Skuffet over svigerforeldre.

[AnonymBruker]

Amossa skrev (4 minutter siden):

Du forsto visst lite nå.  I en fase i livet, når barna våre er ca. 18-25, så har de heldige av oss en sånn "pause".  Ingen matpakker som skal lages, ingen treningsklær å vaske, foreldremøter osv.  Det kjennes uendelig godt å slippe så mange forpliktelser som man hadde.  Den nye friheten gjør at vi får bedre tid og ofte også bedre økonomi.  Drømmer man hadde kan realiseres. 

Så blir man kanskje besteforeldre senere.  Og da gjør man kanskje nye valg   
 

Ikke skap deg. Jeg viser til et unødvendig trollete stygt skrevet innlegg. Overhodet ikke dette vinduet du snakker om, men en kvalmende avsky for alt som har med barneoppdragelse og de som står i det akkurat nå å gjøre. 

 

Anonymkode: 729b4...187

[AnonymBruker]

Det høres ut som de besteforeldrene som ikke bryr seg om sine barnebarn, er de som i dag som velger å være barnefri. De angrer vel på at de fikk barn i utgangspunktet. Og med barnebarn så melder de seg ut, ikke deres ansvar liksom.

Anonymkode: 344d4...fdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Besteforeldregenerasjonen i dag er annerledes. De har vokst opp i oppgangstid, har vært vant til å realisere seg selv og det fortsetter de med. Mange besteforeldre i dag, er i full jobb og flere mente de måtte ofre seg, når barna var små. Nå er det deres tur. For min del er det greit. Jeg lever mitt liv og de lever sitt. Konsekvensen av det er at barna gidder ikke lenger besøke dem. De har ingen relasjon. Vi slipper heller ikke det vi har i hendene for å hjelpe dem med hus, hage og div. Man høster det man sår. 

Anonymkode: 161bd...ce5

Med så mye tid jeg brukte hos mine besteforeldre i oppveksten, er det merkelig at mine foreldre ikke ser verdien av å være besteforeldre selv nå.

Men ja, jeg tror de angrer på at de fikk meg. Alltid før meg i veien. Husk: barn skal sees, ikke høres.

Anonymkode: 344d4...fdb

[Amossa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Likte du virkelig ingenting av dette? Jeg er en av de småbarnsmødre som klager men jeg elsker all det du nevner (kanskje ikke oppkast da). Problemet er egentlig at jeg hadde lyst at mine barn skulle få samme relasjon og minner som jeg fikk med mine besteforeldre. I tillegg så lovte jo besteforeldre på begge sider gull og grønne skoger og ønsket seg barnebarn.  Det hadde også vært fint med litt avlastning men hvis det er slik den generasjonen tenker så nei takk, vil ikke at barna mine blir passet av folk som føler avsky for dem...

Anonymkode: df933...064

Jeg er ikke den du gir kommentar til, men kjenner for å svare likevel.  Som henne gikk jeg gjennom alt hun beskrev med to barn.  Greit nok, for sånn er det.  Men likte alle forpliktelsene, er sterkt overdrevet.  Da barna var blitt store og selvstendige, så kjentes det godt.  Tror naturen er lagelig laget nettopp slik med hensikt   

 

[AnonymBruker]

Sånn er mine svigers også. Det eneste jeg kan tenke er at vi ikke skal bli sånn selv. Så lenge helsa holder skal jeg stelle med barn og barnebarn og jeg skal elske dem så høyt at de kommer til å irritere seg over det. 

Anonymkode: 2b85e...8db

[AnonymBruker]

Min 20 år gamle datter drar støtt og stadig på besøk til farmor og farfar. Hun bor borte, men er snar med å dra til dem når hun er hjemme. Svigermor nevnte nylig hvor fint hun synes dette er, og hvor mye hun setter pris på det. Hun påpekte også at det slettes ikke alle barnebarna (i alderen 20-25) som er like ivrige.

