Skuffet over svigerforeldre.

[AnonymBruker]

Aristoteles skrev (Akkurat nå):

Jeg var en del hos min mormor og hadde et kjempegodt forhold til henne. Men! Hun trengte ikke varte meg opp, leke med meg osv. Jeg tok del i husarbeidet og utearbeidet (de hadde gård) og når bestemor var opptatt med noe, så var jeg ute på egenhånd. Dagens barn må underholdes, de har aldri tatt i en støvsuger, og de er langt mer arbeid - gjennomsnittlig, selv om det selvsagt finnes unntak. De er uselvstendige, rett og slett. Og holder ikke ut å kjede seg ett sekund.

Så besteforeldre før hadde nok barnebarna mer, men det var ikke like mye arbeid med dem som det er nå.

Og desto mer slitne er dagens foreldre, fordi foreldrerollen er mer krevende enn før.

Anonymkode: 07341...ac0

[AprilLudgate]

Når situasjonen er såpass overflatisk:

Skriv et brev/melding på messenger.

Ikke formuler det som barnevakt osv - men spør om det faktisk er dette de ønsker ved livets slutt. Altså omtrent null kontakt med barnebarn og familie. 
 

At dere respekterer det, men bare ønsker spørre direkte og åpent om denne manglende interessen er bevisst og om de skjønner konsekvensene. 
 

Så kan dere jo droppe invitasjon neste jul og bare la det være opp til dem 🤷‍♀️

[Aristoteles]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Millennials som er generasjonen som er foreldre nå eier en utrolig lite i forhold til tidligere generasjoner. Millennials må jobbe mye hardere enn foreldrene for å oppnå ting som hus og økonomisk frihet. Det er nok heller boomere som ikke setter pris på alt de har samtidig som de trekker stigen opp etter seg.

Anonymkode: 07341...ac0

Jeg vet ikke hvor representativt USA er for Norge, men uansett ville det ikke være unaturlig at de som nå er 60+ har mer verdier enn generasjonene etter. USA har hatt en annen utvikling enn oss når det kommer til klasseskiller, lønnsutvikling og helse. Ellers hadde det vært mer interessant med en (norsk) statistikk som viste hvor stor del av husholdningenes inntekt som gikk til forskjellige poster, i for eksempel 1960, 1970, 1980 osv.

Jeg er generasjon X og har dermed boomer-foreldre. De hadde jammen ikke mye penger! Mat og klær var kjempedyrt, og vi barna hadde ikke 15 par sko, TV-spill, telefoner osv. Julegavene var i stor grad nødvendige ting, som klær. Vi var aldri utenlands. Sammenligner jeg med mine barn, så lever de i en helt annen verden.

Når det kommer til å "dra stigen opp etter seg", så vet jeg ikke helt hva det betyr. Pensjonene blir dårligere for oss ja, men ellers er det vel greit? Og med så mange unge uføre som i dag, så må det strammes inn i velferdsstaten.

[AnonymBruker]

got2go skrev (1 time siden):

Så lenge de ikke forlanger hjelp til huset så er det ikke det nei.

Eldre mennesker i enebolig flytter til sykehjem i snitt tre år tidligere enn eldre i leilighet, så samfunnsøkonomisk er det et lite hensiktsmessig valg. I tillegg personlig, om man ønsker å bo hjemme lengst mulig. 

Anonymkode: 133f3...1a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Å kjøpe et hus i en alder av 70 år er jo en egoistisk handling. 

Anonymkode: 86e41...f81

Det meste man gjør i livet er ut av egoisme, hvis man velger å se på det sånn. Inkludert det å få barn.

Anonymkode: e93b2...09f

[AnonymBruker]

Aristoteles skrev (5 minutter siden):

Jeg vet ikke hvor representativt USA er for Norge, men uansett ville det ikke være unaturlig at de som nå er 60+ har mer verdier enn generasjonene etter. USA har hatt en annen utvikling enn oss når det kommer til klasseskiller, lønnsutvikling og helse. Ellers hadde det vært mer interessant med en (norsk) statistikk som viste hvor stor del av husholdningenes inntekt som gikk til forskjellige poster, i for eksempel 1960, 1970, 1980 osv.

