Barnefri i forhold til bonusbarn

[punkyB]

Her oppfatter man jo det som skrives veldig forskjellig. 

Jeg oppfatter at TS er nesten den som tar seg mest/best av barnet - det er vel TS som har lidd så langt og ikke barnet. 

TS begynner å bli sliten av å alltid stille opp for barnet - og er vel sanns. den som holder hust igang også.  Hun er IKKE lei av barnet men ønsker litt fri/alenetid - hun er tross alt ikke barnets mor. 

Barnefar virker å være litt tøffel og synes vel det er greit at TS tar seg av hus og hjem - dette inkluderer barnet. 

Barnemor virker å tro at TS er en 24/7 tilgjengelig barnevakt - så har de litt uklare samværsregler. 

DETTE er det barnefar som må ta tak i og få litt mer orden på. Barnefar helst eller TS selv må jo si fra til barnemor at hun ikke bare kan "lempe" ungen hos de utenom avtalt samvær når det passer henne. 

 

 

[AnonymBruker]

Har ikke lest hele tråden. Men det er ikke vanlig å ha både fri og barnefri, altså. Jeg er samboer og med bonusbarn og felles barn. Har aldri fri og barnefri samme dag, aldri. Har vel aldri hatt en hel dag barnefri som jeg kan huske. Likevel klarer jeg full jobb.

Men du kan selvsagt stille krav til å bli spurt om å være barnevakt, det er ufint å bare dukke opp på døra og lempe inn ungen.

 

Anonymkode: cadac...907

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ts her

Jeg ser at det er veldig mange som sier at mor ikke er en del av dette. Men mor har min turnus og samboer sim turnus. Hun møter opp på min dør da hun vet jeg har fri uten avtale med samboer i det hele tatt. Med ett barn som da er oppsatt på å skulle være med meg. Å som det forventes at jeg bare stiller opp og passer. Barnet er lykkelig for det. For vi finner alltid på mye morsomt sammen. Å jeg har aldri en dag i mitt liv hatt noe imot barnet. Men det er slitsomt da vi før hadde en stabil ordning og det siste året har blitt en kasteball med barnet fram og tilbake i tide og utide som går ut over min helse og min fritid. Jeg står da ikke å avviser en unge som lyser opp fordi vi skal være sammen. Jeg som stemor skal selvfølgelig ta hensyn til at samboer har barn.

Mange av dere sier barnet kjenner på stemningen. Å at jeg er en dårlig stemor. Skal alle stemødre bare være en kasteball fram og tilbake i en samværsordning og ta mye av hovedomsorgen for barnet? Selvfølgelig er jeg ufordøyd da mor gjør slike ting. Jeg hadde hatt full forståelse hvis jeg fikk en telefon for at mor var syk og trengte hjelp. Men jeg er ikke barnevakten hennes. Hennes behov for jobb og sosialt liv er ikke mitt ansvar. 
 

Hvis alle dere kritiske leser alle innleggene så ser dere at det ikke bare er jeg som «misliker ungen» Noen kritiserer at jeg ikke har særbo. Særbo resulterer i at barnet må flytte. For jeg tjener mer enn samboer. Så jeg syntes ikke det blir den riktige løsningen. Men vi er i dialog her hjemme om å bygge på huset med en ekstra stue. Å at samboer må ta en samtale med barnemor ang samværsordningen og min rolle i denne. Pluss at samboer har lovet at samvær skal skje da samboer faktisk et hjemme. Da det er han som er far til barnet. 

Anonymkode: 7314a...779

Det er veldig dumt av mor å gjøre dette. 

Det du nå kan gjøre, er å si til din samboer at han må informere mor om at din dør er stengt. Samboer MÅ være fast og bestemt overfor mor. Og du overfor han. 

Barnet kan komme når som helst når far er hjemme (eller hva enn far mener er greit når han er hjemme). Når du er hjemme, må mor anse huset som tomt.

Også kan du sette opp en ringeklokke med kamera. Da kan du se hvem som ringer på, og da unngå å åpne når mor evt står der. 

Du tar jo allerede masse hensyn til barnet. Det står ikke på det. Synes det skorter mest på både mor og far her. 

Anonymkode: c3da7...334

[AnonymBruker]

Kjøp deg nettbrett og headset. Så ser du tv på soverommet imens de bråker på stua.

Du må ikke alltid være med på alt. Både steforeldre og foreldre tar pauser for egentid.

