Barnefri i forhold til bonusbarn

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ts her 

Jeg vil takke for alle gode forslag. For det er mange av de. Jeg må bli flinkere og sette ned foten å la de to som faktisk er foreldre her ta ansvaret for barnet sitt. Sørge for at de to sammen ikke bare «bruker meg opp».  Samtidig må jeg ta en grundig samtale med far i forhold til min rolle i dette. Jeg er jo tross alt ikke barnets mor og skal da heller ikke være den som ene og alene stiller opp ofte mer enn de gjør. Jeg har nok hatt vanskelig for å sette grenser. De to får lage sine avtaler og jeg kommet aldri til å blande meg inn i deres samværsordning. Men de kan ikke lage samværsordninger som skal styre absolutt hele min tid og bestemme over mitt liv. For de syntes alt fungerer for de to og barnet, men de legger da sammen planer for min fritid som jeg bare skal godta. Jeg er bonusmamma og ikke den med hovedansvar og hovedomsorgen. 
Også må jeg få si at man får mange usmakelige og dømmende svar i ett slikt forum. Dette er første gang og siste gang jeg noensinne lager en forum post. Jeg var nok litt sliten på nattevakt da jeg valgte og skrive her og burde skjønt at ikke noe godt kom ut av det. 
Jeg skal også vurdere å bygge på huset så vi får to stuer og jeg kan ha mulighet til å trekke meg noe unna. Det er ikke alltid man finner løsninger da man er så ekstremt sliten og knapt orker å tenke. Skal også vurdere å ikke alltid delta på absolutt alle aktiviteter til en hver tid. Samboer må klare å gjøre noe av dette uten meg. 
 

Anonymkode: 7314a...779

TS,

Som jeg leser det så har du stilt opp skikkelig godt for din samboer og barnet.

Men tar jeg feil når jeg tenker at rotproblemet er en uryddig eller grenseløs relasjon mellom din samboer og hans eks. Som resulterer i denne rotete samværsordningen. 

Du må leve i en type av kaos som du selv ikke kan kontrollere, da du kun er stemor.

Vil ikke dømme barnets mor. Det du ser fra henne er kun et resultat av at din samboer ikke setter grenser og dette rotet som dem kjører med som resultat av dette.

Så tenker jeg at det er rimelig hvis du føler situasjonen som urettferdig av minst to grunner.

For det første tar samvørordning hensyn til mor og fars behov (NB ikke barnas behov), men ikke dine. Du skal bare bidra når du får beskjed, uten å kunne påvirke.

For det andre, så er du kjæreste og samboer med denne mannen. Men når han prioriterer eksen i samværet (NB ikke barna), så vil det ikke være rart at hvis ikke føler deg prioritert som samboer og kjæreste.

Personlig tror jeg at det som trengs er at det blir ryddighet i roller, og en mer normal ryddig og forutsigbar samværsordning. Begge disse tingene er ikke kun bra for deg, men er til barnets beste, mannens beste og faktisk også morens beste.

Løsninger der du nå trekker deg bort, setter grenser mot barnet når det er hos dere, eller særbo... det vil jeg tro bare vil bli starten på en avslutning av ditt forhold til barnefar. Han vil lett tolke det som at du ikke ønsker at felles samliv, som med han faktisk inkluderer hans barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

At de skulle ønske det? I livet til dette barnet er det jeg som har fått oppleve første skritt, jeg som har hørt de første ordene, jeg som har tatt 90% av sykdom og jeg som har tørket mest snørr. Hvordan kan du komme å si at jeg er en dårlig stemor? Jeg har ofret mer enn barnemor for å si det sånn. Ho har fortsatt til dags dato aldri vært oppe med febersykt barn som trenger kontinuerlig tilsyn. Så min innsats er det ikke noe å si på. Men ho har nå endret så veldig at alt er kaos og jeg trenger også litt ro. Ikke bare henne. Mener du at jeg skal ofre jobben min for hennes behov for weekendturer og vin drikking? For det har da virkelig ikke noe med barnet å gjøre og kun mor sitt behov. 

