Barnefri i forhold til bonusbarn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Å det forventes at jeg skal delta på alt som skjer fra morgen til kveld da jeg har fri.

Jeg ble sammen med en mann med to små barn for 15 år siden. Jeg gikk all-in, men ga klar beskjed, jeg har ingen plikt til å delta i lek, legging, henting, lekser osv hvis jeg ikke ønsker det. Hadde mannen min forventet at jeg skulle ta tak i de daglige rutinene med barna, hadde jeg ikke flyttet sammen med de.

Og jeg stod heller ikke å ryddet opp etter barna og faren hvis de roter. Å vaske klær eller hus har jeg ikke sett på som noen større oppgaver, om jeg slenger på en vask eller to ekstra i uka, så gjør det meg ingenting. 

Hadde også et soverom hvor jeg kunne trekke meg tilbake på hvis jeg ønsket det. Men jeg klagde aldri på at jeg ikke fikk egentid med mannen min på bekostning av barna hans, jeg var med på det fleste ferier og middager, jeg har alltid behandlet barna likt som mine egne (nå voksne) barn. 

Men det var de daglige rutinene jeg ikke var med på, etter endt arbeidsdag ønsket jeg ikke å ha noe ansvar for ungene hans. Og det respekterte han fullt ut! 

Nå er barna hans snart 20 år og vi har et fantastisk forhold, jeg har alltid vært til stede, selv om jeg ikke har hatt det daglige ansvaret, reiser vi på ferier sammen, hender det ofte at de går ut og finner på ting sammen, mens jeg trekker meg tilbake. Ingen har reagert på dette. 

Man kan sette krav som bonusmor uten at det trenger å gå utover noe som helst, man må bare gjøre det på riktig måte. Og aldri kreve at far setter barna til side i "hans uker" for å få egentid med deg, det er ikke måten å gjøre det på. 

Anonymkode: d9007...78d

[Mt3]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er i forhold med en mann som har 2 barn. Ett barn er voksen og bor for seg selv  + ett yngre barn. 5 åring. Jeg har ett voksent barn som bor for seg selv. Vi er begge i slutten av 40 åra. Jeg jobber turnus  og har en særdeles krevende jobb. Arbeidsdagen min er full av utagering/vold, høye lyder og mange mange kamper. Samboer og barnemor har en 50/50 fordeling (ca 45% hos oss)) og det er supert for barnet. Det fungerer flott for barnemor og samboer og barnet. Men ikke for meg. Begge foreldre har en del "barnefri" men jeg ender alltid opp med kun 1 til 2 fridager i løpet av en måned der jeg har fri og "barnefri". Kjenner dette gjør meg veldig veldig sliten og jeg vet ikke hvordan jeg skal løse dette.  Noen som har noen gode råd? Jeg trenger tid til å "komme meg" etter en så fysisk jobb og etterhvert som tiden går får jeg mindre og mindre energi. Samboer virker veldig skuffet da jeg har nevnt dette. At jeg er så sliten og savner noe tid med han og meg eller noe tid for meg selv til å hente meg inn. Jeg har aldri lagt meg bort i hvordan de to organiserer samvær med barnet da jeg føler jeg ikke har noe med dette å gjøre. Men skal jeg gå til grunne av slitenhet? Hjemme med barn på den alderen går det jo i 100. Det er roping og skriking dagen lang. Leking med høye dunk og alt som hører med. Å en masse rydding og vasking fra min side + en masse hensyn som selvfølgelig er der da man har barn i hus. Jeg får jo ikke gjort de tingene jeg setter pris på da jeg har fri. Tv er jo utelukket da mine programmer ikke er barnevennlige nok og de skal ha full tilgang til tv. Ikke kan jeg bare slappe av i egen sofa da det skal hoppes å danses rundt meg hele tiden. Å det forventes at jeg skal delta på alt som skjer fra morgen til kveld da jeg har fri. Ja dere vet. Må jeg gå fra mannen jeg elsker og ett barn jeg virkelig er knyttet til og uendelig glad i bare fordi jeg ikke lenger har energi til alt dette?

