Mannen vil ikke samsove med baby og jeg vet ikke mine arme råd

[AnonymBruker]

Carrot skrev (Akkurat nå):

Hmm, TS har selv skrevet at det å samsove er en del av bearbeidingen hun gjør av sine traumer, at hun TRENGER det og derfor er fortvilet over at mannen mener det ikke er greit lengre - altså at hun bruker det som behandling. Hun skriver svært lite om hvor fungerende hun er som mor i andre settinger, eller hvor fungerende far er osv.. Derfor er det omtrent umulig å komme med noe veloverveid råd som IKKE er basert på eget svada og tøys siden hun konsekvent avviser alle som har foreslått å trekke barnesegen inntil egen seng men å la barnet sove i sin seng.. 
 

Jeg tror ikke barnet har dette behovet, jeg tror mor har det og at mor bruker sine opplevelser og traumer for å holde fast ved noe som gjør henne godt uten tanke for annet enn sine egne følelser oppi det hele. 
Det er ikke nødvendigvis galt, men det er kanskje ikke så bra heller i det lange løp.. 

Hun har skrevet at hun trenger TRYGGHETEN. Alle mødre føler trygghet ved baby nær og sikker, da slapper man av. Selvfølgelig er det viktig for ts å maksimere gode følelser av trygghet og ro i en tid som denne, i stedet for å stresse med å prøve å få baby til å sove for seg selv. Du tolker alt for mye inn i det. 

Anonymkode: a1a0b...f70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Tull. TS går til psykolog for traumene. Det er helt vanlig å føle seg tryggere når baby er i nærheten når man sover, det er beskytterinstinktet vårt for babyen. 

Anonymkode: a1a0b...f70

Hun har skrevet det selv at hun er syk og at hun bruker babyen som en trygghet for sine traumer. Det er ikke sunt ovenfor babyen. 

Anonymkode: cf508...0ab

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Så da er det greit å bruke dette som en grunn for å overkjøre fars ønsker nå mener du?

Jeg har en følelse av hevn i svarene dine, fordi han var dust da kan jeg være dust nå *det er rettferdig, så det så - mens vi tramper med bena og knytter nevene slik barn gjør* ?? 

Det er akkurat det, TS bruker barnet som behandling for traumer, en behandling som hun burde få hjelp til andre steder. Ikke noe barn skal brukes på denne måten uten at noen setter spørsmålstegn ved det..? 
Jeg sier ikke at både TS og far i denne relasjonen har mer rett eller mindre issues enn den andre - jeg tror de begge er sykt ute å kjøre og det går ut over barnet til slutt er jeg redd.. 

Anonymkode: c0886...3db

Nei, la oss ta hensyn til duster i stedet, og oppfylle alle deres ønsker på akkord med seg selv. 

[Carrot]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hun har skrevet at hun trenger TRYGGHETEN. Alle mødre føler trygghet ved baby nær og sikker, da slapper man av. Selvfølgelig er det viktig for ts å maksimere gode følelser av trygghet og ro i en tid som denne, i stedet for å stresse med å prøve å få baby til å sove for seg selv. Du tolker alt for mye inn i det. 

Anonymkode: a1a0b...f70

jeg vil påstå at de aller fleste mødre ønsker å VÆRE tryggheten til sine barn, ikke at barna skal være deres trygghet spesielt ikke for å hjelpe på et evt traume uten at TS sier noe om hva dette traumet egentlig gjelder..
Jeg tolker ikke TS jeg ser hva hun skriver og gjør meg noen tanker basert på dette. 

Endret 21. mars 2023 av Carrot

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Det er normalt å føle seg litt overbeskyttende over baby når man har hatt en tung start. Det går over av seg selv når barnet blir litt større. Det er en helt normal prosess som samfunnet vårt sykliggjør fordi man verdsetter at mor og barn løsrives.

