Hvorfor så mye motstand mot tredeling av permisjon ?

[AnonymBruker]

Fordi staten ikke bør diktere hvordan vi skal leve livene våre. Hver enkelt familie bør få tildelt X antall uker og fordele de akkurat slik de ønsker selv. 

Anonymkode: 248c4...214

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Fordi staten ikke bør diktere hvordan vi skal leve livene våre. Hver enkelt familie bør få tildelt X antall uker og fordele de akkurat slik de ønsker selv. 

Anonymkode: 248c4...214

Det er et tilbud. Ingen tvinger verken mor eller far til å ta permisjon. 

Anonymkode: cb3c9...ee2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fordi staten ikke bør diktere hvordan vi skal leve livene våre. Hver enkelt familie bør få tildelt X antall uker og fordele de akkurat slik de ønsker selv. 

Anonymkode: 248c4...214

Mor har jo fått tildelt sine uker. Samt uker de kan fordele fritt. Så kan far velge å ta sine uker på toppen.

Samlet er dette bedre ordning enn nesten alle andre land i verden. I USA må mor tilbake på jobb etter 12 uker.

Og likevel klager dere? 

Anonymkode: 020ba...c15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvorfor er det så mye motstand mot tredeling av foreldrepermisjonen? IMO er det det beste som har skjedd hittil. Jeg mener målet skulle vært en todeling, med en lik del til mor og far. Hvorfor er det så forferdelig at far har like stor rett til permisjon som mor?

hilsen mor til to som alltid har delt alt ansvar for barna med deres far,

Anonymkode: caa3a...1c8

Det handler i all hovedsak ikke om at far ikke skal ha rett på like mye permisjon, men om at familier ønsker å velge selv hva som passer deres familie og økonomi. 

Familier bør få velge selv hva som passer dem best for deres situasjon. Ikke staten.

Anonymkode: 979fd...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mor har jo fått tildelt sine uker. Samt uker de kan fordele fritt. Så kan far velge å ta sine uker på toppen.

Samlet er dette bedre ordning enn nesten alle andre land i verden. I USA må mor tilbake på jobb etter 12 uker.

Og likevel klager dere? 

Anonymkode: 020ba...c15

Ingen mødre i andre land, reiser på jobb igjen etter 12 uker. De er hjemmeværende, eller ordner seg på annet vis.

Norske kvinner er sterke kvinner, som jobber fulltid samtidig som de tar seg av barn, hjem og familie.

Du skal ikke reise langt nedover på kontinentet før kvinner hadde steilet om de måtte kombinere det å være mor, med å være i jobb.

Så, norske kvinner er rå. Rart det ikke er mer fokus på dette.

Anonymkode: 25bde...9fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det handler i all hovedsak ikke om at far ikke skal ha rett på like mye permisjon, men om at familier ønsker å velge selv hva som passer deres familie og økonomi. 

Familier bør få velge selv hva som passer dem best for deres situasjon. Ikke staten.

Anonymkode: 979fd...12f

Men det er jo ikke alltid det som passer en best selv.

Jeg, som kvinne, som ønsket å jobbe, møtte massiv motstand. Fra en permisjonsordning som var fri, men i praksis knyttet kvinnen til hjemme. På grunn av forventninger fra omgivelser og venner. På grunn av forventninger på fars arbeidsplass, og egen arbeidsplass. Selv her inne ble man den gangen kalt dårlig mor om man ønsket 50-50, og det er ikke mange år siden. Og for mannen var det et ekstremt uheldig valg karrieremessig. 

Innimellom trenger man tvang, for at samfunnet skal oppleve endring i holdninger og vaner. 

Anonymkode: 020ba...c15

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det handler i all hovedsak ikke om at far ikke skal ha rett på like mye permisjon, men om at familier ønsker å velge selv hva som passer deres familie og økonomi. 

Familier bør få velge selv hva som passer dem best for deres situasjon. Ikke staten.

