.

[Tussi48]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, men han kan aldri velge deg foran barnet sitt. Sånn fungerer oppegående foreldre. Det er rett og slett umulig.

Anonymkode: b3260...8a7

Han et da ikke en dårlig far, eller valgt barnet sitt bort om han har barnet sitt i helgene...?? Dersom han vil følge opp 100% må han jo uansett bytte jobb, for det blitt sannelig uten meg. 

[Tussi48]

Rosa Dartle skrev (6 minutter siden):

Selv om man elsker hverandre, vil barna alltid komme først. Sånn vil det alltid være, og sånn skal det være, etter min mening. Det er bare du selv som vet hva du orker og ønsker.

Jeg mener at man enten må droppe det, eller gå i det fullt og helt. Barnet er fra nå av en del av pakka. Man kan ikke ta halve pakka. Og det blir virkelig ikke riktig mot barnet å bare gå halvveis inn i det, det vil jo ende i tragedie.

Han er da ikke en dårlig far, eller valgt barnet sitt bort om han har barnet sitt i helgene...?? Dersom han vil følge opp 100% må han jo uansett bytte jobb, for det blitt sannelig uten meg. 

jeg har vært helge bonus mamma, og det var ok.  Men er ikke villig til å gå all inn med 100% ansvar.

[AprilLudgate]

Tussi48 skrev (2 timer siden):

Når jeg foreslår en felles dialog rundt dette får jeg bare beskjed fra far om at jeg ikke trenger å bry meg. Og at de ikke trenger/ønsker innspill på hvordan det kan fungere bedre der barnet bor hos mor og stefar. Jeg har foreslått skolebytte i deres by feks fremfor å flytte ham hit. Men far ønsker ikke mine innspill ....

😅🫠

Ja….så han gir altså ikke rom for dialog men krever at du skal bo der?

Høres jo ikke ut som et godt utgangspunkt uavhengig av hvor barnet bor. 
 

Skal dere ikke kunne ha dialog ved neste ting som endrer seg i livet heller? 🤷‍♀️

[Tussi48]

AprilLudgate skrev (1 minutt siden):

😅🫠

Ja….så han gir altså ikke rom for dialog men krever at du skal bo der?

Høres jo ikke ut som et godt utgangspunkt uavhengig av hvor barnet bor. 
 

Skal dere ikke kunne ha dialog ved neste ting som endrer seg i livet heller? 🤷‍♀️

Tilliten min min er selvfølgelig svekket. Og viljen til å ivareta barnet hans er enda mindre grunnet det. 

Endret 8. desember 2023 av Tussi48

[AprilLudgate]

Tussi48 skrev (10 minutter siden):

Han er da ikke en dårlig far, eller valgt barnet sitt bort om han har barnet sitt i helgene...?? Dersom han vil følge opp 100% må han jo uansett bytte jobb, for det blitt sannelig uten meg. 

jeg har vært helge bonus mamma, og det var ok.  Men er ikke villig til å gå all inn med 100% ansvar.

Men kan du ikke si det da?

«Hvem tenker du skal følge opp barnet? Jeg har planer om å prioritere jobb nå, oppfølgingen går jo kun på deg - jeg er jo ikke hjemme når du er på jobb». 

[AprilLudgate]

Tussi48 skrev (Akkurat nå):

Tilliten min min er selvfølgelig svekket. Og viljen til å ivareta barnet hans er enda mindre grunnet det. 

Skjønner jeg godt. 
 

 

[Tussi48]

AprilLudgate skrev (1 minutt siden):

Men kan du ikke si det da?

«Hvem tenker du skal følge opp barnet? Jeg har planer om å prioritere jobb nå, oppfølgingen går jo kun på deg - jeg er jo ikke hjemme når du er på jobb». 

Han vet alt dette.....og jeg sagt det svært tydelig. Men som noen sier lengere opp her, han satser på at jeg ikke vil tåle å se at sønnen hans ikke trives...og at jeg tar ansvar. Jeg skal studere i tillegg til å jobbe full tid...fra neste mnd. 

[AprilLudgate]

Tussi48 skrev (1 minutt siden):

Han vet alt dette.....og jeg sagt det svært tydelig. Men som noen sier lengere opp her, han satser på at jeg ikke vil tåle å se at sønnen hans ikke trives...og at jeg tar ansvar. Jeg skal studere i tillegg til å jobbe full tid...fra neste mnd. 