Anonymkode: 1cba6...0dd

Da får vi være uenige. Jeg er helt for samsoving som jeg har skrevet tidligere, men jeg syns ikke det er greit å normalisere dette heller - en lidelse, som personen selv de sier de har og de skriver selv hvordan de må ha det for tvangstankene sine. Det er ikke sunt for et barn, mener jeg. Å være en del av en lettelse for tvangstanker eller traumer, en behandling for et voksent mennesket behov og psyke. Mor vil ikke kunne gi slipp på eller se barnets behov, eller sette barnets behov først - for det er mor som må ha samsovingen. Hvis mor tenker at babyen kommer til å dø hvis samsoving ikke skjer for eksempel og må samsove fordi. Du kan gjerne argumentere for at barn trenger samsoving, men hva om barnet ikke har behov for denne nærheten? Hva om barnet ikke får anledning til å være med far eller andre for mor er så redd og bekymret? Det er ekstremt mye ansvar å legge på et uskyldig barn. Barnet må være i fokus og være den som man tenker på.

Fra tråden ts selv lenket til, og detaljer som har kommet frem i tråden. 

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hun har skrevet det selv at hun er syk og at hun bruker babyen som en trygghet for sine traumer. Det er ikke sunt ovenfor babyen. 

Anonymkode: cf508...0ab

Carrot skrev (9 minutter siden):

jeg vil påstå at de aller fleste mødre ønsker å VÆRE tryggheten til sine barn, ikke at barna skal være deres trygghet spesielt ikke for å hjelpe på et evt traume uten at TS sier noe om hva dette traumet egentlig er? Jeg tolker ikke TS jeg ser hva hun skriver og gjør meg noen tanker basert på dette. 

Nettopp. 

Anonymkode: e042b...e5c

[Gjest Chroma]

Det ser ut til at de fleste i denne tråden har hengt seg opp i disse traumene til mor, men det kan da faktisk hende at hun hadde følt akkurat det samme behovet for nærhet og samsoving uten traumene! Mange foreldre samsover og føler et sterkt behov for å være nær babyene sine, det er sterke instinkter det er snakk om. 

[AnonymBruker]

Ja, la oss kaste baby ut av senga så mannen får nærhet og pult kona i fred slik at TS ikke overfører traumer til baby. God løsning 🤦‍♀️

Anonymkode: 1cba6...0dd

[AnonymBruker]

Chroma skrev (14 minutter siden):

Det ser ut til at de fleste i denne tråden har hengt seg opp i disse traumene til mor, men det kan da faktisk hende at hun hadde følt akkurat det samme behovet for nærhet og samsoving uten traumene! Mange foreldre samsover og føler et sterkt behov for å være nær babyene sine, det er sterke instinkter det er snakk om. 

De aller fleste føler jeg har hengt seg opp i spørsmålet om sex. Og klarer ikke diskutere forbi det. Hvorfor vil en far kaste ut barnet fra senga? Sex kan man jo virkelig ha hvor som helst. 

Anonymkode: e042b...e5c

[Ulven]

Når man har opplevd et traume som å nesten miste eller miste et barn, trenger noen mødre å samsove med babyen for å få en følelse av kontroll og trygghet. Kontroll over barnets pust, temperatur og at barnet generelt har det bra. De føler trygghet ved å samsove. Det er på mange måter irrasjonelt, men skal mor få sove og trives, må man godta denne irrasjonaliteten.

Mitt andre barn døde tre dager før termin. Det skapte et irrasjonelt behov for å samsove med de neste babyene mine for å ha kontroll. Heldigvis forsto mannen hva jeg slet med, så han forlangte ikke at babyen skulle flytte ut av senga før jeg var klar. Dette skjedde naturlig ved et års alder.

At mor trenger å få dekket dette behovet for trygghet vil med stor sannsynlighet ikke gå på bekosting av babyens behov. Tvert i mot vil jeg mene at mor blir en bedre mor ved at hennes behov for samsoving blir dekket. Personlig vet jeg at jeg hadde sovet veldig dårlig hvis jeg ikke hadde hatt babyene nær meg, og det hadde utvilsomt gjort meg til en dårligere mor.

