Sykemeldt og utbrendt pgs tidsklemme??

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har vært ute av jobb et år nå pga utbrenthet. Sykepleier med 2 små.
Det handlet på ingen måte om for mye fritidsaktivitet. Vi bodde i nytt hus som ikke krevde stort, og har ingen hobbyer. Har ikke vært på ferie på 7 år.
Har derimot et barn med mange diagnoser som krever tilsyn absolutt 24/7 (med bla. behandlingsresistent epilepsi og dyp psykisk utviklingshemming). Styrer i tillegg en ganske stor BPA-ordning hjemme med eks. nattevakter. Dette er jo ikke ting vi bare kan velge bort. 
Har etterutdannet meg for å kunne komme ut av turnus, men har ikke noe som helst overskudd til å søke ny jobb. 
Søskenet som er friskt krever også ekstra mye fordi h*n lever et liv der h*n alltid blir nr to. Den «sykes» sikkerhet og behov kommer alltid først.  
 

Så å måtte yte omsorg både på jobb og hjemme i årevis, hvor alt av hjelp må krangles og trygles om. I tillegg til å alltid være i beredskap pga epilepsi -med et barn som ofte ikke sovner før kl 23 på kvelden. Det har blitt for mye. Jeg så syner til slutt. Fikk ikke i meg mat og sov ikke. Men det er legen som har satt foten ned og navigert meg gjennom dette året. Men hun kaller det bare å utsette problemet, for det er få løsninger på «tidsklemma» vår, med mindre vi overgir barnet vårt til kommunen på fulltid. 
 

Anonymkode: e4951...b3d

Jeg forstår veldig godt at dette må ha vært/er veldig tungt. 
Håper du får det bedre ❤️

Anonymkode: 37c08...b16

[AnonymBruker]

Er det så vanskelig å forstå at man er forskjellig? Barn er forskjellige, mødre er forskjellige og familier er forskjellige. 

Det er så mange faktorer som kan gjøre familielivet slitsomt. Både personlighet, jobbsituasjon, reisevei, samarbeid med partner, hvor krevende barna er, eldre og syke foreldre.

Alle er heller ikke 100 % friske. Har selv et par kroniske sykdommer. Er i full jobb, men det koster meg nok mer og gjør at jeg f. eks må velge bort mye sosialt og legge inn hvile der jeg kan. Hadde jeg hatt noe mer belastning som høyt arbeidspress eller noe annet så hadde jeg kanskje vært i faresone for å bli utbrent.

Anonymkode: dd16d...1b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er en misforståelse at utbrenthet har med mengden av jobb man må gjøre. Hvis du jobber i en ledende teknologi bedrift, er godt lønnet, blir lyttet til og liker jobbe din er sjansen for at du blir utbrent liten. Det er når man ikke anerkjennes for jobben man gjør i form av lønn, respekt fra andre o.l. over tid  at faren for utbrenthet kommer.

At dere er lite syke kan komme av at dere er flinke til å holde dere i form og spise riktig eller det kan være flaks. 

Anonymkode: eab67...e1f

Dette er viktig. Jeg ble utbrent i midten av 30-åra, før jeg fikk barn. Det var i en periode jeg ikke jobba så veldig mange timer (har jobba mye mer tidligere i livet), men jeg hadde en utfordrende mellomlederstilling og fikk en sjef jeg ikke kom overens med. Det var flere utfordringer, og en av de tingene som slet mest på meg var at jeg ikke følte meg sett eller anerkjent for den jobben min avdeling og jeg gjorde. Jeg var aldri 100 % sykmeldt, men var delvis sykmeldt i ca 9 mnd. Så snart jeg var frisk, fant jeg meg ny jobb, og har aldri vært der igjen. 
 

Etter dette merker jeg at kapasiteten min for å kjøre mange ting på jobb og på privaten parallelt er blitt mindre. Men jeg har fått barn og håndterer helt fint det som kommer med barna, jeg velger bare bort mye av det jeg tidligere har drevet med på fritiden. Jeg føler ikke det er noe stort offer, det er forbigående og jeg har «dyrket meg selv» i mange år. Men det var altså ikke for mye ting som skjedde «hjemme og på jobb» som sendte meg ut i utbrenthet, det var mer et psykologisk stress. 

Anonymkode: bd9ff...8b3

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hva du lurer på ts ? Det er almennkunnskap nå at folk med mye bagasje tidlig i livet får ofte et tøffere liv enn de uten. Så er det selvsagt faktorer som hvilken jobb man har, om det oppleves meningsfylt og viktig.  Stabilitet i parforholdet, om barna er friske, økonomi , helse osv. Mye som spiller inn på helse og resiliens. De som er utbrent har gjerne tålt for mye for lenge, til det slutt ikke går mer. Prøv selv en jobb du hater, som er dårlig betalt og lite anerkjent, som du må ha for å få mat på bordet og se hvordan du trives med det.  Dere i dette nabolaget klarer dere på grunn av , ikke på tross av. Mennesker som får dekket sine grunnleggende behov tidlig, klarer seg bedre enn de som ikke gjør det. Dere er ikke bedre eller verre enn noen andre, bare heldige. Pris deg lykkelig for at dette er noe du ikke forstår, det betyr at du er heldig. Men ikke døm folk du ikke har gått skoene til, det blir bare uklokt. 