Jeg er generasjon X og har dermed boomer-foreldre. De hadde jammen ikke mye penger! Mat og klær var kjempedyrt, og vi barna hadde ikke 15 par sko, TV-spill, telefoner osv. Julegavene var i stor grad nødvendige ting, som klær. Vi var aldri utenlands. Sammenligner jeg med mine barn, så lever de i en helt annen verden.

Når det kommer til å "dra stigen opp etter seg", så vet jeg ikke helt hva det betyr. Pensjonene blir dårligere for oss ja, men ellers er det vel greit? Og med så mange unge uføre som i dag, så må det strammes inn i velferdsstaten.

Vi kan jo se på grafen på fordeling mellom generasjonene i forhold til alder. Igjen ser du boomer generasjonen ligger skyhøyt over.
I forhold til generasjoner så er det nok mye likt mellom USA og Norge på dette området.

Ja, varer kostet nok mer før, men de dyre tingene som hus var mye billigere i forhold til inntekten. Det var mye lettere å leve på deltidslønn for kvinnene når de hadde småbarn. Dette ser vi ved at kun 30% av kvinnene var i fulltidsjobb når de hadde småbarn på 80 tallet. Nå er det knapt nok mulig å betjene et lån uten at begge foreldrene er i 100% jobb. Så prisen på bolig er mye mer viktig enn prisen på sko.

 

 

Anonymkode: 07341...ac0

[Aristoteles]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi kan jo se på grafen på fordeling mellom generasjonene i forhold til alder. Igjen ser du boomer generasjonen ligger skyhøyt over.
I forhold til generasjoner så er det nok mye likt mellom USA og Norge på dette området.

Ja, varer kostet nok mer før, men de dyre tingene som hus var mye billigere i forhold til inntekten. Det var mye lettere å leve på deltidslønn for kvinnene når de hadde småbarn. Dette ser vi ved at kun 30% av kvinnene var i fulltidsjobb når de hadde småbarn på 80 tallet. Nå er det knapt nok mulig å betjene et lån uten at begge foreldrene er i 100% jobb. Så prisen på bolig er mye mer viktig enn prisen på sko.

 

 

Anonymkode: 07341...ac0

Folk lever lenger, så man arver vel senere. Og det er godt mulig generasjonene fra boomer og senere ikke har vært like opptatt av å spare til arv. I tillegg er det langt flere skilsmisser og aleneboere, og det driver husprisene opp.

Selvsagt betyr prisen på hus langt mer enn prisen på sko. Og det var enklere for boomerne å komme seg inn i boligmarkedet, med husbanklån og prisen på boliger. Samtidig var de langt flinkere til å spare. Jeg snakker selvsagt ut fra min opplevelse og min omgangskrets, men vi sanket og syltet og jaktet. Foreldrene mine kjøpte hele skrotter av f.eks. lam, som de stykket opp selv. De dyrket egne grønnsaker. Vi barna ble slett ikke kjørt hit og dit, og klær var både hjemmesydde og reparert mange ganger. De var selv med på å bygge huset, og det fantes ikke ett nytt møbel - alt var arvet eller kjøpt brukt.

Spol fram til meg, som var ferdig på universitetet i 1997. Det var selvsagt sjanseløst å kjøpe bolig da, så det gikk mange år å spare til EK. Men jeg var (og er) mer sløsete også. Drar på ferier i stedet for å spare ekstra, for eksempel. Jeg forventet heller ikke å kunne kjøpe egen bolig i det jeg var ferdig med studier, mens jeg har inntrykk av at dagens unge vil ha alt på en gang.

Og til det siste du sier: det er fullt mulig at en av foreldrene jobber redusert i dag også, men da må man leve som mine foreldre gjorde, og ikke slik jeg gjør.