Min datteren har hatt en tett relasjon med besteforeldrene helt fra hun var født. De har ønsket å se henne, være med henne og bli kjent med henne. Den investeringen har ført til at hun som voksen vil bruke av sin tid med dem.

Investerer man ikke i relasjon kan man ikke forvente at andre gjør det heller. Og det tror jeg kanskje noen av besteforeldrene som beskrives i tråden her vil kjenne på på et tidspunkt. 

Anonymkode: 73b85...c25

[BobbySocks]

Sånn har vi det og. De blir ensomme på sykehjemmet da. 

[Amossa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Besteforeldregenerasjonen i dag er annerledes. De har vokst opp i oppgangstid, har vært vant til å realisere seg selv og det fortsetter de med. Mange besteforeldre i dag, er i full jobb og flere mente de måtte ofre seg, når barna var små. Nå er det deres tur. For min del er det greit. Jeg lever mitt liv og de lever sitt. Konsekvensen av det er at barna gidder ikke lenger besøke dem. De har ingen relasjon. Vi slipper heller ikke det vi har i hendene for å hjelpe dem med hus, hage og div. Man høster det man sår. 

Anonymkode: 161bd...ce5

Besteforeldregenerasjonen i dag har opplevd både oppgangs- og nedgangstider.  Det er vi som har banet vei for at du skulle få
-  1 års permisjon med lønn da du ble forelder.  Selv hadde jeg 3 mnd.  
-  barnehage til barnet ditt  Selv måtte vi levere barna våre til dagmammaer som vi ikke visste kvaliteten på.  
-  rett til 10 dager hjemme ved barns sykdom.  Fantes ikke noe sånt da jeg ble mor. -  fars omsorgspermisjon.  Fantes ikke for min generasjon.

Hva med dagens generasjon foreldre?  Hva kjemper de for?  Sannheten er at de fleste av dem ikke kjemper for andre enn dem selv.  Og enda beskyldes min generasjon, vi som nå er 70, å ha vokst opp i oppgangstider.  Det er ganske frekt, vil jeg si.  Men kanskje mest historieløst.  

 

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (7 minutter siden):

Sånn har vi det og. De blir ensomme på sykehjemmet da. 

For et tåpelig argument. 

Hvis ungene dine etablerer seg på andre kanten av landet eller utenlands blir du det også. 

.

Anonymkode: 3d2dc...cab

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (9 minutter siden):

Sånn har vi det og. De blir ensomme på sykehjemmet da. 

Det blir du å en dag på sykehjemmet 

Anonymkode: 2b559...984

[Visla]

Mine foreldre er i 50 årene, reiser mye, er støtt og stadig på ett eller annet med venner. Pappa jobber også veldig mye. 
 

Allikevel prioriterer de å møte barnebarna hver uke, med mindre de er på tur. De får «abstinenser» om det går for lenge siden sist😅 når de er på tur facetimer vi. 
 

da mine eldste barn som nå ee 13 og 9 var mindre overnattet de der en natt minst annenhver uke. Sjeldnere nå siden de har fått 8 barnebarn hittil😅 

har venner hvor besteforeldrene er mye mindre engasjert, og der besteforeldrene er like engasjerte som mine. 
 

besteforeldrene får jo det de gir tilbake når barna blir eldre. 13 åringen min liker fortsatt å besøke foreldrene mine. Men er ikke like giret på å reise til farmor har jeg inntrykk av

[Aragon]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mannen sine foreldre gledet seg stort til å bli farmor og farfar.. de er typisk bursdag besteforeldre blitt. Kan fint gå 3 mnd mellom hver gang vi møtes. Til og begynne med inviterte vi (jeg😅) de og inviterte oss til de. Men ga opp etter barn nr 2 og nå ses vi knapt. Vet mannen også er skuffet, de kjenner ikke barna, de har ingen relasjon. Trodde virkelig de kom til å ville være mer involvert i barnebarn (og også egne barn) sitt liv. Vi har alltid hatt et åpent hus og har ingen grunn til at de ikke skulle føle seg velkommen hit. 

