Barnefri i forhold til bonusbarn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er ikke sikker på om det er barnet som er skyld i at du er sliten, men din arbeidssituasjon. Kanskje du bør gjøre er valg med tanke på dette? Er dette riktig jobb for deg med tanke på belastningen du beskriver at den gir deg?

Du snakker om barnefri som om det er noe magisk. De aller fleste barnefamilier har ikke barnefri overhodet (kanskje annet enn en og annen besteforeldrehelg), men barna bor hjemme 100%. Det kalles livet, så må du selv gjøre noe for å fylle det med riktig innhold. Hva som er riktig for deg, må du selv avgjøre. 

Anonymkode: d82ba...d62

Veldig godt svar!

Anonymkode: 85401...62e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

At de skulle ønske det? I livet til dette barnet er det jeg som har fått oppleve første skritt, jeg som har hørt de første ordene, jeg som har tatt 90% av sykdom og jeg som har tørket mest snørr. Hvordan kan du komme å si at jeg er en dårlig stemor? Jeg har ofret mer enn barnemor for å si det sånn. Ho har fortsatt til dags dato aldri vært oppe med febersykt barn som trenger kontinuerlig tilsyn. Så min innsats er det ikke noe å si på. Men ho har nå endret så veldig at alt er kaos og jeg trenger også litt ro. Ikke bare henne. Mener du at jeg skal ofre jobben min for hennes behov for weekendturer og vin drikking? For det har da virkelig ikke noe med barnet å gjøre og kun mor sitt behov. 

Anonymkode: 7314a...779

Men slutt nå med det gnålet om mor!!!! Du er sammen med faren, ikke moren. Foreldrene kan når som helst avtale at barnet bor kun hos far, for eksempel. Mor kan bli syk. Barnet kan selv ønske å bo hos dere. Det er kjæresten din som eventuelt lar deg ta all jobben, forstår du virkelig ikke det? Men det er jo så mye enklere å hate «barnemor».

Anonymkode: aefab...770

[Yodas]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Du trenger ikke å ofre jobben din i det hele tatt.

At du har tatt alt med sykdom å gjøre, må du snakke med far om. Du er hans samboer. Han er FAREN. Alt du beskriver her er fars ansvar når barnet er i deres bolig. Det er han du må klage over, ikke mora.

Anonymkode: c3da7...334

Jepp. Far har rett til å være hjemme fra jobb med sykt barn. Du har ingen slike rettigheter som stemor, og det er heller ikke sånn at han kan forlange at du skal bruke fridagene sine på å pleie hans syke barn.

[AnonymBruker]

Når man er i 40 årene, er det slitsomt med en 5 åring og jobb. Synes ikke det har betydning om det er bonusbarn eller eget barn, det er slitsomt uansett. Turnus gjør det ikke bedre, som mange her later til å tro. Og jeg synes det er flott at du ikke blander deg inn i hvordan de fordeler samværet.

Mannen din er den som ikke tenker her. Han burde sørge for å gi deg noen timer med ro. Ta barnet med ut. Det er slik andre tilrettelegger for å gi hverandre den roen en trenger. Det hadde jeg gjort, om jeg var ham. 

Når det er sagt, er det også begrenset hvor mye en 5 åring skal se på tv, og de bør legges i passende tid. Høres ut som om faren også er 5 år når han har barnet.

 

Anonymkode: af1c6...419

[Aureka]

Mange gode råd her. Selv tenker jeg at alt for mange flytter sammen uten å avklare forventninger og egne grenser. 

Synes at din samboer har for mange forventninger og krav til deg. Du skal ikke behøve å være med på alt av aktiviteter og samvær med barnet. Akkurat det burde være en selvfølge, du må kunne trekke deg tilbake og dere må kunne ha et akseptabelt lydnivå hjemme. At barnet må skille mellom aktiv lek og å bare være. Også håper jeg at du har mot til å bevilge deg egentid. Kanskje du kan dra bort litt og fundere på nye kjøreregler? 

