Barnefri i forhold til bonusbarn

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

50/50 og du får bare 1-2 dager "barnefri" i måneden. Jeg forstår ikke helt det? 

Anonymkode: c025b...388

Hun mener nok at siden hun jobber med barn (?) får hun bare 1-2 dager i mnd uten barn hverken på jobb eller hjemme.

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Hvem bestemmer at en 5-åring bør legge seg rundt 19?? Mine har aldri lagt seg så sinnsykt tidlig. 

Anonymkode: ac8c2...b27

Foreldrene bestemmer når barna skal legge seg. Det er ganske vanlig at førskolebarn legger seg kl. 19. De trenger ca. 12 timers søvn, så med mindre de har sjansen til å sove ganske lenge om morgenen, betyr det at de må legge seg forholdsvis tidlig (eller sove på dagtid).

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er i forhold med en mann som har 2 barn. Ett barn er voksen og bor for seg selv  + ett yngre barn. 5 åring. Jeg har ett voksent barn som bor for seg selv. Vi er begge i slutten av 40 åra. Jeg jobber turnus  og har en særdeles krevende jobb. Arbeidsdagen min er full av utagering/vold, høye lyder og mange mange kamper. Samboer og barnemor har en 50/50 fordeling (ca 45% hos oss)) og det er supert for barnet. Det fungerer flott for barnemor og samboer og barnet. Men ikke for meg. Begge foreldre har en del "barnefri" men jeg ender alltid opp med kun 1 til 2 fridager i løpet av en måned der jeg har fri og "barnefri". Kjenner dette gjør meg veldig veldig sliten og jeg vet ikke hvordan jeg skal løse dette.  Noen som har noen gode råd? Jeg trenger tid til å "komme meg" etter en så fysisk jobb og etterhvert som tiden går får jeg mindre og mindre energi. Samboer virker veldig skuffet da jeg har nevnt dette. At jeg er så sliten og savner noe tid med han og meg eller noe tid for meg selv til å hente meg inn. Jeg har aldri lagt meg bort i hvordan de to organiserer samvær med barnet da jeg føler jeg ikke har noe med dette å gjøre. Men skal jeg gå til grunne av slitenhet? Hjemme med barn på den alderen går det jo i 100. Det er roping og skriking dagen lang. Leking med høye dunk og alt som hører med. Å en masse rydding og vasking fra min side + en masse hensyn som selvfølgelig er der da man har barn i hus. Jeg får jo ikke gjort de tingene jeg setter pris på da jeg har fri. Tv er jo utelukket da mine programmer ikke er barnevennlige nok og de skal ha full tilgang til tv. Ikke kan jeg bare slappe av i egen sofa da det skal hoppes å danses rundt meg hele tiden. Å det forventes at jeg skal delta på alt som skjer fra morgen til kveld da jeg har fri. Ja dere vet. Må jeg gå fra mannen jeg elsker og ett barn jeg virkelig er knyttet til og uendelig glad i bare fordi jeg ikke lenger har energi til alt dette?

Anonymkode: 7314a...779

Skaff de TV på rommet 

Anonymkode: ca8ad...510

[AnonymBruker]

JA. Barnet hans kommer før deg.

Vil allikevel kommentere at normalt sett er det ikke skrik,hyl og mas fra en 5åring. Han har kun 1 barn. Så mulig barnet sliter eller noe dårlig oppdragelse.

 

Ellers har jo mannen 55% barnefri. Det er mye!  Ikke hans feil du da jobber!!

Anonymkode: 5a470...74d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

og

Så… du har prestert å få deg en turnus der du jobber fast hver helg mannen din har barnefri, og i tillegg er barnet hos dere motsatt uke hver gang du har fri for helg? 

Rar samværsavtale også, er det typ fredag til søndag annenhver uke og tirsdag til torsdag neste da eller? 

Og hvordan får du 13 barnefrie dager på far per måned til å bli ca 45 %, da har jo far  60 % da, og mor bare 40 %.

