Barnefri i forhold til bonusbarn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Har du i det hele tatt lest innleggene til TS? Hun har virkelig gått all-in ogtatt seg av akt fra 90 % av barnets sykedager, til åvære den som fikk med seg barnets første skritt. 

Anonymkode: a1d46...c3c

Men er det RART at hun er sliten når hun velger gjøre disse tingene?! Ja, for det ER jo et valg hun tar, det er ikke hennes barn, ergo ikke hennes ansvar..  Hun velger ta det, og klager på at hun blir sliten.. Det er jo som om jeg skulle klage på at jeg blir sliten etter en joggetur når jeg selv har valgt å ta den turen på tross av at jeg ikke eier kondisjon til det.. Sånn for å være litt banal..

Anonymkode: 16754...d1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er en ærlig sak å være innmari ferdig med hjemmeboende barn, men da må man jo ikke finne seg ny samboer med en femåring. 

Anonymkode: e3977...40a

Enig. 5åring. Barnehagebarn. Hun burde jo funnet en med voksne barn eller uten.

Anonymkode: 5a470...74d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er kun ts sin samboer som er problemet her. Om samværsordningen skal endres, så må far og mor endre den. TS må ta det med far, og slutte å tenke så mye på hva mor gjør og ikke gjør.

Om jobben hennes er noe hun absolutt ikke ønsker å gjøre endringer ved, noe som er fullt forståelig, så kan det se ut som særbo er det rette for henne slik det er nå.

Anonymkode: c3da7...334

Synd i barnet som har en mor som ikke bryr seg, ts bør være GLAD barnet da har en engasjert far. Stakkars liten.

Anonymkode: 5a470...74d

[AnonymBruker]

Ts her 

Jeg vil takke for alle gode forslag. For det er mange av de. Jeg må bli flinkere og sette ned foten å la de to som faktisk er foreldre her ta ansvaret for barnet sitt. Sørge for at de to sammen ikke bare «bruker meg opp».  Samtidig må jeg ta en grundig samtale med far i forhold til min rolle i dette. Jeg er jo tross alt ikke barnets mor og skal da heller ikke være den som ene og alene stiller opp ofte mer enn de gjør. Jeg har nok hatt vanskelig for å sette grenser. De to får lage sine avtaler og jeg kommet aldri til å blande meg inn i deres samværsordning. Men de kan ikke lage samværsordninger som skal styre absolutt hele min tid og bestemme over mitt liv. For de syntes alt fungerer for de to og barnet, men de legger da sammen planer for min fritid som jeg bare skal godta. Jeg er bonusmamma og ikke den med hovedansvar og hovedomsorgen. 
Også må jeg få si at man får mange usmakelige og dømmende svar i ett slikt forum. Dette er første gang og siste gang jeg noensinne lager en forum post. Jeg var nok litt sliten på nattevakt da jeg valgte og skrive her og burde skjønt at ikke noe godt kom ut av det. 
Jeg skal også vurdere å bygge på huset så vi får to stuer og jeg kan ha mulighet til å trekke meg noe unna. Det er ikke alltid man finner løsninger da man er så ekstremt sliten og knapt orker å tenke. Skal også vurdere å ikke alltid delta på absolutt alle aktiviteter til en hver tid. Samboer må klare å gjøre noe av dette uten meg. 
 

Anonymkode: 7314a...779

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ts her

Ja jeg skjønner at det er jeg som har ett problem og da jeg som må gjøre noe med det. Jeg syntes dog det er rart at jeg skal måtte ofte min jobb og min turnus for andres barn. Som dere sier så er det jo ikke sikkert det varer allikevel og da har jeg ofret langt mer enn jeg er komfortabel med. Barnemor sine behov for fritid og sosialt samvær med sine venninner går langt foran meg og mine behov ser jeg. Å det er alltid vi som har barnet bår det er sykt. Vi som tar med til leger. Vi som gjør alt det «kjipe» for mor skal jobbe og mor skal på weekendturer. En ting er å tilpasse seg barns behov men mitt liv er tilpasset mors sosiale status egentlig. Om dere skjønner eller ikke skjønner regnestykket ang min «fri med barnefri» så får dere la være å skjønne det. Det er beskrevet lenger opp. De har ikke 7 daget hos den ene og 7 dager hos den andre. Det er alt fra 1 natt til 4 netter sammenhengene. Ungen blir fraktet fram og til ake 3-4 ganger i uka på det meste.  Jeg har vært i livet til dette barnet i 4 år nå. Så lenge barnet kan huske. Men skjønner nå at jeg får bryte opp med samboer for å kunne igjen ha ett snev av «fri og barnefri» 