For de som ikke har opplevd et slik traume er det vanskelig å forstå hvilke irrasjonelle tanker og følelser som kan oppstå. Men så lenge samsovingen ikke går ut over babyens behov og trivsel, er det en liten pris å betale for at mor fungerer bedre.

[AnonymBruker]

Ulven skrev (15 minutter siden):

Når man har opplevd et traume som å nesten miste eller miste et barn, trenger noen mødre å samsove med babyen for å få en følelse av kontroll og trygghet. Kontroll over barnets pust, temperatur og at barnet generelt har det bra. De føler trygghet ved å samsove. Det er på mange måter irrasjonelt, men skal mor få sove og trives, må man godta denne irrasjonaliteten.

Mitt andre barn døde tre dager før termin. Det skapte et irrasjonelt behov for å samsove med de neste babyene mine for å ha kontroll. Heldigvis forsto mannen hva jeg slet med, så han forlangte ikke at babyen skulle flytte ut av senga før jeg var klar. Dette skjedde naturlig ved et års alder.

At mor trenger å få dekket dette behovet for trygghet vil med stor sannsynlighet ikke gå på bekosting av babyens behov. Tvert i mot vil jeg mene at mor blir en bedre mor ved at hennes behov for samsoving blir dekket. Personlig vet jeg at jeg hadde sovet veldig dårlig hvis jeg ikke hadde hatt babyene nær meg, og det hadde utvilsomt gjort meg til en dårligere mor.

For de som ikke har opplevd et slik traume er det vanskelig å forstå hvilke irrasjonelle tanker og følelser som kan oppstå. Men så lenge samsovingen ikke går ut over babyens behov og trivsel, er det en liten pris å betale for at mor fungerer bedre.

Men her er det ikke babyen som holdt på å dø, men moren selv.

Å det er helt grusomt, har full forståelse for at Hun sliter med traumer. Men som hun forklarer selv, så bruker hun ungen for å pleie sine traumer. Å det er ikke bra. 

Anonymkode: cf508...0ab

[AnonymBruker]

Ulven skrev (16 minutter siden):

Når man har opplevd et traume som å nesten miste eller miste et barn, trenger noen mødre å samsove med babyen for å få en følelse av kontroll og trygghet. Kontroll over barnets pust, temperatur og at barnet generelt har det bra. De føler trygghet ved å samsove. Det er på mange måter irrasjonelt, men skal mor få sove og trives, må man godta denne irrasjonaliteten.

Mitt andre barn døde tre dager før termin. Det skapte et irrasjonelt behov for å samsove med de neste babyene mine for å ha kontroll. Heldigvis forsto mannen hva jeg slet med, så han forlangte ikke at babyen skulle flytte ut av senga før jeg var klar. Dette skjedde naturlig ved et års alder.

At mor trenger å få dekket dette behovet for trygghet vil med stor sannsynlighet ikke gå på bekosting av babyens behov. Tvert i mot vil jeg mene at mor blir en bedre mor ved at hennes behov for samsoving blir dekket. Personlig vet jeg at jeg hadde sovet veldig dårlig hvis jeg ikke hadde hatt babyene nær meg, og det hadde utvilsomt gjort meg til en dårligere mor.

For de som ikke har opplevd et slik traume er det vanskelig å forstå hvilke irrasjonelle tanker og følelser som kan oppstå. Men så lenge samsovingen ikke går ut over babyens behov og trivsel, er det en liten pris å betale for at mor fungerer bedre.

Føler du at du hadde klart å avslutte samsovingen hvis babyen ikke lenger ville sove nær? Eller hadde det behovet mer? Eller du tviholdt på det så ingen andre slapp til? Hadde du klart i det irrasjonelle å sette babyens behov først? Eller hadde mannen din måtte sagt ifra? 

Anonymkode: e042b...e5c

[AnonymBruker]

Chroma skrev (34 minutter siden):

Det ser ut til at de fleste i denne tråden har hengt seg opp i disse traumene til mor, men det kan da faktisk hende at hun hadde følt akkurat det samme behovet for nærhet og samsoving uten traumene! Mange foreldre samsover og føler et sterkt behov for å være nær babyene sine, det er sterke instinkter det er snakk om. 