Hvem bestemmer at en 5-åring bør legge seg rundt 19?? Mine har aldri lagt seg så sinnsykt tidlig. 

Anonymkode: ac8c2...b27

Aldri lagt seg så tidlig her heller

Anonymkode: 5c5b0...84d

[AnonymBruker]

Ts her

De første 3 årene gikk det veldig fint. Barnet var så å si aldri hos oss de dagene jeg hadde fri på ukedagene. Helgene med barnet er jeg veldig takknemmelig for å ha og helg kan ikke byttes pga samboers turnus. Det siste året har barnemor krevet at dagene i uken måtte endres pga hun vil jobbe mer noe dager for å ha langfri i helg. Barnemor er veldig aktiv sosial med venninner og mye på weekendturer etc. Så da ble de mye tidene tilpasset dette og jeg mistet fridagene mine i uken med barnefri. Samboer gjør alltid bare som barnemor vil da det kommer til samvær. De har heller ikke sammenhengende samvær som andre har. Det er 2-3 dager hit  og dit og det eneste stabile er annhver helg. Jeg jobber med ett spesielt sammensatt team og har gjort dette i mange år. Så min arbeidsplass ønsker ikke å bytte på min turnus pga andres barn. Noe av «problemet» er vel at dette er ett barn med veldig lite grenser da ingen av foreldrene ønsker å ta noen konflikt eller stå i trass etc. Å man får ikke da ett så veloppdratt barn. Barnemor «kjøper» mye ro med tv og godt etc da barnet har veldig lange barnehage dager da mor vil jobbe mest mulig. Hun står på utsiden da barnehagen åpner og henter sist. Så barnet er 07-17 i barnehage og lei/sliten + veldig trassig etter lange dager. Heldigvis hos er er barnet bare 08.30-15 i barnehage. Vi kjøper ikke fred og ro med godt + tv og da blir støynivået deretter. Jeg får ikke sagt så mye da dette ikke er mitt barn og jeg ikke har noe med oppdragelsen og gjøre. De vil oppdra sitt barn sammen. Men jeg sier selvfølgelig ifra da man klatrer på meg eller leker «på meg» da jeg er opptatt med noe  

 

Anonymkode: 7314a...779

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Far og barnemor har en ordning som fungerer bra, og det er veldig bra. 
Men så kommer du inn i forhold til far, og da begynner problemene. 
Det er du som må prøve å forandre turnusen din så lenge du ønsker å være samboer, eller særbo når du jobber turnus.  
Jeg synes du virker krevende når det kun er snakk om et barn som er hos far 50%. 
Det finnes foreldre som er alene med barn 100% og som må takle turnusjobbing 

Anonymkode: 02f2d...297

Enig!

Hvordan takler hun det om barnemor dør/blir syk og han må ha barnet 100%?🤔 Altså alt kan skje her i livet.

Mannen har 55% fri🙈 Ikke hans feil du jobber i et krevende yrke som sagt.

Anonymkode: 5a470...74d

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå deg. Du er ferdig med barn, men det er ikke din samboer.  Jeg syns den lista anonym bruker laget, gir deg noen tips videre. Du bør sette deg ned og snakke ordentlig med mannen. Jeg forstår at han blir lei seg, han har nok sett at dere skal gjøre denne oppgaven sammen. Forklar at du er veldig glad i barnet, men at du ikke lenger strekker til, har ikke mer overskudd og trenger mer egentid. Du må få han til å forstå, at han ikke trenger å velge i mellom dere. Han skal ikke redusere sitt samvær, men du må få mer rom, på en eller annen måte. Håper dere finner en løsning. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Legg om turnus slik at du har mer fri på dagtid

Reis vekk for egentid, hytte f.eks.