Anonymkode: 979fd...12f

Som jeg skrev tidligere. Det er et tilbud. Både mor og far kan ta ubetalt permisjon etter den betalte dersom de ønsker det. Men de må betale for det selv. 

Grunnen til at far får øremerket sine uker er så mor ikke overkjører far og krever mer permisjon på bekostning av far, samt at fars arbeidsgiver er tvunget til å gi ham permisjon. 

Anonymkode: cb3c9...ee2

[AnonymBruker]

Far må ha en del av permisjonen som er hans. Det er viktig for likestillingen. En far som får slippe til, bidra i hjemmet og ser hva det krever å ha små barn, vil sannsynligvis stille opp mer i årene som kommer også, noe som gagner hele familien. Hvor mange kvinner her inne klager ikke over "udugelige menn som ikke bidrar nok i hjemmet"? Jeg tror at i mange tilfeller har de rett og slett ikke fått slippe til. De har ikke fått lov til å prøve og feile fra barna er små, og dermed blir det til at hus og barn er mors oppgave. 

Når det er sagt så betyr det ikke at det nødvendigvis er riktig at far skal være hjemme i flere måneder med en baby. Du kan ikke likestille mor og far det første året uansett hvor mye man ønsker det. Det er mor som går gravid, føder og ammer. En graviditet og fødsel er store påkjenninger for kroppen som det tar månedsvis å komme seg fra for de fleste. Et flertall av kvinner har store plager 8 måneder etter fødsel. Likevel skal mor ut i jobb med disse plagene så far kan overta i likestillingens navn. For noen er dette et ikke problem og det er kjempe fint for dem. I mitt hode er det noe som er galt når kvinner og menn skal likestilles på dette området når det åpenbart er store biologiske forskjeller. Det er urettferdig. 

Hva er løsningen? 

Jeg ser for meg at permisjonstiden burde utvides. Kanskje med så mye som 6 måneder.  De første 6-8 ukene er en egen barselpermisjon som er forbeholdt mor, men som holdes utenfor tredelingen. Om behovet tilsier det, så må mor lettere kunne sykemeldes i denne perioden slik at far kan hjelpe til. Det er tross alt bra latterlig at en mor som ikke får lov til å løfte mer enn babyen sin i ukesvis, ikke blir sykemeldt for å ta et eksempel. 

Så må gjerne resten av permisjonstiden være tredelt slik som idag. Da kan hver enkelt familie dele permisjonen slik de vil. Det må være lettere å overta permisjonen til den andre dersom behovet er der. Ingen er tjent med at en selvstendig næringsdrivende forelder, det være seg mor eller far, lar bedriften sin gå konkurs i permisjonen feks.. Barnet er heller ikke tjent med at den delen av permisjonen går tapt. 

Ja, det vil koste penger. Jeg tenker at vi har stadig synkende fødselstall, noe som faktisk er krise for samfunnet på sikt. Vi kan selvfølgelig øke innvandringen til landet, men da må det være riktige innvadrere også. Med fare for å tråkke noen på tærne, men det er bare å søke opp forskning på området; Ikke vestlige innvadrere koster samfunnet betydelig mer enn vestlige innvadrere. I tillegg er vel trenden med synkende fødselstall økende i vesten generelt. Det er kanskje verdt det å investere i småbarnsfamilier i eget land samt legge til rette for at det skal fødes flere barn her når man begynner å summere opp. Det å utvide permisjonsordningen tror jeg er et steg i riktig retning. 

 

Anonymkode: e4a0a...479

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du veit at dette er forsøkt i veldig mange år. Og i praksis betyr at mor tar alt og far får ingenting. Far får i praksis det staten setter av til han. Dette er god borgelig politikk med  selvbestemmelse. Etter 10år med fedrekvoten forsøkte man selvbestemmelse. Og kvinner tok alt. Er en grunn til at selv høyre og Frp beholdt kvoten. De tok den bort en gang og det gikk som det gikk.

 

Anonymkode: 15d27...ddf

Men betyr dette at mødre ikke slipper til far? Eller betyr det at det for mødre og/eller babyer flest er for tidlig å separeres så tidlig? 