Anonymkode: 7314a...779

Det er jo fryktelig dumt at deg, men det er da ikke biologisk mor sitt ansvar at eksen hennes skyver ansvaret for ungen sin over på sin nye samboer. Du må begynne å legge skylden der den hører hjemme - på din mann, men også på deg selv for at du oppfører deg som en dørmatte og ikke setter grenser. Du ofrer ingenting for hennes behov for weekendtur og vindrikking, du velger selv å ofre fritiden din for at din mann skal få jobbe mens han har avtalt samvær. Mor sitt behov er irrelevant, du henger deg helt opp i hva HUN velger å gjøre, og fraskriver din egen mann hans ansvar. Det er HAN som velger å skyve SITT ansvar over på deg. Han har ungen sin halvparten av tiden men velger å ikke tilpasse sin egen turnus - og hvorfor skulle  han det når han har en stokk dum dørmatte til samboer som finner seg i å være hans gratis barnevakt, hushjelp og sjåfør? Sånn med mindre han brydde seg om det da, men det virker jo ikke sånn. Motbydelig egoistisk mann du har funnet deg. Er det han som skylder på eksen, eller er det du som finner det mer behagelig å skylde på henne enn å måtte innrømme for deg selv at mannen din utnytter deg grovt og driter i dine ønsker og behov?

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ts her 

Jeg vil takke for alle gode forslag. For det er mange av de. Jeg må bli flinkere og sette ned foten å la de to som faktisk er foreldre her ta ansvaret for barnet sitt. Sørge for at de to sammen ikke bare «bruker meg opp».  Samtidig må jeg ta en grundig samtale med far i forhold til min rolle i dette. Jeg er jo tross alt ikke barnets mor og skal da heller ikke være den som ene og alene stiller opp ofte mer enn de gjør. Jeg har nok hatt vanskelig for å sette grenser. De to får lage sine avtaler og jeg kommet aldri til å blande meg inn i deres samværsordning. Men de kan ikke lage samværsordninger som skal styre absolutt hele min tid og bestemme over mitt liv. For de syntes alt fungerer for de to og barnet, men de legger da sammen planer for min fritid som jeg bare skal godta. Jeg er bonusmamma og ikke den med hovedansvar og hovedomsorgen. 
Også må jeg få si at man får mange usmakelige og dømmende svar i ett slikt forum. Dette er første gang og siste gang jeg noensinne lager en forum post. Jeg var nok litt sliten på nattevakt da jeg valgte og skrive her og burde skjønt at ikke noe godt kom ut av det. 
Jeg skal også vurdere å bygge på huset så vi får to stuer og jeg kan ha mulighet til å trekke meg noe unna. Det er ikke alltid man finner løsninger da man er så ekstremt sliten og knapt orker å tenke. Skal også vurdere å ikke alltid delta på absolutt alle aktiviteter til en hver tid. Samboer må klare å gjøre noe av dette uten meg. 
 

Anonymkode: 7314a...779

De har ingen rett til å blande deg inn i dette, og du må lære deg å sette grenser. Hvis de avtaler samvær mens far er på jobb så lager du deg en annen avtale, og sier at da må far skaffe barnevakt, det er ikke ditt barn eller ditt problem. Du er ikke penger interessert i å bruke et minutt sv din fritid på å være gratis barnevakt for far. Du forholder deg kun til far, ikke bland inn hva mor gjør når barnet er hos dere, det er helt irrelevant om hun da er på fest, på yogaretreat, på jobb eller på kreft-behandling, det er uansett ikke ditt barn eller ansvar.

Yodas skrev (4 minutter siden):

Men synes du det er rimelig at mor og far har mer barnefri enn stemor? Ungen er jo ikke engang hennes? Mor og far planlegger samværet etter når de selv har lyst til å ha barnefri, og dumper ungen på stemor? Mor kan sende bort ungen flere ganger midt i uka fordi hun ikke gidder passe sin egen unge, og så klarer du å hevde at stemor "dyrker offerrollen"?

Nei, men da må jo ts bare lage seg planer hver gang mannen jobber, så får jo han finne en barnevakt et annet sted om man ønsker å hjelpe eksen sin. Det er ikke ts sitt ansvar.

Ts kan ikke be om at barnet er der mindre, men hun KAN si at hun ikke tar legging, nattevåk, kjøre hit og dit, at hun drar på trening eller til en venninne når det passer henne og at far får passe sitt eget barn når han velger å avtale samvær. Hva biologisk mot gjør mens ts sin mann har samvær med sitt eget barn er HELT irrelevant. 