Men vi sporer av tråden med dette

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvordan er barna deres da? Godt oppdratt? God bordskikk? Lette å legge? Vant til å leke litt alene? Ikke masete og kranglete? Ikke utestemme inne? Greie å ha med på f.eks kafe og butikk? Hører etter når de blir snakket til? Sover i egen seng, ikke vant til å samsove med mamma og pappa til de begynner på skolen?

Spør bare fordi dagens småbarn er oppdratt litt anderledes enn forrige generasjons småbarn.  

Uansett, så bør man selvfølgelig være sammen og finne på ting flere generasjoner sammen. Så trist at de ikke vil komme på besøk/invitere dere på besøk/dra på hytta med dere osv. Det hørtes ikke bra ut.

Jeg har passet ulike barn i helger som krever full oppmerksomhet hele sin våkne tid. Som ikke kan bygge lego alene en halvtime, tegne eller noe. Det er veldig uvant for min generasjon.

Anonymkode: fe3cb...903

Mine sover bra, spiser alt, godt humør og lett å ha ned å gjøre.  De leker fint. Grei på butikken,buss,kafe osv. Spør aldri om noe og fornøyd med det de får. 

Problemet ligger i egoistiske svigerforeldre(som i tilegg prioriterer mormorbarna og ikke farmorbarna).

Når de ikke kan snakke med barna i 5min den ene gangen eller to i året de ser de(1min gange fra hverandre) er det tragisk og egoistisk ja!

Når det er stor forskjellbehandling i forhold til barnebarn i tilegg er det faktisk ekstremt trist!

Vi finner oss i mye, vi hjelper og er grei. De vil ha hjelp men de skal aldri gjøre noe igjen!

Dagens besteforeldregenerasjon virker som de ikke var så glad i eller opptatt av egne barn, og da mindre av barnebarn muligens?

De vil hedre seg selv og sitt!

Men da får de sitte der alene og råtne på gamlehjemmet senere! Selvforskyldt!

 

Anonymkode: 29ba8...011

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Vi kan jo se på grafen på fordeling mellom generasjonene i forhold til alder. Igjen ser du boomer generasjonen ligger skyhøyt over.
I forhold til generasjoner så er det nok mye likt mellom USA og Norge på dette området.

Ja, varer kostet nok mer før, men de dyre tingene som hus var mye billigere i forhold til inntekten. Det var mye lettere å leve på deltidslønn for kvinnene når de hadde småbarn. Dette ser vi ved at kun 30% av kvinnene var i fulltidsjobb når de hadde småbarn på 80 tallet. Nå er det knapt nok mulig å betjene et lån uten at begge foreldrene er i 100% jobb. Så prisen på bolig er mye mer viktig enn prisen på sko.

 

 

Anonymkode: 07341...ac0

Jeg synes fordelingen ser naturlig ut. Vi eier også langt mer i dag enn vi gjorde da vi var 30 (boliger er nedbetalte). Usa har enda større forskjeller. Grafen sier da ikke noe om hva dagens 60åringer hadde da de var 30.

Hva dette har med elendige svigerforeldre vet jeg ikke.

Anonymkode: 2006a...b99

[AnonymBruker]

Enig med flere. Dagens besteforeldre er selvsentrerte. Prater om hvor mye de var hos sine besteforeldre i ferier osv, men de evner ikke til å se i seg selv. 

Hadde jeg hvert deg ts hadde jeg ikke prøvd å fikse det. De får tenke selv. Men da kan de heller ikke regne med at barnebarna knytter noe bånd til dem. Hjelper ikke å komme når de er 90 å trenger besøk å kreve et forhold. Man må faktisk jobbe litt for å skape gode og trygge relasjoner. Og hvis dine foreldre er flinke til å treffe barnebarna får du heller fortsette å dyrke de forholdene enn å bry deg om svigers. 

Har heldigvis hvert heldig og begge besteforeldre parene er utrolig gode og hjelper til masse. 

Anonymkode: a2410...a15

[AnonymBruker]

Aristoteles skrev (6 minutter siden):

Folk lever lenger, så man arver vel senere. Og det er godt mulig generasjonene fra boomer og senere ikke har vært like opptatt av å spare til arv. I tillegg er det langt flere skilsmisser og aleneboere, og det driver husprisene opp.