Her hadde mannen min lengre permisjon enn meg! Likevel var jeg hjemme til barnet var 11 måneder, det hadde vært alt for tidlig å dra på jobb før det. Vi er veldig heldig som har økonomien til det, men det er det ikke alle som har! 

Anonymkode: 67f82...8f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det kan vel tenkes at det er fordi det var mye vanligere at mor var hjemmeværende (i hvert fall delvis) og at bestemødre i hvert fall var hjemmeværende på den tiden. Nå er man jo helt avhengig av to inntekter, det var de ikke før.

Anonymkode: 1d690...a23

Som en av disse som også fikk fire barn på 80-tallet kan jeg si at kort permisjon ikke var det største problemet. Mangel på barnehageplass, og det å levere barn på tre forskjellige steder hver morgen, samt at vi betalte mer enn 15000 kroner i barnepass hver måned var større utfordring. Kostnaden gjorde at ikke alle hadde økonomi til å gå tilbake på jobb.

Alle mine barn er ammet til de var et år. Da jeg hikk tilbake på jobb når barna var mellom tre og fem måneder ble det amming morgen, ettermiddag og kveld. Dagmamma ordnet mme på dagtid.

Og nei, både mine foreldre og svigerforeldre var i full jobb, forsåvidt også min bestemødre fram til de gikk av med pensjon.

Anonymkode: 74984...f79

[Bromance]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvorfor er det så mye motstand mot tredeling av foreldrepermisjonen? IMO er det det beste som har skjedd hittil. Jeg mener målet skulle vært en todeling, med en lik del til mor og far. Hvorfor er det så forferdelig at far har like stor rett til permisjon som mor?

hilsen mor til to som alltid har delt alt ansvar for barna med deres far,

Anonymkode: caa3a...1c8

Motstanden kommer vel mest fra mødre som ikke stoler nok på partneren sin til å ta vare på felles barn.

Vi fikk barn før kvotene kom, så dermed hadde far mulighet til å ta hele permisjonen, og det gjorde han for 2 av våre barn. Jeg tok alt med minste barnet, samt han tok 20 % ulønnet med første barnet siden han da ikke hadde selvstendig rett fordi jeg var student.

En ordning uten kvoter hadde kanskje vært det beste sånn i utgangspunktet. Men kvotene har vel komt fordi man ser at uten kvoter så er det svært få fedre som tar permisjon / får mulighet til å ta permisjon fordi de både blir presset av kvinnen sin og av arbeidsgiveren sin til å ikke ta permisjon. Dette igjen forsterker kvinnediskriminering i arbeidslivet ved ansettelse og lønnsutvikling.

Dermed så faller jeg ned på det samme som deg TS, at en todeling er den beste løsningen slik det er i dag,  men med tillegg for mor for de 6 ukene man regner med det tar for mor å komme seg etter fødsel.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Ingen mødre i andre land, reiser på jobb igjen etter 12 uker. De er hjemmeværende, eller ordner seg på annet vis.

Norske kvinner er sterke kvinner, som jobber fulltid samtidig som de tar seg av barn, hjem og familie.

Du skal ikke reise langt nedover på kontinentet før kvinner hadde steilet om de måtte kombinere det å være mor, med å være i jobb.

Så, norske kvinner er rå. Rart det ikke er mer fokus på dette.

Anonymkode: 25bde...9fc

Såklart gjør de det! Tror du må lese litt mer om forholdene uti verden du... 

Anonymkode: 85ff4...16f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mor har jo fått tildelt sine uker. Samt uker de kan fordele fritt. Så kan far velge å ta sine uker på toppen.

Samlet er dette bedre ordning enn nesten alle andre land i verden. I USA må mor tilbake på jobb etter 12 uker.

Og likevel klager dere? 

Anonymkode: 020ba...c15

I USA betaler man langt mindre skatt enn i Norge, og har et helt annet velferdssystem. En sykepleier i USA har en langt høyere lønn enn i Norge, og betaler mindre skatt. Så da må man sette av lønnen sin til å dekke mer av permisjonen selv. 