Kanskje mannen kan ha mest ansvar for rydding og vasking?

Anonymkode: 89e29...386

[Yodas]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Har ikke lest hele tråden. Men det er ikke vanlig å ha både fri og barnefri, altså. Jeg er samboer og med bonusbarn og felles barn. Har aldri fri og barnefri samme dag, aldri. Har vel aldri hatt en hel dag barnefri som jeg kan huske. Likevel klarer jeg full jobb.

Men du kan selvsagt stille krav til å bli spurt om å være barnevakt, det er ufint å bare dukke opp på døra og lempe inn ungen.

 

Anonymkode: cadac...907

Vi som har barn 100% har som oftest ikke så mye barnefri, nei. Men folk som har samvær 50/50 vil jo typisk ha noen dager i måneden hvor de har fri fra både jobb og barn. Uansett er det absurd hvis mor og far har barnefri rett som det er og stemor ikke har det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er fortsatt seriøst rysta over den forferdelig lite barnevennlige samværsordningen barnets foreldre kjører 😱 Enig med vedkommende som nevnte familievernkontoret. Du får ikke gjort noe med den sabla selvopptatte mora til barnet, men du kan forsøke å få fagfolk til å snakke fornuft til barnets far. 

 

Anonymkode: 149ce...1e6

Jeg er helt enig, den samværsordningen er ikke god, og det virker ikke som barnet får nok tid i det ene hjemmet til å finne ro før det skal tilbake til det andre hjemmet. 

Støtter forslaget om å involvere fagfolk, enten for å få far til å forstå eller at de/dere tar en tur til familievernkontoret. 

Anonymkode: fdf81...4a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Åå buuhuu, stemor er «lei seg» selv om alle forslag som innebærer at HUN hjelper SEG SELV går henne hus forbi.

Nei;

TS skal ikke «skifte arbeidshelg for noen andre sin unge» (enn å omtale «bonus» barnet slik? Kall det heller «uønsket vedheng- barnet» da) 

TS skal ikke gå ned i stilling eller revurdere jobben som gjør henne i følge seg selv SÅÅÅ UTSLITT at stebarnet må pelle seg vekk 

TS skal ikke kjøpe noe hytte, ha TV på soverommet eller være særbo.

Nei: TS skal ikke løfte en finger for å bedre SIN situasjon som hun er «sååå lei seg for». det er såklart BONUSBARNET som skal ta hensyn og gjøre tilrettelegginger for TS! 

Anonymkode: 594bc...385

Får du inntrykk av at foreldrene tar spesielt hensyn til barnet sitt gjennom det du har lest om situasjonen så langt?

Anonymkode: fdf81...4a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ts her

Jeg ser at det er veldig mange som sier at mor ikke er en del av dette. Men mor har min turnus og samboer sim turnus. Hun møter opp på min dør da hun vet jeg har fri uten avtale med samboer i det hele tatt. Med ett barn som da er oppsatt på å skulle være med meg. Å som det forventes at jeg bare stiller opp og passer. Barnet er lykkelig for det. For vi finner alltid på mye morsomt sammen. Å jeg har aldri en dag i mitt liv hatt noe imot barnet. Men det er slitsomt da vi før hadde en stabil ordning og det siste året har blitt en kasteball med barnet fram og tilbake i tide og utide som går ut over min helse og min fritid. Jeg står da ikke å avviser en unge som lyser opp fordi vi skal være sammen. Jeg som stemor skal selvfølgelig ta hensyn til at samboer har barn.

Mange av dere sier barnet kjenner på stemningen. Å at jeg er en dårlig stemor. Skal alle stemødre bare være en kasteball fram og tilbake i en samværsordning og ta mye av hovedomsorgen for barnet? Selvfølgelig er jeg ufordøyd da mor gjør slike ting. Jeg hadde hatt full forståelse hvis jeg fikk en telefon for at mor var syk og trengte hjelp. Men jeg er ikke barnevakten hennes. Hennes behov for jobb og sosialt liv er ikke mitt ansvar. 
 

Hvis alle dere kritiske leser alle innleggene så ser dere at det ikke bare er jeg som «misliker ungen» Noen kritiserer at jeg ikke har særbo. Særbo resulterer i at barnet må flytte. For jeg tjener mer enn samboer. Så jeg syntes ikke det blir den riktige løsningen. Men vi er i dialog her hjemme om å bygge på huset med en ekstra stue. Å at samboer må ta en samtale med barnemor ang samværsordningen og min rolle i denne. Pluss at samboer har lovet at samvær skal skje da samboer faktisk et hjemme. Da det er han som er far til barnet. 