Få mannen til å oppdra barnet

Få mannen til å gjøre husarbeid 

Bli særboere 

Anonymkode: d335e...f65

 

Anonymkode: 902e5...aec

[Brunello]

For å være litt stygg. Mannen er antakelig inne i sitt (minst) tredje samboerskap. Dette kommer også til å ende med brudd. I alle fall når det har vært såpass korttenkt at TS egentlig er ferdig med hjemmeboende barn. Og de kommer til å ha det i 15 år til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg forstår det slik at TS trenger masse egentid, at hun er utslitt pga tøff jobb, og at hun er innmari ferdig med hjemmeboende barn. Jeg tror det har gått såpass langt at hun ikke føler at hun har barnefri selv om hun er hjemme før kveldsvakt, mens bonusbarnet er i bhg, fordi hun rydder og organiserer.  Samboer er nesten 50 år og sliter med å grensesette eget barn i fht rot, bråk osv (er jo en grunn til at de blir skilt).

Anonymkode: a1d46...c3c

Det er en ærlig sak å være innmari ferdig med hjemmeboende barn, men da må man jo ikke finne seg ny samboer med en femåring. 

Anonymkode: e3977...40a

[AnonymBruker]

Jeg forstår det sånn at du hadde denne jobben da du ble sammen med en mann med et da ca 2 år gammelt barn? Det burde jo kanskje ikke komme som noen overraskelse at samværet kom til å øke etterhvert som barnet ble større, og kanskje det faktisk fortsatt kommer til å øke. Her tenker jeg at du nok kanskje burde tenkt grundigere gjennom jobb/familie-situasjon før dere flytta sammen. Nå som ting er blitt som de er blitt, må du gjøre endringer i DITT liv, ikke forvente/håpe at endringene skal komme fra far/mor/barn. Kanskje du rett og slett blir nødt å bytte jobb med annen turnus hvis du ønsker fortsette bo sammen med far? Ingen er tjent på at du sliter deg ut, og forholdet kommer ikke til å fungere hvis du bruker barnet som unnskyldning til at du ikke får egentid nok til å få koblet av så mye som du trenger. Det er dessverre ulempen med å bli sammen med noen med barn fra før av, andres liv kan risikere gå ut over ditt eget.

Anonymkode: 16754...d1a

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (2 timer siden):

Hun mener nok at siden hun jobber med barn (?) får hun bare 1-2 dager i mnd uten barn hverken på jobb eller hjemme.

Ja, og det tidsregnskapet går ikke opp i det hele tatt. Hun må ha vesentlig mer «barnefri tid» enn det.

Anonymkode: e3977...40a

[AnonymBruker]

Det høres ut som den letteste løsningen her er at du endrer turnusen din. Kan du bytte med noen som har arbeidshelg den andre helgen enn deg? Spør på jobben din.

Slik at du på den måten jobber når barnet er der og har fri når barnet er hos mor.

 

Anonymkode: c3da7...334

[AnonymBruker]

Ts her

Ja jeg skjønner at det er jeg som har ett problem og da jeg som må gjøre noe med det. Jeg syntes dog det er rart at jeg skal måtte ofte min jobb og min turnus for andres barn. Som dere sier så er det jo ikke sikkert det varer allikevel og da har jeg ofret langt mer enn jeg er komfortabel med. Barnemor sine behov for fritid og sosialt samvær med sine venninner går langt foran meg og mine behov ser jeg. Å det er alltid vi som har barnet bår det er sykt. Vi som tar med til leger. Vi som gjør alt det «kjipe» for mor skal jobbe og mor skal på weekendturer. En ting er å tilpasse seg barns behov men mitt liv er tilpasset mors sosiale status egentlig. Om dere skjønner eller ikke skjønner regnestykket ang min «fri med barnefri» så får dere la være å skjønne det. Det er beskrevet lenger opp. De har ikke 7 daget hos den ene og 7 dager hos den andre. Det er alt fra 1 natt til 4 netter sammenhengene. Ungen blir fraktet fram og til ake 3-4 ganger i uka på det meste.  Jeg har vært i livet til dette barnet i 4 år nå. Så lenge barnet kan huske. Men skjønner nå at jeg får bryte opp med samboer for å kunne igjen ha ett snev av «fri og barnefri» 

Anonymkode: 7314a...779

[SPOCA]

Jeg forstår problemstillingen, da jeg har et bonusbarn med mange ulike diagnoser. Han krever mye tilrettelegging og er ekstremt aktiv. Jeg er veldig glad i bonusbarnet mitt, og ser på det som mitt eget. Samtidig; jeg jobber med flere barn (er kontaktlærer) med samme diagnose som mitt bonusbarn. 