Anonymkode: 7314a...779

Men har du snakket med samboeren din om det da? 

Skjønner at det er kjipt å være en sammensatt familie når du må ofre dine behov for at barnemor vil dekke sine. Men så lenge samboeren din ikke vil/kan ta hensyn til deg så er det ikke så mye annet du kan gjøre enn å følge rådene i denne tråden. 

Anonymkode: e034d...80d

[AnonymBruker]

Det er mange som svarer her som ikke har erfaring som stemor selv. Det er anderledes når det ikke er ditt eget barn: det er mange forventninger både uttalte og uttalte. Og det er lite rom for å være med å ta avgjørelsene. Ihvertfall hvis far ikke slipper deg inn i disse avgjørelsene. 

Her har vi plutselig fått mine 2 stebarn på døren i vår "barnefrie" uke fordi mor ville reise vekk og spurte far om barna på 13 og 14 kunne være hjemme en uke. Noe far selvfølgelig ikke aksepterte, og vipps har vi 2 barn med skolefri en uke ekstra. 

Normalt ikke ett større problem. Kanskje noen planer som må endre. Som er synd når en har gledet seg. Ferie er måtte avlyses. Jeg har gått på konserter alene osv. Men denne uken begraves min far, samtidig som jeg gjennomgår en spontanabort. Jeg er utslitt. Men har ingen kontroll, min mening betyr ikke noe, disse 4 andres behov kommer før mine. Sånn er det. Alltid. 

Det er perspektivet. 

Anonymkode: abf0e...952

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her 

Jeg vil takke for alle gode forslag. For det er mange av de. Jeg må bli flinkere og sette ned foten å la de to som faktisk er foreldre her ta ansvaret for barnet sitt. Sørge for at de to sammen ikke bare «bruker meg opp».  Samtidig må jeg ta en grundig samtale med far i forhold til min rolle i dette. Jeg er jo tross alt ikke barnets mor og skal da heller ikke være den som ene og alene stiller opp ofte mer enn de gjør. Jeg har nok hatt vanskelig for å sette grenser. De to får lage sine avtaler og jeg kommet aldri til å blande meg inn i deres samværsordning. Men de kan ikke lage samværsordninger som skal styre absolutt hele min tid og bestemme over mitt liv. For de syntes alt fungerer for de to og barnet, men de legger da sammen planer for min fritid som jeg bare skal godta. Jeg er bonusmamma og ikke den med hovedansvar og hovedomsorgen. 
Også må jeg få si at man får mange usmakelige og dømmende svar i ett slikt forum. Dette er første gang og siste gang jeg noensinne lager en forum post. Jeg var nok litt sliten på nattevakt da jeg valgte og skrive her og burde skjønt at ikke noe godt kom ut av det. 
Jeg skal også vurdere å bygge på huset så vi får to stuer og jeg kan ha mulighet til å trekke meg noe unna. Det er ikke alltid man finner løsninger da man er så ekstremt sliten og knapt orker å tenke. Skal også vurdere å ikke alltid delta på absolutt alle aktiviteter til en hver tid. Samboer må klare å gjøre noe av dette uten meg. 
 

Anonymkode: 7314a...779

I teorien skal du kunne komme og gå hjemme som du selv vil, da du ikke har forsørgeransvar for noen i huset. De får ordne samvær etter deres egen timeplan, ikke din. Minn far på dette, hele tiden omså. Si at samværsavtalen deres skal kunne gjennomføres uten deg. 

