Barnefri i forhold til bonusbarn

[AnonymBruker]

Du lar far bruke deg der det passer han. Når du har fri mens han jobber, må du ta deg av barnet. Gjør som hun ene her i tråden og meld deg ut av alt som har med barnet å gjøre med mindre du ønsker det selv da. 

Har du fri så dra på tur med venninner, trekk deg tilbake på rommet, ta et bad… bare gjør det du vil. Ikke rydd etter dem. Far må ta ansvar. 50 år og barn på 5 år… Du er ferdig med barn og har gjort ditt. Evnt flytt ut og bli særboere. 

Anonymkode: 200b1...2a1

[Brunello]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Ts her

Ja jeg skjønner at det er jeg som har ett problem og da jeg som må gjøre noe med det. Jeg syntes dog det er rart at jeg skal måtte ofte min jobb og min turnus for andres barn. Som dere sier så er det jo ikke sikkert det varer allikevel og da har jeg ofret langt mer enn jeg er komfortabel med. Barnemor sine behov for fritid og sosialt samvær med sine venninner går langt foran meg og mine behov ser jeg. Å det er alltid vi som har barnet bår det er sykt. Vi som tar med til leger. Vi som gjør alt det «kjipe» for mor skal jobbe og mor skal på weekendturer. En ting er å tilpasse seg barns behov men mitt liv er tilpasset mors sosiale status egentlig. Om dere skjønner eller ikke skjønner regnestykket ang min «fri med barnefri» så får dere la være å skjønne det. Det er beskrevet lenger opp. De har ikke 7 daget hos den ene og 7 dager hos den andre. Det er alt fra 1 natt til 4 netter sammenhengene. Ungen blir fraktet fram og til ake 3-4 ganger i uka på det meste.  Jeg har vært i livet til dette barnet i 4 år nå. Så lenge barnet kan huske. Men skjønner nå at jeg får bryte opp med samboer for å kunne igjen ha ett snev av «fri og barnefri» 

Anonymkode: 7314a...779

Når en har et barn på fem år, er målet for de fleste at man ikke skal ha såkalt barnefri. 

[fru Alving]

Hvorfor må barnet være der de helgene du har fri, det forstår jeg ikke. Kan ikke far ha motsatt turnus av deg, så han har barnet de helgene du jobber. Det må bety at du får to helger i måneden fri og kan ta deg inn.

Ellers så høres det ut som en rotete samværsavtale, tror ikke dette er best for barnet. 

Kanskje kan dere flytte til en annen bolig med mer plass, og/eller mer steder du kan trekke deg tilbake.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (Akkurat nå):

Når en har et barn på fem år, er målet for de fleste at man ikke skal ha såkalt barnefri. 

Greia her er jo at TS sin samboer forventer at TS skal ofre seg som om det var hennes eget barn. På tross av at barnet allerede har to foreldre, og på tross av at TS nærmer seg 50 år og føler seg fullstendig ferdig med småbarn. TS, hvis du ikke ønsker å avslutte forholdet så bør du flytte ut og heller være kjærester. Da slipper du å gå og rydde opp etter dem hele tiden og du får all den egentiden du vil ha. Da beholder du også teamet ditt på jobben, pluss at du slipper å bli utbrent. Ditt barn er voksent, nyt fruktene av det og kos deg. Din 50 år gamle kjæreste får selv ta seg av 5-åringen sin, som han har 50 % ansvar for.

Anonymkode: a1d46...c3c

[AnonymBruker]