Og til slutt hvis du vil fortsette i jobben din, så sett alt inn på å bytte turnus stripe slik at du får helgefri når samboeren din har fri. 

Ser nå at det er viktig for deg å jobbe i teamet ditt, noe som er forståelig når det er en krevende jobb. 

Forstår frustrasjonen din og at du blir sliten. 

Og til dere som mener at TS er en fæl stemor, det er hun virkelig ikke! Tror heller TS er har satt for få grenser for seg selv og sine behov. 

Endret 2. august 2023 av Aureka

[Mt3]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ts her

De første 3 årene gikk det veldig fint. Barnet var så å si aldri hos oss de dagene jeg hadde fri på ukedagene. Helgene med barnet er jeg veldig takknemmelig for å ha og helg kan ikke byttes pga samboers turnus. Det siste året har barnemor krevet at dagene i uken måtte endres pga hun vil jobbe mer noe dager for å ha langfri i helg. Barnemor er veldig aktiv sosial med venninner og mye på weekendturer etc. Så da ble de mye tidene tilpasset dette og jeg mistet fridagene mine i uken med barnefri. Samboer gjør alltid bare som barnemor vil da det kommer til samvær. De har heller ikke sammenhengende samvær som andre har. Det er 2-3 dager hit  og dit og det eneste stabile er annhver helg. Jeg jobber med ett spesielt sammensatt team og har gjort dette i mange år. Så min arbeidsplass ønsker ikke å bytte på min turnus pga andres barn. Noe av «problemet» er vel at dette er ett barn med veldig lite grenser da ingen av foreldrene ønsker å ta noen konflikt eller stå i trass etc. Å man får ikke da ett så veloppdratt barn. Barnemor «kjøper» mye ro med tv og godt etc da barnet har veldig lange barnehage dager da mor vil jobbe mest mulig. Hun står på utsiden da barnehagen åpner og henter sist. Så barnet er 07-17 i barnehage og lei/sliten + veldig trassig etter lange dager. Heldigvis hos er er barnet bare 08.30-15 i barnehage. Vi kjøper ikke fred og ro med godt + tv og da blir støynivået deretter. Jeg får ikke sagt så mye da dette ikke er mitt barn og jeg ikke har noe med oppdragelsen og gjøre. De vil oppdra sitt barn sammen. Men jeg sier selvfølgelig ifra da man klatrer på meg eller leker «på meg» da jeg er opptatt med noe  

 

Anonymkode: 7314a...779

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her

Ja jeg skjønner at det er jeg som har ett problem og da jeg som må gjøre noe med det. Jeg syntes dog det er rart at jeg skal måtte ofte min jobb og min turnus for andres barn. Som dere sier så er det jo ikke sikkert det varer allikevel og da har jeg ofret langt mer enn jeg er komfortabel med. Barnemor sine behov for fritid og sosialt samvær med sine venninner går langt foran meg og mine behov ser jeg. Å det er alltid vi som har barnet bår det er sykt. Vi som tar med til leger. Vi som gjør alt det «kjipe» for mor skal jobbe og mor skal på weekendturer. En ting er å tilpasse seg barns behov men mitt liv er tilpasset mors sosiale status egentlig. Om dere skjønner eller ikke skjønner regnestykket ang min «fri med barnefri» så får dere la være å skjønne det. Det er beskrevet lenger opp. De har ikke 7 daget hos den ene og 7 dager hos den andre. Det er alt fra 1 natt til 4 netter sammenhengene. Ungen blir fraktet fram og til ake 3-4 ganger i uka på det meste.  Jeg har vært i livet til dette barnet i 4 år nå. Så lenge barnet kan huske. Men skjønner nå at jeg får bryte opp med samboer for å kunne igjen ha ett snev av «fri og barnefri» 

Anonymkode: 7314a...779

Om du ikke skal bryte med far og barn så må du i hvertfall sette foten kraftig ned og si at dette opplegget vi har nå det fungerer ikke.

