jeg sitter i FAU styret og vi pusser opp mye av huset selv. Det er alltid mange hus og hage prosjekter. Vi dyrker også mye mat selv. 
 

Vi har ikke vaskehjelp eller matkasser og vi har nesten ikke avlastning fra familie. 
 

Mannen min jobber har en krevende jobb som også innebærer endel reising. 
 

Mange av mine kvinnelige kollegaer er i samme kategori som meg. De jobber masse og har små barn.

Men ingen er utbrendte og ingen er sykemeldte. 
 

Er dette fokuset i avisen sterkt overdrevent? 
 

 

Anonymkode: 37c08...b16

Man klarer fint å holde pp slik, men på et eller annet tidspunkt, så går mange ned i kjelleren. Jeg gikk på den klassiske "kvinne 40 år møtte veggen", og var sykemeldt i et år. Er enda ikke "frisk", og må holde et rolig tempo i hverdagen for ikke å bli sykemeldt igjen..

Anonymkode: 9b8b4...04a

[AnonymBruker]

Glemte å si:

Bare fordi du klarer det nå, så betyr det ikke at du vil klare det for alltid 

Anonymkode: 9b8b4...04a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg leser så mye i avisene om at stadig flere er utbredte og slitne pga travle liv med jobb og småbarn. 

Selv jobber jeg i en av Norges ledende teknologi bedrifter og det er mye å gjøre. Det forventes at man jobber nesten hver kveld og helst også i helger. I perioder jobber jeg overtid til 23 hver kveld. (Jobber etter barna er lagt)

Jeg har 2 små barn (3 og 6) eldste skal følges opppå skole og med flere aktiviteter. Jeg sitter i FAU styret og vi pusser opp mye av huset selv. Det er alltid mange hus og hage prosjekter. Vi dyrker også mye mat selv. 
 

Vi har ikke vaskehjelp eller matkasser og vi har nesten ikke avlastning fra familie. 
 

Mannen min jobber har en krevende jobb som også innebærer endel reising. 
 

Mange av mine kvinnelige kollegaer er i samme kategori som meg. De jobber masse og har små barn.

Men ingen er utbrendte og ingen er sykemeldte. 
 

Er dette fokuset i avisen sterkt overdrevent? 
 

 

Anonymkode: 37c08...b16

Pusser du opp huset, bretter klesvask og jobber overtid samtidig som du leker med 3-åringen, lager middag og gjør lekser med eldstemann mens gubben er på jobbreise da eller? 

Gir deg 7-8 år så vil du forstå hva tynnslitte foreldre snakker om, hvert fall hvis dere da fremdeles står for rengjøringen selv og i tillegg går for statusbarnet (barn nr 3) 😬 

Men for all del, vi tåler ulik belastning. Dere har trolig en svært god økonomi og delvis fleksible jobber som er svært lite fysisk belastende, noe som naturligvis er en stor fordel.

Anonymkode: 500dd...e5d

[AnonymBruker]

Det er enorm forskjell på jobbene til folk da. Både du og mannen har åpenbart mulighet både for hjemmekontor og fleksitid, mens min mann og jeg, og titusenvis av andre flerbarnsforeldre, MÅ være fysisk tilstede på jobb 8 timer hver dag (i tillegg til at vi drar frem jobb-pc'ene på kveldstid når ungene er i seng). Vi hadde nærmest drept for å ha muligheten for fleksitid og hjemmekontor 😅

Anonymkode: 500dd...e5d

[AnonymBruker]

Jeg var 45 og hadde 3 barn. Det var ikke sånn at jeg ble utbrent da de var 3 og 6 liksom. Det skjedde ikke før mange år. Oppussing av hyttanog enebolig nummer 2.

Det var vel kombinasjonen med mye prosjekter på jobb over tid, en rastløshet i meg, barn som ble ungdommer og gjorde opprør, litt styr i forholdet, oljekrisa der jeg måtte være best for å ikke miste jobben...osv osv..Litt press å økonomi, selvvalgt press. Selvfølt press på mange områder der man ikke lever autentisk nok. 

Det prosjektet jeg var på, der var det andre som ble utbrent. Jeg overtok jobben for en relativt ung mann (35) som jeg i ettertid skjønte ble utbrent. Det gikk ikke så bra med økte priser på toppen før det gikk bratt ned, og milliarder på spill, der Stortinget var involvert. Men der må jo være en perfekt storm, som toppet seg med en syk ungdomm, for min del. Hvis du da har gitt mye over mange år, så kan det skje. 

Men jeg synes det virker underlig med unge folk som blir utbrent over en lav sko fordi de har barn og er med I FAU. De fleste har barn og har vært i FAU..

Så er det jo heldigvis slik at de fleste Ikke blir det skikkelige. De blir sliten, stressa og har symptomer. De blir ikke utbrent. Jeg trodde vel ikke på det selv før det skikkelig smalt...Eller jeg trodde ikke på at det kunne skje med meg. 

Jeg hadde jo en sjef som ble det, LG han satt bare og skalv og drakk åå slutten, etter hva jeg forstod. 

Anonymkode: a80a9...93e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner jo egentlig ikke når du (og faren) får tid til barna oppi det hele, ts? Altså skikkelig kvalitetstid med dem, ikke bare oppfølgning på aktiviteter. Om du jobber overtid til ca. 23 hver kveld, omtrent hver helg, mannen er mye bortreist, du pusser opp hus, følger opp barna på mange aktiviteter, dyrker mat og holder på med hus og hage. FAU tar gjerne ikke så mye tid, men med tanke på den hverdagen du skisserer, så krever den jo sitt. 
 