Ja det er slitsomt for barnet at det aldri er stabilt og veldig mye fram og tilbake. Mor og barnefar er fornøyde. Jeg syntes det er ett rot. Alt var stabilt fram til ett pr siden. Faste dager måneden igjennom og lengre perioder barnet var her. Det siste året er alt snudd på hode bare pga mors sosiale liv og hennes behov. Ser at mange syntes hennes behov et veldig viktige. Å de er kanskje det. Mange sier barn er slitsomt og man må passe på barnet ved sykdom etc. Dettet mener dere jeg må regne med. Å selvfølgelig gjør jeg det. For å si det sånn så et det mor som ikke vil ta del i det. Mor vil ikke være hjemme fra jobb, men jeg skal det. Mor vil ikke ta legetimer eller sykehus. Men jeg skal det. Ho kjører ut med en unge med 40 i feber for å lempe barnet i mine armer i sin samværsperiode fordi ho «ikke kan ta fri fra jobb». Dette har skjedd mange mange ganger. Hadde ingenting imot å ta mye ansvar men når alt av samvær også ble snudd på hodet for hennes jobb og sosialt samvær fordi hun vil jobbe lengre for å ha mer barnefri så syntes jeg ting begynner på bli drøyt. 
Mange har kommet med gode råd. Takk for det. Vurdere sterkt å bygge på huset for å få to stuer. Vurderer særbo. Å tenker en del ang å dra til hytte da kroppen desperat trenger å ikke ha stimuli hele tiden. Det er sol en lengre oppe skrev. Nervesystemet må ha ro da man jobber med fight or flight 5 av 7 dager i uken. 

Anonymkode: 7314a...779

[AnonymBruker]

Ts i innlegget over 

Anonymkode: 7314a...779

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ts her. Jeg jobber fast annhver helg. De helgene jeg har fri har samboer barnet. Han jobber også turnus. Så 2 dager i uka har jeg fri. De to dagene jeg har fri i helg er barnet alltid der. Å på de ukene motsatt som jeg har fri i ukedager er også barnet der. Med unntak av ett par dager i måneden. Barnemor har ca 16 dager barnefri og barnefar har ca 13 dager barnefri. Hvor mor har minimum 4 dager fri og barnefri i måneden. Far med sin turnus har 6 dager fri med barnefri i måneden. 

Anonymkode: 7314a...779

Her er det faktisk din turnus som er problemet, ingenting annet.

At du sitter og teller hvor mange dager barnefri mor og far har er ingenting annet enn patetisk, de kan ingenting for jobben du har valgt og skulle nok begge ønske å se barnet sitt hver dag. Dessuten er det mannen din sitt barn så det er ikke du som verken skal passe eller rydde etter barnet.

Du burde flytte ut for du høres ikke ut som en stemor som barnet har godt av å bo sammen med.

Anonymkode: 193f0...116

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vurderer særbo

Dette🔝

Anonymkode: b0b9c...0f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Greia her er jo at TS sin samboer forventer at TS skal ofre seg som om det var hennes eget barn. På tross av at barnet allerede har to foreldre, og på tross av at TS nærmer seg 50 år og føler seg fullstendig ferdig med småbarn. TS, hvis du ikke ønsker å avslutte forholdet så bør du flytte ut og heller være kjærester. Da slipper du å gå og rydde opp etter dem hele tiden og du får all den egentiden du vil ha. Da beholder du også teamet ditt på jobben, pluss at du slipper å bli utbrent. Ditt barn er voksent, nyt fruktene av det og kos deg. Din 50 år gamle kjæreste får selv ta seg av 5-åringen sin, som han har 50 % ansvar for.

Anonymkode: a1d46...c3c

Hvis man føler seg fullstendig ferdig med småbarn så må man vel nesten være litt tilbakestående for å bli samboer med en som har…..småbarn?