Å skulle sende barnet frem og tilbake 3-4 ganger i løpet av en uke er jo sinnssykt, og kan ikke være bra for barnet på noe som helst måte. 

Du får si at du kun skal ha barnet den helgen du har fri, hverdagene du har fri skal du bruke på å pleie deg selv. 

Det vil jo bli et sant helvete å bo i dette huset etterhvert som barnet blir eldre og fortsatt ikke blir opplært til hva som er ok oppførsel eller ikke.

[Nymerïa]

TS, er samboeren din sammen med deg fordi han ikke gidder å ta seg av sitt eget barn? For det begynner å høres slik ut. I så fall er det ikke barnets mor som er problemet.

[AnonymBruker]

Kjære TS. Jeg skjønner ditt fokus på barnemor. Hun bruker deg og forventer altfor mye. Du må ta ne alvorsprat med far, slik at du får avlastning. Kanskje book airbnb for en liten periode. Du trenger hvile. God klem til deg. Håper det ordner seg for dere alle. 

Anonymkode: 079c2...334

[AnonymBruker]

Hvorfor har du såpass lite fri? Jobber du alle helgene barnet er hos mor. 50/50 gir mye fritid til og kun være dere to. Jobber du alltid kvelder barnet ikke er der og har fri når hun er der. Høres ekstremt ut, virker jo nesten som du jobber døgnet rundt. Du valgte en mann med barn, barn laget lyder og ønsker og se på tv osv, sånn er det her hjemme. Samboeren din får lette på rompa og gjøre litt husarbeid, den uken barnet er der, synes jeg han bør ta litt mere tak. Hans oppgave og lage mat, ordne og stelle litt. Så deler man oppgaver. Du er ikke nanny, men faktisk samboer. Så den delen kan dere sette dere ned og prate om. Det virker som at fordi du jobber så mye og tydeligvis har såpass lite fritid, at det er lett og irritere seg over den 5 åringen, når tydeligvis skoen egentlig trykker andre steder. Som lite tid til egentid og en samboer som burde ta i litt mere på hjemmebane. 
Er det noen mulighet for og endre på turnusen? Jobbe litt mindre, bytte jobb. Det er ikke 5 åringen som skal ta hensyn for at du har ekstremt krevende jobb med mye tøffe tak på jobb, så når du kommer hjem så skal man endelig få slappe av men barnet oppfører seg som barn gjør. Skaff en tv på rommet. Men viktig og ikke melde seg helt ut av familien når 5 åringen er der heller. Er det ting du ikke ønsker og endre eller holde ut, så må du jo velge og avslutte forholdet. 

Anonymkode: 023b4...48b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

TS har ett voksent barn. Dette har tydeligvis gått helt fint. Hun er snart femti og ønsker nå å fokusere på en jobb hun er veldig glad i, samt på fritiden sin. Feilen hennes var å gå for en mann med flere samlivsbrudd bak seg + et lite barn som han ikke orker å oppdra eller å ha ansvar for. Han fremstår også lite sjarmerende når han gir TS dårlig samvittighet for at hun ikke orker å ofre alt når barnet er hos dem. Biologisk mor velger i tillegg å utnytte TS som barnevakt når hun selv skal ha samvær, fordi moren selv kun prioriterer jobb og fritid.

Anonymkode: a1d46...c3c

Jeg er over 50 jeg også, og jeg er såpass voksen at jeg ikke hadde giddet å sitte på KG og klaget over barnet til kjæresten min( han ble far veldig seint i livet ?) når løsningen er å bo for seg sjøl , spesielt siden en er ferdig med små barn som du sier.  
Hva er vitsen egentlig ? 
Når er over 50 så fatter en at en må ta grep over eget liv og finne løsninger ! 
Enten flytte for seg sjøl eller skifte jobb. 
Jeg var alene med tre barn i mange år og jobbet turnus . 
Den uken jeg hadde fri var barna hos meg , den andre uken jobbet jeg fra morgen til kveld . Jeg hadde aldri barnefri fri bortsett fra to lørdager pr mnd, helt  til far stakk og jeg hadde aldri fri.  
Jeg overlevde det også. 
Dette handler mer og mer om at TS synes at barnemor setter kjepper i hjulene for henne og samboeren , og et skjult sinne mot samboeren fordi han lar barnemor få slippe så lett unna.  
Det er lite voksent å sutre på denne måten 