Anonymkode: 7314a...779

Du sier jo at samværsavtalen passer for mor, far og barn, og at de alle trives slik det er nå. Da kan du jo kun endre på din bit av dette, enten ved å få snudd om på din jobbturnus eller så må du skaffe deg ett fristed (hytte, leilighet..) der du kan nyte noen av dine fridager uten barnet.

Har dere ikke hage/lekeplass i nærheten? Selv har jeg hage, så om barna har hatt for mye energi til å holde lydnivået og ablegøyer på ett akseptabelt nivå så har de blitt sendt ut. Til å begynne med så har en voksen vært med, men etterhvert som de blir eldre blir de sendt ut alene med klær etter vær. 

Har dere mulighet til en ekstra tv ett sted i huset/leiligheten der du kan sitte i fred, eller du kan se på nettbrett? Er det lytt så kan en ha på øreklokker. Det kan jo også barnet bruke når det ser på tv, så slipper du lydstøyen av barneprogrammene.

Du skriver også at det er mye rydding og vasking, betyr det at mannen slipper mye av dette og at barnet slipper å rydde etter seg? I såfall så må dere jo jobbe med å få nye rutiner og regler der.

[Carabilla]

Mt3 skrev (8 minutter siden):

Du sier jo at samværsavtalen passer for mor, far og barn, og at de alle trives slik det er nå. Da kan du jo kun endre på din bit av dette, enten ved å få snudd om på din jobbturnus eller så må du skaffe deg ett fristed (hytte, leilighet..) der du kan nyte noen av dine fridager uten barnet.

Har dere ikke hage/lekeplass i nærheten? Selv har jeg hage, så om barna har hatt for mye energi til å holde lydnivået og ablegøyer på ett akseptabelt nivå så har de blitt sendt ut. Til å begynne med så har en voksen vært med, men etterhvert som de blir eldre blir de sendt ut alene med klær etter vær. 

Har dere mulighet til en ekstra tv ett sted i huset/leiligheten der du kan sitte i fred, eller du kan se på nettbrett? Er det lytt så kan en ha på øreklokker. Det kan jo også barnet bruke når det ser på tv, så slipper du lydstøyen av barneprogrammene.

Du skriver også at det er mye rydding og vasking, betyr det at mannen slipper mye av dette og at barnet slipper å rydde etter seg? I såfall så må dere jo jobbe med å få nye rutiner og regler der.

Tenker også at å avklare forventinger til å delta på alt av aktiviteter må avklares og respekteres.

Min x villa at jeg skulle være med på alt av fotball, håndball og cheerleding i helgene han hadde sitt barn, jeg jobber i helsevesenet og har da jobbhelger, så da hadde jeg kun 1 helg fri i mnd ( to helger med hans barn og en jobb helg) det ble for mye for meg, derfor viktig å avklare at man ønsker å gjøre egne ting på fritida og ikke delta på alt felles.  I mitt tilfelle kom alltid moren med ny mann også  på hver kamp og turnering, så vi satt 4 voksne for å følge opp 1 barn...

Endret 2. august 2023 av Carabilla

[Hareena]

Det er vondt å lese HI, jeg føler virkelig med deg, ts. Totalbelastningen blir for stor i livet ditt og du kan bli utbrent. Det er veldig alvorlig for du vil aldri bli den samme igjen hvis det går så langt. Min venninne leide en liten hybelleilighet i nærheten av arbeidsstedet, der hun kunne hente seg inn. Når barnet blir større, blir det ikke så krevende å ha rundt seg, men det er for lenge til. Din helse og evne til å stå i jobb må prioriteres. Det er lett å være etterpåklok, men særboer hadde nok vært det ideelle i dette tilfellet, så kunne tiden fått vist hva som ville naturlig fulgt om en del år. 

[AnonymBruker]

Du kan 

1. Bytte arbeidshelg, slik at du har frihelg når mannen ikke har barnet.

2. Bytte jobb, til en jobb med mindre helgejobbing eller bedre turnus. Hos oss jobber for eksempel sykepleiere hver 5. helg.