Mens i Norge betaler vi høy skatt, og blir tildelt permisjon. Vi betaler staten for å diktere og tildele hvordan vi skal leve. Når man er voksen og får barn er man såpass oppegående at disse ukene klarer hver enkelt familie å fordele selv. 

Vi får ikke disse ukene gratis (nei, vi betaler faktisk for de!), og da skulle det bare mangle at man har friheten til å velge selv hvordan man styrer permisjonen sin. 

Anonymkode: 248c4...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

I USA betaler man langt mindre skatt enn i Norge, og har et helt annet velferdssystem. En sykepleier i USA har en langt høyere lønn enn i Norge, og betaler mindre skatt. Så da må man sette av lønnen sin til å dekke mer av permisjonen selv. 

Mens i Norge betaler vi høy skatt, og blir tildelt permisjon. Vi betaler staten for å diktere og tildele hvordan vi skal leve. Når man er voksen og får barn er man såpass oppegående at disse ukene klarer hver enkelt familie å fordele selv. 

Vi får ikke disse ukene gratis (nei, vi betaler faktisk for de!), og da skulle det bare mangle at man har friheten til å velge selv hvordan man styrer permisjonen sin. 

Anonymkode: 248c4...214

Du får flytte til USA da, om du mener deres løsning er så mye bedre for lommeboka di. 

Anonymkode: 020ba...c15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvorfor er det så mye motstand mot tredeling av foreldrepermisjonen? IMO er det det beste som har skjedd hittil. Jeg mener målet skulle vært en todeling, med en lik del til mor og far. Hvorfor er det så forferdelig at far har like stor rett til permisjon som mor?

hilsen mor til to som alltid har delt alt ansvar for barna med deres far,

Anonymkode: caa3a...1c8

Fordi mor en den som går gravid og føder. Som er full av hormoner. Kanskje ødelagt av bekkenløsning eller sprengt underliv med prolaps.

Fordi mor ammer og mange fedre våkner ikke av barnets gråt så mor må ta nattevåken.

Ellers fordi hver familie burde bestemme selv. Man får heller gjøre noe med lønningssystemet enn permisjonsreglene hvis man ønsker at familier ikke skal tenke på økonomi når man lar mor gå hjemme lenger fordi hun tjener minst.

Anonymkode: 5540e...2d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Du får flytte til USA da, om du mener deres løsning er så mye bedre for lommeboka di. 

Anonymkode: 020ba...c15

Jeg kom med et motsvar hvorfor velferdsordningene i Norge ikke kan sammenlignes med USA sine, fordi dette ble dratt inn som et eksempel hvor dårlig stilt det står til i andre land. Og når det er sagt er det flere nordiske land som har bedre permisjonsordninger enn Norge. 

Hele poenget, som du ser ut til ikke å forstå, er at vi faktisk betaler i dyre dommer i skatt her i Norge. Vi får ikke velferdsordninger gratis, det kommer fra skattebetalerne. Vi betaler selv for permisjonen vår. Jeg og mannen min betaler totalt nærmere 900.000 i skatt årlig. Og det er helt greit, så lenge man har valgfrihet til å velge selv. 

Tror du virkelig ikke en familie klarer å ta de valgene som er best for dem selv? Mener du virkelig at Norges befolkning er så hjernedøde at staten må bestemme for oss? Saueflokkmentalitet på det beste, eller kanskje verste!

Anonymkode: 248c4...214

[AnonymBruker]

Jeg og undrer på dette. Jeg syns samtidig at det er best at man kan få velge selv. Noen har en jobbsituasjon som gjør at det faktisk er best om mor tar hele fellesperioden. Men da er det jo forståelig. I noen situasjoner er det best at far tar hele. Men det er ikke dét som er diskusjonen. Poenget er at mange mødre bestemmer at de skal ha hele fellesperioden, selv om det ikke ville utgjort noe særlig forskjell om de hadde delt likt. 