Anonymkode: 02f2d...297

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kjære TS. Jeg skjønner ditt fokus på barnemor. Hun bruker deg og forventer altfor mye. Du må ta ne alvorsprat med far, slik at du får avlastning. Kanskje book airbnb for en liten periode. Du trenger hvile. God klem til deg. Håper det ordner seg for dere alle. 

Anonymkode: 079c2...334

Det er jo helt sprøtt at hun må snakke barnets far for at HUN skal få avlastning. Det er ikke hennes barn! 

Far her er jo totalt på viddene.

Anonymkode: c3da7...334

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ts her. Jeg snakker fridager som jeg også da har barnefri. Ikke de dagene jeg jobber. Har overhode ikke noe imot barn. Men jeg er sliten. Så da er det litt vanskelig at både barnemor og barnefar har fri med barnefri mange dager i måneden og jeg aldri har det. Jeg kunne også trengt fri med barnefri akuratt som de har. 

Anonymkode: 7314a...779

Jeg forstår at du er sliten TS, men jeg får nesten litt inntrykk av at du ønsker at de endrer samværet med barnet slik at du får mer fri/barnefri/kjærestetid. Jeg håper ikke det er slik, for du har jo valgt å bli samboer med en med barn. Barnet var jo der først og er prisgitt deres kjærlighet og omsorg. Det skal vel ikke være slik at barnet skal ha mindre tid med far for at du skal få kjærestetid? 

Kan du prate med leder og få tilpasset turnusen din best mulig familiesituasjonen?

Om jobben virkelig er så slitsom at det blir for mye for to voksne mennesker å ha et barn 45% ville jeg vurdert å bytte jobb. 
 

Jeg har selv full jobb, ekstrajobb i helger og tre barn 50%. I min måte å regne på har jeg da barnefri 50% av tiden. Jeg forstår virkelig ikke at du kan komme frem til at du nesten aldri har barnefri når dere har det 55% av tiden.

Anonymkode: 1cccf...219

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan du prate med leder og få tilpasset turnusen din best mulig familiesituasjonen?

Om jobben virkelig er så slitsom at det blir for mye for to voksne mennesker å ha et barn 45% ville jeg vurdert å bytte jobb. 
 

Jeg har selv full jobb, ekstrajobb i helger og tre barn 50%. I min måte å regne på har jeg da barnefri 50% av tiden. Jeg forstår virkelig ikke at du kan komme frem til at du nesten aldri har barnefri når dere har det 55% av tiden.

Anonymkode: 1cccf...219

TS jobber i et team som hun trives veldig godt i. TS skal ikke få dårligere arbeidshverdag fordi de biologiske foreldrene ikke gidder å ta seg av sin egen unge. Problemet det siste året er at bio-mor ikke har interesse av barnet sitt og at TS sin samboer dermed forventer at TS skal overta ansvaret.

Anonymkode: a1d46...c3c

[AnonymBruker]

Med en skolestarter snart ville jeg fått trygge rutiner ang samvær. 

Anonymkode: 99b46...bc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

TS jobber i et team som hun trives veldig godt i. TS skal ikke få dårligere arbeidshverdag fordi de biologiske foreldrene ikke gidder å ta seg av sin egen unge. Problemet det siste året er at bio-mor ikke har interesse av barnet sitt og at TS sin samboer dermed forventer at TS skal overta ansvaret.

Anonymkode: a1d46...c3c

Det er kun ts sin samboer som er problemet her. Om samværsordningen skal endres, så må far og mor endre den. TS må ta det med far, og slutte å tenke så mye på hva mor gjør og ikke gjør.