3. Ta ansvar og kontroll over din egen tid. Når mannen har barnet - kan du låne deg en hytte, besøke den venninnen som bor på andre siden av landet eller gjøre noe annet for deg selv ute av huset?

Uansett bør du få til en god dialog med mannen din. Forklar hvor sliten du blir av dette og at du fra nå av må gjøre ting litt annerledes for å unngå å bli utbrent. Ikke skyld på ham eller på barnet, men forklar på en nøytral måte.

Jeg er også en sånn som blir utslitt av å aldri ha egentid, og har slitt med den samme følelsen av å bli kvalt av å hele tiden ha folk rundt meg (egne barn). Å jobbe turnus og deltid er det som redder meg - da har jeg en del fri når resten av gjengen er på skole/jobb.

Lykke til ❤️

Anonymkode: e034d...80d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg ble sammen med en mann med to små barn for 15 år siden. Jeg gikk all-in, men ga klar beskjed, jeg har ingen plikt til å delta i lek, legging, henting, lekser osv hvis jeg ikke ønsker det. Hadde mannen min forventet at jeg skulle ta tak i de daglige rutinene med barna, hadde jeg ikke flyttet sammen med de.

Og jeg stod heller ikke å ryddet opp etter barna og faren hvis de roter. Å vaske klær eller hus har jeg ikke sett på som noen større oppgaver, om jeg slenger på en vask eller to ekstra i uka, så gjør det meg ingenting. 

Hadde også et soverom hvor jeg kunne trekke meg tilbake på hvis jeg ønsket det. Men jeg klagde aldri på at jeg ikke fikk egentid med mannen min på bekostning av barna hans, jeg var med på det fleste ferier og middager, jeg har alltid behandlet barna likt som mine egne (nå voksne) barn. 

Men det var de daglige rutinene jeg ikke var med på, etter endt arbeidsdag ønsket jeg ikke å ha noe ansvar for ungene hans. Og det respekterte han fullt ut! 

Nå er barna hans snart 20 år og vi har et fantastisk forhold, jeg har alltid vært til stede, selv om jeg ikke har hatt det daglige ansvaret, reiser vi på ferier sammen, hender det ofte at de går ut og finner på ting sammen, mens jeg trekker meg tilbake. Ingen har reagert på dette. 

Man kan sette krav som bonusmor uten at det trenger å gå utover noe som helst, man må bare gjøre det på riktig måte. Og aldri kreve at far setter barna til side i "hans uker" for å få egentid med deg, det er ikke måten å gjøre det på. 

Anonymkode: d9007...78d

Dette er ikke å gå all-in, ellers er jeg enig med deg og jeg hadde gjort det ganske likt.

TS, jeg hadde ikke orket å ha det sånn som deg. Hvis jeg ikke hadde fått endret noe på turnusen, hadde jeg flyttet for meg selv.

Anonymkode: 2cd0f...e8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er ikke å gå all-in, ellers er jeg enig med deg og jeg hadde gjort det ganske likt.

TS, jeg hadde ikke orket å ha det sånn som deg. Hvis jeg ikke hadde fått endret noe på turnusen, hadde jeg flyttet for meg selv.

Anonymkode: 2cd0f...e8d

Dessuten bør mannen din ta mer ansvar fot alt som følger med barnet; husarbeid og oppdragelse. 

Anonymkode: 2cd0f...e8d

[Gjest Anonymus Notarius]

Bytt jobbturnus?

Når legger barnet seg? En 5-åring bør legge seg rundt 19, dvs. at dere har mye kveld igjen alene. Er problemet at barnet ikke har noen grenser, er det det du må ta tak i.

[fru Alving]

Du må jo ha jobbhelg når ungen er der. På den måten får du og fri når barnet ikke er der. Tror du må starte med turnusen din.

[AnonymBruker]

Kanskje du skal vurdere å skifte jobb? Jeg jobbet slik som deg før, med vold og utagering, turnus. Har fire barn, og jeg måtte finne meg ny jobb da det ble for mye. Jobber nå dagtid et annet sted. Samme fagfelt, men langt roligere arbeidsdag. 