Yodas skrev (2 minutter siden):

Hvorfor skal stemor tilrettelegge sin tutmrnus? Hvorfor kan ikke mor og far tilrettelegge sine turnuser og sitt samvær? Det er deres unge.

hvorfor blander du inn biologisk mor? Hun er ikke en part her. Far kan si ja eller nei til biologisk mor, og ts kan si ja eller nei til fars ønsker. Alt ts syter over er kun pga far og at hun selv ikke evner å sette grenser. IKKE biologisk mor sitt ansvar.

Anonymkode: ac8c2...b27

[AnonymBruker]

For en snill bonusmor du er. Men nå må du være snill med deg selv! Barnet er mors og fars ansvar.

Det første jeg tenker er at et urolig barn har godt av mer stabilitet. Faste samværsbytter, og lange nok til å komme til ro på hver plass. Er det bytter, så bør det være sjeldent, og barnet bør bli forberedt noen dager i forveien.

Om far sier ja til å bytte / ta barnet, så er det hans ansvar å evt få barnepass. Han kan ikke si ja på dine vegne. Og heller ikke gi deg skyldfølelse om du sier nei fordi du trenger å lade opp mellom krevende jobbvakter.

Tenker også at det er fars ansvar å lage mat til barnet. Også middag og handling til måltidene. Barnets klær (og sine egne) er det hans ansvar å vaske og legge i skapene.

Er barnet sykt, så må far eller mor ta ut sykt barn-dager fra jobb.

Lag deg en woman-cave på soverommet hvor du kan slappe av og lese og se tv.

Anonymkode: efdb8...05d

[regine]

Her var det fryktelig mange sure og dumme svar!

TS: du har faktisk ikke ansvar for din samboers barn. Barnet har to foreldre, det er DE TO som skal få hverdagen med barnet til å gå ihop.

Du skal ikke dra på legebesøk, hente/bringe i barnehagen, ta ansvar for sykt barn, være husholderske for mann og barn.

Det er barnets FAR som har ansvar for barnet når det er hos dere. Det er HAN som må ta fri fra jobb når ungen er syk, det er HAN som må justere sin turnus slik at han kan ivareta SITT barn. Han har ingen rett til å bestemme at DU skal ta ansvaret, det er HAN som må finne barnepass hvis han selv ikke kan. Det er også HAN som skal aktivisere barnet, ta ansvar for dets aktiviteter og delta på de. 

alt snakk om at du må "trekke deg tilbake til soverommet" "bygge på huset" eller endog at DU må endre din jobb! er fullstendig feil. Dette handler ikke om deg, men om at FAR IKKE TAR ANSVAR FOR EGET BARN. Og du har vært dumsnill nok til å godta å bli behandlet som barnepike og husholderske. 

Du må rett og slett tenke gjennom hvordan du vil ha det og hva du vil bruke tiden din på. Selvsagt er du glad i barnet - men du trenger ikke derfor være totalt grenseløst ifht hva du stiller opp på og med. Du kan velge om du ønsker å være med på aktiviteter med barnet. Far har ingen rett til å bli sur om du ikke blir med, det er HANS barn og dermed også HANS ansvar.

Vær med på det du ønsker, men lær deg å si nei. 

Ikke kompromiss med jobben din - du trives i den, du ønsker å fortsette med den. Da skal du gjøre det - og da må du tilrettelegge rundt deg så du ikke blir så sliten. Jobben din er superviktig - ikke finn på å gjøre endringer der for å tekkes en ego mann. Du er gammel nok til å vite at jobber består, mens kjærlighet forgår. 

Slutt å være fars husholderske og barnepike. Sett grenser for deg selv, sett grenser for hva du skal ta ansvar for hjemme. 

Du er ikke slem fordi du setter dine egne behov foran fars behov! Du er "bare" stemor, du er ikke hovedomsorgshaver. Du har valgt en mann med lite barn, men du har ikke dermed frasagt deg retten til å bestemme over ditt eget liv. Barnet har to foreldre = de to må ta ansvaret. Du kan være en bonus, men på egne premisser. 

Pust med magen og still tydelige krav, det er du i din fulle rett til å gjøre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

«Snakke med fagfolk»..? Det står faktisk i HI at mor, barn og far er fornøyd med ordningen. Den eneste som har er problem er TS. 