Her har jeg og pappaen delt likt, og vi har fått MASSE reaksjoner på det. Jeg har fått spørsmål om jeg skal ta hele fellesdelen om vi får et barn til? Om jeg har angret meg? Og at mødre bør ha rett på hele delen fordi de har tross alt gått gravid i 9 mnd og født barnet. Men det tenkte jeg aldri over at skulle være en grunn, med mindre man har fått skader etter fødsel og trenger lenger tid for å komme seg. Men det er jo ikke dét permisjonen skal brukes til. Da har man rett til sykemelding. 

Jeg hadde selv problemer etter fødsel, og rett før permisjonen min var ferdig, skulle jeg til kontroll for å avgjøre om jeg måtte opereres eller ikke. Da hadde jeg jo tatt ut sykemelding, ikke forlenget permisjonen. 

Mange bruker også tilknytning som argument. At barnet kun bør ha én omsorgsperson det første året. Men det er bare tull. Tilknytning har ingenting med omsorg å gjøre. Omsorg har med omsorg å gjøre. Barnet kan ha best tilknytning til en mor som ikke gir god omsorg, men lite tilknytning en far som gir god omsorg. For å sette det på spissen. Jeg sier ikke at det alltid er sånn for folk som mener at barnet kun bør ha én primær omsorgsperson. Jeg syns det er trist at pappaen blir liksom skjøvet til siden av noen mødre. Her deler vi alt likt, og barnet har det like godt med både meg og pappaen sin. Begge får til å legge henne, trøste henne og trygge henne. 

Også er det så klart greit om mor tar all permisjonen om begge to er enige i det. Da jeg og samboer diskuterte dette, så sa han at han ønsket at vi skulle dele likt. Og da må jeg respektere det. Men jeg kjenner andre mødre som rett og slett har nektet faren å dele fellesperioden. Og noen av fedrene har heller ikke lyst, noe som er greit nok det. Men det er litt synd med de fedrene som overlater mesteparten av jobben til moren. Mange av de jeg kjenner blir overrasket når de får høre hvor mye pappaen gjør sammen med barnet her i familien. At barnet ikke er totalt avhengig av meg, og at jeg ikke er totalt avhengig av å ha kontroll over alt som skjer med barnet til enhver tid. 

Noe annet jeg har lagt merke til og som jeg syns er interessant: Jeg er den første i min vennegjeng som fikk barn. Så jeg kjente ingen å spørre om tips og råd. Vi leste kun om foreldrepermisjonen på NAV. Samboeren har flere venner med barn, men han er svensk, og de fleste vennene hans med barn bor i sverige, så de kunne vi ikke spørre om råd.  Det var en selvfølge for oss å dele likt når vi så at det var lagt til rette for det. Vi tenkte aldri at jeg skulle ta hele. Vi skal jo være likeverdige og rettferdige. Og vi vil at begge to skal få like muligheter til å bli gode foreldre for barnet. 

Så begynte etterhvert mine venner å få barn. Men de har alle venner som har barn fra før, som de kunne spørre om råd. Og alle de andre vennene hadde jo gjort det sånn at mødrene tok hele fellesdelen. Og om alle andre du kjenner tar hele delen, så føler man seg jo rar om man velger å ikke gjøre det. Folk kommer jo med så mange "gode" argumentasjoner. Når mine gravide venner spurte meg om hvorfor vi valgte det som vi gjorde, så er jo ikke vårt svar mer overbevisende enn de som velger å ta hele perioden. Vi gjorde det jo bare fordi vi ønsket å dele alt likt, ikke pga argumenter som bedre tilknytning, omsorgsperson, amming, økonomi, kvinnen fortjener det osv. Og når "alle andre" kommer med sånne argumenter er det lett å tenke at man gjør noe feil om man ikke gjør det samme. Jeg tvilte selv en periode og følte veldig på at vi hadde gjort noe galt da folk begynte å blande seg inn i valget vi hadde tatt. Men etter en stund så har jeg jo forstått at valget vi har tatt har fungert for oss og at det ikke er galt. Men det er trist at andre skulle prøve å få oss til å få dårlig samvittighet og føle oss som dårlige foreldre. 