Anonymkode: 8a33f...2a0

[iNord]

tror det eneste som er noe å gjøre noe med er turnusen din. du får søke om å endre denne. må være lov å være ærlig på at du vil dette skal passe inn til det beste for familiesituasjonen.

[AnonymBruker]

50/50 og du får bare 1-2 dager "barnefri" i måneden. Jeg forstår ikke helt det? 

Anonymkode: c025b...388

[AnonymBruker]

Du må prøve å få byttet jobbhelg. Det er jo viktig at du og mannen har tid sammen også. Og så tenker jeg du ikke må være med på alt med barnet, det kan være fint for barnet og far å få egentid også. Vet ikke hvordan det er med grenser, krav til at barnet selv rydder, innestemme, leggetider osv, men det er ting far kan ta tak i om det ikke er gode rutiner på det. 
 

Selv drar jeg ikke på ferie med stebarn heller, da er jeg enten hjemme alene eller besøket egen familie. 
 

Barnet begynner vel snart på skolen, og da starter de ofte med fritidsaktiviteter som gjør at du får litt mer pause hjemme på kveldstid og i helger. 
 

Føler med deg! Det er virkelig ikke lett å bo i sammensatte familier. 

Anonymkode: 9416b...162

[AnonymBruker]

Her ville jeg enten blitt særbo eller prøve å endre turnusen så den treffer mer «riktig» for deg.

Du visste om barnet da dere flyttet sammen, så det er jo ikke så mye å gjøre med det.

Men ville sluttet å rydde etter barnet hele tiden. Barnet er fars ansvar, så her må han ta tak.

Anonymkode: d90ba...b5e

[AnonymBruker]

Her kommer det utrolig mange gode forslag! Hvorfor svarer du ikke på dette? Tør du ikke gjøre endringer da mannen vil bli misfornøyd? Er han sammen med deg fordi du tar barnepass og husarbeid?

Anonymkode: d335e...f65

[AnonymBruker]

Her tror jeg helt klart at jeg ville forsøkt å få "motsatt" turnus slik at alle dine helgedager og f-dager var barnefri. Tror du ville opplevd en enorm forskjell bare av det.

Anonymkode: 62892...193

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her kommer det utrolig mange gode forslag! Hvorfor svarer du ikke på dette? Tør du ikke gjøre endringer da mannen vil bli misfornøyd? Er han sammen med deg fordi du tar barnepass og husarbeid?

Anonymkode: d335e...f65

TS sover sikkert mtp at HI ble skrevet i 3-tiden i natt. Du får ha litt tålamot, hun får neppe endret hele verden i løpet av en natts søvn.

Anonymkode: 62892...193

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er i forhold med en mann som har 2 barn. Ett barn er voksen og bor for seg selv  + ett yngre barn. 5 åring. Jeg har ett voksent barn som bor for seg selv. Vi er begge i slutten av 40 åra. Jeg jobber turnus  og har en særdeles krevende jobb. Arbeidsdagen min er full av utagering/vold, høye lyder og mange mange kamper. Samboer og barnemor har en 50/50 fordeling (ca 45% hos oss)) og det er supert for barnet. Det fungerer flott for barnemor og samboer og barnet. Men ikke for meg. Begge foreldre har en del "barnefri" men jeg ender alltid opp med kun 1 til 2 fridager i løpet av en måned der jeg har fri og "barnefri". Kjenner dette gjør meg veldig veldig sliten og jeg vet ikke hvordan jeg skal løse dette.  Noen som har noen gode råd? Jeg trenger tid til å "komme meg" etter en så fysisk jobb og etterhvert som tiden går får jeg mindre og mindre energi. Samboer virker veldig skuffet da jeg har nevnt dette. At jeg er så sliten og savner noe tid med han og meg eller noe tid for meg selv til å hente meg inn. Jeg har aldri lagt meg bort i hvordan de to organiserer samvær med barnet da jeg føler jeg ikke har noe med dette å gjøre. Men skal jeg gå til grunne av slitenhet? Hjemme med barn på den alderen går det jo i 100. Det er roping og skriking dagen lang. Leking med høye dunk og alt som hører med. Å en masse rydding og vasking fra min side + en masse hensyn som selvfølgelig er der da man har barn i hus. Jeg får jo ikke gjort de tingene jeg setter pris på da jeg har fri. Tv er jo utelukket da mine programmer ikke er barnevennlige nok og de skal ha full tilgang til tv. Ikke kan jeg bare slappe av i egen sofa da det skal hoppes å danses rundt meg hele tiden. Å det forventes at jeg skal delta på alt som skjer fra morgen til kveld da jeg har fri. Ja dere vet. Må jeg gå fra mannen jeg elsker og ett barn jeg virkelig er knyttet til og uendelig glad i bare fordi jeg ikke lenger har energi til alt dette?