Om jobben hennes er noe hun absolutt ikke ønsker å gjøre endringer ved, noe som er fullt forståelig, så kan det se ut som særbo er det rette for henne slik det er nå.

Anonymkode: c3da7...334

[Yodas]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg forstår at du er sliten TS, men jeg får nesten litt inntrykk av at du ønsker at de endrer samværet med barnet slik at du får mer fri/barnefri/kjærestetid. Jeg håper ikke det er slik, for du har jo valgt å bli samboer med en med barn. Barnet var jo der først og er prisgitt deres kjærlighet og omsorg. Det skal vel ikke være slik at barnet skal ha mindre tid med far for at du skal få kjærestetid?

Anonymkode: 1cccf...219

At samværet endres trenger ikke bety at barnet får mindre tid med far, det betyr kanskje bare at barnet ikke blir sendt fram og tilbake 3-4 ganger i uka. Eller at mor slutter å dumpe den syke ungen hos far/stemor, og heller tar ansvar selv og tar ut sykt barn dagene sine.

 

Hvis jeg hadde vært ts, hadde jeg begynt med to ting:

 

1. Ikke ta seg av barnet når det er sykt, det er mor eller fars oppgave.

 

2. Ikke delta på barnets aktiviteter. Det er fars ansvar å kjøre ham til fotballtrening, møte på foreldrekaffe i barnehagen, ta ham med til tannlegen, eller hva det nå måtte være de har av "program" (hvor mye "program" har egentlig en 5-åring?)

 

Vanlig samvær hjemme er en annen sak. Å rømme hjemmefra er mer drastisk.

[AnonymBruker]

"Det passer fint for barnet og foreldrene men ikke for meg" 🤢🤮 Ikke gå inn i et forhold med noen som har barn om du ikke evner å ikke være en egoist.

Barnet kommer først, det burde du som er 40 år gammel klare å forstå. At DU er sliten er ikke viktig her. Vær singel eller finn deg noen uten barn, jeg blir sjokkert🤦🏼‍♀️

Anonymkode: f668f...5e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

"Det passer fint for barnet og foreldrene men ikke for meg" 🤢🤮 Ikke gå inn i et forhold med noen som har barn om du ikke evner å ikke være en egoist.

Barnet kommer først, det burde du som er 40 år gammel klare å forstå. At DU er sliten er ikke viktig her. Vær singel eller finn deg noen uten barn, jeg blir sjokkert🤦🏼‍♀️

Anonymkode: f668f...5e1

Har du i det hele tatt lest innleggene til TS? Hun har virkelig gått all-in ogtatt seg av akt fra 90 % av barnets sykedager, til åvære den som fikk med seg barnets første skritt. Problemet er at TS sin samboer er egoistisk og lat og trykker sitt eget foreldreansvar over på TS. TS sin samboer har både et voksent barn og en liten 5-åring; han har altså allerede vært gjennom to samlivsbrudd hvor det har vært barn involvert. TS bør heller finne seg en mindre egoistisk mann med MYE mindre bagasje. 

Anonymkode: a1d46...c3c

[AnonymBruker]

Det nytter jo ikke for ts å bytte turnus når barnets foreldre ikke har en fast samværsordning. 

Kjære ts, håper du klarer å sette foten ned og kreve at foreldrene tar seg av barnet sitt. Har du et sted hvor du kan "flykte" de neste fridagene slik at du får kommet deg litt til hektene? 

Anonymkode: c2022...620

[Mmmwhatever]

fru Alving skrev (1 time siden):

Hvorfor må barnet være der de helgene du har fri, det forstår jeg ikke. Kan ikke far ha motsatt turnus av deg, så han har barnet de helgene du jobber. Det må bety at du får to helger i måneden fri og kan ta deg inn.

Ellers så høres det ut som en rotete samværsavtale, tror ikke dette er best for barnet. 

Kanskje kan dere flytte til en annen bolig med mer plass, og/eller mer steder du kan trekke deg tilbake.

Det blir vel sikkert slitsomt for far…? Tipper det er bakgrunnen for ordningen.