Jeg tror ikke det er travel tid med barn i seg selv som gjør at mange møter veggen. Psykisk og fysisk helse spiller en stor rolle, har man feks et barn som er alvorlig og/eller kronisk syk oppi det hele, er sjansen større for å bli utbrent. Sliter man økonomisk eller mangel på andre viktige ressurser, øker også sjansen for utbrenthet. Og så videre. Med andre ord; har man en utrygg livssituasjon (på ulike måter og områder i livet), som skaper bekymringer, tankeskjør, dårlig søvn, stress osv., øker sjansen for å bli utbrent. 

At man er litt travel mens barna er små, men ellers har en trygg, stabil og god livssituasjon, går som regel helt fint. 
 

Men hva som det skulle bli brudd mellom deg og mannen din, ts? Mannen din finner seg en ny partner og starter ny familie, og tar større og større avstand fra barna sine. Og plutselig blir ett av barna dine alvorlig syk, og du står ganske alene med alt det medfører. Tror du da at du like enkelt klarer å stå i samme jobb, med de kravene de stiller til det nå? At du like enkelt klarer å balansere det med å følge opp barna på mange aktiviteter, skole og venner, samtidig som du pusser opp hus, stiller til ulike verv og holder orden på hus og hage? Eller tror du kanskje at du også kan bli utbrent, om den tryggheten du har nå plutselig skulle forsvinne? 

Anonymkode: 131ae...5c2

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det er enorm forskjell på jobbene til folk da. Både du og mannen har åpenbart mulighet både for hjemmekontor og fleksitid, mens min mann og jeg, og titusenvis av andre flerbarnsforeldre, MÅ være fysisk tilstede på jobb 8 timer hver dag (i tillegg til at vi drar frem jobb-pc'ene på kveldstid når ungene er i seng). Vi hadde nærmest drept for å ha muligheten for fleksitid og hjemmekontor 😅

Anonymkode: 500dd...e5d

Man kan videreutdanne seg og skifte jobb. Eller gå mmed i stilling også. Det er ofte familielivet som tærer på, og jeg syns når man velger å få barn burde man prøve ulike tiltak. 

Anonymkode: 6e817...5da

[AnonymBruker]

Utbrenthet er mer typisk i omsorgsyrker. F.eks sekundærtraumatisering, og compassion fatigue. Dette er veldig kjent. Hvis du er interessert i tema og har overskudd så anbefaler jeg å lese Smittet av vold av Per Isdal. 

Jeg tenker også at noen som er høyt oppe og har valt teknologiyrke fra de er ung har satt gode grenser, og prioritert seg selv og egen helse, da blir man ikke utbrent. Det har også sammenheng med at mange som velger omsorgsyrker gjør det av idealisme, dette er også en av faktorene som brenner folk ut fort. 

Du jobber gjerne ikke innenfor teknologi for å utvikle en app som avdekker kreft og føler at arbeidet du gjør er helt vesentlig for å redde andre med kreft, slik din søster døde av kreft som 14-åring. Dette er ofte historiene og motivasjonen til de som jobber i helse- og sosial, eller utdanningssektoren. 

Anonymkode: e180c...2ca

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Utbrenthet er mer typisk i omsorgsyrker. F.eks sekundærtraumatisering, og compassion fatigue. Dette er veldig kjent. Hvis du er interessert i tema og har overskudd så anbefaler jeg å lese Smittet av vold av Per Isdal. 

Jeg tenker også at noen som er høyt oppe og har valt teknologiyrke fra de er ung har satt gode grenser, og prioritert seg selv og egen helse, da blir man ikke utbrent. Det har også sammenheng med at mange som velger omsorgsyrker gjør det av idealisme, dette er også en av faktorene som brenner folk ut fort. 

Du jobber gjerne ikke innenfor teknologi for å utvikle en app som avdekker kreft og føler at arbeidet du gjør er helt vesentlig for å redde andre med kreft, slik din søster døde av kreft som 14-åring. Dette er ofte historiene og motivasjonen til de som jobber i helse- og sosial, eller utdanningssektoren. 

Anonymkode: e180c...2ca

Mener du virkelig dette? Selvfølgelig gjør man det. Da tror jeg du ikke har nok innsikt. Hvordan tror du helsesektoren utvikler seg, og man oppdager flere sykdommer for eksempel? Ved teknologi. 

Anonymkode: 6e817...5da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mener du virkelig dette? Selvfølgelig gjør man det. Da tror jeg du ikke har nok innsikt. Hvordan tror du helsesektoren utvikler seg, og man oppdager flere sykdommer for eksempel? Ved teknologi. 

Anonymkode: 6e817...5da

Selvsagt gjør man det ved teknologi. Jeg sier at når TS valgte å jobbe med teknologi og teknologien hun jobber med mest sannsynlig ikke handler om et direkte traume hun selv erfarte da hun var barn. Det er uansett noe annet å jobbe med tall og koding for å utvikle en app, enn å f.eks jobbe med andre kreftsyke barn. (Dette er bare et eksempel.)

Beklager hvis jeg var uklar. 

Anonymkode: e180c...2ca