TS: Du setter deg selv i offerrollen og det er mye sutring om hvor fælt du har det og hvordan du må hensynta barnemor. Det er grusomt å lese hvordan stebarn skvises ut av fedre sine liv grunnet slike som deg. Håper for Guds skyld at det blir slutt mellom deg og barnefar så barnet skal slippe å beklage at det i det hele tatt eksisterer, siden det er så «slitsomt» for deg. 
 

Anonymkode: 594bc...385

Mor og far er fornøyde, ja. Klart de er det! De har jo tilgang på gratis aupair som trår til hvet eneste gang på kort varsel ved behov.

Men mener du oppriktig at dette er en god løsning for en femåring? 😳 Massivt uforutsigbart og fram og tilbake hele tida. Stakkars unge 😢

Anonymkode: 149ce...1e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Å «sette seg selv i offerrollen» er i dette tilfellet å være lei seg og føle seg nedprioritert. Du vet at stemødre på ekte kan bli lei seg av å bli overkjørt og tilsidesatt? Akkurat som alle andre ville blitt i en slik situasjon? 
 

På sikt er ingen tjent med at det er så uforutsigbarn mtp samvær. Tipper det ville vært mye lettere for barnet å finne roen også om det var litt lengre samvær om gangen. Og om det blir en uke her/en uke der, så trenger ikke far og mor å kontinuerlig ha kontakt, og det blir mindre anledning for mor å stadig be om endringer. 

Anonymkode: 9416b...162

Åå buuhuu, stemor er «lei seg» selv om alle forslag som innebærer at HUN hjelper SEG SELV går henne hus forbi.

Nei;

TS skal ikke «skifte arbeidshelg for noen andre sin unge» (enn å omtale «bonus» barnet slik? Kall det heller «uønsket vedheng- barnet» da) 

TS skal ikke gå ned i stilling eller revurdere jobben som gjør henne i følge seg selv SÅÅÅ UTSLITT at stebarnet må pelle seg vekk 

TS skal ikke kjøpe noe hytte, ha TV på soverommet eller være særbo.

Nei: TS skal ikke løfte en finger for å bedre SIN situasjon som hun er «sååå lei seg for». det er såklart BONUSBARNET som skal ta hensyn og gjøre tilrettelegginger for TS! 

Anonymkode: 594bc...385

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 2.8.2023 den 2.20):

Jeg er i forhold med en mann som har 2 barn. Ett barn er voksen og bor for seg selv  + ett yngre barn. 5 åring. Jeg har ett voksent barn som bor for seg selv. Vi er begge i slutten av 40 åra. Jeg jobber turnus  og har en særdeles krevende jobb. Arbeidsdagen min er full av utagering/vold, høye lyder og mange mange kamper. Samboer og barnemor har en 50/50 fordeling (ca 45% hos oss)) og det er supert for barnet. Det fungerer flott for barnemor og samboer og barnet. Men ikke for meg. Begge foreldre har en del "barnefri" men jeg ender alltid opp med kun 1 til 2 fridager i løpet av en måned der jeg har fri og "barnefri". Kjenner dette gjør meg veldig veldig sliten og jeg vet ikke hvordan jeg skal løse dette.  Noen som har noen gode råd? Jeg trenger tid til å "komme meg" etter en så fysisk jobb og etterhvert som tiden går får jeg mindre og mindre energi. Samboer virker veldig skuffet da jeg har nevnt dette. At jeg er så sliten og savner noe tid med han og meg eller noe tid for meg selv til å hente meg inn. Jeg har aldri lagt meg bort i hvordan de to organiserer samvær med barnet da jeg føler jeg ikke har noe med dette å gjøre. Men skal jeg gå til grunne av slitenhet? Hjemme med barn på den alderen går det jo i 100. Det er roping og skriking dagen lang. Leking med høye dunk og alt som hører med. Å en masse rydding og vasking fra min side + en masse hensyn som selvfølgelig er der da man har barn i hus. Jeg får jo ikke gjort de tingene jeg setter pris på da jeg har fri. Tv er jo utelukket da mine programmer ikke er barnevennlige nok og de skal ha full tilgang til tv. Ikke kan jeg bare slappe av i egen sofa da det skal hoppes å danses rundt meg hele tiden. Å det forventes at jeg skal delta på alt som skjer fra morgen til kveld da jeg har fri. Ja dere vet. Må jeg gå fra mannen jeg elsker og ett barn jeg virkelig er knyttet til og uendelig glad i bare fordi jeg ikke lenger har energi til alt dette?