Samsover man med babyen så er det en ting.

Men her er det ikke mor som dekker babyens behov, men sitt eget behov. Hun bruker babyen for å komme igjennom traumet, å det er ikke bra. 

Anonymkode: cf508...0ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Samsover man med babyen så er det en ting.

Men her er det ikke mor som dekker babyens behov, men sitt eget behov. Hun bruker babyen for å komme igjennom traumet, å det er ikke bra. 

Anonymkode: cf508...0ab

Det vet vi faktisk ikke. Ts har faktisk ikke sagt at baby sover helt fint i egen seng hvis hun hadde lagt baby i egen seng. De fleste spedbarn foretrekker å samsove så det er mest sansynlig bare en fordel for baby. Dette beskytterinstinktet bruker å avta med tiden og er faktisk helt normalt.

Anonymkode: 1cba6...0dd

[Ulven]

 

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Føler du at du hadde klart å avslutte samsovingen hvis babyen ikke lenger ville sove nær? Eller hadde det behovet mer? Eller du tviholdt på det så ingen andre slapp til? Hadde du klart i det irrasjonelle å sette babyens behov først? Eller hadde mannen din måtte sagt ifra? 

Anonymkode: e042b...e5c

Som jeg skrev avsluttet jeg samsovingen ved et års alder. Ingen av barna mine viste på noe tidspunkt motvilje mot samsoving. Jeg tviholdt ikke på barna slik at ingen slapp til, men nettene trengte jeg å ha nær barna mine. Hadde de vist motstand mot å samsove måtte jeg selvfølgelig ha jobbet hardt med meg selv slik at barnet fikk sitt behov dekket, men når det kom til stykket var det heller et problem at de ønsket å fortsette samsovingen lenger enn mannen og jeg ønsket.

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Men her er det ikke babyen som holdt på å dø, men moren selv.

Å det er helt grusomt, har full forståelse for at Hun sliter med traumer. Men som hun forklarer selv, så bruker hun ungen for å pleie sine traumer. Å det er ikke bra. 

Anonymkode: cf508...0ab

Når mor gjennomgår et katastrofesnitt er barnets liv som regel i fare. Så lenge mor ikke insisterer på å fortsette samsovingen når barnet ikke lenger ønsker dette, og det er virkelig helt normalt å samsove ved 6 måneders alder, er det uproblematisk for babyen at mor får dekket dette behovet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samsover man med babyen så er det en ting.

Men her er det ikke mor som dekker babyens behov, men sitt eget behov. Hun bruker babyen for å komme igjennom traumet, å det er ikke bra. 

Anonymkode: cf508...0ab

Nå må du rulle inn. Hele poenget er at mor føler seg trygg fordi hun er sikker på at baby har det bra. Når baby har det bra, og mor er helt sikker på at baby har det bra, så opplever mor trygghet. Slutt å vri det til noe negativt for baby! 

Anonymkode: a1a0b...f70

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samsover man med babyen så er det en ting.

Men her er det ikke mor som dekker babyens behov, men sitt eget behov. Hun bruker babyen for å komme igjennom traumet, å det er ikke bra. 

Anonymkode: cf508...0ab

Hvorfor er ikke det bra? Tror du babyen merker forskjell på om mor gjør det pga traumer eller «bare» et behov for nærhet og beskyttelse? 
Ts skriver at babyen også trenger mye nærhet. 
 

Altså, hvis samsoving og nærhet hjelper ts OG gir babyen det den trenger, hva i alle dager er galt med det!? 

[AnonymBruker]

Chroma skrev (3 minutter siden):

Hvorfor er ikke det bra? Tror du babyen merker forskjell på om mor gjør det pga traumer eller «bare» et behov for nærhet og beskyttelse? 
Ts skriver at babyen også trenger mye nærhet. 
 

Altså, hvis samsoving og nærhet hjelper ts OG gir babyen det den trenger, hva i alle dager er galt med det!? 