Anonymkode: 7314a...779

Ja enten det, eller så må dere sette dere ned å se på hva alle i familien trenger. Du har allerede fått mange gode forslag! Samboeren din kan bli så skuffet han bare vil, men du skal også ha et godt liv. 

Dette dreier seg ikke om kun han og barnet, men om dere alle tre, som en blandet familie. Han har i utgangspunktet forventninger til deg og hva du skal tåle. Og de skal du slippe å leve opp til.

Dere må kunne snakke sammen om løsninger, og finne frem til hva som passer dere best, innenfor de rammene som samværsavtalen har satt. Og uten at dere snur opp ned på livet til barnet og barnemor. 

 

Anonymkode: 33004...166

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts her. Jeg jobber fast annhver helg. De helgene jeg har fri har samboer barnet. Han jobber også turnus. Så 2 dager i uka har jeg fri. De to dagene jeg har fri i helg er barnet alltid der. Å på de ukene motsatt som jeg har fri i ukedager er også barnet der. Med unntak av ett par dager i måneden. Barnemor har ca 16 dager barnefri og barnefar har ca 13 dager barnefri. Hvor mor har minimum 4 dager fri og barnefri i måneden. Far med sin turnus har 6 dager fri med barnefri i måneden. 

Anonymkode: 7314a...779

og

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts her. Jeg snakker fridager som jeg også da har barnefri. Ikke de dagene jeg jobber. Har overhode ikke noe imot barn. Men jeg er sliten. Så da er det litt vanskelig at både barnemor og barnefar har fri med barnefri mange dager i måneden og jeg aldri har det. Jeg kunne også trengt fri med barnefri akuratt som de har. 

Anonymkode: 7314a...779

Så… du har prestert å få deg en turnus der du jobber fast hver helg mannen din har barnefri, og i tillegg er barnet hos dere motsatt uke hver gang du har fri for helg? 

Rar samværsavtale også, er det typ fredag til søndag annenhver uke og tirsdag til torsdag neste da eller? 

Og hvordan får du 13 barnefrie dager på far per måned til å bli ca 45 %, da har jo far  60 % da, og mor bare 40 %.

Anonymus Notarius skrev (1 time siden):

Bytt jobbturnus?

Når legger barnet seg? En 5-åring bør legge seg rundt 19, dvs. at dere har mye kveld igjen alene. Er problemet at barnet ikke har noen grenser, er det det du må ta tak i.

Hvem bestemmer at en 5-åring bør legge seg rundt 19?? Mine har aldri lagt seg så sinnsykt tidlig. 

Anonymkode: ac8c2...b27

[AnonymBruker]

Far og barnemor har en ordning som fungerer bra, og det er veldig bra. 
Men så kommer du inn i forhold til far, og da begynner problemene. 
Det er du som må prøve å forandre turnusen din så lenge du ønsker å være samboer, eller særbo når du jobber turnus.  
Jeg synes du virker krevende når det kun er snakk om et barn som er hos far 50%. 
Det finnes foreldre som er alene med barn 100% og som må takle turnusjobbing 

Anonymkode: 02f2d...297