Anonymkode: 7314a...779

Barnet kommer først . Å du har valgt denne situasjonen / mannen . Barnet har ikke valgt . Hverken situasjonen eller type samvær . Er det for tøft , bli særboer 😊

[AnonymBruker]

Uff, dette hørtes ikke noe særlig ut. Jeg hadde ikke giddet dette. Jeg synes jeg leser om bonusmødre som tar mye ansvar fordi far legger mye over på dem, igjen og igjen. 

Det er jo ikke så mye du får gjort med situasjonen med foreldre som ikke fungerer. Jeg hadde helt klart blitt særboer i slike tilfeller. 

Anonymkode: 45cce...d59

[Carabilla]

NiceOrNothing skrev (9 minutter siden):

Barnet kommer først . Å du har valgt denne situasjonen / mannen . Barnet har ikke valgt . Hverken situasjonen eller type samvær . Er det for tøft , bli særboer 😊

Barn senser stemning og det som ikke blir sagt høyt...håper virkelig at barnet føler seg hjemme og ikke i veien.

Har en stefar som alltid klaget på oss barna og ville helst at vi verken syntes eller laget lyd, helst sitte på rommet og holde kjeft...ikke akkurat noe godt miljø å vokse opp i for oss.

Som sagt tidligere her har han kjøpt seg hytte som han reiser til når vi kommer på besøk med barnebarn og vi slipper å sitte på nåler om barna roter litt eller søler en skvett..

Om livet med barn ikke passer ditt liv bør dere ikke bo sammen, du kaster bort din egen tid og lager en rar stemning ubevisst som barnet sikkert senser også.

Endret 3. august 2023 av Carabilla

[NiceOrNothing]

Carabilla skrev (1 minutt siden):

Barn senser stemning og det som ikke blir sagt høyt...håper virkelig at barnet føler hjemme og ikke i veien.

Har en stefar som alltid klaget på oss barna og ville helst at vi verken syntes eller laget lyd, helst sitte på rommet og holde kjeft...ikke akkurat noe godt miljø å vokse opp i for oss.

Som sagt tidligere her har han kjøpt seg hytte som han reiser til når vi kommer på besøk med barnebarn og vi slipper å sitte på nåler om barna roter litt eller søler en skvett..

Om livet med barn ikke passer ditt liv bør dere ikke bo sammen, du kaster bort din egen tid og lager en rar stemning ubevisst som barnet sikkert senser også.

Enig . Den største synden man kan gjør som voksen , er å få barn til å føle seg uønsket / uelsket / uprioritert 

[AnonymBruker]

Carabilla skrev (Akkurat nå):

Barn senser stemning og det som ikke blir sagt høyt...håper virkelig at barnet føler hjemme og ikke i veien.

Har en stefar som alltid klaget på oss barna og ville helst at vi verken syntes eller laget lyd, helst sitte på rommet og holde kjeft...ikke akkurat noe godt miljø å vokse opp i for oss.

Som sagt tidligere her har han kjøpt seg hytte som han reiser til når vi kommer på besøk med barnebarn og vi slipper å sitte på nåler om barna roter litt eller søler en skvett..

Om livet med barn ikke passer ditt liv bør dere ikke bo sammen, du kaster bort din egen tid og lager en rar stemning ubevisst som barnet sikkert senser også.

Det er klart barn merker dette uansett hvor mye steforeldre påstår at det ikke merkes, at de «tar seg sammen» osv.

Det leses kraftig gjennom linjene at TS vil ha sympati til å kreve at barnets samvær skal reguleres ut ifra hennes behov. Hun sier at barnefar er «skuffet». Dermed har hun allerede begynt å lufte sine tanker med barnefar om hvor belastende barnet hans er for henne.
Bare det er et overtramp. 

Håper han ser henne for hva hun er og kvitter seg med henne. 

Anonymkode: 594bc...385

[AnonymBruker]

Carabilla skrev (Akkurat nå):

Barn senser stemning og det som ikke blir sagt høyt...håper virkelig at barnet føler hjemme og ikke i veien.