Anonymkode: e2d42...4a8

[AnonymBruker]

Høres ut som du får til mye, TS! Cred og ære til deg - på ekte! Virker dog som mentaliseringsevnen ikke er helt på topp.

Folk er ulike, både voksne og barn. Om man er heldig og har god helse både fysisk og mentalt, og barn som er «på plass», så er det helt klart lettere med et liv slik du beskriver.

Det hadde vært spennende å høre mer om hvordan en typisk dag ser ut hos dere. Er oppriktig i det, ikke kritisk.

Jeg har vært utbrent selv, og kjenner flere. Tross at vi jobber i høye stillinger. For mange går det ikke opp med 120 % jobb, barna, verv, trening, FAU, fritidsaktiviteter, mat, søvn, emosjonelle behov osv osv. Litt avhengig av situasjon. Nå har jeg to gutter med spesielle behov (den ene omfattende), så saken er litt annerledes. Men selv om de hadde fungert normalt, ville ikke regnestykket gått opp. Hvis man skal sove 8 timer per natt, være tilstede for barnet fysisk og emosjonelt (ikke bare kjøre og hente og være i fau), dekke barnas fysiske behov som mat og søvn, trene/holde seg aktiv. Døgnet har for alle 24 timer, og det kan være vanskelig å få det til å gå rundt.

Eksempler på faktorer som kan spille inn: Hvordan barna er, reisevei til barnehage/skole/jobb, fleksibilitet i jobb, belastning på jobb, søvnbehov, fysisk og psykisk helse,  

Anonymkode: e5563...711

[Forvirret23]

Jeg vil si du er svært heldig, har god helse og energi. Det skulle jeg også ønske at jeg hadde. Derimot har jeg 4 forskjellige diagnoser som jeg prøver å håndtere mellom barn og jobb. 
Dere som kan holde på slik burde være ekstremt takknemlig, eller at dere sakte men sikkert beveger  dere mot stupet 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Skjønner ikke helt hva du lurer på ts ? Det er almennkunnskap nå at folk med mye bagasje tidlig i livet får ofte et tøffere liv enn de uten. Så er det selvsagt faktorer som hvilken jobb man har, om det oppleves meningsfylt og viktig.  Stabilitet i parforholdet, om barna er friske, økonomi , helse osv. Mye som spiller inn på helse og resiliens. De som er utbrent har gjerne tålt for mye for lenge, til det slutt ikke går mer. Prøv selv en jobb du hater, som er dårlig betalt og lite anerkjent, som du må ha for å få mat på bordet og se hvordan du trives med det.  Dere i dette nabolaget klarer dere på grunn av , ikke på tross av. Mennesker som får dekket sine grunnleggende behov tidlig, klarer seg bedre enn de som ikke gjør det. Dere er ikke bedre eller verre enn noen andre, bare heldige. Pris deg lykkelig for at dette er noe du ikke forstår, det betyr at du er heldig. Men ikke døm folk du ikke har gått skoene til, det blir bare uklokt. 

Anonymkode: e2d42...4a8

Jeg dømmer ingen, virkelig ikke. Og jeg vet at jeg er heldig.

Det har bare vært mange artikler i avisen de siste ukene med at stadig flere blir sykemeldt pga tidsklemma og at dette er et samfunnsproblem. 
 

Derfor opprettet jeg tråden, det var ikke ment som en hyllest til meg selv

Anonymkode: 37c08...b16

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (43 minutter siden):

Jeg vil si du er svært heldig, har god helse og energi. Det skulle jeg også ønske at jeg hadde. Derimot har jeg 4 forskjellige diagnoser som jeg prøver å håndtere mellom barn og jobb. 
Dere som kan holde på slik burde være ekstremt takknemlig, eller at dere sakte men sikkert beveger  dere mot stupet 

Jeg er heldig klart heldig ja. God helse, flink mann og friske barn

Anonymkode: 37c08...b16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Høres ut som du får til mye, TS! Cred og ære til deg - på ekte! Virker dog som mentaliseringsevnen ikke er helt på topp.

Folk er ulike, både voksne og barn. Om man er heldig og har god helse både fysisk og mentalt, og barn som er «på plass», så er det helt klart lettere med et liv slik du beskriver.