Vi feirer julaften sammen, de kommer til oss og jeg er velkommen og høflig men synes det er vanskelig og føre en samtale med de. Jeg vil verken fortelle om mitt liv eller hva som skjer i barna sitt liv, synes de ikke har rett til å få vite når de har meldt seg ut. 
 

Gamle ønsker de tydeligvis å bli alene. Av en eller annen grunn har de også valgt å selge leiligheten og kjøpe hus i en alder av snart 70 år. Vi trengte hjelp en gang fordi vi hadde 1 bil i minus og fikk ikke låne en av bilene de har. Synes forholde er blitt overfladisk.. og de er ganske egoistiske, noe dagenes besteforeldre kanskje er? De selv snakker om at de var hele sommeren og mange helger hos sine besteforeldre fordi foreldrene jobbet og har masse gode minne med det.. men har selv ikke tid til å se sine egne barnebarn nesten hele sommeren.. for hytta der skal de vist bare være alene. 
 

Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget. Er bare skuffa, og kanskje jeg egentlig vil fikse det? Si ifra… men samtidig ikke, for dette har de valgt selv. 

Anonymkode: 08309...fc2

Mulig vi deler svigerforeldre 🤷🏻‍♀️ Det skal dog sies at mine svigerforeldre gjør forskjell på ungene sine og at dette desverre også da påvirker ungene våre . De forventer hjelp hele tiden hvis noe ikke virker , eller en av de har helseproblemer, selv spør de ikke hvordan ungene har det når de har vært syke. Spesielt tydelig ble selvopptattheten deres når ene barnet ble veldig sykt med borrelia . Mye frustrasjon har det blitt, og vi voksne gleder oss ikke akkurat til julefeiring sammen med de. Men ønsker ingen konflikt og prøver å overse deres oppførsel . Ungene har veldig inkluderende besteforeldre på andre siden da, så der er vi heldige ❤️Trist for store og små når muligheten for gode minner og kjærlighet mellom besteforeldre og barnebarn ikke får lov å blomstre som vi ønsker💔Men vi prøver å ikke forvente mer enn de gir , det gjør oss mindre irriterte i hverdagen, selv om vi innimellom må telle til 10 og svelge unna sure oppstøt. Mannen og jeg kan snakke om episodene her hjemme og bearbeider litt på den måten. 

[AnonymBruker]

Amossa skrev (4 minutter siden):

Besteforeldregenerasjonen i dag har opplevd både oppgangs- og nedgangstider.  Det er vi som har banet vei for at du skulle få
-  1 års permisjon med lønn da du ble forelder.  Selv hadde jeg 3 mnd.  
-  barnehage til barnet ditt  Selv måtte vi levere barna våre til dagmammaer som vi ikke visste kvaliteten på.  
-  rett til 10 dager hjemme ved barns sykdom.  Fantes ikke noe sånt da jeg ble mor. -  fars omsorgspermisjon.  Fantes ikke for min generasjon.

Hva med dagens generasjon foreldre?  Hva kjemper de for?  Sannheten er at de fleste av dem ikke kjemper for andre enn dem selv.  Og enda beskyldes min generasjon, vi som nå er 70, å ha vokst opp i oppgangstider.  Det er ganske frekt, vil jeg si.  Men kanskje mest historieløst.  

 

Dere som er 70 nå er oppvokst i en tid der det har gått oppover, konstant. Noen små nedturer har det vært, men dere har hatt det betraktelig lettere enn foreldrene deres. Punktum. 