Jeg blir kjempesliten og helt utmattet. Samboer og jeg har hatt en samtale om dette, og han lar meg få hvile og hente meg inn på det verste dagene etter jobb. 

De hadde også som din samboer og din barns mor ikke sammenhengende samvær. Her satte jeg ned foten og krevde mer stabilitet. Også for barnets del, som forøvrig er støttet av fagmiljøer. Far ønsker lengre samvær, men mor drev med samværssabotasje. Nå er dette endret, så det er en uke "på" og en uke "av". Det gjør det lettere å ta seg inn.

Jeg forstår godt det føles litt urettferdig at man hele tiden skal tekkes mor, men da er det far som må ta den jobben. Jeg synes helt ærlig din samboer virker lite lydhør og forståelsesfull.

Jeg tenker at man i et forhold skal støtte hverandre, og at din samboer virker lite forståelsesfull. Jeg tenker at du selvfølgelig skal få litt tid for deg selv og få kommet deg.

Har dere hatt en skikkelig samtale om dette?

 

Endret 2. august 2023 av SPOCA

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ts her

Ja jeg skjønner at det er jeg som har ett problem og da jeg som må gjøre noe med det. Jeg syntes dog det er rart at jeg skal måtte ofte min jobb og min turnus for andres barn. Som dere sier så er det jo ikke sikkert det varer allikevel og da har jeg ofret langt mer enn jeg er komfortabel med. Barnemor sine behov for fritid og sosialt samvær med sine venninner går langt foran meg og mine behov ser jeg. Å det er alltid vi som har barnet bår det er sykt. Vi som tar med til leger. Vi som gjør alt det «kjipe» for mor skal jobbe og mor skal på weekendturer. En ting er å tilpasse seg barns behov men mitt liv er tilpasset mors sosiale status egentlig. Om dere skjønner eller ikke skjønner regnestykket ang min «fri med barnefri» så får dere la være å skjønne det. Det er beskrevet lenger opp. De har ikke 7 daget hos den ene og 7 dager hos den andre. Det er alt fra 1 natt til 4 netter sammenhengene. Ungen blir fraktet fram og til ake 3-4 ganger i uka på det meste.  Jeg har vært i livet til dette barnet i 4 år nå. Så lenge barnet kan huske. Men skjønner nå at jeg får bryte opp med samboer for å kunne igjen ha ett snev av «fri og barnefri» 

Anonymkode: 7314a...779

Ja, hvis «barnefri»  er det viktigste for deg, så får du vel det. Kanskje det ikke er så veldig dyp kjærlighet mellom dere egentlig? Hvilke råd hadde du håpet å få?  
De fleste foreldre sier aldri nei til å ha barnet sitt mer, hvis det var det du ville frem til. Og vi synes ikke det er «kjipt» å ta med barnet til legen eller være hos det når det er sykt. Vi liker jo å være sammen med barna våre, og vi skjønner at det er en fulltids jobb.

Anonymkode: aefab...770

[AnonymBruker]

Er mor fleksibel? Kan dere ha barnet når du jobber helg? Mulig litt heftig for deg, men det er jo far som må ta seg av barnet. Kanskje barnet kan være hos mor når du har fri, spesielt om flere dager fri på rad?