Det hadde vært spennende å høre mer om hvordan en typisk dag ser ut hos dere. Er oppriktig i det, ikke kritisk.

Jeg har vært utbrent selv, og kjenner flere. Tross at vi jobber i høye stillinger. For mange går det ikke opp med 120 % jobb, barna, verv, trening, FAU, fritidsaktiviteter, mat, søvn, emosjonelle behov osv osv. Litt avhengig av situasjon. Nå har jeg to gutter med spesielle behov (den ene omfattende), så saken er litt annerledes. Men selv om de hadde fungert normalt, ville ikke regnestykket gått opp. Hvis man skal sove 8 timer per natt, være tilstede for barnet fysisk og emosjonelt (ikke bare kjøre og hente og være i fau), dekke barnas fysiske behov som mat og søvn, trene/holde seg aktiv. Døgnet har for alle 24 timer, og det kan være vanskelig å få det til å gå rundt.

Eksempler på faktorer som kan spille inn: Hvordan barna er, reisevei til barnehage/skole/jobb, fleksibilitet i jobb, belastning på jobb, søvnbehov, fysisk og psykisk helse,  

Anonymkode: e5563...711

Vi våkner dessverre noen ganger pr natt pga minsten. Så starter vi gjerne dagen kl 06.00

Så deler vi oss. 
Den ene voksne kommer seg på jobb 07. Den andre gjør barna klare for skole og bhg. Så leverer man barna og er på jobb litt over 08.30 (ja vi har fleksi tid) 

Den som dro på jobb tidlig henter barna 15.30 og begynner med middag og gjør lekser med eldste barnet. Forelder nr 2 kommer hjem til ferdig middag og vi spiser sammen. 
 

Etter middag drar vi enten ut på ski/sykkel/lek sammen eller så drar vi på aktiviteter med eldste barnet. 
 

etter aktivitet er klokken blitt 18-19 og barna ser på barnetv og spiser kveldsmat. 
Vi steller barna sammen og den ene forelderen legger barna (kl 19.30-20.30)

Den andre forelderen rydder huset og setter seg til å jobbe eller pusser opp/verv eller andre ting.

Så kommer den andre forelderen ned og hjelper til. 
Da får man noen effektive timer hver kveld.

Vi legger oss ved 23-24 tiden. Vi ser aldri tv
 

Når mannen er ute og reiser blir det ingen oppussing. Da har jeg nok med å gjøre alt det andre alene.

I helgene kan mannen feks pusse opp eller jobbe noen timer mens jeg er ute med barna. Så bruker vi resten av tiden hjemme sammen. Eller drar på ting sammen.

 

Så jeg er heldig: vi jar friske barn, flink mann og fleksi tid. 
og i dag er jeg sliten. Minsten er syk og har vært våken i hele natt og bare griner. Og eldste er rastløs. Og mannen må jobbe endel i dag

Anonymkode: 37c08...b16

[Dojakitty]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg leser så mye i avisene om at stadig flere er utbredte og slitne pga travle liv med jobb og småbarn. 

Selv jobber jeg i en av Norges ledende teknologi bedrifter og det er mye å gjøre. Det forventes at man jobber nesten hver kveld og helst også i helger. I perioder jobber jeg overtid til 23 hver kveld. (Jobber etter barna er lagt)

Jeg har 2 små barn (3 og 6) eldste skal følges opppå skole og med flere aktiviteter. Jeg sitter i FAU styret og vi pusser opp mye av huset selv. Det er alltid mange hus og hage prosjekter. Vi dyrker også mye mat selv. 
 

Vi har ikke vaskehjelp eller matkasser og vi har nesten ikke avlastning fra familie. 
 

Mannen min jobber har en krevende jobb som også innebærer endel reising. 
 

Mange av mine kvinnelige kollegaer er i samme kategori som meg. De jobber masse og har små barn.

Men ingen er utbrendte og ingen er sykemeldte. 
 

Er dette fokuset i avisen sterkt overdrevent? 
 

 

Anonymkode: 37c08...b16

Fy faen så utrolig dumt innlegg🤣🤣 så det at du (i ditt eget sinn) er et overmenneske gjør at du ikke skjønner at noen ikke er det. Got it🤣

[AnonymBruker]

Dojakitty skrev (14 minutter siden):

Fy faen så utrolig dumt innlegg🤣🤣 så det at du (i ditt eget sinn) er et overmenneske gjør at du ikke skjønner at noen ikke er det. Got it🤣

Men som jeg skrev, jeg er ikke et overmenneske.

Jeg er helt vanlig menneske. De jeg jobber med, min venninner og naboene rundt her er relativt like. Tror ingen av disse ser på meg som et overmenneske. 
 

Det er derfor jeg skrev innlegget, for jeg kjenner meg ikke igjen i avisartiklene.