Men å bygge på hus, det tenker jeg du kan legge på hylla fram til du vet om du blir værende i forholdet eller ei… Er dette huset noe du og far eier sammen? 

Anonymkode: c3da7...334

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ts her

Ja jeg skjønner at det er jeg som har ett problem og da jeg som må gjøre noe med det. Jeg syntes dog det er rart at jeg skal måtte ofte min jobb og min turnus for andres barn. Som dere sier så er det jo ikke sikkert det varer allikevel og da har jeg ofret langt mer enn jeg er komfortabel med. Barnemor sine behov for fritid og sosialt samvær med sine venninner går langt foran meg og mine behov ser jeg. Å det er alltid vi som har barnet bår det er sykt. Vi som tar med til leger. Vi som gjør alt det «kjipe» for mor skal jobbe og mor skal på weekendturer. En ting er å tilpasse seg barns behov men mitt liv er tilpasset mors sosiale status egentlig. Om dere skjønner eller ikke skjønner regnestykket ang min «fri med barnefri» så får dere la være å skjønne det. Det er beskrevet lenger opp. De har ikke 7 daget hos den ene og 7 dager hos den andre. Det er alt fra 1 natt til 4 netter sammenhengene. Ungen blir fraktet fram og til ake 3-4 ganger i uka på det meste.  Jeg har vært i livet til dette barnet i 4 år nå. Så lenge barnet kan huske. Men skjønner nå at jeg får bryte opp med samboer for å kunne igjen ha ett snev av «fri og barnefri» 

Anonymkode: 7314a...779

Det høres jo veldig ustabilt ut. Hvorfor har dere det sånn? 

Det vanlige ved delt omsorg er ei uke hos mor og ei uke hos far, i alle fall faste rammer for samværet.

Dette skjønner jeg at er slitsomt for både voksne og barn. Hva synes mannen din om denne formen på samværet?

[AnonymBruker]

Ts - jeg tror dette blir bedre i løpet av 1-2 år. Barnet begynner snart på skole , så da vil jeg tro at samværet må bli mer stabilt. De kan ikke holde på å kjøre er skolebarn hit og dit 3-4 ganger i uken. I tillegg så blir det snart slik at barnet vil være med vennene og sine fritidsaktiviteter. 

Anonymkode: 585db...0c5

[Carabilla]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ts her 

Jeg vil takke for alle gode forslag. For det er mange av de. Jeg må bli flinkere og sette ned foten å la de to som faktisk er foreldre her ta ansvaret for barnet sitt. Sørge for at de to sammen ikke bare «bruker meg opp».  Samtidig må jeg ta en grundig samtale med far i forhold til min rolle i dette. Jeg er jo tross alt ikke barnets mor og skal da heller ikke være den som ene og alene stiller opp ofte mer enn de gjør. Jeg har nok hatt vanskelig for å sette grenser. De to får lage sine avtaler og jeg kommet aldri til å blande meg inn i deres samværsordning. Men de kan ikke lage samværsordninger som skal styre absolutt hele min tid og bestemme over mitt liv. For de syntes alt fungerer for de to og barnet, men de legger da sammen planer for min fritid som jeg bare skal godta. Jeg er bonusmamma og ikke den med hovedansvar og hovedomsorgen. 
Også må jeg få si at man får mange usmakelige og dømmende svar i ett slikt forum. Dette er første gang og siste gang jeg noensinne lager en forum post. Jeg var nok litt sliten på nattevakt da jeg valgte og skrive her og burde skjønt at ikke noe godt kom ut av det. 
Jeg skal også vurdere å bygge på huset så vi får to stuer og jeg kan ha mulighet til å trekke meg noe unna. Det er ikke alltid man finner løsninger da man er så ekstremt sliten og knapt orker å tenke. Skal også vurdere å ikke alltid delta på absolutt alle aktiviteter til en hver tid. Samboer må klare å gjøre noe av dette uten meg. 
 

Anonymkode: 7314a...779

Føler med deg, er ikke så enkelt alltid.

Man vil gjerne stille opp og ikke være den kjipe stemoren, men så er det også veldig viktig å ikke gå på kompromiss med egne behov.