Anonymkode: 3a7e8...e78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ts her

Ja jeg skjønner at det er jeg som har ett problem og da jeg som må gjøre noe med det. Jeg syntes dog det er rart at jeg skal måtte ofte min jobb og min turnus for andres barn. Som dere sier så er det jo ikke sikkert det varer allikevel og da har jeg ofret langt mer enn jeg er komfortabel med. Barnemor sine behov for fritid og sosialt samvær med sine venninner går langt foran meg og mine behov ser jeg. Å det er alltid vi som har barnet bår det er sykt. Vi som tar med til leger. Vi som gjør alt det «kjipe» for mor skal jobbe og mor skal på weekendturer. En ting er å tilpasse seg barns behov men mitt liv er tilpasset mors sosiale status egentlig. Om dere skjønner eller ikke skjønner regnestykket ang min «fri med barnefri» så får dere la være å skjønne det. Det er beskrevet lenger opp. De har ikke 7 daget hos den ene og 7 dager hos den andre. Det er alt fra 1 natt til 4 netter sammenhengene. Ungen blir fraktet fram og til ake 3-4 ganger i uka på det meste.  Jeg har vært i livet til dette barnet i 4 år nå. Så lenge barnet kan huske. Men skjønner nå at jeg får bryte opp med samboer for å kunne igjen ha ett snev av «fri og barnefri» 

Anonymkode: 7314a...779

Dette høres helt hensides ut og er overhode ikke sunt for barnet.

Her hadde jeg tatt med far til en time hos en samlivsterapeut. Både fordi han åpenbart må få hjelp til å se din side av saken. Men også fordi han trenger hjelp til å se at dette er svært ustabilt for barnet. Og hverken skaper ro eller overskudd hos barnet.

Hvis barnet er 5 er det snart skolestarter. Barnet kan ikke fraktes frem og tilbake som en pakke, ut fra hva som passer mor og far best. Sånn skal det ikke være. Da er det vel bedre at barnet er mer hos dere og har faste dager hos mor. Hvis det å jobbe så mye som mulig er viktig for henne. 

Jeg hadde ikke gitt opp turnusen min, i et bra team, for en sånn ustabil avtale. Da hadde jeg heller valgt å leie meg inn på hotell, sove hos familie, hytte på åremål, bygge sheshed, utestue eller skaffe en campingvogn i hagen. Rett og slett funnet et annet oppholdssted. Så jeg slapp å bli så påvirket. Eller dyrket en hobby som gav meg overskudd, og som kunne gjøres på dager der barnet var tilstede. 

For sånn jeg skjønner det, så er du sliten og trenger ro. Regner da med at du er sliten fordi du er høyt aktivert og i konstant beredskap (fight/flight). Og med ro, så mener du muligheten til å roe ned nervesystemet? 

Har en lignende type jobb og har hjalp det faktisk å flytte. Bor nå noen få minutters gange fra der jeg bodde tidligere. Men her er det større hage, mer dyreliv, færre naboer og en annen planløsning. Selve planløsningen er nøkkelen til et MYE bedre familieliv! Hadde jeg vist hvor mye det ville gjøre for oss, så hadde jeg gjort det lenge før. ALT er på en flate, med lang avstand mellom soverom og stue. Her er der IKKE åpen planløsning. Og det blir derfor flere soner. 

 

Anonymkode: 33004...166

[AnonymBruker]

Denne ordningen høres slitsom ut, aller mest for den stakkars 5-åringen! :-o Fram og tilbake i et sabla kjør, og svært liten forutsigbarhet. Stakkars barn :-/

Eier du og samboer boligen sammen? Om du har flytta inn i hans bolig, er det kanskje kurant at du leier noe i nærheten og dere tester en periode som særboere? Kanskje det kan fungere, og forhåpentligvis vil barnets mor og far - for barnets skyld - finne fram til en mer stabil samværsordning om ikke altfor lenge. Da trenger du ikke ofre din jobb/turnus.

Anonymkode: 149ce...1e6

[AnonymBruker]

Han bruker deg som rydde- og vaskehjelp samt barnepike. Og han reagerer med å bli skuffet når du ikke er enig i at hans ekskones behov kommer foran dine. Ikke gidder han å oppdra sin egen unge heller.

Her skjøt du virkelig gullfuglen 

Anonymkode: a1d46...c3c