Anonymkode: 37c08...b16

[Nekinn@]

Forståelsen for og fokus på mental helse, har hatt en rivende utvikling de siste generasjoner. For min del så er det en viktig og nødvendig endring. Men det er likevel ikke uten unntak eller betenkeligheter. 

Jeg sitter ikke på fasiten for det ene eller det andre men har gjort meg noe tanker og refleksjoner. Åpenhet og forståelse er viktig men alt med måte. Etter min mening så forstår vi oss i hel i dag. Vi har gått fra ett ytterpunkt til ett annet. Der vi tidligere skulle være selvutslettende av hensyn til alle andre enn oss selv, er vi nå så selvsentrerte at vi blir utbrente av vanlige livsutfordringer. 

Så jeg er enig med og forstår TS`s undringer. Det er ikke uten grunn at vi har en eksplosiv økning av psykiske lidelser blant unge i dag.

[AnonymBruker]

Det heter ikke FAU-styret. Dette er en trollemor som koser seg litt med å prøve å provosere. Skål! 

Anonymkode: 2b77e...aab

[AnonymBruker]

Jeg håper for all del at du (som etter eget sigende) jobber i en teknologibedrift,  skriver bedre norsk på jobb. Hvis ikke, så står landet vårt i fare for å bli tatt over av kinesere i løpet av kort tid. Jeeezzzz....

Anonymkode: 7330e...51b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Det heter ikke FAU-styret. Dette er en trollemor som koser seg litt med å prøve å provosere. Skål! 

Anonymkode: 2b77e...aab

Hver klasse har en klasse representant. Så er det et FAU styre for vår skole. 
Hos oss heter det det. 
 

Du tror jeg troller fordi du mente jeg brukte feil navn på FAU? 🤣

Anonymkode: 37c08...b16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg håper for all del at du (som etter eget sigende) jobber i en teknologibedrift,  skriver bedre norsk på jobb. Hvis ikke, så står landet vårt i fare for å bli tatt over av kinesere i løpet av kort tid. Jeeezzzz....

Anonymkode: 7330e...51b

I teknologibedrifter og i de fleste andre bedrifter så har office pakken en ordbok funksjon som retter skrivefeil

Derfor kan også vi med dyseleksi klare oss helt fint. 
 

Smarting du  

Anonymkode: 37c08...b16

[AnonymBruker]

Alle blir ikke utbrente med den livsstilen, men mange gjør det. Så er det gjerne ekstrafaktorer som spiller inn. F.eks. er du gift med en "mannebaby" i tillegg til en krevende karriere, samt har en døende forelder mens den andre er dement, og kanskje bestevennen nettopp tok selvmord.. da begynner vi å få en totalpakke som kan få det til å tippe over for mange. Jobber på legekontor, og det er ofte mange faktorer.

Anonymkode: e0d88...4b6

[AnonymBruker]

Jeg var som deg, aktiv med barna og venner. Jobbet fult og elsket det.

Jeg ble alvorlig syk, etter det har jeg mistet alt. Utbrent, takler ikke normal hverdag. Orker ingenting. Jeg føler jo skammen av å sitte hjemme når alle andre har jobb og sosialt nettverk, men jeg kommer ingen vei 

Anonymkode: b4c03...53d

[AnonymBruker]

Jeg har en teori om at de som blir utbrent er de som enten 1. tåler lite eller 2. ikke klarer å sette grenser for seg selv og kjører seg selv i grusen  eller 3. de som er uheldige og har et elendig arbeidsmiljø sammen med belastninger ellers som de ikke rår over. - evt en kombo av disse. 
Trådstarter er nok av typen med mye energi. 
Jeg kunne aldri blitt utbrent fordi jeg er så nøye med å få nok hvile, nok søvn, nok hyggelige aktiviteter, nok mat og tar godt vare på meg selv. Jeg blir sett ned på som jobber deltid og tar det rolig på kveldene, men jeg vet min grense. 
Mange ganger tenker jeg at de som er utbrent er litt dumme som tar så dårlig vare på seg selv. Det straffer seg. Jeg nyter å være lat, sover mange timer om nettene, hviler hver kveld og har lav standard. Gjør lite ekstraoppgaver utover små barn, hushold og 50% jobb. 

Anonymkode: fa357...15c

[AnonymBruker]

Man kan fint bruke store deler av døgnet på jobb uten å bli sliten, HVIS man liker jobben sin og syns det er meningsfullt og utfordrende på en god måte. Det samme gjelder det å ha barn, det kan være fullt kjør, og noen syns det er gøy,mens andre blir slitne av det.

Selv syns jeg familielivet er lite givende og blir fort sliten av å være med barnet mitt, selv om det ikke er særlig krevende. Folk er forskjellige og har ulike behov. Hva som gir energi og overskudd kan variere så enormt mye. 

Anonymkode: be103...bc9