Har en stefar som alltid klaget på oss barna og ville helst at vi verken syntes eller laget lyd, helst sitte på rommet og holde kjeft...ikke akkurat noe godt miljø å vokse opp i for oss.

Som sagt tidligere her har han kjøpt seg hytte som han reiser til når vi kommer på besøk med barnebarn og vi slipper å sitte på nåler om barna roter litt eller søler en skvett..

Om livet med barn ikke passer ditt liv bør dere ikke bo sammen, du kaster bort din egen tid og lager en rar stemning ubevisst som barnet sikkert senser også.

Det er klart barn merker dette uansett hvor mye steforeldre påstår at det ikke merkes, at de «tar seg sammen» osv.

Det leses kraftig gjennom linjene at TS vil ha sympati til å kreve at barnets samvær skal reguleres ut ifra hennes behov. Hun sier at barnefar er «skuffet». Dermed har hun allerede begynt å lufte sine tanker med barnefar om hvor belastende barnet hans er for henne.
Bare det er et overtramp. 

Håper han ser henne for hva hun er og kvitter seg med henne. 

Anonymkode: 594bc...385

[Carabilla]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er klart barn merker dette uansett hvor mye steforeldre påstår at det ikke merkes, at de «tar seg sammen» osv.

Det leses kraftig gjennom linjene at TS vil ha sympati til å kreve at barnets samvær skal reguleres ut ifra hennes behov. Hun sier at barnefar er «skuffet». Dermed har hun allerede begynt å lufte sine tanker med barnefar om hvor belastende barnet hans er for henne.
Bare det er et overtramp. 

Håper han ser henne for hva hun er og kvitter seg med henne. 

Anonymkode: 594bc...385

Et barn skal aldri måtte føle på at de er en belastning eller er i veien...dette har iallefall satt varige spor i oss barna og vi er i voksen alder fortsatt redd for å heve vår plass i rommet og i samtaler tar vi mer hensynnenn det som er normalt og sunt, det er ikke riktig. De voksne må ta ansvar for egne liv og egne behov, barnet har aldri bedt om noe av dette og har krav på et hjem med omsorg og trivsel. Ville ALDRI latt en mann diktere mitt samvær med eget barn og derfor vil jeg heller ikke bli samboer med noen når barn bor hjemme.

[AnonymBruker]

Jeg har også en veldig krevende (leder) -jobb. Tre barn som bor hjemme - mann som er mye på reise. Ingen besteforeldre bor i nærheten  

Dvs. jeg har null dager gjennom året til kun meg selv. Og jeg tror dette er normalen for veldig, veldig mange av oss?

Du må skape «lommer» av egentid.

Formiddag før vakt: du er vel alene hjemme da? På kveldstid etter leggetid bør dere jo ha masse tid sammen som voksne, de dagene du ikke er på arbeid?

Som flere sier: skaff tv på soverommet og lås døra.

Dra alene på hytta (lån, lei om du ikke har hyttetilgang selv) og bli et par dager.

Dra på trening, gå en tur i skogen.

Barnet til mannen din trenger hjemmet SITT enda mer enn det du gjør. 

Anonymkode: 3b57f...bdb

[AnonymBruker]

Ts her

Jeg ser at det er veldig mange som sier at mor ikke er en del av dette. Men mor har min turnus og samboer sim turnus. Hun møter opp på min dør da hun vet jeg har fri uten avtale med samboer i det hele tatt. Med ett barn som da er oppsatt på å skulle være med meg. Å som det forventes at jeg bare stiller opp og passer. Barnet er lykkelig for det. For vi finner alltid på mye morsomt sammen. Å jeg har aldri en dag i mitt liv hatt noe imot barnet. Men det er slitsomt da vi før hadde en stabil ordning og det siste året har blitt en kasteball med barnet fram og tilbake i tide og utide som går ut over min helse og min fritid. Jeg står da ikke å avviser en unge som lyser opp fordi vi skal være sammen. Jeg som stemor skal selvfølgelig ta hensyn til at samboer har barn.