Hadde selv en far som ikke holdt kontakten med sine barnebarn. 3-4 måneder uten en lyd. Jeg gav blaffen i hele fyren. Klarte meg fint uten han. Men samvær med besteforeldre er gull verdt. Ikke som Barnevakt, eller bank, eller arbeidskraft. Men som kjærlige gode voksne som øser de med godhet. Det er det jeg savner, på vegne av mine barn. 

Min Farmor hadde ikke penger og gods og gull. Men hun hadde vafler til kvelds på en tirsdag. Verdens beste fang, og kunne fortelle historier som en profesjonell skuespillerinne. Det var dette jeg i mitt naive sinn trodde sønnen hennes skulle trå til med og. Men den gang ei. 

Anonymkode: 90059...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

For et tåpelig argument. 

Hvis ungene dine etablerer seg på andre kanten av landet eller utenlands blir du det også. 

.

Anonymkode: 3d2dc...cab

Ikke meg du siterer, men hvorfor er det et tåpelig argument? Det du snakker om (etablering langt unna) er et hvis, men når du oppfører deg som et raasshøl mot barn og  barnebarn så er det garantert at de ikke ønsker en relasjon til deg. 

Anonymkode: 2cddb...529

[Aragon]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke meg du siterer, men hvorfor er det et tåpelig argument? Det du snakker om (etablering langt unna) er et hvis, men når du oppfører deg som et raasshøl mot barn og  barnebarn så er det garantert at de ikke ønsker en relasjon til deg. 

Anonymkode: 2cddb...529

Enig !

[AnonymBruker]

Dette med relasjoner går ikke bare en vei, men alle må faktisk gjøre noe for å opprettholde relasjonene.

Jeg har en stesønn, å her er det kun vi som inviterer. Vi hører kun fra han når han trenger noe - som låne bil, snekker hjelp med huset, barnevakt, bursdagsgaver osv. Hvis vi skal se dem så må vi invitere på middag, de inviterer aldri. Vi har t.o.m blitt invitert i bursdag til ene barnet deres, og når vi kom så var vi de eneste gjestene, og det var ingen servering. De var bare interessert i gaven. Stesønn har også ringt og etterlyst bursdagsgaven sin, men vi ble ikke invitert i noen bursdag. En gang så hadde vi invitert de på middag. Dette var tilfeldigvis rundt bursdagen til stesønn, å da ringte hans sønn meg og lurte på om vi ikke skulle feire bursdagen til pappan hans samtidig. Dette var kun for å sørge for at han fikk bursdagsgave. 

Vi føler oss utnyttet og kontakten har blitt deretter. Hvis jeg skriver mld til han som ikke inneholder noe han kan få av oss, som middag eller gaver, så svarer han ikke på de. Men hvis jeg inviterer de på mat så tar det ikke mange minuttene før han svarer å takker ja. 

Anonymkode: ea2b2...cfb

[AnonymBruker]

Når jeg leser sånne tråder som dette, så håper jeg at dere som klager over f.eks svigerforeldre/besteforeldre at dere blir de «perfekte» svigerforeldre/besteforeldre når den tid kommer. 
 

Anonymkode: 1882b...4aa

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ikke meg du siterer, men hvorfor er det et tåpelig argument? Det du snakker om (etablering langt unna) er et hvis, men når du oppfører deg som et raasshøl mot barn og  barnebarn så er det garantert at de ikke ønsker en relasjon til deg. 

Anonymkode: 2cddb...529

Dette!

[AnonymBruker]

Amossa skrev (2 timer siden):

I alle dager!??  Man er det virkelig ikke umyndiggjort når man er 70?  

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor det egentlig ?

Anonymkode: 92204...07c

Et hus er mye å vedlikeholde og man blir ikke akkurat sprekere. Innen få år kommer det til å være en ekstra byrde for ungene. Eldre mennesker får holde seg til leilighet.

Anonymkode: 86e41...f81

[AnonymBruker]

Min mor på 80 har stilt opp i alle år, samme med svigermor ❤️

Anonymkode: 59888...883