Anonymkode: 7314a...779

Men kjære deg, du må jo sette foten ned her! Jeg syns fremdeles det beste for deg må være å heller bli særboer.. Du sier du er glad i far, og både liker og er glad i barnet - ja, da kan du få i pose og sekk! Da får far og mor ordne samvær seg i mellom, og du har ditt utenom. 

Anonymkode: 8aab7...337

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men kjære deg, du må jo sette foten ned her! Jeg syns fremdeles det beste for deg må være å heller bli særboer.. Du sier du er glad i far, og både liker og er glad i barnet - ja, da kan du få i pose og sekk! Da får far og mor ordne samvær seg i mellom, og du har ditt utenom. 

Anonymkode: 8aab7...337

Å ha en egen stue hindrer ikke mor fra å banke på den døra i stedet for… du må ha et eget sted. 

Anonymkode: 8aab7...337

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Si til far at samværsavtalen deres skal kunne gjennomføres uten deg. 
 

Anonymkode: c3da7...334

Dette! Smarteste rådet i hele tråden. TS fremstår jo fullstendig selvutslettende som ofrer seg mer for stebarnet sitt enn hva de biologiske foreldrene gjør. Hun blir grovt utnyttet. Ikke rart at TS sin samboer allerede har minst 2 samlivsbrudd bak seg, han høres ut som en tøffel ovenfor eks'en og særdeles lite lydhør fornåværende partners behov. Han vil heller la TS bli utbrent.

Anonymkode: a1d46...c3c

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (7 timer siden):

Enig . Den største synden man kan gjør som voksen , er å få barn til å føle seg uønsket / uelsket / uprioritert 

Ja det er forferdelig synd at barnets biologiske foreldre gir barnet denne følelsen og overlater hovedansvaret til stemor. Tenk at det har vært stemor som har tatt nesten alle barnets sykedager siden det var ett år gammelt, at det var stemor som fikk se barnets første skritt osv, mens biologisk mor dumper ungen hos TS fordi hun heller vil jobbe og være med venninner.

Anonymkode: a1d46...c3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ts her

Jeg ser at det er veldig mange som sier at mor ikke er en del av dette. Men mor har min turnus og samboer sim turnus. Hun møter opp på min dør da hun vet jeg har fri uten avtale med samboer i det hele tatt. Med ett barn som da er oppsatt på å skulle være med meg. Å som det forventes at jeg bare stiller opp og passer. Barnet er lykkelig for det. For vi finner alltid på mye morsomt sammen. Å jeg har aldri en dag i mitt liv hatt noe imot barnet. Men det er slitsomt da vi før hadde en stabil ordning og det siste året har blitt en kasteball med barnet fram og tilbake i tide og utide som går ut over min helse og min fritid. Jeg står da ikke å avviser en unge som lyser opp fordi vi skal være sammen. Jeg som stemor skal selvfølgelig ta hensyn til at samboer har barn.

Mange av dere sier barnet kjenner på stemningen. Å at jeg er en dårlig stemor. Skal alle stemødre bare være en kasteball fram og tilbake i en samværsordning og ta mye av hovedomsorgen for barnet? Selvfølgelig er jeg ufordøyd da mor gjør slike ting. Jeg hadde hatt full forståelse hvis jeg fikk en telefon for at mor var syk og trengte hjelp. Men jeg er ikke barnevakten hennes. Hennes behov for jobb og sosialt liv er ikke mitt ansvar. 
 

Hvis alle dere kritiske leser alle innleggene så ser dere at det ikke bare er jeg som «misliker ungen» Noen kritiserer at jeg ikke har særbo. Særbo resulterer i at barnet må flytte. For jeg tjener mer enn samboer. Så jeg syntes ikke det blir den riktige løsningen. Men vi er i dialog her hjemme om å bygge på huset med en ekstra stue. Å at samboer må ta en samtale med barnemor ang samværsordningen og min rolle i denne. Pluss at samboer har lovet at samvær skal skje da samboer faktisk et hjemme. Da det er han som er far til barnet. 

Anonymkode: 7314a...779

Ærlig talt, nå er du fullstendig selvutslettende igjen. Det er ikke ditt ansvar at samboeren din må flytte dersom du trenger å flytte for deg selv for å få mer ro. Slik er det jo bare når de utnytter deg så ekstremt. Hvorfor lar du deg i det hele tatt bli behandlet sånn? 