Anonymkode: 8b06c...51d

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Fordi mor en den som går gravid og føder. Som er full av hormoner. Kanskje ødelagt av bekkenløsning eller sprengt underliv med prolaps.

Fordi mor ammer og mange fedre våkner ikke av barnets gråt så mor må ta nattevåken.

Ellers fordi hver familie burde bestemme selv. Man får heller gjøre noe med lønningssystemet enn permisjonsreglene hvis man ønsker at familier ikke skal tenke på økonomi når man lar mor gå hjemme lenger fordi hun tjener minst.

Anonymkode: 5540e...2d6

Det som er litt interessant med denne argumentasjonen, er at det sykeliggjør mødrene FØR fødselen. Det er som om man har bestemt seg for at moren skal være i så elendig form etter fødselen at hu trenger nærmest et år på å komme seg. Men mange mødre er i helt fin form etter fødselen. Og mange mødre som er helt friske og fine etter fødselen tar fremdeles hele fellesperioden. Da blir det, unnskyld meg, litt dumt å komme med argumentasjon om prolaps og bekkenløsning. 

For de som FAKTISK sliter med prolaps og bekkenløsning eller totalt inkontinens etter fødsel, så kan man enten forlenge permisjonen eller ta ut sykemelding. Selv om man søker om å dele permisjonen så kan man endre dette i etterkant hvis det skulle skje noe. 

Jeg slet med inkontinens lenge etter fødsel. Jeg og pappaen delte fellesperioden likt, men rett før min del var over, var det snakk om mulig operasjon. Da hadde jeg jo ikke kunnet gått tilbake på jobb. Men jeg angret meg aldri på at vi delte permisjonen likt. Jeg hadde jo blitt sykemeldt hvis det hadde blitt operasjon. Nå ble det ikke operasjon da, for kroppen ordnet opp selv. Og jeg gikk tilbake til jobb 7 mnd etter fødsel. (80% uttak og ferieuker)

Da hadde jo pappaen vært hjemme samtidig med meg også. Operasjonen var ikke sånn at man ble totalt sengeliggende etterpå, så ikke sikkert jeg hadde blitt sykemeldt i permisjonen. Men jeg kunne ikke dratt på jobb. 

Anonymkode: 8b06c...51d

[Bromance]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det som er litt interessant med denne argumentasjonen, er at det sykeliggjør mødrene FØR fødselen. Det er som om man har bestemt seg for at moren skal være i så elendig form etter fødselen at hu trenger nærmest et år på å komme seg. Men mange mødre er i helt fin form etter fødselen. Og mange mødre som er helt friske og fine etter fødselen tar fremdeles hele fellesperioden. Da blir det, unnskyld meg, litt dumt å komme med argumentasjon om prolaps og bekkenløsning. 

For de som FAKTISK sliter med prolaps og bekkenløsning eller totalt inkontinens etter fødsel, så kan man enten forlenge permisjonen eller ta ut sykemelding. Selv om man søker om å dele permisjonen så kan man endre dette i etterkant hvis det skulle skje noe. 

Jeg slet med inkontinens lenge etter fødsel. Jeg og pappaen delte fellesperioden likt, men rett før min del var over, var det snakk om mulig operasjon. Da hadde jeg jo ikke kunnet gått tilbake på jobb. Men jeg angret meg aldri på at vi delte permisjonen likt. Jeg hadde jo blitt sykemeldt hvis det hadde blitt operasjon. Nå ble det ikke operasjon da, for kroppen ordnet opp selv. Og jeg gikk tilbake til jobb 7 mnd etter fødsel. (80% uttak og ferieuker)

Da hadde jo pappaen vært hjemme samtidig med meg også. Operasjonen var ikke sånn at man ble totalt sengeliggende etterpå, så ikke sikkert jeg hadde blitt sykemeldt i permisjonen. Men jeg kunne ikke dratt på jobb. 