Selvsagt betyr prisen på hus langt mer enn prisen på sko. Og det var enklere for boomerne å komme seg inn i boligmarkedet, med husbanklån og prisen på boliger. Samtidig var de langt flinkere til å spare. Jeg snakker selvsagt ut fra min opplevelse og min omgangskrets, men vi sanket og syltet og jaktet. Foreldrene mine kjøpte hele skrotter av f.eks. lam, som de stykket opp selv. De dyrket egne grønnsaker. Vi barna ble slett ikke kjørt hit og dit, og klær var både hjemmesydde og reparert mange ganger. De var selv med på å bygge huset, og det fantes ikke ett nytt møbel - alt var arvet eller kjøpt brukt.

Spol fram til meg, som var ferdig på universitetet i 1997. Det var selvsagt sjanseløst å kjøpe bolig da, så det gikk mange år å spare til EK. Men jeg var (og er) mer sløsete også. Drar på ferier i stedet for å spare ekstra, for eksempel. Jeg forventet heller ikke å kunne kjøpe egen bolig i det jeg var ferdig med studier, mens jeg har inntrykk av at dagens unge vil ha alt på en gang.

Og til det siste du sier: det er fullt mulig at en av foreldrene jobber redusert i dag også, men da må man leve som mine foreldre gjorde, og ikke slik jeg gjør.

Men vi sporer av tråden med dette

Igjen, betyr prisen på bolig mer enn prisen på varer ellers. Foreldre nå kan ikke leve på en lønn ved å sanke bær og kjøpe seg en halv gris. Det er ikke der innsparingene ligger. Stort sett alle penger går med på å bo.

Det finnes mange studier på dette, men sanhenten er at millenials er den første generasjonen som er fattigere enn sine foreldre. I USA viser statistikken at unge voksne mellom 20-34 år er fattigere enn pensjonistene. Jeg tipper faktisk dette er overførbart til norge også. Et eksempel er min far, han har jobbet som industriarbeider uten utdanning hele livet. Han klaget på at han hadde "kun" 29..000kr utbetalt i måneden i pensjon. Det er like mye som jeg har med masterutdanning i full jobb. Jeg kjenner ingen rett ut fra skole som kjøper bil og hus. Faktisk de fleste småbarnsforeldre jeg kjenner bor på vesentlig mindre boareal enn foreldrene gjorde i samme alder. Om du ikke bor på en småplass, så har ikke småbarnsforeldre like stor mulighet til å kjøpe seg en stor nok familiebolig som boomerene.

Men ja, ingen vits i å diskutere dette. Vi kommer ingen vei.

Anonymkode: 07341...ac0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mine sover bra, spiser alt, godt humør og lett å ha ned å gjøre.  De leker fint. Grei på butikken,buss,kafe osv. Spør aldri om noe og fornøyd med det de får. 

Problemet ligger i egoistiske svigerforeldre(som i tilegg prioriterer mormorbarna og ikke farmorbarna).

Når de ikke kan snakke med barna i 5min den ene gangen eller to i året de ser de(1min gange fra hverandre) er det tragisk og egoistisk ja!

Når det er stor forskjellbehandling i forhold til barnebarn i tilegg er det faktisk ekstremt trist!

Vi finner oss i mye, vi hjelper og er grei. De vil ha hjelp men de skal aldri gjøre noe igjen!

Dagens besteforeldregenerasjon virker som de ikke var så glad i eller opptatt av egne barn, og da mindre av barnebarn muligens?

De vil hedre seg selv og sitt!

Men da får de sitte der alene og råtne på gamlehjemmet senere! Selvforskyldt!

 

Anonymkode: 29ba8...011

Du bør være forsiktig med å generalisere basert på egne erfaringer. Og siden de er opptatt av noen av sine barnebarn, er det ikke en generell manglende interesse.