Om dere har økonomi til det, hadde jeg valgt særbo og møtes når dere kan og har lyst.

Har vært stemor selv i to forhold, er uten egne barn og et med et fellesbarn og bonusbarn...har t.o.m endt opp som barnevakt for bonusbarn mens begge foreldrene har reist bort på ferie hver for seg vel og merke...man blir sliten og matt, får ikke overskudd til egne ting man har lyst til.

Har man hvert sitt hjem så blir også de stundene man møtes kosligere og noe å glede seg til, ikke bare mas og et ork.

Masse lykke til uansett hva du velger❤️🙏

[AnonymBruker]

Bytte jobb. 

Særbo. 

Øreklokker og tv på rommet. 

Bytte hus til noe bedre lydisolert. 

Mange løsninger. Men ingen av de er mindre samvær med ungen. 

Anonymkode: a7699...2d1

[AnonymBruker]

Jeg er fortsatt seriøst rysta over den forferdelig lite barnevennlige samværsordningen barnets foreldre kjører 😱 Enig med vedkommende som nevnte familievernkontoret. Du får ikke gjort noe med den sabla selvopptatte mora til barnet, men du kan forsøke å få fagfolk til å snakke fornuft til barnets far. 

 

Anonymkode: 149ce...1e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er fortsatt seriøst rysta over den forferdelig lite barnevennlige samværsordningen barnets foreldre kjører 😱 Enig med vedkommende som nevnte familievernkontoret. Du får ikke gjort noe med den sabla selvopptatte mora til barnet, men du kan forsøke å få fagfolk til å snakke fornuft til barnets far. 

 

Anonymkode: 149ce...1e6

«Snakke med fagfolk»..? Det står faktisk i HI at mor, barn og far er fornøyd med ordningen. Den eneste som har er problem er TS. 

TS: Du setter deg selv i offerrollen og det er mye sutring om hvor fælt du har det og hvordan du må hensynta barnemor. Det er grusomt å lese hvordan stebarn skvises ut av fedre sine liv grunnet slike som deg. Håper for Guds skyld at det blir slutt mellom deg og barnefar så barnet skal slippe å beklage at det i det hele tatt eksisterer, siden det er så «slitsomt» for deg. 
 

Anonymkode: 594bc...385

[AnonymBruker]

Dere har ikke funnet en god balanse ifht å ta hensyn til alle  i familien. Du skal også trives! Jeg tenker du og mannen bør ta en prat om samvær, hvilken grad av forutsigbarhet som trengs for at det sksl bli stabilt og fungere for alle sammen. Kanskje ungen også roer seg litt om det ikke blir så mye frem og tilbake? Tenker du og mannen evt. kan dra på fvk og få snakket om det der. 
 

Det er litt typisk at alle andre «nye» voksne i familier må vike med sine behov, for «barnet kommer først». Men hvorfor skal mors jobbønsker komme foran dine i deres hus? Nå strekker far og du deg for langt, iom at du går og kjenner på at det ikke funker. Barnet er heller ikke tjent med at du blir lei og flytter ut, og at far bruker opp en ny samboer hvert femte år. 
 

Jeg tenker også at du må sette krav til rydding og oppførsel til barnet. Siden du har kjent hen siden hen var ett år så tenker jeg det er helt naturlig at du også kan si ifra om ting. Anbefaler deg å benytte sjansen til å normalisere at du også oppdrar litt, for for oss som ble stemor da barna var 10+ år så funker ikke det, og nå når de er tenåringer går både jeg og far og svelger kameler for harde livet🙈

 

Lykke til!

Anonymkode: 9416b...162

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

«Snakke med fagfolk»..? Det står faktisk i HI at mor, barn og far er fornøyd med ordningen. Den eneste som har er problem er TS. 

TS: Du setter deg selv i offerrollen og det er mye sutring om hvor fælt du har det og hvordan du må hensynta barnemor. Det er grusomt å lese hvordan stebarn skvises ut av fedre sine liv grunnet slike som deg. Håper for Guds skyld at det blir slutt mellom deg og barnefar så barnet skal slippe å beklage at det i det hele tatt eksisterer, siden det er så «slitsomt» for deg. 
 