Anonymkode: a1d46...c3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Å ha en egen stue hindrer ikke mor fra å banke på den døra i stedet for… du må ha et eget sted. 

Anonymkode: 8aab7...337

Signerer denne. Biologisk mor har jo åpenbart ingen sperrer. En "egen stue" betyr virkelig ingenting. Og når far tydelugvis aldr gidder å finne på ting med ungen så vil også skriking og hyling høres særdeles godt gjennom til den andre stuen.

Anonymkode: a1d46...c3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det er mange som svarer her som ikke har erfaring som stemor selv. Det er anderledes når det ikke er ditt eget barn: det er mange forventninger både uttalte og uttalte. Og det er lite rom for å være med å ta avgjørelsene. Ihvertfall hvis far ikke slipper deg inn i disse avgjørelsene. 

Her har vi plutselig fått mine 2 stebarn på døren i vår "barnefrie" uke fordi mor ville reise vekk og spurte far om barna på 13 og 14 kunne være hjemme en uke. Noe far selvfølgelig ikke aksepterte, og vipps har vi 2 barn med skolefri en uke ekstra. 

Normalt ikke ett større problem. Kanskje noen planer som må endre. Som er synd når en har gledet seg. Ferie er måtte avlyses. Jeg har gått på konserter alene osv. Men denne uken begraves min far, samtidig som jeg gjennomgår en spontanabort. Jeg er utslitt. Men har ingen kontroll, min mening betyr ikke noe, disse 4 andres behov kommer før mine. Sånn er det. Alltid. 

Det er perspektivet. 

Anonymkode: abf0e...952

Beklager å måtte si det, men det er helt uakseptabelt at du skal bli behandlet på en sånn måte av din egen mann/samboer. 

Anonymkode: e3977...40a

[AnonymBruker]

Selvsagt gjør ikke far noe med dette. Han er en egoist, og har gratis barnevakt mens han kan jobbe så mye han vil, og spare seg opp mye penger. Hvis han gjør noe med dette, må han jo selv passe barnet og dra hjem tidlig fra jobb hver gang ungene er syke.

Moren er fars problem. Det er far som er ditt problem, TS.

Anonymkode: efdb8...05d

[AnonymBruker]

Du velger og velger dette selv  hver dag! 

Opp til deg å gjøre en forandring.

Særbo, ikke din skyld at samboeren din  har så dårlig råd - ER DET DERFOR HAN ER SAMMEN MED DEG, pluss gratis barnevakt selfølgelig.

 

Anonymkode: bf8df...45d

[Kattugla]

AnonymBruker skrev (På 3.8.2023 den 7.15):

«Snakke med fagfolk»..? Det står faktisk i HI at mor, barn og far er fornøyd med ordningen. Den eneste som har er problem er TS. 

TS: Du setter deg selv i offerrollen og det er mye sutring om hvor fælt du har det og hvordan du må hensynta barnemor. Det er grusomt å lese hvordan stebarn skvises ut av fedre sine liv grunnet slike som deg. Håper for Guds skyld at det blir slutt mellom deg og barnefar så barnet skal slippe å beklage at det i det hele tatt eksisterer, siden det er så «slitsomt» for deg. 
 

Anonymkode: 594bc...385

Hvorfor stiller du større krav til stemor enn barnets foreldre? Ts er jo misfornøyd og lei fordi mor & far lemper ansvaret for barnet på henne. De har ikke en fast samværsordning (i hvert fall ikke en mor respekterer) så mor tror hun kan komme drassende med ungen når som helst, for å dumpe hen på stemor. Det er jævla slitsomt å ikke ha forutsigbarhet i hverdagen og ts er tross alt ikke i et forhold til mor, så det er forståelig at hun ikke synes noe om å stadig måtte sette egne behov til side for at mor skal slippe å tilpasse seg et liv med eget barn... 
 

Det eneste ts har gjort feil er å ikke sette soleklare grenser fra starten av, noe hun antakeligvis ikke gjorde fordi hun er glad i barnet, men det er aldri for sent.  Jeg håper ts sier ifra til mor og far at fra nå av må alltid en av de være hjemme når barnet er sykt, så kan de slåss om hvilken av de to får lov å dra på jobb. Og gjør seg ellers utilgjengelig når hun har fri. 
 