Still deg noen kontrollspørsmål;

Hvor ofte er mannen din innom sine foreldre uten deg eller barna? Hvor opptatt er han av en god kontakt? Hvor ofte ber han med seg sine foreldre på noe sammen med barna? Hvor opptatt har han vært av jevnlig kontakt? 

En grunn til mer kontakt  med mormorbarna kan være så enkel at hun tar mer kontakt enn hva mannen din gjør, og at hun ikke tar med seg ektefelle hver gang de er sammen.

Anonymkode: 2006a...b99

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om noe kan forklares ved at vi foreldre er så "flinke" til å følge opp barna selv, og at det kanskje er vanskelig for besteforeldre å finne rollen sin i den hektiske familiehverdagen til en typisk barnefamilie? Mødre og fedre jobber fulltid og lager middag og bestiller matkasser og kjører på trening og går på foreldremøter og sjonglerer verv og er kjempeslitne men viser ikke dette utad. Hvor er det besteforeldre kan passe inn i denne hverdagen?

Jeg opplevde det at mine foreldre var ganske fraværende (eller, de var tilstede, men mer at de kom på middag på søndager når vi inviterte, og på en og annen skoleavslutning). Men så ble ting vanskelig for oss, ett av barna våre fikk autismediagnose, og hverdagen ble tung. Vi måtte rett og slett be dem om hjelp, be om avlastning, og få mine foreldre mer involverte. De kan nå kjøre og hente på fritidsaktiviteter en fast dag i uka, de kunne avlaste det ene søskenet som strevde i en konfliktfylt hjemmesituasjon pga autistiske melt downs osv. De kan gå på kino med barnet med autisme slik at vi andre får en pustepause. De blir med på ferie for å hindre at det blir full krise. Etter dette ser jeg at de selv er blitt mer trygge og glade i besteforeldre-rollen.

De bidrar med verdifull hjelp. De har mer kontakt med barnebarna, og vi er blitt mer som en stor og tett familie. Vi sier ofte til dem at vi ikke ville klart dette uten deres hjelp, og de ser at det stemmer.

Anonymkode: 2c22d...51a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Høres mest ut som om det er avlastning du savner og forventet å få? Føler veldig mange i dag, også i min vennegjeng, har en forventning om at besteforeldre skal passe barnebarna minst hver 14.dag, gjerne på overnatting, så foreldrene får den populære «egentiden». De skal være barnevakt, og jeg undres mange ganger over hvem sitt behov som dekkes her? Barna har ikke er behov for å passes av besteforeldre, men foreldrene viker å ha et fryktelig stort behov for egentid? Å møte og være sammen med besteforeldre, har jo alle parter godt av. Men hos vår familie, betyr det at vi sammen med barna møter våre foreldre. Vi «lemper» ikke barna våre over på de, vi forventer ikke at de skal ta over «omsorgsrollen» annen hver helg, vi ønsker ikke at barnebarna skal være en plikt. Vi ønsker derimot at besteforeldrene skal få leve sitt liv, med sine interesser og venner. Også finner vi alltid til hvor vi møtes, sammen. 
   Skal sies at vi ikke føler behov eller ønsker barnevakt, da vi foreldre avlaster hverandre om vi føler for det. Og vi ønsker å ha barna våres hjemme på helg, da vi ser de fint lite på hverdager (skole/sfo/barnehage/jobb). Helg dr for oss tid sammen som familie, barna er bare små en gang, og vi nyter den tiden sammen. Så møter vi besteforeldre hjemme eller finner på noe sammen, når de passer og når vi/de ønsker. 

Anonymkode: 0ccf0...114

Så fint at dere har har en fin familiedynamikk  nei, jeg vil ikke «lempe» barna mine på de. Vi har et annet besteforeldre par som ønsker å bruke tid med barna. Vi er skuffet over at de ikke ønsker en relasjon til barnebarna sine. De er også ganske fraværende i sine egne barn sitt liv også. Jeg kommer aldri til å presse mine unger på noen. At de har sine egne liv er jo bare flott, men det er rart de ikke finner tid til barnebarn? Som de er såå glad i når de ses 4/6 ganger i året… 

 

ts

Anonymkode: 08309...fc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Samme her, bare at det er mine foreldre det gjelder, og ikke mannens. Og det som irriterer meg mest, er at de snakker til alle om hvor viktig familie er. Og hvor viktig det er å prioritere og være med barnebarna for å få ett forhold til de.