Mange av dere sier barnet kjenner på stemningen. Å at jeg er en dårlig stemor. Skal alle stemødre bare være en kasteball fram og tilbake i en samværsordning og ta mye av hovedomsorgen for barnet? Selvfølgelig er jeg ufordøyd da mor gjør slike ting. Jeg hadde hatt full forståelse hvis jeg fikk en telefon for at mor var syk og trengte hjelp. Men jeg er ikke barnevakten hennes. Hennes behov for jobb og sosialt liv er ikke mitt ansvar. 
 

Hvis alle dere kritiske leser alle innleggene så ser dere at det ikke bare er jeg som «misliker ungen» Noen kritiserer at jeg ikke har særbo. Særbo resulterer i at barnet må flytte. For jeg tjener mer enn samboer. Så jeg syntes ikke det blir den riktige løsningen. Men vi er i dialog her hjemme om å bygge på huset med en ekstra stue. Å at samboer må ta en samtale med barnemor ang samværsordningen og min rolle i denne. Pluss at samboer har lovet at samvær skal skje da samboer faktisk et hjemme. Da det er han som er far til barnet. 

Anonymkode: 7314a...779

[Yodas]

Hvis mor kjenner stemors turnus og tropper opp på døra når hun vet at stemor har fri, så vil jo rådet om å skifte turnus ikke funke, for da vil jo mor bare utnytte den nye turnusen.

Ærlig talt, her må de voksne snakke sammen. TS må forklare både til mor og far at hun ikke ønsker å bli brukt som gratis barnevakt uten engang å bli spurt på forhånd om det passer. Og mor må ta ansvar for sin egen unge.

Endret 3. august 2023 av Yodas

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ts her

Jeg ser at det er veldig mange som sier at mor ikke er en del av dette. Men mor har min turnus og samboer sim turnus. Hun møter opp på min dør da hun vet jeg har fri uten avtale med samboer i det hele tatt. Med ett barn som da er oppsatt på å skulle være med meg. Å som det forventes at jeg bare stiller opp og passer. Barnet er lykkelig for det. For vi finner alltid på mye morsomt sammen. Å jeg har aldri en dag i mitt liv hatt noe imot barnet. Men det er slitsomt da vi før hadde en stabil ordning og det siste året har blitt en kasteball med barnet fram og tilbake i tide og utide som går ut over min helse og min fritid. Jeg står da ikke å avviser en unge som lyser opp fordi vi skal være sammen. Jeg som stemor skal selvfølgelig ta hensyn til at samboer har barn.

Mange av dere sier barnet kjenner på stemningen. Å at jeg er en dårlig stemor. Skal alle stemødre bare være en kasteball fram og tilbake i en samværsordning og ta mye av hovedomsorgen for barnet? Selvfølgelig er jeg ufordøyd da mor gjør slike ting. Jeg hadde hatt full forståelse hvis jeg fikk en telefon for at mor var syk og trengte hjelp. Men jeg er ikke barnevakten hennes. Hennes behov for jobb og sosialt liv er ikke mitt ansvar. 
 

Hvis alle dere kritiske leser alle innleggene så ser dere at det ikke bare er jeg som «misliker ungen» Noen kritiserer at jeg ikke har særbo. Særbo resulterer i at barnet må flytte. For jeg tjener mer enn samboer. Så jeg syntes ikke det blir den riktige løsningen. Men vi er i dialog her hjemme om å bygge på huset med en ekstra stue. Å at samboer må ta en samtale med barnemor ang samværsordningen og min rolle i denne. Pluss at samboer har lovet at samvær skal skje da samboer faktisk et hjemme. Da det er han som er far til barnet. 

Anonymkode: 7314a...779

Ang at hun bare dukker opp med barnet når du har fri, så kan du jo gi klar beskjed til mor at det er det slutt på. Hun MÅ spørre først. Og neste gang hun dukker opp åpner du døren med jakken i hånden og sier beklager, jeg er akuratt på vei ut jeg, det var synd du ikke sjekket med meg på forhånd, off, så synd altså........... Du forklarer det samme for far.. At du er ferdig med å være barnevakt. De to må ordne seg i mellom, det er faktisk ikke ditt ansvar, og hvis de ikke klarer å respektere det, er det nok best at du flytter, og at de finner seg en annen barnevakt..

Anonymkode: 95fe1...afd

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Det er klart barn merker dette uansett hvor mye steforeldre påstår at det ikke merkes, at de «tar seg sammen» osv.