Anonymkode: 594bc...385

Å «sette seg selv i offerrollen» er i dette tilfellet å være lei seg og føle seg nedprioritert. Du vet at stemødre på ekte kan bli lei seg av å bli overkjørt og tilsidesatt? Akkurat som alle andre ville blitt i en slik situasjon? 
 

På sikt er ingen tjent med at det er så uforutsigbarn mtp samvær. Tipper det ville vært mye lettere for barnet å finne roen også om det var litt lengre samvær om gangen. Og om det blir en uke her/en uke der, så trenger ikke far og mor å kontinuerlig ha kontakt, og det blir mindre anledning for mor å stadig be om endringer. 

Anonymkode: 9416b...162

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.8.2023 den 5.51):

Skal barnet ikke få være hos pappa? Jeg må si jeg ikke skjønte problemstillingen. Du valgte mannen, han har barn. Hva foreslår du er alternativet?

Anonymkode: d82ba...d62

Helt enig. Det gir jo ikke mening å klage på noe man har valgt og fortsatt velger helt selv? Blir litt som å med vilje slå hodet i veggen, sutre om at det gjør vondt, og så slå hodet i veggen en gang til.

Anonymkode: 2c1d4...cb9

[AnonymBruker]

Selfølgelig blir han skuffet når du sier det, der er jo hans barn. Du kunne ikke prøvd å få tilrettelagt turnus sånn du har mer fri når barnet er hos mor da? . Men jeg forstår ikke helt hvordan du bare har 1-2 dager fri når barnet er hos dere 45% 

Anonymkode: d69a5...b35

[Yodas]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

«Snakke med fagfolk»..? Det står faktisk i HI at mor, barn og far er fornøyd med ordningen. Den eneste som har er problem er TS. 

TS: Du setter deg selv i offerrollen og det er mye sutring om hvor fælt du har det og hvordan du må hensynta barnemor. Det er grusomt å lese hvordan stebarn skvises ut av fedre sine liv grunnet slike som deg. Håper for Guds skyld at det blir slutt mellom deg og barnefar så barnet skal slippe å beklage at det i det hele tatt eksisterer, siden det er så «slitsomt» for deg. 
 

Anonymkode: 594bc...385

Men synes du det er rimelig at mor og far har mer barnefri enn stemor? Ungen er jo ikke engang hennes? Mor og far planlegger samværet etter når de selv har lyst til å ha barnefri, og dumper ungen på stemor? Mor kan sende bort ungen flere ganger midt i uka fordi hun ikke gidder passe sin egen unge, og så klarer du å hevde at stemor "dyrker offerrollen"?

[Yodas]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Selfølgelig blir han skuffet når du sier det, der er jo hans barn. Du kunne ikke prøvd å få tilrettelagt turnus sånn du har mer fri når barnet er hos mor da? . Men jeg forstår ikke helt hvordan du bare har 1-2 dager fri når barnet er hos dere 45% 

Anonymkode: d69a5...b35

Hvorfor skal stemor tilrettelegge sin tutmrnus? Hvorfor kan ikke mor og far tilrettelegge sine turnuser og sitt samvær? Det er deres unge.

[AnonymBruker]

Yodas skrev (Akkurat nå):

Hvorfor skal stemor tilrettelegge sin tutmrnus? Hvorfor kan ikke mor og far tilrettelegge sine turnuser og sitt samvær? Det er deres unge.

Hvorfor flytte inn med en mann som har barn, om hun har en jobb som gjør til at hun ikke tåler andres barn? Det er noe selv har valgt.Hun tilrettelegger  jo for sin egen del ikke for barnet sin del. Det er det som er fint med turnus, man kan komme med noen ønsker. 

Såg etterpå at barnet blir flyttet på flere ganger i uken, noe som selvsagt ikke er bra. De burde jo selvsagt ha en mer forutsigbar ordning på det. 

Anonymkode: d69a5...b35