Kun fasade.

De tar aldri initiativ, eller kontakt om ikke vi serverer de på sølvfat. 

Anonymkode: 5c833...3e9

Er bare litt nysgjerrig, men hvordan var de i oppveksten? 

Anonymkode: 10d31...906

[Gjest Anonyme-meg]

BobbySocks skrev (12 timer siden):

Sånn har vi det og. De blir ensomme på sykehjemmet da. 

Mange som er ensomme på sykehjemmet, selv om dem har stilt opp for barn og barnebarn. 

[AnonymBruker]

Men hvorfor er dere overrasket? Dersom forholdet mellom din ektefelle og foreldrene ikke er tett og nært, så er det jo helt merkelig å tro at det skal bli annerledes med barnebarna. Dessuten går det begge veier. Man skal jaggu ikke komme til svigerdøtre/sønner og tro at man kan få noe hjelp. For de er opptatt med jobb og unger og fritid og ferie. 

Mange er skilt med nye barn, da er det begrenset hvor nære man er. Bare se på trådene her inne om problemer med exn, med bonusbarn, med stallmesteren og alle fjøskattene.. De voksne som fikk nye søsken er jo et eksempel. 

Alle kvinner jobber stort sett til de er 67, menn har fortsatt laaaang vei å gå for å ha god kontakt med egne unger enten de er skilt eller ikke. Igjen, se her inne hvor mange kvinner som sliter med mannebarn. 

Unger er 8 timer i barnehage fra 9 mnd alder. Så baller det på seg med alle mulige aktiviteter i skolealder. 

Folk bor annerledes en før, langt fra hverandre. Pluss en hel rekke andre ting. De som har tilgjengelige besteforeldre er blitt som disse statusdamene på instagram. Resten sliter seg ut. Kvinner har i stor grad bedt om dette og lagt til rette for dette selv. Det finnes ingen omsorg, igjen er det bare å se her inne. Gravide som strever med alt mulig får slengt til seg at de minsanten er kravstore og patetiske. 

 

 

Anonymkode: 82d06...d29

[AnonymBruker]

Litt likt her, bare at de ikke velger seg selv, men datteren og barna hennes. De bor fem minutter unna, men kommer/inviterer aldri. Nå er de ikke bursdagsbesteforeldre lenger heller. 

Anonymkode: 8429f...592

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg elsker ungene mine, men helt ærlig, så har jeg ikke lyst til å bli bestemor. Det er nok mange som tenker sånn, men som selvfølgelig ikke sier det høyt. Jeg er SÅ ferdig med å bekymre meg for alt (selv om det ikke var noe «styr» med mine to), og ønsker å bruke resten av tiden min til å reise og slappe av🙈 

Anonymkode: 64725...ee6

Det er ei tid for alt. Det betyr jo ikke at vi ikke satte pris på barneaktiviteter da vi hadde småbarn. Selv er jeg 66, jobber fulltid og skal fortsette til jeg fyller 70. Hadde jeg hatt barnebarn ville jeg nok tatt en tur i teateret en kveld, men å passe en ett åring og en treåring ei helg ville gjort meg tilnærmet arbeidsdyktig påfølgende mandag. I tillegg forlanger jo dagens mødre at vi skal følge deres regime til punkt og prikke, hvis ikke sutres det over manglende respekt. (ala forbud mot brunost og syltetøy)

Nei, jeg ønsker virkelig ikke å bruke en av mine tre sommerferieuker i Djurs Sommerland som barnepasser. 

Det går helt fint å leve uten barnebarn (og fornærmede svigerdøtre)

Men det er ikke lov å si det høyt.

Anonymkode: a2d74...a26

[AnonymBruker]

*arbeidsudyktig

Anonymkode: a2d74...a26