Anonymkode: aefab...770

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja det er slitsomt for barnet at det aldri er stabilt og veldig mye fram og tilbake. Mor og barnefar er fornøyde. Jeg syntes det er ett rot. Alt var stabilt fram til ett pr siden. Faste dager måneden igjennom og lengre perioder barnet var her. Det siste året er alt snudd på hode bare pga mors sosiale liv og hennes behov. Ser at mange syntes hennes behov et veldig viktige. Å de er kanskje det. Mange sier barn er slitsomt og man må passe på barnet ved sykdom etc. Dettet mener dere jeg må regne med. Å selvfølgelig gjør jeg det. For å si det sånn så et det mor som ikke vil ta del i det. Mor vil ikke være hjemme fra jobb, men jeg skal det. Mor vil ikke ta legetimer eller sykehus. Men jeg skal det. Ho kjører ut med en unge med 40 i feber for å lempe barnet i mine armer i sin samværsperiode fordi ho «ikke kan ta fri fra jobb». Dette har skjedd mange mange ganger. Hadde ingenting imot å ta mye ansvar men når alt av samvær også ble snudd på hodet for hennes jobb og sosialt samvær fordi hun vil jobbe lengre for å ha mer barnefri så syntes jeg ting begynner på bli drøyt. 
Mange har kommet med gode råd. Takk for det. Vurdere sterkt å bygge på huset for å få to stuer. Vurderer særbo. Å tenker en del ang å dra til hytte da kroppen desperat trenger å ikke ha stimuli hele tiden. Det er sol en lengre oppe skrev. Nervesystemet må ha ro da man jobber med fight or flight 5 av 7 dager i uken. 

Anonymkode: 7314a...779

Men ærlig talt. Ikke vær så opphengt moren til dette barnet. Dette er mellom deg og din mann. Han føler tydeligvis ansvar, og bra er det. Eller skulle dette stakkars barnet hatt TO foreldre som nektet å ta sykedager, hadde det liksom vært bedre?

Vi er mange som har barna våre 100% av tiden - og som ikke har en partner som klager.

Anonymkode: aefab...770

[Gjest Sprite]

Ville absolutt gått for særbo i dette tilfellet. Uten tvil! 

[AnonymBruker]

Mannen har altså både voksne barn, og en femåring. Med andre ord, to kull? Det er nok en grunn til at det har blitt slutt med begge mødrene og det merker du nå.

Du blir utnyttet. 

Anonymkode: 617d8...44f

[AnonymBruker]

Ærlig talt TS, her må du da sette foten ned!! Du skal ikke stadig vekk passe det syke stebarnet ditt når moren har samvær, bare fordi hun ikke gidder å gjøre det selv! Sett grenser for deg selv, ærlig talt! Det høres ut som om du virkelig er glad i stebarnet ditt og at du har ofret utrolig mye med glede, men foreldrene utnytter jo dette til det fulle, de krever bare mer og mer av deg og dette går jo ikke!

Anonymkode: a1d46...c3c

[AnonymBruker]

Særbo ja. Far skal jo ikke måtte bortprioritere sitt barn når dette fungerer perfekt for de bare fordi du er sliten. 

Anonymkode: 68729...ebb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er mellom deg og din mann. Han føler tydeligvis ansvar, og bra er det. Eller skulle dette stakkars barnet hatt TO foreldre som nektet å ta sykedager, hadde det liksom vært bedre?

Anonymkode: aefab...770

Hvis han hadde følt ansvar hadde han oppdratt barnet, ryddet etter det, tatt sykedagene selv i stedet for å la TS ta dem osv. Osv. 

Anonymkode: 617d8...44f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Ts her

Ja jeg skjønner at det er jeg som har ett problem og da jeg som må gjøre noe med det. Jeg syntes dog det er rart at jeg skal måtte ofte min jobb og min turnus for andres barn. Som dere sier så er det jo ikke sikkert det varer allikevel og da har jeg ofret langt mer enn jeg er komfortabel med. Barnemor sine behov for fritid og sosialt samvær med sine venninner går langt foran meg og mine behov ser jeg. Å det er alltid vi som har barnet bår det er sykt. Vi som tar med til leger. Vi som gjør alt det «kjipe» for mor skal jobbe og mor skal på weekendturer. En ting er å tilpasse seg barns behov men mitt liv er tilpasset mors sosiale status egentlig. Om dere skjønner eller ikke skjønner regnestykket ang min «fri med barnefri» så får dere la være å skjønne det. Det er beskrevet lenger opp. De har ikke 7 daget hos den ene og 7 dager hos den andre. Det er alt fra 1 natt til 4 netter sammenhengene. Ungen blir fraktet fram og til ake 3-4 ganger i uka på det meste.  Jeg har vært i livet til dette barnet i 4 år nå. Så lenge barnet kan huske. Men skjønner nå at jeg får bryte opp med samboer for å kunne igjen ha ett snev av «fri og barnefri» 

Anonymkode: 7314a...779

På hvilken måte er det et offer om turnusen din endres? Det er samme jobben, bare motsatt uker. Er det virkelig så vanskelig å høre med kollegaene dine om å bytte med noen? Evt arbeidsgiver?