AnonymBruker skrev (På 3.8.2023 den 10.17):

Åå buuhuu, stemor er «lei seg» selv om alle forslag som innebærer at HUN hjelper SEG SELV går henne hus forbi.

Nei;

TS skal ikke «skifte arbeidshelg for noen andre sin unge» (enn å omtale «bonus» barnet slik? Kall det heller «uønsket vedheng- barnet» da) 

TS skal ikke gå ned i stilling eller revurdere jobben som gjør henne i følge seg selv SÅÅÅ UTSLITT at stebarnet må pelle seg vekk 

TS skal ikke kjøpe noe hytte, ha TV på soverommet eller være særbo.

Nei: TS skal ikke løfte en finger for å bedre SIN situasjon som hun er «sååå lei seg for». det er såklart BONUSBARNET som skal ta hensyn og gjøre tilrettelegginger for TS! 

Anonymkode: 594bc...385

Det er foreldrene som må evt ta grep og tilrettelegge, det er ikke bare de dette skal fungere for! De har selvfølgelig lagt dette opp utifra hva fungerer for mor og far og ingen andre. Barnet er for lite til å ha noen meninger om hvilke dager hen skal være hos mor/far og TS skal ikke måtte kjøpe hytte og i hvert fall ikke endre på hele livet sitt, når det er ikke engang en  fast samværsavtale på plass og mor leverer ungen akkurat når det passer henne (dvs når ts har fri). 

[AnonymBruker]

Det er vanskelig, ts, men du må rett og slett dette grenser. Jeg er både mor og stemor. Samarbeid med min eks og hans ny fungerer godt. Samarbeidet med min mann sin eks fungerer godt nå. Men!! - det er først etter at jeg måtte sette foten kraftig ned etter å ha blitt grovt utnyttet av stebarnas mor. Det var så ille at jeg var på grensen til å gå på den berømmelige veggen (jeg har 4 stebarn).
 

Det folk som har standard kjernefamilie ikke forstår, er at en såpass uforutsigbar hverdag som du beskriver er veldig krevende. Mye mer krevende enn å ha barna hele tiden. Og ekstra krevende når du føler at du ikke har noen som helst påvirkning på situasjonen, men likevel får tonnevis av ekstra arbeid som følge av det. For å si det slik, så var jeg mye mindre sliten som 100% alenemor, for da styrte jeg livet selv. 

Dette ble langt fra meg, men det er fordi jeg kjenner meg så igjen. Vi vil så gjerne gjøre det beste for barna. Men vi kan ikke akseptere å bli så grovt utnyttet, det må settes grenser. 

Anonymkode: 585db...0c5

[AnonymBruker]

On 8/2/2023 at 5:23 PM, AnonymBruker said:

Greia her er jo at TS sin samboer forventer at TS skal ofre seg som om det var hennes eget barn. På tross av at barnet allerede har to foreldre, og på tross av at TS nærmer seg 50 år og føler seg fullstendig ferdig med småbarn. TS, hvis du ikke ønsker å avslutte forholdet så bør du flytte ut og heller være kjærester. Da slipper du å gå og rydde opp etter dem hele tiden og du får all den egentiden du vil ha. Da beholder du også teamet ditt på jobben, pluss at du slipper å bli utbrent. Ditt barn er voksent, nyt fruktene av det og kos deg. Din 50 år gamle kjæreste får selv ta seg av 5-åringen sin, som han har 50 % ansvar for.

Anonymkode: a1d46...c3c

Det hadde faktisk jeg også forventet. Hadde vært kjekt om folk som ikke tenker å behandle alle barn i husstanden som eget barn bare lot være å bli sammen med mennesker som har barn fra før. Problem solved. 

Jeg ga klart og tydelig beskjed da jeg fant meg mann, om at jeg var en pakkeløsning og at han ikke kunne velge kun meg og ikke barnet. Skulle han bo med oss så var han pappa og omsorgsperson i tillegg til kjæreste. Han har deltatt på foreldremøter, fulgt til tannlege, vært med på fotballkamp og gjort alle slags ting fedre gjør, helt uten så mye som et mukk. 

Fatter ikke at folk virkelig kan sette biologi så høyt. Det er relasjonen som betyr noe, etter min mening. 

Anonymkode: c5c8a...0b2

[AnonymBruker]

Holder meg på soverommet når jeg vil være alene.

Anonymkode: f9696...620