Ingenting, brukeren bare troller. 

Anonymkode: a1a0b...f70

[AnonymBruker]

Hvor mye bidrar egentlig mannen hjemme? Prøver han å avlaste mor slik at hun får kommet seg ut å lufte seg litt på egenhånd, f.eks for å gå tur, treffe venner, trene...?

Bidrar far ved evt nattevåk? Er han forberedt på å ta del i dette dersom mini skal sove mer "selvstendig" slik at mor kan få nok søvn?

Står far opp med barnet en dag i helgen for at mor skal kunne sove litt lenger?

Utifra den lille infoen man har fått om mannen i denne tråden så må jeg si han framstår som en egoistisk selvsentrert dritt som kun er ute etter å få dekket sitt sexuelle behov. 

At baby skal ta skade av at mor trenger å samsove for å føle seg trygg er reinspikka tull. En 6 mnd gammel baby kan ikke få for mye trygghet og nærhet. Hadde ungen derimot vært 4 år og ønsket eget rom og seng mens mor tviholdt på samsoving så hadde man hatt et reelt problem. 

 

Anonymkode: 763f9...85b

[Hansehan]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du skriver at han setter sine egne behov fremfor barnet’s, men det er vel heller over DINE behov du mener. Barnet er over 6 måneder og klarer fint og sove på egenhånd om du venner det til det og begynner avvenning med samsoving. Samsoving er ikke barnets behov, men DITT. For alt du vet kommer barnet til å sove godt hele natten alene når det blir vant til det. Jeg anbefaler deg virkelig å søke profesjonell hjelp og komme deg videre. Her er det ikke snakk om hvem som har mest behov for hva og at noen skal føye seg. Her handler det om å komme seg videre sammen. Mannen din har også behov for en god natt søvn. Mannen din har behov for å bli forstått, sett og å føle seg elsket på lik linje som deg. Menn er ikke flinke å kommunisere i slike tilfeller, men de blir gående å føle seg ensomme i forholdet. Å klart har han behov for nærhet fra deg. Når du nekter han det, håper jeg for guds skyld du er flink å se han, bekrefte han, gi han en klem eller et kyss ellers i hverdagen. Hvis ikke skal du ikke bli overrasket om du en dag oppdager at han finner bekreftelse en annen plass! Blir så frustrert av å lese om alle dere kvinner som fullstendig går inn i baby bobla og deres egne behov og følelser etter barn og overlater mennene deres fullstendig på lut og kaldt vann! I tillegg hyler dere at dette er bare noe de skal tåle! Hadde dere selv tålt det om det var motsatt? Å kjent på den daglige avvisningen? 🥵

Anonymkode: c7934...360

1. Snakk for deg selv. Noen av oss kan faktisk formidle følelser, og jeg gjetter på at de av oss som kan det ikke avviser dama under hele graviditeten for så å kaste ungen ut av sengen mens den ennå er et spedbarn. Slik jeg har forstått innleggene, så vil mannen ha ungen på eget rom mens han selv synes det er greit å harve over kona for så å sovne uten å anerkjenne at hun har gjennomgått et stort traume. Er det noen som tror at TS ville hatt det bittelitt lettere i dag hvis mannen hadde vist henne litt mer forståelse siden hun nesten døde? Og så skal hun i tillegg tåle at han finner bekreftelse en annen plass? Hallo?

2. Han nektet å ha sex med henne mens hun var gravid. Bør ikke han da tåle at hun søker bekreftelse en annen plass? For eksempel med en sexpartner som ikke bare puler henne og sovner, men heller fokuserer på hennes nytelse og tilfredsstiller henne.

 

[Hansehan]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men det er greit å bruke en liten baby til å pleie traumer. Det høres ikke sunt ut i det heletatt. 

Anonymkode: cf508...0ab

Ja, for å ha nærhet til mor gjennom døgnet er fullstendig usunt for et spedbarn på seks måneder. Det er jo selvsagt alle fornuftige mennesker enige om, inkludert Ammehjelpen, FHI og CDC.