Men altså:

Kan du ikke bare kalle inn til et «fellesmøte» dere voksne mellom?

Forklare tydelig at nå må det snakkes sammen da dere står omtrent 5 min fra å selge hus da du ikke når frem med dialog overhodet.

Formålet med dialogen er ikke å endre noens mening, men å få alternativer og konsekvenser på bordet. 
 

Sønnen kan ikke loves scenarier som ikke skjer.

 

Sett tid og sted, og så legger ikke du deg opp i hvordan de løser ting.

Bare si: «Jeg skal studere fullt og jobbe, vil ikke være tilgjengelig slik som på samvær. Dersom det legges opp til at jeg skal ha ansvar utover å være pappa samboer og en hyggelig samboer så flytter jeg.

Om vi ikke nå kommer frem til en avtale jeg kan leve med så blir det brudd og flytting - og uansett tilfelle så er barnet jo deres felles ansvar. 
 

Jeg er, og kommer aldri til å ta noe annet ansvar utover å være pappaens eventuelle kjæreste. 
 

Hvem som tar ansvar etter skole og på fritiden er dere foreldres ansvar».

 

Om saken egentlig handler om at du heller ikke vil dette, så må du jo bare gå for brudd. Faren kan ikke velge bort barnet for deg. 

 

 

[Rosa Dartle]

Tussi48 skrev (31 minutter siden):

Han er da ikke en dårlig far, eller valgt barnet sitt bort om han har barnet sitt i helgene...?? Dersom han vil følge opp 100% må han jo uansett bytte jobb, for det blitt sannelig uten meg. 

jeg har vært helge bonus mamma, og det var ok.  Men er ikke villig til å gå all inn med 100% ansvar.

Jeg mener i denne situasjonen må barnet kommet først. Ikke hva som har vært.

Hvis du ikke er villig til å gå inn i det som stemor, så vet du vel hva du har å gjøre?

[AnonymBruker]

Tussi48 skrev (2 timer siden):

Det er akkurat det...tilliten svekkes så enormt i en slik situasjon. At et brudd vil bli grunnet det, mer enn selve barnet.

 

Er du i tvil er du ikke i tvil.

Kjenne på magefølelsen. 

Anonymkode: 7bd28...5c5

[AnonymBruker]

Tussi48 skrev (58 minutter siden):

Det er bare tull at han ikke har det bra der. Samboer sier noen ganger til meg at flyttingen kanskje ikke blir noe av fordi gutten ofte vingler i hvordan han opplever ting. Han fremstår ustabil med å veksle mellom å si dette og at si at gutten jo har det bra hos mor, og har alt han trenger der. Det handler mere om at han VIL bo hos far og meg, og ser på et liv med oss gjennom rosa briller. Dvs har ingen forståelse i hvor lite vi er hjemme osv. og at far må bytte jobb fordi jeg heller ikke har tid eller vil ivareta han. 

Herregud, du motsier jo deg selv i annenhvert svar ut fra hvilke svar du får. Enten sier du noe annet enn det du har sagt før, eller så legger du til info.

 

Hva er det egentlig du vil at folk skal svare deg?

Anonymkode: e02c3...9b7

[fru Alving]

Rosa Dartle skrev (7 minutter siden):

Jeg mener i denne situasjonen må barnet kommet først. Ikke hva som har vært.

Hvis du ikke er villig til å gå inn i det som stemor, så vet du vel hva du har å gjøre?

Hvis du hadde lest tråden hadde du sett at far har arbeidstider som gjør at han ikke kan ta ansvar for sønnen på heltid. Han har og et barn til, som i dag bor med broren hos mor i en annen by et par timer unna. 

Hvordan skal dette la seg ordne i praksis. pr i dag drar far dit og bor i en leilighet han har der for å ha samvær. Hvordan skal dette ordnes om et av barna flytter til far, to timer unna mor og søster? Det er ikke stemor som kan ordne opp i dette.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Herregud, du motsier jo deg selv i annenhvert svar ut fra hvilke svar du får. Enten sier du noe annet enn det du har sagt før, eller så legger du til info.

 

Hva er det egentlig du vil at folk skal svare deg?

Anonymkode: e02c3...9b7

Skjønner heller ikke dette med helsen? Du har vært langtidssykemeldt, og kommet frem til at du trenger en operasjon som med all sannsynlighet vil føre til bedring (og som han kan betale så du slipper vente på det offentlige?). Men du er tilbake i full jobb nå, uten operasjonen? 