Det leses kraftig gjennom linjene at TS vil ha sympati til å kreve at barnets samvær skal reguleres ut ifra hennes behov. Hun sier at barnefar er «skuffet». Dermed har hun allerede begynt å lufte sine tanker med barnefar om hvor belastende barnet hans er for henne.
Bare det er et overtramp. 

Håper han ser henne for hva hun er og kvitter seg med henne. 

Anonymkode: 594bc...385

Så...

Mors behov for ovale venninne helger å prioritering av jobb er ok som grunnlag for samvær

Fars behov for å ikke si mor imot er ok som grunnlag for samvær

Men TS sitt behov for å ikke være målvakt for mor og far, og behov for å føle seg prioritert i sitt romantiske forhold... er selvfølgelig ikke noe som bør taes hensyn til. Fordi eksen og kjærestens relasjon til eksen er tras alt det viktige.

Er barnet sitt behov og ikke mor og far sine behov som bør være i sentrum for samværet.

Kvitte seg med hun som gjør at han og moren kan drive på som dem gjør? Virker lite rasjonelt.

[AnonymBruker]

Si til samboeren din at hvis mor kommer på døren, så skal han komme hjem, ellers tar du barnet i bilen og kjører han til jobben hans.

Anonymkode: efdb8...05d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her

Jeg ser at det er veldig mange som sier at mor ikke er en del av dette. Men mor har min turnus og samboer sim turnus. Hun møter opp på min dør da hun vet jeg har fri uten avtale med samboer i det hele tatt. Med ett barn som da er oppsatt på å skulle være med meg. Å som det forventes at jeg bare stiller opp og passer. Barnet er lykkelig for det. For vi finner alltid på mye morsomt sammen. Å jeg har aldri en dag i mitt liv hatt noe imot barnet. Men det er slitsomt da vi før hadde en stabil ordning og det siste året har blitt en kasteball med barnet fram og tilbake i tide og utide som går ut over min helse og min fritid. Jeg står da ikke å avviser en unge som lyser opp fordi vi skal være sammen. Jeg som stemor skal selvfølgelig ta hensyn til at samboer har barn.

Mange av dere sier barnet kjenner på stemningen. Å at jeg er en dårlig stemor. Skal alle stemødre bare være en kasteball fram og tilbake i en samværsordning og ta mye av hovedomsorgen for barnet? Selvfølgelig er jeg ufordøyd da mor gjør slike ting. Jeg hadde hatt full forståelse hvis jeg fikk en telefon for at mor var syk og trengte hjelp. Men jeg er ikke barnevakten hennes. Hennes behov for jobb og sosialt liv er ikke mitt ansvar. 
 

Hvis alle dere kritiske leser alle innleggene så ser dere at det ikke bare er jeg som «misliker ungen» Noen kritiserer at jeg ikke har særbo. Særbo resulterer i at barnet må flytte. For jeg tjener mer enn samboer. Så jeg syntes ikke det blir den riktige løsningen. Men vi er i dialog her hjemme om å bygge på huset med en ekstra stue. Å at samboer må ta en samtale med barnemor ang samværsordningen og min rolle i denne. Pluss at samboer har lovet at samvær skal skje da samboer faktisk et hjemme. Da det er han som er far til barnet. 

Anonymkode: 7314a...779

Jo, du er jo nettopp hennes barnevakt. Og du har faktisk selv tatt på deg dette ansvaret i praksis. Du har gitt henne din turnus, og du tar i mot barnet når hun kommer med det på døra.

Jeg skal innrømme at jeg har litt vanskelig for å tro på denne historien, men uansett så er det jo nytteløst å skylde på mor når du ikke ser din egen rolle i dette. 

Du får sende en melding og si at du ikke kan ta i mot barnet utenom samvær lenger, og at alle endringer i planer og spontane samvær/sykedager må gå via far. Sender hun melding til deg, så skriv at du ikke kan; hun må høre med far. Tropper hun opp på døra, så åpner du og sier forvirret - fikk du ikke meldingen min? Jeg kan ikke nå, jeg har en avtale.

Det er jo ikke så vanskelig egentlig, men det kan være tøft å endre på etablert praksis. Du må se din egen rolle her og ta noen grep hvis det skal bli endringer. Slutt å sutre, begynn å agere.

Anonymkode: aefab...770