Anonymkode: 8b06c...51d

Virker som noen mødre føler at de må ha en "premie" for å ha gått gravid i 9 mnd. Amming er samtidig et fint påskudd for å nekte far permisjon utover fedrekvoten. Som du sier, er man for syk til å gå på jobb så skal man ha sykemelding,  ikke mer permisjon. 

Jeg tenker at det gjerne er de samme damene som etterhvert klager på at de er så slitne, og at mannen ikke bidrar hjemme. Vel, de har lagt opp til det selv.

[AnonymBruker]

Med første barnet (2017) tok far litt av fellesperioden og vi tok begge litt ulønnet. Ved neste barn (2019) var tredelingen komt, og vi slet. Han kunne ikke ta ut full permisjon uten å miste jobben (en jobb som var avhengig av å ta inn kontrakter, kunne ikke skrevet nye kontrakter med en mann mindre og derav ingen jobb å komme tilbake til. Svært enkelt forklart). Ikke bare tredelte de, men ved å ta 80% er enda flere uker låst til far kontra før hvor bare fellesukene ble flere av.

Synes tredelingen blir feil av flere grunner, men mest på grunn av ammingen. Dobbeltmoralskt at morsmelk skal være hovednæringen hele første leveåret, men de som får til ammingen skal bli straffet for at de prøver. Ikke alle barn godtar flaske, fast føde osv, kke alle har jobb som er forenelig med ammefri, og ikke alle har pumpevennlige bryst. Selv mistet jeg melken da jeg startet i jobb igjen da far ikke kunne komme til meg med barnet for å amme og jeg ikke kunne reise hjem pga reisevei, og ikke kunne jeg pumpe.

Sykemelding i permisjonen er en vits, måtte selv operere da ene barnet var 5 mnd gammel og fikk bare 2 uker sykemelding godkjent av nav selv om jeg ikke hadde lov å løfte han eller noe. En skal være helt ute av stand til å ta vare på barnet selv for å få sykemelding, så fødselsskader, fødselsdepresjon, kolikkbarn som går ut over psyken osv vil ikke gi sykemeldingsgrunnlag for de fleste. Derav bruker en minst halve permisjonen sin på å komme seg igjen dersom en får en trøblete start.

I tillegg viser forskning at ved 7-8 måneders alderen er den verste alderen å skifte primæromsorgsperson på, på grunn av at de da lærer seg at du forsvinner når du går ut av rommet men har ikke lært seg at du kommer tilbake enda. Noe som kan være vanskelig der og da, i tillegg til å kunne påvirke psyken til barnet helt opp i voksen alder. Så kan fint dele permisjonen, men ikke da... her mistet jeg alt av nattesøvn med nummer 2 da han hang på meg hele natten når jeg endelig var hjemme, kunne ikke gå på do, finne vann osv uten at han hang på meg eller hylgråt. Og det har ingenting med far å gjøre, men hvor i utviklingen barnet har komt!

Og det mest ego argumentet, hvorfor skal far få ta over akkurat når den gøye delen av permisjonen begynner? Vi må ta oss av alt det "harde", og når barnet endelig begynner å bli litt mer selvstendig, liker å leke litt mer, liker å utforske ute osv, ja da skal far få ta over og få all moroa. Urettferdig 😂

Kunne skrevet mye mer, men i bunn og grunn burde foreldre få bestemme permisjonen selv. Kan godt være delt, men lettere å overføre mellom partene for eksempel. Gjerne med bankid eller hva som helst, slik at far må bekrefte det og mor ikke bare kan kreve. Men er man ikke voksne nok til å komme fram til en enighet som er best for familien AS, nei så er man ikke voksne nok til å få barn heller. Ærlig talt.

Her er forresten far like involvert selv om jeg var mest hjemme. Nettene er han fremdeles ubrukelig til, men barna er like knyttet til meg som til han og han tar like stor del av arbeidet på hjemmefronten. Så det er ingen unnskyldning for fedre at de får mindre permisjon så derfor deltar de ikke like mye eller derfor foretrekker barna mor!

Anonymkode: 4745f...a37