Du trenger ikke å gjøre noe om helst med barnet, så hvorfor du sier VI gjør ditt og datt vet jeg ikke. Dette er fars ansvar, hva du velger å gjøre er opp til deg.

Samværsordningen må du snakke med far om, som så må ta det med mor. Du forholder deg til far, og far forholder seg til barn og mora.

Det er jo fullt mulig at særbo er det som passer DEG best. Det er en avgjørelse du selv må ta.

Anonymkode: c3da7...334

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis han hadde følt ansvar hadde han oppdratt barnet, ryddet etter det, tatt sykedagene selv i stedet for å la TS ta dem osv. Osv. 

Anonymkode: 617d8...44f

Det er jo TS sitt frie valg å gjøre alt dette (og jeg tipper hun overdriver litte grann).

Anonymkode: aefab...770

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis han hadde følt ansvar hadde han oppdratt barnet, ryddet etter det, tatt sykedagene selv i stedet for å la TS ta dem osv. Osv. 

Anonymkode: 617d8...44f

☝️ Dette!

Anonymkode: a1d46...c3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Her er det faktisk din turnus som er problemet, ingenting annet.

At du sitter og teller hvor mange dager barnefri mor og far har er ingenting annet enn patetisk, de kan ingenting for jobben du har valgt og skulle nok begge ønske å se barnet sitt hver dag. Dessuten er det mannen din sitt barn så det er ikke du som verken skal passe eller rydde etter barnet.

Du burde flytte ut for du høres ikke ut som en stemor som barnet har godt av å bo sammen med.

Anonymkode: 193f0...116

At de skulle ønske det? I livet til dette barnet er det jeg som har fått oppleve første skritt, jeg som har hørt de første ordene, jeg som har tatt 90% av sykdom og jeg som har tørket mest snørr. Hvordan kan du komme å si at jeg er en dårlig stemor? Jeg har ofret mer enn barnemor for å si det sånn. Ho har fortsatt til dags dato aldri vært oppe med febersykt barn som trenger kontinuerlig tilsyn. Så min innsats er det ikke noe å si på. Men ho har nå endret så veldig at alt er kaos og jeg trenger også litt ro. Ikke bare henne. Mener du at jeg skal ofre jobben min for hennes behov for weekendturer og vin drikking? For det har da virkelig ikke noe med barnet å gjøre og kun mor sitt behov. 

Anonymkode: 7314a...779

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

At de skulle ønske det? I livet til dette barnet er det jeg som har fått oppleve første skritt, jeg som har hørt de første ordene, jeg som har tatt 90% av sykdom og jeg som har tørket mest snørr. Hvordan kan du komme å si at jeg er en dårlig stemor? Jeg har ofret mer enn barnemor for å si det sånn. Ho har fortsatt til dags dato aldri vært oppe med febersykt barn som trenger kontinuerlig tilsyn. Så min innsats er det ikke noe å si på. Men ho har nå endret så veldig at alt er kaos og jeg trenger også litt ro. Ikke bare henne. Mener du at jeg skal ofre jobben min for hennes behov for weekendturer og vin drikking? For det har da virkelig ikke noe med barnet å gjøre og kun mor sitt behov. 

Anonymkode: 7314a...779

Du trenger ikke å ofre jobben din i det hele tatt.

At du har tatt alt med sykdom å gjøre, må du snakke med far om. Du er hans samboer. Han er FAREN. Alt du beskriver her er fars ansvar når barnet er i deres bolig. Det er han du må klage over, ikke mora.

Anonymkode: c3da7...334