Anonymkode: e02c3...9b7

[Tussi48]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Skjønner heller ikke dette med helsen? Du har vært langtidssykemeldt, og kommet frem til at du trenger en operasjon som med all sannsynlighet vil føre til bedring (og som han kan betale så du slipper vente på det offentlige?). Men du er tilbake i full jobb nå, uten operasjonen? 

Anonymkode: e02c3...9b7

Ja jeg kom meg såpass bra uten operasjon....så de tok nok feil der. 

[Tussi48]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Herregud, du motsier jo deg selv i annenhvert svar ut fra hvilke svar du får. Enten sier du noe annet enn det du har sagt før, eller så legger du til info.

 

Hva er det egentlig du vil at folk skal svare deg?

Anonymkode: e02c3...9b7

Dette er en lang historie. Jeg trenger ikke flere innspill herfra. 

[AnonymBruker]

Tussi48 skrev (12 minutter siden):

Dette er en lang historie. Jeg trenger ikke flere innspill herfra. 

Okay. Håper du får det livet du ønsker deg

Anonymkode: e02c3...9b7

[Jadaomatte]

Kontorotta skrev (11 timer siden):

Barna hans er jo en del av pakka når du valgte å bli sammen med ham og flytte inn til ham.

Om du blir eller går, er jo helt og holdent opp til deg. 

Med tankene dine, hadde jeg i utgangspunktet ikke tatt ditt valg i første omgang. For så lenge det er snakk om barn, har han som far et ansvar og det bør alltid komme foran ønske fra ny partner.

Du kan føle deg så presset som du bare vil. Føler heller ikke at hans krav er urimelige.

Jeg har selv tatt noen valg, motsatt av hva jeg sa i forkant. Jeg kan ikke legge skyld på partner, for jeg gikk inn i det med åpne øyne.

På veien frem til dette valget, tok jeg selv avgjørelser hvor jeg prioriterte meg selv foran eventuelle stebarn.

Er kjærligheten din til partner sterk nok til å romme hans sønner, da ville jeg blitt og gått inn for å være en god stemor. Er følelsene ikke sterke nok, hadde jeg flyttet innen den mnd han har gitt deg. 

Til slutt vil jeg si at det at han velger sin sønn foran ny partner, er et stort pluss.

Du skriver at han som far har ett ansvar; faren tar ikke ansvar, han lemper alt ansvaret på ts!

Når du tok dette valget, tok du på deg mesteparten av ansvaret for hans barn? 

jo, hans krav er urimelige, han vil at hun skal ta mesteparten av ansvar for hans barn. Uten ts, har han ikke uligheten for å  ha gutten. Hun kan fremdeles være en god stemor, uten å bære det fulle og hele aansvaret.

[AnonymBruker]

Og dette er grunnen til at man ikke skal gå inn i forhold med personer med barn, hvis man ikke er innstillt på å da faktisk være stemor/stefar 100%. Selv om dem bare har barna deltid, så kan ting skje med den andre forelderen, og plutselig er dem heltidsforeldre. Hvis du kjenner deg ferdig med hjemmeboende barn må du gå.  Du må vurdere hva som er viktigst for deg. Livet med partneren din, eller friheten ved å være uten hjemmeboende barn. Ingen andre kan ta den avgjørelsen for deg.

Anonymkode: f0b65...345

[AnonymBruker]

Jeg har nå en tydelig følelse av at eneste grunnen til at du ikke stikker med en gang er fordi du vil han skal betale operasjonen din. Og det er så råttent at jeg ikke har ord. Men siden han pusher ansvaret for barn over på deg fortjener dere kanskje hverandre…

Vær real, krev sameiet oppløst, ta kontakt med megler og selg huset. Og fortsett med det selv om sønnen ikke flytter til dere likevel.

Anonymkode: 98cea...188

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har nå en tydelig følelse av at eneste grunnen til at du ikke stikker med en gang er fordi du vil han skal betale operasjonen din. Og det er så råttent at jeg ikke har ord. Men siden han pusher ansvaret for barn over på deg fortjener dere kanskje hverandre…

Vær real, krev sameiet oppløst, ta kontakt med megler og selg huset. Og fortsett med det selv om sønnen ikke flytter til dere likevel.

Anonymkode: 98cea...188

Hun sier jo at hun ikke trenger operasjonen likevel. Kan begynne å jobbe fullt fra neste måned.

 

Anonymkode: e02c3...9b7